Gå til innhold
Hundesonen.no

‘Hvilke raser kunne du tenkt deg , hadde det ikke vært for....’


QUEST
 Share

Recommended Posts

Ja, hvem av oss har ikke sett på /vurdert flere raser men avstår på grunn av en eller flere egenskaper såsom, eksteriøre ‘merkverdigheter’ helse og mentalitet?  Jeg har en ganske lang liste med ‘kunne tenkt meg, hadde det ikke vært for..’   Interessant å se hva slags raser andre kunne tenkt seg, hadde det bare ikke vært for..xxx :)   Tråden er ment mest som underholdning, dvs, det er ingen oppfordring om å skaffe seg ‘uegnede’ raser eller fjerne rasetypiske egenskaper som f.eks gjeting.

Jeg starter med et utvalg av mine ønskeraser som neppe kommer til å havne i mitt eie, med tanke på diverse egenskaper. 
 

Siberian husky; ( ikke showvarianten) fantastisk flotte hunder med et temperament jeg liker godt!  Et meget godt utviklet jaktinstinkt på brorparten, tilsier at å ha hundene løse kan være mer risikosport enn jeg liker.. 
 

Puddel; fantastiske hunder på mange måter, unntatt en og det er pelsen... Har hatt puddel og det frister absolutt til gjentagelse men pelsen er et stort no,no! Upraktisk pels på alle mulige måter. 
 

Skotsk hjortehund; burde vel egentlig stått på førsteplass på ønskelisten.. hadde det ikke vært for helsestatistikken og forventet levetid, rasen hadde vært i hus for mange år siden! 
 

Norsk lundehund; liten , praktisk størrelse og en norsk rase med et utseende jeg har sansen for. Dessverre er helsebiten helt hinsides og jeg vil anta at det tar en god del år med innkrysning av andre raser før rasen kan sies å være både fysisk og mentalt ok, og attpåtil se ut som en lundehund.

Foxterrier glatthåret; råflotte hunder og har som terrier flest det umotståelige ‘it’!  Skal jeg tro på diverse eiere som ikke rosemaler, så er omgjengeligheten også med husets egne hunder, ehm..’variabel’. :P

 

JRT og Parson; begge har etter det jeg har sett ‘it!’ , JRT’ noe kortere ben  enn ønskelig men igjen, det later til at omgjengelighet med husets egne hunder er noe variabel her også.

 

Kromfohrlander ; liker utseendet og egenskapene ( etter hva jeg har lest) virker ‘likandes’ for meg, dog noe usikker på helsebiten. 
 

Glemte et par raser; 

Collie langhår; Tiltrekker meg på flere plan men litt usikker på mentaliteten..tenker bla. på underlagsberørthet. Skulle også ønske de hadde noe mindre pels, mer a la border collie hadde vært perfekt :) ( ja, det var kanskje ikke den mest presise beskrivelsen med tanke på at bc har rimelig variabel pelsmengde men håper det ble forståelig uansett).

Cavalier king charles spaniel; rasen tiltaler meg både utseendemessig og ‘mentalt’. Har møtt mange veldig trivelige cavalierer :) Frykten for SM gjør at det antagelig ikke blir noen cavalier her. 

Endret av QUEST
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg virkelig elsker ambull og boxer, gjort siden jeg var lite barn og «skulle ha en Chance», men helsa deres og samkjønnaggressjonen holder meg unna. Klarer fortsatt ikke hundre prosent å legge tanken helt på hylla, men om det faktisk blir noe av noen gang er en annen sak…

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaktcocker. Jeg elsker spaniel-mentaliteten, størrelsen er helt perfekt og pelsen er ikke like ekstrem som på vanlige cockere. Men "dessverre" (for meg i alle fall) er jo dette spaniels på speed, og selv om jeg vil ha en arbeidshund som kan brukes i mange ulike typer hundesport ser jeg helst at den ikke spiser opp veggene dersom det blir en rolig dag eller to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Jaktcocker. Jeg elsker spaniel-mentaliteten, størrelsen er helt perfekt og pelsen er ikke like ekstrem som på vanlige cockere. Men "dessverre" (for meg i alle fall) er jo dette spaniels på speed, og selv om jeg vil ha en arbeidshund som kan brukes i mange ulike typer hundesport ser jeg helst at den ikke spiser opp veggene dersom det blir en rolig dag eller to.

