Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, 

jeg er veldig i tenkesonen. Jeg har gjennom noen år passet en hund som aldri har blitt vant til å være alene og overtok denne hunden for ca 3 mnd siden. Ettersom livet har forandret seg, og jeg nå må ha pass om jeg skal på butikken eller andre steder, har jeg begynt å tenke veldig om det jeg gjør er riktig. Er det fair ovenfor henne, eller bør hun omplasseres til noen med mer erfaring, tid og som ikke må ha pass til henne hver gang man skal noe. 

Jeg veit ikke hvordan jeg skal takle det og trenger noen råd. 

Skrevet
48 minutter siden, meg89 skrev:

Hei, 

jeg er veldig i tenkesonen. Jeg har gjennom noen år passet en hund som aldri har blitt vant til å være alene og overtok denne hunden for ca 3 mnd siden. Ettersom livet har forandret seg, og jeg nå må ha pass om jeg skal på butikken eller andre steder, har jeg begynt å tenke veldig om det jeg gjør er riktig. Er det fair ovenfor henne, eller bør hun omplasseres til noen med mer erfaring, tid og som ikke må ha pass til henne hver gang man skal noe. 

Jeg veit ikke hvordan jeg skal takle det og trenger noen råd. 

Jeg tenker vel kanskje at det ikke er "fair" overfor deg! Det høres veldig vanskelig ut å leve et liv der du må ha pass til hunden for å stikke innom butikken! Et barn kan man jo ta med seg overalt, så dette blir jo veldig begrensende.

Skrevet
4 minutter siden, Grønn skrev:

Jeg tenker vel kanskje at det ikke er "fair" overfor deg! Det høres veldig vanskelig ut å leve et liv der du må ha pass til hunden for å stikke innom butikken! Et barn kan man jo ta med seg overalt, så dette blir jo veldig begrensende.

Ja. Hun har aldri blitt vant til å være alene og jeg har ingen fast passer til henne. Veit det er mye jobb med hund, men føler jeg har blitt mer bundet til å være hjemme fordi jeg ikke vil mase på de rundt.

Skrevet

En hund med separasjonsangst er kanskje noe av det mest krevende man kan ha, og mye mer jobb en det man må forvente i et "normalt" hundehold. Jeg har hatt flere hunder med alvorlig separasjonsangst på pass her, og et liv med en sånn hund hadde jeg aldri orket.

Skrevet
3 minutter siden, Wilhelmina skrev:

En hund med separasjonsangst er kanskje noe av det mest krevende man kan ha, og mye mer jobb en det man må forvente i et "normalt" hundehold. Jeg har hatt flere hunder med alvorlig separasjonsangst på pass her, og et liv med en sånn hund hadde jeg aldri orket.

Jeg har ekstremt dårlig samvittighet ovenfor henne fordi jeg nå tenker som jeg gjør. Den første tiden var jeg ikke alene med henne, men det har jeg blitt nå og i og med at jeg er litt frem og tilbake hjemme, er jeg veldig usikker. De nærmest meg i familien ser ikke helt situasjonen. Men jeg tenker sånn at bør angsten jobbes med, bør hun ha noen rundt seg hele tiden for eks.

Skrevet
10 minutter siden, Wilhelmina skrev:

En hund med separasjonsangst er kanskje noe av det mest krevende man kan ha, og mye mer jobb en det man må forvente i et "normalt" hundehold. Jeg har hatt flere hunder med alvorlig separasjonsangst på pass her, og et liv med en sånn hund hadde jeg aldri orket.

Hvordan var de hundene?

Skrevet (endret)
24 minutter siden, meg89 skrev:

Jeg har ekstremt dårlig samvittighet ovenfor henne fordi jeg nå tenker som jeg gjør. Den første tiden var jeg ikke alene med henne, men det har jeg blitt nå og i og med at jeg er litt frem og tilbake hjemme, er jeg veldig usikker. De nærmest meg i familien ser ikke helt situasjonen. Men jeg tenker sånn at bør angsten jobbes med, bør hun ha noen rundt seg hele tiden for eks.

