Gå til innhold
Hundesonen.no

Ideell rase for småbarnsfamilie?


Maddie
 Share

Recommended Posts

Hei! 
 

Vi er en familie med småbarn (3 år og 1 år) som tenker å skaffe oss hund i løpet av de neste årene. Jeg er selv vokst opp med hund, og ønsker av åpenbare grunner at mine barn skal gjøre det samme? 

Vi er imidlertid veldig usikre på valg av rase. Vi ønsker oss primært en hund som fungerer i familien og er trygg og stødig mentalt. Barna skal selvsagt få god opplæring i hvordan man behandler en hund, at den skal få være i fred på plassen sin og i matsituasjonen osv, men hunden må også tåle en hverdag med såpass små barn (mener da så klart ikke at de skal herje med hunden, men støy og skrål blir det med småfolk i hus). 
 

Vi ser etter en rase som er såpass aktiv at den kan være med på joggeturer og fjellturer, men må tåle en dag med lek og søk i hagen i blant (og selvfølgelig kortere doturer). Selv om vi vet at vi må trene på innkalling vil vi også ha en hund som kan gå løs på tur uten å stikke langt fra oss.
 

Har tidligere hatt hannhund med særdeles mye samkjønnsaggresjon, og vi vil derfor prøve å unngå raser der dette er utbredt. Vi har både tisper og hannhunder i nær familie, så vi håper at hunden kan være sammen med disse uten problemer. Ellers har jeg tidligere trent både blodspor og rallylydighet, og håper å kunne fortsette med dette på hobbybasis uten å nødvendigvis ha ambisjoner om å konkurrere. 

Spørsmålet er da: Finnes det en rase som er super med barn, kan gå løs (med trening), trives med andre hunder, er passe aktiv og såpass treningsvillig at man kan bruke den til ulike hundesporter (primært blodspor/søkstrening og rallylydighet?

Størrelse har ingenting å si og pelsstell synes vi bare er kos. 

Vi har tittet på både engelsk springer spaniel og golden retriever, men har inntrykk av at en del retrievere sliter med allergi, og naboen vår har en springerhann som både er utrygg på barn og utagerer mot andre hunder på tur, så det har gjort oss veldig usikre på disse rasene. 

Håper derfor på litt innspill og erfaringer her på forumet! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bortsett fra at barna her i huset er ganske mye større, så var våre kriteriet ganske like som deres. Og vår springer hann svarer til forventningene. Han har vært lite sammen med så små barn, og da har vi selvsagt vært veldig tett på. Men det har ikke vært noe problem. F.eks oppstod en situasjon der et lite barn som var redd for hunder kom veldig nær ham og plutselig oppdaget ham, falt på rumpa og hylskreik. Vår hund som da var et år stod rolig og tittet litt forundret på henne :) Han tåler bråk og lyder veldig godt og legger seg gjerne ned midt på kjøkkengulvet mens alle vi andre tråkker rundt ham. Han er veldig glad i kos fra både store og små. Vår er en trivelig og lugn type, som ikke så lett lar seg tippe av pinnen, men han er ingen tøffing sammen med andre hunder, jeg har aldri hørt ham knurre til en annen hund. Annet enn muligens i herjelek, men da er det noen ganger litt vanskelig å høre hvem av hundene som lager lyden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grønn: Han høres jo helt super ut, akkurat slikt gemytt vi er på jakt etter? 

Drømmen er jo en engelsk springer, og vi har også vært borti noen welsh, men de virker enda mer ustabile, så den tanken har vi slått fra oss. Kan jeg spørre hvilket oppdrett han er fra? 

Endret av Maddie
Skulle svare til Grønn
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg er usikker på hvordan det er med allergier hos labradorer, har bare fått inntrykk av at det er noe som går igjen hos retrieverrasene. Ellers virker de jo som trivelige hunder som tåler my! De jeg har møtt har vært unge og en liten håndfull, men det er vel de fleste tenåringer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Lillekrapyl skrev:

Signerer puddel::)

Labradorer er flotte familiehunder, men kan være en håndfull eller to i oppveksten. De er elskelige, omgjengelige, går greit med andre hunder, og det skal litt til for å ødelegge humøret deres. Men de blir fort store, de er klønete og uforsiktige, vanligvis veldig greie med barn, er arbeidsvillige og trenbare. Røyter som noen uvær, elsker å bade året rundt, gjerne i gjørmedammer, er laget for å hente og briinge, og elsker å bære på alt mulig.Er allsidige og kan brukes til det meste, robuste og flotte turkamerater. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes labber er fantastiske, tror man får mye hund for pengene? Men er litt bekymret for at de kan bli overivrige i lek med tanke på barna, særlig når våre er så små. Ellers har de jeg har møtt virket overlykkelige bare man ser på dem omtrent, og gjør hva som helst for en liten godbit, så kan tenke meg at de er lette å trene i alle fall?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Vi har fått oss en cairn terrier og er så fornøyd med den.  Den elsker tur, men og å ligge i sofaen og sløve.  Tåler mye håntering av barn.  Jogger lett mila med fruen, eller går gode toppturer.  Har god nese som den like å bruke.  Går løs i en del sammenhenger, men kan være noe sta på innkalling.  Frøkna i hus har trent litt agility med han.

Cairn terrierne kan være samkjønnsagressive.  Vi har bare opplevd dette med andre terriere, men han er lett å avlede.  Av ulike årsaker måtte vi kastrere han, og nå er han veldig mye bedre.  

Han går kanongodt sammen med tisper.  

Det som er litt bal er at han må nappes 3-4 ganger i året.  Men elles så røyter han minimalt - slipper litt underpels i ny og ne, men det er ikke som å ha små hundehår i hele huset.

Sunne og friske hunder med lite sykdommer som øyeproblem, HD og lignende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...