Litt OT men siden du er på ‘tråden’ så og si ; :) Hvordan er situasjonen pr.dags dato angående SM og hjerte på cavalier? Traff nettopp på en som kunne blitt med meg hjem på flekken! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boxer! Nå har jeg jo hatt det, men på grunn av helse så er den ikke aktuell igjen (enda hvertfall). Jeg elsker rasen, men det er såpass mye helseproblemer at jeg ikke tør å skaffe meg en til. 

Og ellers har jeg veldig lyst på border collie. Men tenker de blir for aktive for mitt bruk. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutes ago, QUEST said:

Litt OT men siden du er på ‘tråden’ så og si ; :) Hvordan er situasjonen pr.dags dato angående SM og hjerte på cavalier? Traff nettopp på en som kunne blitt med meg hjem på flekken! :wub:

Hjertefeil et fortsatt et stort og utbredt problem, men fra i år av skal hjerteundersøkelser registreres i dogweb og fritesting er et krav før avl. Personlig er jeg ikke overbevist om at det løser så mye, ettersom hjerteproblemer stort satt dukker opp i høy alder, lenge etter at hunden er ferdig i avl. SM er et kjempevanskelig tema, men jeg har inntrykk av at det tas på alvor i mye større grad enn tidligere. Det er ikke er like vanlig problem som hjertet, men for de som rammes er det jo ekstremt alvorlig. Selv er jeg ikke så veldig redd for SM. Hjertet er skumlere synes jeg, fordi man nesten må regne med at hunden før eller senere får bilyd. Så kan man jo til en viss grad styre utviklingen gjennom å holde hunden slank og i god form, men mest sannsynlig vil en bilyd påvirke livskvaliteten i større eller mindre grad uansett. Og jeg vet ærlig talt ikke om det er et løsbart problem heller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Hjertefeil et fortsatt et stort og utbredt problem, men fra i år av skal hjerteundersøkelser registreres i dogweb og fritesting er et krav før avl. Personlig er jeg ikke overbevist om at det løser så mye, ettersom hjerteproblemer stort satt dukker opp i høy alder, lenge etter at hunden er ferdig i avl. SM er et kjempevanskelig tema, men jeg har inntrykk av at det tas på alvor i mye større grad enn tidligere. Det er ikke er like vanlig problem som hjertet, men for de som rammes er det jo ekstremt alvorlig. Selv er jeg ikke så veldig redd for SM. Hjertet er skumlere synes jeg, fordi man nesten må regne med at hunden før eller senere får bilyd. Så kan man jo til en viss grad styre utviklingen gjennom å holde hunden slank og i god form, men mest sannsynlig vil en bilyd påvirke livskvaliteten i større eller mindre grad uansett. Og jeg vet ærlig talt ikke om det er et løsbart problem heller...

Takk :) Jeg tviler ikke på at hjerteproblemer er en større risiko og ikke slik å forstå at jeg bagatelliserer det på noen måte. Men har  sett noen SM videoer og det var ikke noe jeg har lyst å se igjen, for å si det slik.  Finnes det noen statistikk på ‘norske’ hunder i så måte? Har ikke helt gitt opp tanken på rasen, de tiltaler meg som sagt på flere felt :) 

Apropos jaktcocker; ikke heelt det samme men har du noen gang sett en nedklippet amerikaner? Så nettopp en som var helt nedklippet og det er jo en flott hund under all den pelsen! 