Har du henne med deg på jobb? 

Og hvis du ikke jobber, så kan det være nesten enda viktigere for deg å kunne komme deg ut av huset. Kan du ha henne med i bilen? Eller blir hun redd der også? Det er jo ikke så lett nå på vår og sommer, da.

Endret av Grønn
Skrevet
Akkurat nå, Grønn skrev:

Har du henne med deg på jobb? 

Og hvis du ikke jobber, så kan det være nesten enda viktigere for deg å kunne komme deg ut av huset.

Jeg er hjemmeværende. Høres nesten dumt ut at det blir et problem da. Men la oss si at jeg får forrige eier til å passe henne, så ligger hun ofte å depper første kvelden, går jeg i et annet rom sitter hun ofte utenfor døren og lager lyd, og venter på meg.Går vi på tur med andre skal hun alltid gå ved siden av meg og ikke ved siden av den som holder båndet hennes. 

Skrevet
31 minutes ago, meg89 said:

Hvordan var de hundene?

Jeg måtte ha de med meg overalt. Kunne ikke gå to minutter i boden for å hente noe uten å ta de med. Det var grunnen til at de trengte pass da, de taklet ikke å være alene i det hele tatt.

Skrevet
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Jeg måtte ha de med meg overalt. Kunne ikke gå to minutter i boden for å hente noe uten å ta de med. Det var grunnen til at de trengte pass da, de taklet ikke å være alene i det hele tatt.

Slitsomt. Jeg tenker litt på det at jeg egentlig bør jobbe med angsten, men jeg veit ikke hvordan heller. 

Skrevet

Jeg tenker litt sånn hva er best for henne. Å være hos noen med erfaring eller meg med ingen erfaring innen det området og som må ha pass til henne når jeg skal på butikken osv.

Skrevet (endret)

Det finnes veldig mye stoff å lese om dette både her inne på forumet og ellers på nett, så dette er jo første skritt.

Har du bil? Mange hunder med separasjonsangst kan være alene i bil, det løser noen situasjoner.

Dessverre er det få som har erfaring med separasjonsangst som er villige til å ta over en slik hund, så det er ikke bare å finne et nytt hjem. Man skal ikke bare være villig til å legge ned mye tid i trening, man må også ha en livssituasjon der noen alltid er hjemme eller man kan ha hunden med seg mens man trener. Man løper også risikoen for at hunden aldri blir kvitt dette. Jeg anbefaler deg heller å gi det et forsøk hos deg først.

Endret av Tyttebæra
Skrevet

Kjører ikke bil. Jeg har ikke den situasjonen at noen alltid kan være hjemme med henne. Jeg er også en del borte nå, og må da ha pass til henne. Tidligere eier som ordner med adopsjon. 

Skrevet (endret)
2 timer siden, Tyttebæra skrev:

Man skal ikke bare være villig til å legge ned mye tid i trening, man må også ha en livssituasjon der noen alltid er hjemme eller man kan ha hunden med seg mens man trener. 

Og hvis dette går for mye ut over ens eget liv, og mulighet til å trives i eget liv. Da mener jeg det er rett å omplassere eller vurdere å avlive hunden. Jeg tror ikke en hund med sterk separasjonsangst har det godt. 

Endret av Grønn
  • Like 1
Skrevet
12 hours ago, meg89 said:

Kjører ikke bil. Jeg har ikke den situasjonen at noen alltid kan være hjemme med henne. Jeg er også en del borte nå, og må da ha pass til henne. Tidligere eier som ordner med adopsjon. 

Hva med å forsøke å trene på dette i en periode? Siden du har mulighet til å benytte deg av en passer de gangene du ikke er hjemme. Å benytte passer er noe alle med slike hunder må benytte seg av i større eller mindre grad, for ingen par eller familie kan være med hunden 24/7 hele hundens levetid.

