Hvordan håndtere at en hund går til angrep på din hund?

[Grønn]

Jeg begynte å skrive svar i tråden om aldersgrense for å gå tur med hund, men fant ut at jeg heller kunne starte en ny tråd om temaet. Her er sitatet fra den andre tråden som jeg tar tak i:

"Det handler nemlig ikke bare om å ha kontroll på din hund, men å kunne håndtere en situasjon der en løs hund går til angrep på din hund. Et barn under denne alderen har ikke utviklet evnen til å ha dette ansvaret, hvilket også er grunnen til at 15 år er den strafferettslige lavalderen."

Jeg har sagt til mitt store barn at hvis hunden blir angrepet av en løs, og førerløs, hund så får hun slippe båndet og la dem ordne opp selv. Hun får IKKE gå i mellom. Det er bedre at hunden blir bitt enn at hun blir bitt. (Og hunden vår vil nok legge seg helt flat og si "unnskyld at jeg lever" på hundespråk.) Selv ville jeg nok gjort noe av det samme, men sett an situasjonen om det var noe jeg hadde mulighet til å gjøre. 

 

Men hva vil dere mer erfarne eiere gjøre? I en situasjon der du går med hunden i bånd og det kommer en stor og sterk hund som angriper din hund. Du er eneste menneske i situasjonen.

Endret 23. September 2021 av Grønn

[Wilhelmina]

Jeg har opplevd dette, bortsett fra at det var ikke én stor, sterk hund som angrep min, det var to. Min er også av typen "unnskyld at jeg lever" hvis hun havner i ubehagelige situasjoner, men det bryr jo ikke skrudde bikkjer som går til angrep helt uprovosert seg om. Det jeg gjorde var i alle fall at jeg løftet opp min samtidig som jeg sparket angriperne så hardt jeg klarte. Men alt går jo så utrolig fort, man stiller seg liksom ikke opp og vurderer ulike alternativer i en sånn situasjon, man handler på instinkt. I hvert fall var det sånn for meg.

[simira]

Det kommer veldig an på egen hund, både av størrelse og gemytt. Men uansett hadde jeg nok sluppet min, og prøvd å få tak på den angripende hunden med et bånd eller noe, i fare for å bli bitt selv, selvfølgelig. Hadde det skjedd med ridgebacken på 40 kg hadde jeg nok slitt, og håpet at det hjalp å gå videre, i håp om å evt. finne noen andre som kunne hjelpe også.

Hvis egen hund er liten nok kan man jo løfte den opp, hvis ikke faren for at den blir blitt blir større (noen hunder løper kanskje kjappere unna selv).

Men det er så veldig avhengig av situasjon, og det at en (eller to!) hunder plutselig angriper uten hverken forvarsel eller at man har noen form for advarsel er ytterst sjelden. og "løsningene" er nesten like mange som situasjonene og de ulike hundene.

[Tyttebæra]

Jeg kan vel telle alle slike møter på en hånd, heldigvis alltid dreid seg om en hund og sjeldent har eier vært langt unna.

Som regel stiller jeg meg foran mine egne hunder, brøler og gjør meg truende. Ingen som så langt har prøvd å ta meg. Nå har jeg hatt små hunder under 10 kg i senere år, og da har jeg under noen omstendigheter løftet dem opp.

Ingen av mine hunder har noen gang blitt skadet, så hva jeg ville gjort om en slåsskamp ble et faktum blir jo hypotetisk. Er det små hunder kan man rive løs en og løfte den opp, har man to store er man i større trøbbel med mindre noen andre kan gripe tak i den andre hunden.

Å slippe båndet til min hund ville jeg gjort under en slåsskamp, men ikke ellers med mindre jeg hadde full kontroll på den andre hunden. Hvis begge hundene stikker av utenfor rekkevidde kan man jo ikke gripe inn. Man løper jo også risikoen for at egen hund blir jaget eller får panikk og stikker av. Forviller de seg inn på bilveier kan det bli stygt, og har de bånd på slep kan de bli sittende fast på steder der det er vanskelig å finne dem igjen.