Endret av QUEST
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, QUEST said:

Takk :) Jeg tviler ikke på at hjerteproblemer er en større risiko og ikke slik å forstå at jeg bagatelliserer det på noen måte. Men har  sett noen SM videoer og det var ikke noe jeg har lyst å se igjen, for å si det slik.  Finnes det noen statistikk på ‘norske’ hunder i så måte? Har ikke helt gitt opp tanken på rasen, de tiltaler meg som sagt på flere felt :) 

Jeg vet ikke om noen norsk statistikk som sådan, men Agria skal visstnok ha publisert noen tall som viste at 1% av de cavalierene som var forsikret der hadde SM (dette har jeg ingen kilder på annet enn potensielt dårlig hukommelse så ta det med en klype salt :P). I Danmark er både hjerte og SM standardtester før avl, og har vært det lenge. Så der er mitt inntrykk at de har ganske grei oversikt over problematikken. Finland også, for så vidt, men det er det mye vanskeligere å orientere seg (og lykke til med å kommunisere med oppdrettere der på engelsk :lol:). 

På de ti årene jeg har hatt cavalier og vært i "miljøet" har jeg nok møtt et par hundre individer, og kun to av de hadde SM (som jeg vet om). Den ene kunne man se det på fordi han luftklødde, den andre hadde ingen symptomer i det hele tatt og jeg vet kun at den var syk fordi eieren fortalte det. Dette blir jo veldig anekdotisk så klart, og er på ingen måte ment som bagatellisering av det som helt åpenbart er en svært alvorlig sykdom, men samtlige av de cavalierene jeg har kjent personlig og som nå er borte er døde pga. hjertet. Inkludert kullbroren til min hund.

 

1 hour ago, QUEST said:

Apropos jaktcocker; ikke heelt det samme men har du noen gang sett en nedklippet amerikaner? Så nettopp en som var helt nedklippet og det er jo en flott hund under all den pelsen! 

Jeg har vel vært gjennom og vurdert omtrent det som finnes av spaniels :teehe:Jeg liker amerikaneren godt, men blir litt skremt når jeg leser om lydsensitivitet og ellers generelt svakt gemytt. Sånt gidder jeg ikke. Jeg har nok landet på at det enten blir engelsk springer, eller en ny cavalier. Fra Danmark.

 

Edit:

Fant noe statistikk fra Agria (hentet fra RAS), her vi jeg tro SM registreres under nevrologisk.

agria.jpg

Endret av Wilhelmina
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Golden retriever, men de bader i ALT, og ingen av dem er den virkelige lillebroren min (R.I.P.)

Malionois, men den hadde stresset meg helseløs med det tempoet.

Rottweiler, men folk er redde for dem, og korthår vever seg fast i alle tekstiler.

Irsk ulvehund, fordi jeg ble preget på dem som barn, men de er ikke brukandes til noe av det jeg vil.

Borzoi, fordi jeg pleide få gå tur alene med naboens «hest» da jeg var barn, men det er en mynde.

Broholmer, fin som ****, men ubrukelig den også.

En rekke andre korthårede mastiffer av doggetype, samme som over, pluss sikling. 

Chihuahua, men jeg har et reelt beskyttelsesbehov, så måtte evt parret den med ulvehunden. Det hadde blitt en farlig skummel bikkje ?

St.Bernhard, berner sennen, kaukasisk ovcharka, leonberger og pyreneer er veldig fine å se på, men de rasene der og jeg, vi har forskjellige ambisjoner og interesser, i tillegg til at jeg foretrekker å bo sør for polarsirkelen. 

Riesenschnauzer, fordi de skal være brukbare (nok), i et litt mer behagelig tempo (for meg) enn rettryggede schäfere, men da jeg nesten hadde bestemt meg for rasen og oppdretter, så fant jeg en forbedret utgave, som ble veldig naturlig å lande på etter å ha slitt valgets kvaler mellom schäfer, rottis og riesen i noen måneder. Et år senere, med kritiske vurderinger, har jeg blitt sikrere og sikrere i mitt sak. Jeg har funnet rasen «min» som e pærrfækt førr mæ! ..og fullstendig feil for mange andre.

