Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Heisann! 

Jeg var et aktivt medlem her på hundesonen en gang for 10 år siden. 

Nå er jeg tilbake for å spørre om noen har noen erfaringer å komme med. 

Min sheltie gutt på 11 år var så uheldig og gled på stuegulvet forrige søndag. Han skrek intens av smerte og tisset på seg?.

For å gjøre en lang historie kort så ble han operert for hofteleddsluksasjon (hoftekula ute av ledd) sist onsdag. 

Han klarer fortsatt overhode ikke stå på denne foten, han legger ingen vekt på den, den bare henger der. Når foten kommer ned i bakken så står han ofte på knoken sin. 
Han har også endel ødem i hasen. 

Jeg har snakket med veterinær og kirurg nesten hver dag. De sa noe om at nerven kan ha fått seg en trøkk under operasjon.  

Noen mer erfaring fra denne operasjonen? 

Skrevet

Det høres litt skummelt ut synes jeg. Sier de ingenting om dette er noe som går over av seg selv, eller bør gjøres noe med?

(Velkommen tilbake!)

Skrevet
1 minutt siden, simira skrev:

Det høres litt skummelt ut synes jeg. Sier de ingenting om dette er noe som går over av seg selv, eller bør gjøres noe med?

(Velkommen tilbake!)

kirurgen sa at det kunne være en skadet nerve. Og at det forhåpentligvis gikk over av seg selv.

Jeg synes det er så sykt skummelt. Benet bare henger der, han sleper det nesten etter seg. ?Det er absolutt ingen forbedring fra før operasjon

Skrevet

Uff, det høres fælt ut. Jeg tror jeg ville dratt til en annen veterinær for en sjekk og second opionion, og spørre om noe kan gjøres. Lykke til!

Skrevet (endret)

Har ingen erfaring med dette så jeg tenker bare høyt nå, men hva med å få en fysioterapeut til å se på det? Kanskje det finnes noen øvelser eller behandlinger som kan hjelpe til med å få førligheten tilbake. Laser kanskje? Svømming?

Endret av Wilhelmina
Skrevet
10 timer siden, simira skrev:

Uff, det høres fælt ut. Jeg tror jeg ville dratt til en annen veterinær for en sjekk og second opionion, og spørre om noe kan gjøres. Lykke til!

Takk

nå har han sluttet å spise og bare ligger der. Skal til veterinæren igjen i dag :( 

Dette går så sykt dårlig...

  • Sad 2
Skrevet
1 hour ago, Tulipan said:

Takk

nå har han sluttet å spise og bare ligger der. Skal til veterinæren igjen i dag :( 

Dette går så sykt dårlig...

Lykke til ❤️ 

  • Thanks 1
Skrevet

Nå har vi vært hos veterinæren igjen..

Tok ultralyd, røngen og blodprøver. Han har en kraftig infeksjon. Så nå får han antibiotika og håper at det vil hjelpe. 

Ang benet så viste røngen at hofta ligger fint på plass. Han hadde ikke npe svar på hvorfor ikke han har følelse i benet enda. 

Skrevet
27 minutter siden, Tulipan skrev:

Nå har vi vært hos veterinæren igjen..

Tok ultralyd, røngen og blodprøver. Han har en kraftig infeksjon. Så nå får han antibiotika og håper at det vil hjelpe. 

Ang benet så viste røngen at hofta ligger fint på plass. Han hadde ikke npe svar på hvorfor ikke han har følelse i benet enda. 

Håper det går bra med hunden fremover ❤️

  • Thanks 1
Skrevet

Nå går det veldig dårlig igjen... Han er nærmest livløs. Vi har kjørt han til vet og han er innlagt igjen, antibiotika fungerer tydligvis ikke som det skal. 

Jeg lurer på hvor mye lidelse jeg skal la min bestevenn gjennom 11 år gå igjennom... Skal hans siste dager bestå av så mye smerte, redsel og ubehag? 

 

Skrevet
5 minutes ago, Tulipan said:

Innlagt på tredje klinikk på under 48 timer. 

ligger til observasjon hele døgnet nå med væske og antibiotika.. I morgen er det blodprøver og ultralyd

 

Huff, det er så trist. 

  • Thanks 1
Skrevet
27 minutter siden, Pingeling skrev:

Huff, det er så trist. 

ja, tenk å være så uheldig... en frisk og fin hund glir på parketten... og 1.5 uke senere svever han mellom liv og død.. 

Livet altså! 

  • Sad 3
Skrevet

Hvil i fred vår elskede skatt! 

alt som kunne gå galt gikk galt... til slutt sviktet organene og bulspyttkjerter sprakk. Vi gjorde alt vi kunne og han kjempet så hard. Men til slutt var det ingen vei tilbake. 

Nesten 11 år fikk vi sammen. Vi var sammen døgnet rundt og han var min sjelevenn. Min klippe i livet

Nå spiser sorgen meg opp innvendig! 

Hvordan komme seg igjennom dette...

4537117B-EBB9-4915-8B2A-F627BEA11B8D.jpeg

  • Like 4
  • Sad 8
Skrevet
9 timer siden, simira skrev:

Så trist! Håper du greier å fokusere på de gode minnene og at du gjorde alt du kunne!

Vi gjorde alt vi kunne!! heldigvis! ellers hadde det plaget meg noe voldsomt nå i ettertid. 

Men jeg klarer ikke fokusere på gode minner enda, jeg er bare fylt av sorg, sinne og et stort savn. 

Hvordan skal jeg verden gå videre uten han i mitt liv.. 

Jeg har to små barn og full jobb, men han var det eneste som GA meg energi, alt annet tar energi! 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...