Har du ikke mulighet til å benytte passer alle gangene du trenger det lenger, går det selvfølgelig ikke å beholde en hund med separasjonsangst. På samme måte som dette er et stort problem for deg, vil det bli det for alle andre, så vær svært kritisk til hvem du omplasserer til, vær sikker på at de forstår omfanget av problemet og at de har en plan rundt det.
 

11 hours ago, Grønn said:

Og hvis dette går for mye ut over ens eget liv, og mulighet til å trives i eget liv. Da mener jeg det er rett å omplassere eller vurdere å avlive hunden. Jeg tror ikke en hund med sterk separasjonsangst har det godt. 

Ikke egentlig uenig, men jeg mener det er synd å snakke om avliving allerede for en hund som kanskje aldri har fått noen trening på å være alene. Det er en sjans alle burde få etter min mening.

Skrevet
17 timer siden, Tyttebæra skrev:

Det finnes veldig mye stoff å lese om dette både her inne på forumet og ellers på nett, så dette er jo første skritt.

Har du bil? Mange hunder med separasjonsangst kan være alene i bil, det løser noen situasjoner.

Dessverre er det få som har erfaring med separasjonsangst som er villige til å ta over en slik hund, så det er ikke bare å finne et nytt hjem. Man skal ikke bare være villig til å legge ned mye tid i trening, man må også ha en livssituasjon der noen alltid er hjemme eller man kan ha hunden med seg mens man trener. Man løper også risikoen for at hunden aldri blir kvitt dette. Jeg anbefaler deg heller å gi det et forsøk hos deg først.

Det som er problemet er at jeg ikke har en fast passer og det gjør ting vanskeligere. Nå er det også slik at jeg er mer borte enn hjemme, det er nok derfor jeg tenker mer på dette. Har snakket litt med solplassen om situasjonen i fht evnt nytt hjem.

Skrevet (endret)

Det er sikkert utrolig slitsomt å ha en hund med seprasjonsangst, og jeg vil aldri kunne ha en slik hund. Å ha hund har endret mitt liv på mange (positive) måter, en hund med seperasjonsangst vil gjøre mitt verre, ikke bedre.

Har ei venninne som har en hannhund som kan være alene i bilen. Men ikke ellers. Er hun på besøk hos noen så må hunden få være med inn. Ellers besøker hun ikke vedkommende. Hunden må ligge i bilen når hun er på butikken, hos legen, frisøren osv. Problemet er at det kan bli for varmt om sommeren/kaldt om vinteren selv i ett parkeringshus.

Det setter så utrolig mange begrensninger for eieren, at slik kan jeg aldri ha det.

Synd at ikke alle oppdrettere ikke tar seperasjonsangst med i beregningen når de skal lage valper. For denne hann-hunden jeg nevnte har allerede blitt brukt i avl ?

Det er viktig at du tenker på deg selv. Kan/vil du ha en slik krevende hund? Å trene vekk noe som ligger i genene (og i vanene til hunden) er sannelig ikke lett 

Endret av Rufs
Skrevet
4 timer siden, Rufs skrev:

Det er sikkert utrolig slitsomt å ha en hund med seprasjonsangst, og jeg vil aldri kunne ha en slik hund. Å ha hund har endret mitt liv på mange (positive) måter, en hund med seperasjonsangst vil gjøre mitt verre, ikke bedre.

Har ei venninne som har en hannhund som kan være alene i bilen. Men ikke ellers. Er hun på besøk hos noen så må hunden få være med inn. Ellers besøker hun ikke vedkommende. Hunden må ligge i bilen når hun er på butikken, hos legen, frisøren osv. Problemet er at det kan bli for varmt om sommeren/kaldt om vinteren selv i ett parkeringshus.

Det setter så utrolig mange begrensninger for eieren, at slik kan jeg aldri ha det.

Synd at ikke alle oppdrettere ikke tar seperasjonsangst med i beregningen når de skal lage valper. For denne hann-hunden jeg nevnte har allerede blitt brukt i avl ?

