Gå til innhold
Hundesonen.no

Løpetidstisper i Finnmarksløpet med action


mowgli
 Share

Recommended Posts

Jeg må innrømme at det ikke har falt meg inn at man har løpske tisper med i spannet. og i allefall ikke at man lar de gå rundt å parre seg. 2 kull etter løpet, og ikke peiling på hvem som er far fordi tispene har parret seg med alle? Veldig ansvarlig oppdretter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Pingeling skrev:

Jeg må innrømme at det ikke har falt meg inn at man har løpske tisper med i spannet. og i allefall ikke at man lar de gå rundt å parre seg. 2 kull etter løpet, og ikke peiling på hvem som er far fordi tispene har parret seg med alle? Veldig ansvarlig oppdretter.

Kanskje han er fornøyd med alle hannbikkjene sine så det ikke spiller noen rolle? Hundekjørere beholder vel som regel de fleste valpene sine selv (før de evt omplasseres ved 3 års alder).

Dog kanskje litt uryddig ift. trekkhundregisteret ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde at de som driver på med hundekjøring ofte avlet frem sine egne løpshunder, og at hundene derfor ofte er i slekt. At de beholder flere valper fra samme kull. Eller om de ikke nødvendigvis er fra samme kull så har de gjerne samme mor eller far e.l. Så hvis en tispe parrer seg med mange hannhunder som kan være nært beslektet med tispa så virker dette helt utrolig useriøst

  • Like 2
  • Sad 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jo dessverre ikke noe ny problemstilling, at det popper opp kull etter helsøsken og andre nære slektninger etter slike løp er slett ikke uvanlig. Det har jo forekommet at folk er forsinket ut av sjekkpunkt fordi noen står i heng på oppstalling, eller må stoppe i sporet. 

Jeg har all forståelse for at folk vil ha med seg løpetispene sine i løp, det kan jo fort være en nøkkelhund i spannet. Men at det ikke jobbes mer for å unngå uetisk avl (i mine øyne er høy innavlsgrad uetisk) feks. ved oppstalling, det gjør meg paff, især om man vet tispene er høyløpske. Helt klart at uhell kan skje, og kanskje dertil enda vanskeligere å unngå i sporet (alle vi med løse tøser veit at de ikke nødvendigvis gjør det enkelt..), men dette er langt mer enn bare enkelte arbeidsuhell. 

  • Like 1
  • Sad 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvorfor har de ikke rene hannhund/tispe spann. Nå er det jo ikke lov å kastrere i hytt og pine, men f.eks kjemisk kastrering- vil det påvirke de så mye at det går utover prestasjonen?  
Synes virkelig det må være mulig å unngå mange av disse episodene? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, AussieAllTheWay skrev:

hvorfor har de ikke rene hannhund/tispe spann. Nå er det jo ikke lov å kastrere i hytt og pine, men f.eks kjemisk kastrering- vil det påvirke de så mye at det går utover prestasjonen?  
Synes virkelig det må være mulig å unngå mange av disse episodene? 

 

Hundekjørere bygger som regel opp sitt eget spann med eget oppdrett. De klarer vel ikke bestemme om de får hanner eller tisper ?

Dessuten så har hanner og tisper forskjellige egenskaper som kjørerne sikkert vil utnytte seg av

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 3/18/2022 at 9:28 AM, o1337 said:

Hundekjørere bygger som regel opp sitt eget spann med eget oppdrett. De klarer vel ikke bestemme om de får hanner eller tisper ?

Dessuten så har hanner og tisper forskjellige egenskaper som kjørerne sikkert vil utnytte seg av

Det er så- men skal de ha det slik så får de vel sørge for at søsken/mødre/fedre ikke parer seg i kommende løp også da...

Ikke alltid man kan få i pose og sekk- slik er det for andre oppdrettere også- man må som regel velge bort noe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AussieAllTheWay skrev:

Det er så- men skal de ha det slik så får de vel sørge for at søsken/mødre/fedre ikke parer seg i kommende løp også da...

Ikke alltid man kan få i pose og sekk- slik er det for andre oppdrettere også- man må som regel velge bort noe...

Jeg er ikke veldig imponert altså, bare så det er sagt. Og jeg tror det der er et av unntakene. Så et intervju av en av de gamle ringrevene og han sa at grunnen til at de eldre og erfarne gjorde det godt var at de hadde drevet med avl lenge. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Personlig mener jeg at både Finnmarksløpet og andre løp er en høyst kritikkverdig ‘sport’ men som svar til trådens egentlige tema; parring/ drektighet. Jeg tenker at parringene i seg selv ikke er det verste her men resultatet. Ikke bare  av slike ‘løpsparringer’ men generelt.  Det produseres ofte ganske mange hvalper hos hver ‘oppdretter’ og overskuddet havner gjerne på billigsalg på finn og andre fora.  

Disse hundene havner altfor ofte hos folk som ikke skulle hatt hund overhodet, uansett rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, QUEST skrev:

Personlig mener jeg at både Finnmarksløpet og andre løp er en høyst kritikkverdig ‘sport’ men som svar til trådens egentlige tema; parring/ drektighet. Jeg tenker at parringene i seg selv ikke er det verste her men resultatet. Ikke bare  av slike ‘løpsparringer’ men generelt.  Det produseres ofte ganske mange hvalper hos hver ‘oppdretter’ og overskuddet havner gjerne på billigsalg på finn og andre fora.  

Disse hundene havner altfor ofte hos folk som ikke skulle hatt hund overhodet, uansett rase.

Fordelene med disse hundene, er at de ofte har veldig godt gemytt. Kjenner ett par som har hentet seg slik hund fordi de elsker lange fjellturer m.m (men ellers ikke er opptatt av trekkhunder-sport) Virkelig trivelige hunder. Men med høyt aktivitetsnivå.

Endret av Rufs
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble ikke helt imponert over det der jeg heller, men håper det var mer flåsete uttalelse enn fakta :) Noen hundekjørere skrøner litt også

Langdistansehundekjøring balanserer på en knivsegg når det gjelder dyrevelferd. Det er SÅ lett å tråkke feil! Og jeg tror et av problemene er at folk ikke innser at de ikke kan ligge i toppen, og dermed kjører for hardt i forhold til hva hundene er gode for (trening, avl, osv).

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Rufs skrev:

Fordelene med disse hundene, er at de ofte har veldig godt gemytt. Kjenner ett par som har hentet seg slik hund fordi de elsker lange fjellturer m.m (men ellers ikke er opptatt av trekkhunder-sport) Virkelig trivelige hunder. Men med høyt aktivitetsnivå.

Noen har det ja..slettes ikke alle. Nå kommer det jo selvsagt an på hva du legger i begrepet ‘godt gemytt’? Etter min erfaring er ‘omgjengeligheten’ med andre hunder noe variabel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...