Jeg er ikke selv særlig redd for å bli bitt. Med mindre det er en stor hund som kan gjøre mye skade, vil jeg heller bli bitt selv Som menneske har man mye bedre rettsvern ved slike hendelser, dersom min hund blir drept eller alvorlig skadet er man svært dårlig stilt mtp. å forfølge eier rettslig.

[Pingeling]

Jeg tenkte faktisk på det når jeg leste i tråden, for akkurat DET ville jeg aldri bekymret meg for dersom jeg vurderte å la et barn gå tur med hunden.

Jeg har hatt flaks, og i mine 20+ år som hundeeier har jeg ikke opplevd det. Jeg er sikker på at jeg hadde løftet min hund og sannsynligvis blitt bitt selv. Hva som er lurt å gjøre er nok avhengig av situasjonen, men det går raskt og folk handler på instinkt. Dersom jeg skulle lære et barn hva de skulle gjøre, så hadde jeg sagt at de skulle slippe hunden, men som voksen ville jeg ikke fulgt mitt eget råd.

Min far har opplevd at hunden ble angrepet av katt, så han løftet hunden. Dessverre var ikke det nok, og han måtte sparke bort katten for å hindre at den hoppet opp på han. Heldigvis ble ingen skadd, men hunden hylte som om hun hadde fanden sjøl i hæla.

[simira]

Ja for all del, jeg ville ikke vært redd for å bli bitt som sådan.

Men @Tyttebæra, hvis en 50kg stor hund hadde hatt en av dine i kjeften, evt bitt seg fast, ville du da ikke sluppet båndet? Jeg tenker at om det strammer da så vil det jo bare gjøre mer skade? Jeg tenker også at det gjør det lettere for hunden å komme unna, men om man er ved bilvei for eksempel så må man jo vurdere situasjonen.

På godt og vondt er det heldigvis sjelden stygge møter faktisk ender i fysiske skader, det er som oftest snakk om utagering og kjefting. De usynlige skadene kan selvfølgelig være ille nok, og av og til går det helt galt. Men etter en del kurs i adferd og hundespråk har jeg blitt mye tryggere i skumle møter, og hittil har det heldigvis gått bra.

[Grønn]

Jeg har lært på valpekurset at hunder ikke skal hilse i bånd, for da kan de ikke bruke språket sitt skikkelig. Jeg tenker derfor at det også er en grunn til å slippe båndet, sånn at hunden min er på lik linje med den andre og forhåpentligvis kan bruke hele språkpotensialet sitt.

[Rocket]

Hadde 100% sluppet henne. Hun har mye større sjangs å komme seg vekk ved behov da og hun er såpass lydig og har liten nok radius til at hun hadde holdt seg i nærheten nesten uansett er jeg sikker på. (Såklart blir de redde nok så kan de stikke blindt)

Jeg er ikke nådig og hadde spent en hund som angrep om den var innenfor rekkevidde.

Hadde en hund klart å henge fast i henne og de var nært nok til at jeg hadde fått tak i dem så hadde jeg tatt tak i bakbena på angripende hund og vippet den rundt. Mindre sjanse for å bli bitt selv og angriper blir fortumlet og slipper med større sannsynlighet. 

[Stjerneskinn]

Jeg mener det er uansvarlig å la barn gå med hund alene, og for eier å slippe hunden i en slik situasjon. Som eier er man pålagt kontroll over sin hund og har man ikke det er man ikke egnet å gå med hund heller, og den situasjonen er det ikke forsvarlig å sette barn i. 

[Stjerneskinn]

2 hours ago, Pingeling said:

Jeg tenkte faktisk på det når jeg leste i tråden, for akkurat DET ville jeg aldri bekymret meg for dersom jeg vurderte å la et barn gå tur med hunden.

Jeg har hatt flaks, og i mine 20+ år som hundeeier har jeg ikke opplevd det. Jeg er sikker på at jeg hadde løftet min hund og sannsynligvis blitt bitt selv. Hva som er lurt å gjøre er nok avhengig av situasjonen, men det går raskt og folk handler på instinkt. Dersom jeg skulle lære et barn hva de skulle gjøre, så hadde jeg sagt at de skulle slippe hunden, men som voksen ville jeg ikke fulgt mitt eget råd.