Det er godt det finnes hunder for enhver smak ??
 

 

 

 

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne tenke meg en sibirsk husky, bare fordi de er så vakre. Men jeg orker ikke tanken på å alltid ha hunden i bånd når vi er på tur

Så da vil jeg kanskje ha springer spaniel, fordi de virker så trivelige og snille: Men jeg orker ikke pels og ørestell.

Så da vil jeg heller ha en dalmatiner, med kort, myk og varm pels (kropp). Og verdens søteste ører. Men de er nok for stor og sterk for mine skuldre

Så da vil jeg kanskje ha en svensk-dansk- gårdshund, fordi de er passe store, men så var det denne bjeffingen da. Og er de egentlig en hund til å trene og konkurrere med?

Så da vil jeg heller ha en BC, som er førerorienter og smart. Men jeg orker ikke gå turer med en hund med stor gjeter-instinkt

Puhhh... Godt det finnes mange fine raser å velge mellom, for å velge rase er vanskelig syns jeg ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boxer dersom det ikke var for helseproblemer og størrelse. Jeg trenger en liten hund, ellers hadde jeg glatt fått boxer i huset igjen.

Bullmastiff dersom det ikke var for helse, størrelse og levealder hos giganter.

Shiba, men er usikker på det med pelsstell. Også klarer jeg ikke helt å finne ut om de har en tendens til bjeffing eller ikke. Jeg har aldri møtt en bjeffete shiba selv, men jeg leste at de kan ha en tendens til å varsle, og jeg bor veldig nært en vei med mye gangtrafikk.

Lundehund for å "hjelpe" rasen, men igjen er jeg usikker på dette med varsling på inntrengere. Det er i allefall en bekymring med tanke på lundehundprosjektet. 

Staff dersom det ikke var for helse og størrelse. De fleste jeg møter er betraktelig større enn rasestandarden tilsier. Det virker som om de økte i størrelse i takt med populariteten.

Fransk bulldog dersom det ikke var for helsa.

Irsk ulvehund utelukkende på grunn av utseende.





 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutes ago, Tyttebæra said:

Puddel ?, hadde det ikke vært for at pelsen er fullstendig ufunksjonell til mitt bruk, jeg liker ikke pelsstell og jeg har ikke bruk for en selskapshund per nå i alle fall.

Pudler er da brukshunder. Og kan klippes ned. Hilsen meget sannsynlig kommende puddeleier. (som meget sannsynlig skal trenes til spor/båndhund på jakt)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, simira said:

Pudler er da brukshunder. Og kan klippes ned. Hilsen meget sannsynlig kommende puddeleier. (som meget sannsynlig skal trenes til spor/båndhund på jakt)

Er det noen som avler målrettet på bruksresultater og har litt å vise til på sine hunder? :)

Med "selskapshund" mener jeg at det er hunder som ikke er avlet for noe spesifikt annet enn som selskaps- og familiehunder, noe puddel stort sett er. Forstå meg rett: pudler er flotte, allsidige hunder altså. Kjenner flere og de er kule å trene med, er med på mye forskjellig sport og er gjerne med på turer av alle slag. Noen har godkjent sine som ettersøkshunder og andre trener litt apportering. De fungerer helt sikkert som bandhund, noe mange raser gjør. En av grunnene til at jeg liker puddel er nettopp den allsidigheten, en "jack of all trades, master of none".  Eneste minuset er pelsen, jeg ser ikke helt for meg at selv en kortklipt pels er særlig værbestandig eller tørker like raskt som korthåret og stri pels?

Endret av Tyttebæra
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo en vannhund, og pelsen er jo nettopp "laget" for å holde hunden varm og tørke raskt.

