Jump to content
Hundesonen.no

Recommended Posts

Hei, 

jeg er veldig i tenkesonen. Jeg har gjennom noen år passet en hund som aldri har blitt vant til å være alene og overtok denne hunden for ca 3 mnd siden. Ettersom livet har forandret seg, og jeg nå må ha pass om jeg skal på butikken eller andre steder, har jeg begynt å tenke veldig om det jeg gjør er riktig. Er det fair ovenfor henne, eller bør hun omplasseres til noen med mer erfaring, tid og som ikke må ha pass til henne hver gang man skal noe. 

Jeg veit ikke hvordan jeg skal takle det og trenger noen råd. 

Link to post
Share on other sites
48 minutter siden, meg89 skrev:

Hei, 

jeg er veldig i tenkesonen. Jeg har gjennom noen år passet en hund som aldri har blitt vant til å være alene og overtok denne hunden for ca 3 mnd siden. Ettersom livet har forandret seg, og jeg nå må ha pass om jeg skal på butikken eller andre steder, har jeg begynt å tenke veldig om det jeg gjør er riktig. Er det fair ovenfor henne, eller bør hun omplasseres til noen med mer erfaring, tid og som ikke må ha pass til henne hver gang man skal noe. 

Jeg veit ikke hvordan jeg skal takle det og trenger noen råd. 

Jeg tenker vel kanskje at det ikke er "fair" overfor deg! Det høres veldig vanskelig ut å leve et liv der du må ha pass til hunden for å stikke innom butikken! Et barn kan man jo ta med seg overalt, så dette blir jo veldig begrensende.

Link to post
Share on other sites
4 minutter siden, Grønn skrev:

Jeg tenker vel kanskje at det ikke er "fair" overfor deg! Det høres veldig vanskelig ut å leve et liv der du må ha pass til hunden for å stikke innom butikken! Et barn kan man jo ta med seg overalt, så dette blir jo veldig begrensende.

Ja. Hun har aldri blitt vant til å være alene og jeg har ingen fast passer til henne. Veit det er mye jobb med hund, men føler jeg har blitt mer bundet til å være hjemme fordi jeg ikke vil mase på de rundt.

Link to post
Share on other sites

En hund med separasjonsangst er kanskje noe av det mest krevende man kan ha, og mye mer jobb en det man må forvente i et "normalt" hundehold. Jeg har hatt flere hunder med alvorlig separasjonsangst på pass her, og et liv med en sånn hund hadde jeg aldri orket.

Link to post
Share on other sites
3 minutter siden, Wilhelmina skrev:

En hund med separasjonsangst er kanskje noe av det mest krevende man kan ha, og mye mer jobb en det man må forvente i et "normalt" hundehold. Jeg har hatt flere hunder med alvorlig separasjonsangst på pass her, og et liv med en sånn hund hadde jeg aldri orket.

Jeg har ekstremt dårlig samvittighet ovenfor henne fordi jeg nå tenker som jeg gjør. Den første tiden var jeg ikke alene med henne, men det har jeg blitt nå og i og med at jeg er litt frem og tilbake hjemme, er jeg veldig usikker. De nærmest meg i familien ser ikke helt situasjonen. Men jeg tenker sånn at bør angsten jobbes med, bør hun ha noen rundt seg hele tiden for eks.

Link to post
Share on other sites
10 minutter siden, Wilhelmina skrev:

En hund med separasjonsangst er kanskje noe av det mest krevende man kan ha, og mye mer jobb en det man må forvente i et "normalt" hundehold. Jeg har hatt flere hunder med alvorlig separasjonsangst på pass her, og et liv med en sånn hund hadde jeg aldri orket.

Hvordan var de hundene?

Link to post
Share on other sites
24 minutter siden, meg89 skrev:

Jeg har ekstremt dårlig samvittighet ovenfor henne fordi jeg nå tenker som jeg gjør. Den første tiden var jeg ikke alene med henne, men det har jeg blitt nå og i og med at jeg er litt frem og tilbake hjemme, er jeg veldig usikker. De nærmest meg i familien ser ikke helt situasjonen. Men jeg tenker sånn at bør angsten jobbes med, bør hun ha noen rundt seg hele tiden for eks.