Min far har opplevd at hunden ble angrepet av katt, så han løftet hunden. Dessverre var ikke det nok, og han måtte sparke bort katten for å hindre at den hoppet opp på han. Heldigvis ble ingen skadd, men hunden hylte som om hun hadde fanden sjøl i hæla.

Da har du flaks, jeg har opplevd angrep på hund/forsøk på angrep mange ganger, som barn mistet jeg nesten egen hund i en slik situasjon og ble bitt selv. Jeg hadde enormt glede av den hunden i min barndom, men sett med voksne øyne hadde jeg aldri latt mitt barn ha ansvaret alene på den måten.

[Tyttebæra]

2 hours ago, simira said:

Ja for all del, jeg ville ikke vært redd for å bli bitt som sådan.

Men @Tyttebæra, hvis en 50kg stor hund hadde hatt en av dine i kjeften, evt bitt seg fast, ville du da ikke sluppet båndet? Jeg tenker at om det strammer da så vil det jo bare gjøre mer skade? Jeg tenker også at det gjør det lettere for hunden å komme unna, men om man er ved bilvei for eksempel så må man jo vurdere situasjonen.

Som jeg skrev tidligere:

2 hours ago, Tyttebæra said:

[...]

Å slippe båndet til min hund ville jeg gjort under en slåsskamp, men ikke ellers med mindre jeg hadde full kontroll på den andre hunden. [...]

Med dette tenkte jeg på når bikkjene har fått fysisk kontakt og slåss, klart da vil man jo slippe båndet for å klappe tak i en eller annen hund.

Men hvis en 50kg hund hadde tatt en av mine i kjeften hadde det nok vært game over - de er 10 kg. Så med store hunder er jo alltid målet å få avverget situasjonen før noen av hundene biter. Når jeg står foran mine så må den andre hunden helt inntil meg for å få tak i dem, og da er det enklest for meg å få tak i den fremmede hunden (særlig om den er stor og har litt pels). Men selvfølgelig, alt avhenger jo av situasjonen. Hadde det vært snakk om flere angripende hunder, håper jeg jo at jeg hadde klart å vurdere situasjonen tidsnok til at jeg hadde sluppet mine tidlig slik at de i det minste hadde fått en sjanse til å redde seg selv.

[Pingeling]

32 minutes ago, Stjerneskinn said:

Da har du flaks, jeg har opplevd angrep på hund/forsøk på angrep mange ganger, som barn mistet jeg nesten egen hund i en slik situasjon og ble bitt selv. Jeg hadde enormt glede av den hunden i min barndom, men sett med voksne øyne hadde jeg aldri latt mitt barn ha ansvaret alene på den måten.

Jeg fikk går tur med naboens 13 år gamle Cairn Terrier som 8 åring, og jeg vil ikke påstå at hun tok en spesielt stor risiko. Jeg bodde i et rolig nabolag med minimal trafikk og 30 i fartsgrense, og det var nøyaktig 7 hunder i området. Jeg hadde større sjangs for å bli angrepet av elg på skoleveien enn å møte en fremmed, løs hund på tur-ruta jeg fikk gå.

Jeg sa jeg hadde hatt flaks som ikke hadde opplevd hundeangrep på 20+ år, men hvor mye flaks som skal til for å slippe farlige situasjoner er avhengig av hvor og når du går tur. Dersom du har 100 hunder i området så er du betraktelig mer utsatt en om du har 10.

 

[Grønn]

1 time siden, Stjerneskinn skrev:

Jeg mener det er uansvarlig å la barn gå med hund alene, og for eier å slippe hunden i en slik situasjon. Som eier er man pålagt kontroll over sin hund og har man ikke det er man ikke egnet å gå med hund heller, og den situasjonen er det ikke forsvarlig å sette barn i. 

Hva ville du som voksen gjort?