Ellers spørs det hva du legger i "bruksresultater", men det er heldigvis oppdrettere som bruker hundene sine aktivt innen hundesport. Ikke nødvendigvis bruks som sådan, jeg kjenner ikke mange med puddel som driver med det, men det er muligens like mye fordi jeg ikke er inne i bruksmiljøet. :P

Og så er de jo også fortsatt førstevalget som fører- og terapihunder sammen med labrador, så de takler jo krevende oppgaver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lundehund (igjen) - Flott rase med mye personlighet, men sliter med helsa.

 

Skotsk hjortehund, irsk ulvehund - Trivelige, pene, majestetiske, men som alle andre store raser lever de ofte ikke så lenge.

 

Sloughi, magyar agar, spansk galgo og ymse andre mynderaser - De flotteste hundene jeg vet om! ? Interessant gemytt, det er noe litt utenomjordisk over de liksom. Jaktinstinktet gjør meg imidlertid skeptisk, liker å kunne ha hunden løs på tur.

 

Saarloos wolfhound og diverse polarhundraser  - Ulveutseendet er veldig fascinerende, men de krever for mye mosjon og båndbruk for min del.

 

Norsk buhund, islandsk fårehund, lapsk vallhund, osv. - Vakre hunder, plusspoeng for at de er nordiske, morsomme spisshundpersonligheter, mye sjarm, men jeg vet ikke om jeg orker all pelsen, eller all lyden. ?

 

Lurcher - Flotte å se på og de kommer i mange snåle varianter, generelt trivelige hunder, men i likhet med sine myndeslektninger har de mye jaktinstinkt.

 

 

 

 

 

 

 

 

Endret av Rimfrosthuldra
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Tyttebæra skrev:

Eneste minuset er pelsen, jeg ser ikke helt for meg at selv en kortklipt pels er særlig værbestandig eller tørker like raskt som korthåret og stri pels?

Veldig trivelige hunder som dessverre kommer med et stort minus og det er nettopp pelsen.. Jeg opplever pelsen som særdeles lite funksjonell, uansett lengde.

Nå skal jeg ikke fremstille meg som noen puddel ekspert på noen måte men jeg har hatt en og låner og klipper en på jevnlig basis.

Min hadde god pelskvalitet, dvs ‘hard’ og tett pels. Dessverre hadde han også en ekstrem pelsvekst i øregangene, noe som førte til at hunden mer eller mindre konstant hadde ørebetennelse. Man kan ikke nappe ørene på en hund med ørebetennnelse, med mindre man gir blanke i hundens smerter. Så det var neddoping og napping hos dyrlege og blandingen av ørevoks, øredråper og sammenfiltret pels som kom ut ved disse besøkene, vel..det måtte helt åpenbart være lite behagelig for hunden å gå rundt med..

Nå badet jeg slett ikke min i ‘hytt og pine’ som rasefolket gjerne gjør hvilket medførte en fetere pels ( og lukt..) som man skulle tro ville gjøre pelsen mer ‘værbestandig’.  Men ikke, uansett pelslengde så ble hunden  våt til skinnet i regnvær og brukte lang tid på å tørke, mye lengre tid enn noen av de andre hundene jeg har/har hatt. Som kjent , en våt hund fryser fort om det ikke er varmt i været.

På vinteren når det var kramsnø, gikk ut med hund på 5 kilo, kom gjerne hjem med hund som hadde gått opp et par kilo i vekt..pelsen bare suger til seg kram snø med påfølgende svære snøklumper i pelsen.

Er man interessert i botanikk, ja da er det uante muligheter for innsamling av alt som vokser i hundens høyde, alt fra gressfrø i mengder! til kvist, kvas, lyng og annet smågodt..

Sand..ja pelsen suger til seg finsand og denne finner man igjen overalt der hunden har ligget som et fint lag med ‘støv’.

Så pelsen er alt annet enn praktisk og værbestandig, tvert om.

Glemte å nevne floker..pelsen floker veldig fort hvis det bare er litt lengde på den, så man bør være over snittet interessert i pelsstell..