Har du henne med deg på jobb? 

Og hvis du ikke jobber, så kan det være nesten enda viktigere for deg å kunne komme deg ut av huset. Kan du ha henne med i bilen? Eller blir hun redd der også? Det er jo ikke så lett nå på vår og sommer, da.

Edited by Grønn
Link to post
Share on other sites
Akkurat nå, Grønn skrev:

Har du henne med deg på jobb? 

Og hvis du ikke jobber, så kan det være nesten enda viktigere for deg å kunne komme deg ut av huset.

Jeg er hjemmeværende. Høres nesten dumt ut at det blir et problem da. Men la oss si at jeg får forrige eier til å passe henne, så ligger hun ofte å depper første kvelden, går jeg i et annet rom sitter hun ofte utenfor døren og lager lyd, og venter på meg.Går vi på tur med andre skal hun alltid gå ved siden av meg og ikke ved siden av den som holder båndet hennes. 

Link to post
Share on other sites
31 minutes ago, meg89 said:

Hvordan var de hundene?

Jeg måtte ha de med meg overalt. Kunne ikke gå to minutter i boden for å hente noe uten å ta de med. Det var grunnen til at de trengte pass da, de taklet ikke å være alene i det hele tatt.

Link to post
Share on other sites
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Jeg måtte ha de med meg overalt. Kunne ikke gå to minutter i boden for å hente noe uten å ta de med. Det var grunnen til at de trengte pass da, de taklet ikke å være alene i det hele tatt.

Slitsomt. Jeg tenker litt på det at jeg egentlig bør jobbe med angsten, men jeg veit ikke hvordan heller. 

Link to post
Share on other sites

Jeg tenker litt sånn hva er best for henne. Å være hos noen med erfaring eller meg med ingen erfaring innen det området og som må ha pass til henne når jeg skal på butikken osv.

Link to post
Share on other sites

Det finnes veldig mye stoff å lese om dette både her inne på forumet og ellers på nett, så dette er jo første skritt.

Har du bil? Mange hunder med separasjonsangst kan være alene i bil, det løser noen situasjoner.

Dessverre er det få som har erfaring med separasjonsangst som er villige til å ta over en slik hund, så det er ikke bare å finne et nytt hjem. Man skal ikke bare være villig til å legge ned mye tid i trening, man må også ha en livssituasjon der noen alltid er hjemme eller man kan ha hunden med seg mens man trener. Man løper også risikoen for at hunden aldri blir kvitt dette. Jeg anbefaler deg heller å gi det et forsøk hos deg først.

Edited by Tyttebæra
Link to post
Share on other sites

Kjører ikke bil. Jeg har ikke den situasjonen at noen alltid kan være hjemme med henne. Jeg er også en del borte nå, og må da ha pass til henne. Tidligere eier som ordner med adopsjon. 

Link to post
Share on other sites
2 timer siden, Tyttebæra skrev:

Man skal ikke bare være villig til å legge ned mye tid i trening, man må også ha en livssituasjon der noen alltid er hjemme eller man kan ha hunden med seg mens man trener. 

Og hvis dette går for mye ut over ens eget liv, og mulighet til å trives i eget liv. Da mener jeg det er rett å omplassere eller vurdere å avlive hunden. Jeg tror ikke en hund med sterk separasjonsangst har det godt. 

Edited by Grønn
  • Like 1
Link to post
Share on other sites
12 hours ago, meg89 said:

Kjører ikke bil. Jeg har ikke den situasjonen at noen alltid kan være hjemme med henne. Jeg er også en del borte nå, og må da ha pass til henne. Tidligere eier som ordner med adopsjon. 

Hva med å forsøke å trene på dette i en periode? Siden du har mulighet til å benytte deg av en passer de gangene du ikke er hjemme. Å benytte passer er noe alle med slike hunder må benytte seg av i større eller mindre grad, for ingen par eller familie kan være med hunden 24/7 hele hundens levetid.