Hvis en hund angrep, fløy på og beit din hund?

[Stjerneskinn]

1 hour ago, Grønn said:

Hva ville du som voksen gjort?

Hvis en hund angrep, fløy på og beit din hund?

Kommer helt an på situasjonen, men for å unngå konfrontasjon jobber jeg hvertfall mye med å holde (ikke minst mitt eget) fokus fremover og bevege oss og ikke stoppe opp når løse hunder kommer opp til oss, samt prøve å ha egen hund på motsatt side i tette passeringer rett ved beina mine igjen med fokus fremover evt egen hund på meg. Det er svært mye større sannsynlighet for at hunder barker sammen/en flyr på den andre front i front enn når den enes fokus er et annet sted enn på møtende hund.

Men i en krangel/slåsskamp hadde jeg gått mellom, har jobbet med hunder, så det har jeg gjort mange ganger. (Det sagt absolutt ingen ekspert på det av den grunn.)

Endret 23. September 2021 av Stjerneskinn

[Wilhelmina]

9 hours ago, Grønn said:

Jeg har lært på valpekurset at hunder ikke skal hilse i bånd, for da kan de ikke bruke språket sitt skikkelig. Jeg tenker derfor at det også er en grunn til å slippe båndet, sånn at hunden min er på lik linje med den andre og forhåpentligvis kan bruke hele språkpotensialet sitt.

Når angrepet er et faktum er det ikke så mye utveksling av språk lenger, da er det stort sett fight, flight eller freeze.

Endret 24. September 2021 av Wilhelmina

[BlueRaptor]

14 timer siden, Grønn skrev:

Jeg begynte å skrive svar i tråden om aldersgrense for å gå tur med hund, men fant ut at jeg heller kunne starte en ny tråd om temaet. Her er sitatet fra den andre tråden som jeg tar tak i:

"Det handler nemlig ikke bare om å ha kontroll på din hund, men å kunne håndtere en situasjon der en løs hund går til angrep på din hund. Et barn under denne alderen har ikke utviklet evnen til å ha dette ansvaret, hvilket også er grunnen til at 15 år er den strafferettslige lavalderen."

Jeg har sagt til mitt store barn at hvis hunden blir angrepet av en løs, og førerløs, hund så får hun slippe båndet og la dem ordne opp selv. Hun får IKKE gå i mellom. Det er bedre at hunden blir bitt enn at hun blir bitt. (Og hunden vår vil nok legge seg helt flat og si "unnskyld at jeg lever" på hundespråk.) Selv ville jeg nok gjort noe av det samme, men sett an situasjonen om det var noe jeg hadde mulighet til å gjøre. 

 

Men hva vil dere mer erfarne eiere gjøre? I en situasjon der du går med hunden i bånd og det kommer en stor og sterk hund som angriper din hund. Du er eneste menneske i situasjonen.

Jeg ser du har sitert mitt standpunkt vedrørende det å la barn og unge går tur med hund på egenhånd.

Jeg forstår hva din hensikt er mtp å fortelle ditt barn at hun skal slippe båndet. Det er likevel flere problemer med dette etter mitt syn. For det første så er barn veldig dårlig rustet til å takle krisesituasjoner. De husker sjeldent hva de har blitt fortalt hva de skal gjøre når krisen først inntreffer. Dette gjør strengt voksne heller ikke, fordi i krisesituasjoner så handler vi i stor grad på muskelhukommelse, slik at man bør ha trent på ting fysisk og konkret for å kunne takle situasjonen best mulig. Jeg er selvfølgelig klar over at denne situasjonen er meget vanskelig å trene på, men poenget mitt er at voksne generelt sett er langt bedre rustet til å takle en slik akutt situasjon enn et barn.

For det andre så vil situasjonen fortsatt påvirket barnet selv om det har sluppet båndet til hunden. Hvordan tenker du at opplevelsen for barnet ditt vil være dersom en annen hund lemlester eller faktisk tar livet av deres hund foran øynene på barnet? Det vil etter mitt syn være særdeles traumatisk for et barn, og kunne ødelegge gleden ved å ha dyr for resten av livet.