Hadde rasen  kommet med normal pels, da hadde det ikke vært tvil om puddel hadde inngått i husholdningen igjen.

 

 

@Wilhelmina; takk for statistikken :) 

 

Endret av QUEST
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, QUEST said:

Er man interessert i botanikk, ja da er det uante muligheter for innsamling av alt som vokser i hundens høyde, alt fra gressfrø i mengder! til kvist, kvas, lyng og annet smågodt..

 

Ouch, det høres ut som trøbbel for en pollenallergiker! Det har jeg faktisk aldri tenkt på. Nå er jeg enda mer sikker på at jeg aldri skal ha rase med lang pels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lista er lang!!

Boxer: Verdens vakreste hunder, men så er det helsa og de har vel for mye humør og egne meninger, jeg foretrekker en hund som er lydig og jeg er kanskje litt nazi der...

Irsk ulvehund: Så fine. Men å ha en hund som dør så tidlig...

Berner Sennen:Vakre, vennlige, men for tunge og ser for meg mye sleefff.

Dobermann: hjerte rasen min, men var ekstremt uheldig med individ kombinert med lite erfaring hadde katastrofe følger...har lyst på en igjen en dag. Men så er det helsa igjen der.

Severin Husky: Sykt fin, men igjen egne meninger og kan ikke gå løs...

Havanese: Men pelsen da...

Cocker: Jakt: det er jo umulig å skaffe seg jaktcocker uten å drive med jakt i Norge.

Utstillings varianten e fin den og men den pelsen..

Galgo: har alltid hatt lyst å redde en fra Spania eller en greyhound fra England men usikker om jeg greier en rase som er mer katt enn hund?? 

Poodle: har møtt fantastiske hunder av den rasen men synes ikke pelsen  er fin uansett lengde..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mynder - de aller fleste av de store myndene med kort pels synes jeg er utrolig fine! Hadde det ikke vært for jaktinstinktet og at jeg tror de er en smule sære for min smak. Jeg liker å kunne ha hundene mine løse. 

Staff - hadde det ikke vært for samkjønnsagressjonen. Liker alt annet ved de. Men vi er omringet av hunder i nærmeste familie- og vennekrets og det er utrolig lettvint å kunne dra på besøk, tur, hytteur uten å måtte ha det i bakhodet konstant. 

Dalmatiner - hadde det ikke vært for røytingen. Utrolig fine hunder og jeg liker "energien" dems. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 9/28/2021 at 4:06 PM, simira said:

Det er jo en vannhund, og pelsen er jo nettopp "laget" for å holde hunden varm og tørke raskt.

Ellers spørs det hva du legger i "bruksresultater", men det er heldigvis oppdrettere som bruker hundene sine aktivt innen hundesport. Ikke nødvendigvis bruks som sådan, jeg kjenner ikke mange med puddel som driver med det, men det er muligens like mye fordi jeg ikke er inne i bruksmiljøet. :P

Og så er de jo også fortsatt førstevalget som fører- og terapihunder sammen med labrador, så de takler jo krevende oppgaver.

Og hvor lenge siden er det at rasen ble avlet for vannarbeid? De pudlene jeg har tatt på er veldig myke og bløte i pelsen, ikke en pels jeg forbinder med vannavstøtende og raskt tørkende. @QUESTs erfaring bekrefter vel de bekymringene jeg har.

Mange pudler som brukes ja, noen også med gode resultater, men så vidt jeg har sett er ikke dette hunder fra oppdrettere som selekterer spesifikt på brukbare hunder. Hva man får når man kjøper en puddel blir dermed uvisst, kanskje får man en som funker bra eller kanskje ikke.

Førerhundprogrammene kjører vel sitt eget avslprogram, også på puddel vil jeg tro? Det gjør at disse hundene ikke er representative for resten av rasen som ikke har blitt selektert etter samme kriterier. Og terapihund er jo mye forskjellig, men som regel trenger du helt andre egenskaper for å få en god terapihund enn du gjør for å få en god brukshund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...