Har du ikke mulighet til å benytte passer alle gangene du trenger det lenger, går det selvfølgelig ikke å beholde en hund med separasjonsangst. På samme måte som dette er et stort problem for deg, vil det bli det for alle andre, så vær svært kritisk til hvem du omplasserer til, vær sikker på at de forstår omfanget av problemet og at de har en plan rundt det.
 

11 hours ago, Grønn said:

Og hvis dette går for mye ut over ens eget liv, og mulighet til å trives i eget liv. Da mener jeg det er rett å omplassere eller vurdere å avlive hunden. Jeg tror ikke en hund med sterk separasjonsangst har det godt. 

Ikke egentlig uenig, men jeg mener det er synd å snakke om avliving allerede for en hund som kanskje aldri har fått noen trening på å være alene. Det er en sjans alle burde få etter min mening.

Link to post
Share on other sites
17 timer siden, Tyttebæra skrev:

Det finnes veldig mye stoff å lese om dette både her inne på forumet og ellers på nett, så dette er jo første skritt.

Har du bil? Mange hunder med separasjonsangst kan være alene i bil, det løser noen situasjoner.

Dessverre er det få som har erfaring med separasjonsangst som er villige til å ta over en slik hund, så det er ikke bare å finne et nytt hjem. Man skal ikke bare være villig til å legge ned mye tid i trening, man må også ha en livssituasjon der noen alltid er hjemme eller man kan ha hunden med seg mens man trener. Man løper også risikoen for at hunden aldri blir kvitt dette. Jeg anbefaler deg heller å gi det et forsøk hos deg først.

Det som er problemet er at jeg ikke har en fast passer og det gjør ting vanskeligere. Nå er det også slik at jeg er mer borte enn hjemme, det er nok derfor jeg tenker mer på dette. Har snakket litt med solplassen om situasjonen i fht evnt nytt hjem.

Link to post
Share on other sites

Det er sikkert utrolig slitsomt å ha en hund med seprasjonsangst, og jeg vil aldri kunne ha en slik hund. Å ha hund har endret mitt liv på mange (positive) måter, en hund med seperasjonsangst vil gjøre mitt verre, ikke bedre.

Har ei venninne som har en hannhund som kan være alene i bilen. Men ikke ellers. Er hun på besøk hos noen så må hunden få være med inn. Ellers besøker hun ikke vedkommende. Hunden må ligge i bilen når hun er på butikken, hos legen, frisøren osv. Problemet er at det kan bli for varmt om sommeren/kaldt om vinteren selv i ett parkeringshus.

Det setter så utrolig mange begrensninger for eieren, at slik kan jeg aldri ha det.

Synd at ikke alle oppdrettere ikke tar seperasjonsangst med i beregningen når de skal lage valper. For denne hann-hunden jeg nevnte har allerede blitt brukt i avl 😩

Det er viktig at du tenker på deg selv. Kan/vil du ha en slik krevende hund? Å trene vekk noe som ligger i genene (og i vanene til hunden) er sannelig ikke lett 

Edited by Rufs
Link to post
Share on other sites
4 timer siden, Rufs skrev:

Det er sikkert utrolig slitsomt å ha en hund med seprasjonsangst, og jeg vil aldri kunne ha en slik hund. Å ha hund har endret mitt liv på mange (positive) måter, en hund med seperasjonsangst vil gjøre mitt verre, ikke bedre.

Har ei venninne som har en hannhund som kan være alene i bilen. Men ikke ellers. Er hun på besøk hos noen så må hunden få være med inn. Ellers besøker hun ikke vedkommende. Hunden må ligge i bilen når hun er på butikken, hos legen, frisøren osv. Problemet er at det kan bli for varmt om sommeren/kaldt om vinteren selv i ett parkeringshus.

Det setter så utrolig mange begrensninger for eieren, at slik kan jeg aldri ha det.