Jeg anser ikke meg selv som en spesielt erfaren hundeeier, dette er min første hund og han er straks tre år gammel. Likevel så har jeg en staff, som jo i utgangspunktet var avlet for kamp og dermed har det instinktivt å forsvare seg slik det trengs og er kjent for å kunne kjempe høyt over egen vektklasse. I tillegg har jeg noe grunnleggende trening i nærkamp og krisesituasjoner, slik at jeg anser meg selv som høvelig godt rustet til å kunne agere i en slik situasjon. Hadde jeg opplevd at en løs og aggressiv hund kom målrettet mot oss og ikke ga tegn på å stoppe, så hadde jeg gått for så harde spark som mulig mot kroppen til hunden.

Ved ettertanke så har jeg stått klar for å sparke til en annen hund da min var bitte liten valp, fordi en svær hund kom spritende mot oss med veldig utydelig kroppsspråk og en desperat eier løpende et stykke bak. Heldigvis for alle parter bråstoppet den rett foran oss da jeg ropte høyt til den.

Endret 24. September 2021 av BlueRaptor

[bie]

Jeg har vært i denne situasjonen en gang. Gikk tur med staffen jeg hadde da og en liten flis av en dansk svensk gårdshund kom plutselig ut av skogen og gikk rett på min hund. Utrolig nok (og heldigvis?) var det DSGen som beit først og hang seg fast rett over øyet på min hund som bare ble stående å fekte med tennene ut i lufta uten å greie å bite tilbake.

Jeg ga DSGen et ganske hard slag midt oppå skallen for å sette den litt ut av spill mens jeg tok hånda over nesa på den, røska munnen åpen og dyttet den unna og gjorde meg så stor og skummel jeg kunne mens jeg holdt min egen hund bak meg. Det funka! Hvertfall lenge nok til at eier (som kom ut av skogen ganske rett etter hunden) fikk tatt tak i den og satt på bånd. Men hadde det vært en hund som var mye større hadde jeg nok ikke hatt nok styrke til å gjøre samme handling. Hadde ikke eier vært der i hanke den inn vil jeg tro jeg hadde sparket mot den løse hunden for å få den unna, men igjen, den var jo pitteliten og ganske enkel å hanskes med sammenlignet med en på 40kg+. 

Jeg tenkte ikke over faren for å bli bitt før etter hele situasjonen var ferdig, så man handler vel ganske på impuls tror jeg. 

[BlueRaptor]

25 minutter siden, bie skrev:

Jeg har vært i denne situasjonen en gang. Gikk tur med staffen jeg hadde da og en liten flis av en dansk svensk gårdshund kom plutselig ut av skogen og gikk rett på min hund. Utrolig nok (og heldigvis?) var det DSGen som beit først og hang seg fast rett over øyet på min hund som bare ble stående å fekte med tennene ut i lufta uten å greie å bite tilbake.

Jeg ga DSGen et ganske hard slag midt oppå skallen for å sette den litt ut av spill mens jeg tok hånda over nesa på den, røska munnen åpen og dyttet den unna og gjorde meg så stor og skummel jeg kunne mens jeg holdt min egen hund bak meg. Det funka! Hvertfall lenge nok til at eier (som kom ut av skogen ganske rett etter hunden) fikk tatt tak i den og satt på bånd. Men hadde det vært en hund som var mye større hadde jeg nok ikke hatt nok styrke til å gjøre samme handling. Hadde ikke eier vært der i hanke den inn vil jeg tro jeg hadde sparket mot den løse hunden for å få den unna, men igjen, den var jo pitteliten og ganske enkel å hanskes med sammenlignet med en på 40kg+. 

Jeg tenkte ikke over faren for å bli bitt før etter hele situasjonen var ferdig, så man handler vel ganske på impuls tror jeg. 

Kraftig tupp i området der ribbeina slutter er nok det smarteste ved en stor hund, ellers risikerer du store bittskader, og du får nok ikke løsnet grepet til en stor hund heller. Vanskelig nok å få noe ut av kjeften på en ung staff som han har plukka opp og ikke skal spise si, som om en rottweiler eller liknende skulle tatt tak, er man sjanseløs på å åpne kjeven for hånd.

