Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Heisann! 

Jeg var et aktivt medlem her på hundesonen en gang for 10 år siden. 

Nå er jeg tilbake for å spørre om noen har noen erfaringer å komme med. 

Min sheltie gutt på 11 år var så uheldig og gled på stuegulvet forrige søndag. Han skrek intens av smerte og tisset på seg?.

For å gjøre en lang historie kort så ble han operert for hofteleddsluksasjon (hoftekula ute av ledd) sist onsdag. 

Han klarer fortsatt overhode ikke stå på denne foten, han legger ingen vekt på den, den bare henger der. Når foten kommer ned i bakken så står han ofte på knoken sin. 
Han har også endel ødem i hasen. 

Jeg har snakket med veterinær og kirurg nesten hver dag. De sa noe om at nerven kan ha fått seg en trøkk under operasjon.  

Noen mer erfaring fra denne operasjonen? 

Skrevet

Det høres litt skummelt ut synes jeg. Sier de ingenting om dette er noe som går over av seg selv, eller bør gjøres noe med?

(Velkommen tilbake!)

Skrevet
1 minutt siden, simira skrev:

Det høres litt skummelt ut synes jeg. Sier de ingenting om dette er noe som går over av seg selv, eller bør gjøres noe med?

(Velkommen tilbake!)

kirurgen sa at det kunne være en skadet nerve. Og at det forhåpentligvis gikk over av seg selv.

Jeg synes det er så sykt skummelt. Benet bare henger der, han sleper det nesten etter seg. ?Det er absolutt ingen forbedring fra før operasjon

Skrevet

Uff, det høres fælt ut. Jeg tror jeg ville dratt til en annen veterinær for en sjekk og second opionion, og spørre om noe kan gjøres. Lykke til!

Skrevet (endret)

Har ingen erfaring med dette så jeg tenker bare høyt nå, men hva med å få en fysioterapeut til å se på det? Kanskje det finnes noen øvelser eller behandlinger som kan hjelpe til med å få førligheten tilbake. Laser kanskje? Svømming?

Endret av Wilhelmina
Skrevet
10 timer siden, simira skrev:

Uff, det høres fælt ut. Jeg tror jeg ville dratt til en annen veterinær for en sjekk og second opionion, og spørre om noe kan gjøres. Lykke til!

Takk

nå har han sluttet å spise og bare ligger der. Skal til veterinæren igjen i dag :( 

Dette går så sykt dårlig...

  • Sad 2
Skrevet
1 hour ago, Tulipan said:

Takk

nå har han sluttet å spise og bare ligger der. Skal til veterinæren igjen i dag :( 

Dette går så sykt dårlig...

Lykke til ❤️ 

  • Thanks 1
Skrevet

Nå har vi vært hos veterinæren igjen..

Tok ultralyd, røngen og blodprøver. Han har en kraftig infeksjon. Så nå får han antibiotika og håper at det vil hjelpe. 

Ang benet så viste røngen at hofta ligger fint på plass. Han hadde ikke npe svar på hvorfor ikke han har følelse i benet enda. 

Skrevet
27 minutter siden, Tulipan skrev:

Nå har vi vært hos veterinæren igjen..

Tok ultralyd, røngen og blodprøver. Han har en kraftig infeksjon. Så nå får han antibiotika og håper at det vil hjelpe. 

Ang benet så viste røngen at hofta ligger fint på plass. Han hadde ikke npe svar på hvorfor ikke han har følelse i benet enda. 

Håper det går bra med hunden fremover ❤️

  • Thanks 1
Skrevet

Nå går det veldig dårlig igjen... Han er nærmest livløs. Vi har kjørt han til vet og han er innlagt igjen, antibiotika fungerer tydligvis ikke som det skal. 

Jeg lurer på hvor mye lidelse jeg skal la min bestevenn gjennom 11 år gå igjennom... Skal hans siste dager bestå av så mye smerte, redsel og ubehag? 

 

Skrevet
5 minutes ago, Tulipan said:

Innlagt på tredje klinikk på under 48 timer. 

ligger til observasjon hele døgnet nå med væske og antibiotika.. I morgen er det blodprøver og ultralyd

 

Huff, det er så trist. 

  • Thanks 1
Skrevet
27 minutter siden, Pingeling skrev:

Huff, det er så trist. 

ja, tenk å være så uheldig... en frisk og fin hund glir på parketten... og 1.5 uke senere svever han mellom liv og død.. 

Livet altså! 

  • Sad 3
Skrevet

Hvil i fred vår elskede skatt! 

alt som kunne gå galt gikk galt... til slutt sviktet organene og bulspyttkjerter sprakk. Vi gjorde alt vi kunne og han kjempet så hard. Men til slutt var det ingen vei tilbake. 

Nesten 11 år fikk vi sammen. Vi var sammen døgnet rundt og han var min sjelevenn. Min klippe i livet

Nå spiser sorgen meg opp innvendig! 

Hvordan komme seg igjennom dette...

4537117B-EBB9-4915-8B2A-F627BEA11B8D.jpeg

  • Like 4
  • Sad 8
Skrevet
9 timer siden, simira skrev:

Så trist! Håper du greier å fokusere på de gode minnene og at du gjorde alt du kunne!

Vi gjorde alt vi kunne!! heldigvis! ellers hadde det plaget meg noe voldsomt nå i ettertid. 

Men jeg klarer ikke fokusere på gode minner enda, jeg er bare fylt av sorg, sinne og et stort savn. 

Hvordan skal jeg verden gå videre uten han i mitt liv.. 

Jeg har to små barn og full jobb, men han var det eneste som GA meg energi, alt annet tar energi! 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...