Det er viktig at du tenker på deg selv. Kan/vil du ha en slik krevende hund? Å trene vekk noe som ligger i genene (og i vanene til hunden) er sannelig ikke lett 

Jeg legger merke til det selv nå at jeg syns det er vanskelig i fht ting som skjer i hverdagen. Tror mye av det jeg tenker på er hvor knyttet jeg er til henne, men så tenker jeg hvis hun skulle bli syk trenger jeg noen som kan kjøre, jeg trenger pass hvis jeg skal noe og jeg har ikke pass (eksempler).

Skrevet

Jeg har selv hatt en hund med store adferdsproblemer, og tanken om at hun kunne hatt et bedre hjem hos noen med mer erfaring er noe jeg også følte på den gang. Men det var en ønskedrøm. Folk som har eid hunder med alvorlige fryktlidelser vil stortsett gjøre alt i sin makt for å IKKE oppleve det igjen.

Dersom jeg noen gang får en hund med alvorlige adferdsproblemer igjen så vil jeg ikke vurdere omplassering. Da skyver man bare et vondt problem videre sånn at andre mennesker må lide og ta det tunge valget. Og det er vondt for hunden også.

Men som Tyttebæra sier: alle hunder fortjener å trenes før man tenker avlivning. 




 

Skrevet

Hvis du har tatt på deg en hund med separasjonsangst uten å ha minst to mulige hundepassere lett tilgjengelig så har du laget seg selv et problem. Selv om man er hjemmeværende må man jo gjerne ut av huset, og kanskje på ting der hunden ikke kan være med. Om man til og med heller ikke har et sosialt liv så må man kanskje av og til til lege, tannlege osv.

Jeg ville fått hjelp av en profesjonell adferdsekspert til å jobbe med dette en periode, så mye som du setter av tid og råd til. Og så tatt det videre med denne hva som evt. er alternativene om det ikke hjelper. Hvis det er en godt voksen hund og det har vært jobbet med før så kan det være vanskelig å endre på, dessverre.

Skrevet
På 5/1/2022 at 8:45 AM, Rufs skrev:

Det er sikkert utrolig slitsomt å ha en hund med seprasjonsangst, og jeg vil aldri kunne ha en slik hund. Å ha hund har endret mitt liv på mange (positive) måter, en hund med seperasjonsangst vil gjøre mitt verre, ikke bedre.

Har ei venninne som har en hannhund som kan være alene i bilen. Men ikke ellers. Er hun på besøk hos noen så må hunden få være med inn. Ellers besøker hun ikke vedkommende. Hunden må ligge i bilen når hun er på butikken, hos legen, frisøren osv. Problemet er at det kan bli for varmt om sommeren/kaldt om vinteren selv i ett parkeringshus.

Det setter så utrolig mange begrensninger for eieren, at slik kan jeg aldri ha det.

Synd at ikke alle oppdrettere ikke tar seperasjonsangst med i beregningen når de skal lage valper. For denne hann-hunden jeg nevnte har allerede blitt brukt i avl ?

Det er viktig at du tenker på deg selv. Kan/vil du ha en slik krevende hund? Å trene vekk noe som ligger i genene (og i vanene til hunden) er sannelig ikke lett 

 

10 timer siden, simira skrev:

Hvis du har tatt på deg en hund med separasjonsangst uten å ha minst to mulige hundepassere lett tilgjengelig så har du laget seg selv et problem. Selv om man er hjemmeværende må man jo gjerne ut av huset, og kanskje på ting der hunden ikke kan være med. Om man til og med heller ikke har et sosialt liv så må man kanskje av og til til lege, tannlege osv.

Jeg ville fått hjelp av en profesjonell adferdsekspert til å jobbe med dette en periode, så mye som du setter av tid og råd til. Og så tatt det videre med denne hva som evt. er alternativene om det ikke hjelper. Hvis det er en godt voksen hund og det har vært jobbet med før så kan det være vanskelig å endre på, dessverre.

Jeg hadde hundepasser men der har situasjonen endret seg også.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...