Synd at ikke alle oppdrettere ikke tar seperasjonsangst med i beregningen når de skal lage valper. For denne hann-hunden jeg nevnte har allerede blitt brukt i avl 😩

Det er viktig at du tenker på deg selv. Kan/vil du ha en slik krevende hund? Å trene vekk noe som ligger i genene (og i vanene til hunden) er sannelig ikke lett 

Jeg legger merke til det selv nå at jeg syns det er vanskelig i fht ting som skjer i hverdagen. Tror mye av det jeg tenker på er hvor knyttet jeg er til henne, men så tenker jeg hvis hun skulle bli syk trenger jeg noen som kan kjøre, jeg trenger pass hvis jeg skal noe og jeg har ikke pass (eksempler).

Link to post
Share on other sites

Jeg har selv hatt en hund med store adferdsproblemer, og tanken om at hun kunne hatt et bedre hjem hos noen med mer erfaring er noe jeg også følte på den gang. Men det var en ønskedrøm. Folk som har eid hunder med alvorlige fryktlidelser vil stortsett gjøre alt i sin makt for å IKKE oppleve det igjen.

Dersom jeg noen gang får en hund med alvorlige adferdsproblemer igjen så vil jeg ikke vurdere omplassering. Da skyver man bare et vondt problem videre sånn at andre mennesker må lide og ta det tunge valget. Og det er vondt for hunden også.

Men som Tyttebæra sier: alle hunder fortjener å trenes før man tenker avlivning. 




 

Link to post
Share on other sites

Hvis du har tatt på deg en hund med separasjonsangst uten å ha minst to mulige hundepassere lett tilgjengelig så har du laget seg selv et problem. Selv om man er hjemmeværende må man jo gjerne ut av huset, og kanskje på ting der hunden ikke kan være med. Om man til og med heller ikke har et sosialt liv så må man kanskje av og til til lege, tannlege osv.

Jeg ville fått hjelp av en profesjonell adferdsekspert til å jobbe med dette en periode, så mye som du setter av tid og råd til. Og så tatt det videre med denne hva som evt. er alternativene om det ikke hjelper. Hvis det er en godt voksen hund og det har vært jobbet med før så kan det være vanskelig å endre på, dessverre.

Link to post
Share on other sites
På 5/1/2022 at 8:45 AM, Rufs skrev:

Det er sikkert utrolig slitsomt å ha en hund med seprasjonsangst, og jeg vil aldri kunne ha en slik hund. Å ha hund har endret mitt liv på mange (positive) måter, en hund med seperasjonsangst vil gjøre mitt verre, ikke bedre.

Har ei venninne som har en hannhund som kan være alene i bilen. Men ikke ellers. Er hun på besøk hos noen så må hunden få være med inn. Ellers besøker hun ikke vedkommende. Hunden må ligge i bilen når hun er på butikken, hos legen, frisøren osv. Problemet er at det kan bli for varmt om sommeren/kaldt om vinteren selv i ett parkeringshus.

Det setter så utrolig mange begrensninger for eieren, at slik kan jeg aldri ha det.

Synd at ikke alle oppdrettere ikke tar seperasjonsangst med i beregningen når de skal lage valper. For denne hann-hunden jeg nevnte har allerede blitt brukt i avl 😩

Det er viktig at du tenker på deg selv. Kan/vil du ha en slik krevende hund? Å trene vekk noe som ligger i genene (og i vanene til hunden) er sannelig ikke lett 

 

10 timer siden, simira skrev:

Hvis du har tatt på deg en hund med separasjonsangst uten å ha minst to mulige hundepassere lett tilgjengelig så har du laget seg selv et problem. Selv om man er hjemmeværende må man jo gjerne ut av huset, og kanskje på ting der hunden ikke kan være med. Om man til og med heller ikke har et sosialt liv så må man kanskje av og til til lege, tannlege osv.

Jeg ville fått hjelp av en profesjonell adferdsekspert til å jobbe med dette en periode, så mye som du setter av tid og råd til. Og så tatt det videre med denne hva som evt. er alternativene om det ikke hjelper. Hvis det er en godt voksen hund og det har vært jobbet med før så kan det være vanskelig å endre på, dessverre.

Jeg hadde hundepasser men der har situasjonen endret seg også.

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



×
×
  • Create New...