Flaks i ditt tilfelle at det var DSGen som beit først og ikke staffen din...

[Nemi1]

Dette har jeg opplevd. gikk med hunden i bånd, her i gaten hvor jeg bor. Ingen hunder i sikte, kun meg og hunden, og en jente som vi passerte. Så: jenten bak oss åpnet en dør, en hund fløy ut og gikk rett i angrep på minien, bakfra. Jeg hadde ikke sjangs til å reagere, ikke minien heller.

Ingen av oss skjønte hva som skjedde før det var for sent,  Hunden fikk 4 ribbeinsbrudd, kollapset lunge, det viste seg i ettertid at han fikk problmer med tarmene, megacolon. Flere dager hos dyrlege for å få oksygen osv osv. Var slett ikke gitt at det skulle gå bra

Minen var 3 kg, hunden som angrep ca 35....

Hunden som angrep hadde aldri vist aggressivitet, verdens snilleste... Jeg er veldig glad det ikke var et barn som opplevde dette. Det sitter fortsatt i meg
 

 

Endret 24. September 2021 av Nemi1

[Sjøfugl]

Jeg var tilskuer til en slåsskamp i nabolagets hundepark her om dagen. To store polarhunder (malamutemix tenker jeg) hadde løpt fredelig rundt lenge, men plutselig gjøv den ene på den andre. Har ikke sett en så voldsom kamp før, hunden bet tak i ryggen og rev. De to eierne gjorde forskjellige ting - den ene fikk tak i hunden sin og fikk bånd på den, men eieren til hunden som angrep så ut til å ikke gjøre stort. Hun bare gikk rolig rundt uten å forsøke å få tak i hunden. Endte med at hunden som angrep sirklet rundt den andre hunden og eieren, og bet når han fikk sjans. Til slutt roet det seg, hunden fikk flenger men kunne gå. 

Hva skulle en eier gjort, og hvem av eierne gjorde evt. det riktige?

[simira]

Når den ene eieren får tak i sin hund så må jo den andre ta kontroll også. Men det kan være at den eieren visste at det ikke var noe poeng å hverken rope eller prøve å gå bort til hunden, at den bare ville stikke unna. Det er en vanskelig situasjon.

[Maskot]

Jeg tror ikke det finnes et fasitsvar, fordi hundene som angriper er vidt forskjellige, og reagerer ulikt på ulike reaksjoner fra folk rundt. Så er det også den biten hvor en ikke rekker tenke, men handler på rent forbanna instinkt når sånt skjer. Jeg var «ledereleven» i grunnskolen, pga høyde, idretts- og skoleprestasjoner, og den lederrollen jeg ble tildelt av lærerne og medelevene førte til at jeg også ble den som automatisk tok ansvar, bl.a. da en skummel og beryktet gjeng dukket opp til en alenefest i tenårene ble de andre sittende inne og frykte, mens jeg uten å tenke meg om tok ansvar for situasjonen og gikk ut for å jage dem bort ? Fordi jeg tok den lederrollen som ble tildelt meg av andre i de viktigste utviklingsårene har jeg blitt «satt» med høyt mot, eller blitt dumdristig, som det i praksis er noen ganger, så jeg er en sånn som sannsynligvis aktivt vil gripe inn på ren refleks, uten tanke på farene. Jeg er jo sjefen ? Andre igjen, som vennene mine på den festen, de stivner av frykt og venter på at noen andre skal ordne det for dem. 
 

Å gripe inn medfører vel alltid en risiko for å bli bitt. Det kommer an på hva slags relasjon man vil ha til hunden om man tar den risikoen og griper inn eller ikke. Personlig vil jeg at hunden min skal ha tillit til at jeg er en god leder og partner som ordner opp og ikke lar ham i stikken, slik at han slipper oppleve at han selv bærer ansvaret for å vurdere situasjonen og ta avgjørelsene neste gang vi møter en hund.