Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase skal jeg ha? (tur- og kosehund)


Rosin
 Share

Recommended Posts

Vi (jeg om samboer + labrador og snart noen høns) er på jakt etter en hund til, men klarer som vanlig ikke å velge rase. ? Søker derfor tips!

Ønskelista ser ut som følger:

  • "Middels" stor, ca. mellom 15 og 25 kg.
  • Sunn! Ingen kjente arvelige lidelser av betydning. Funskjonell kropp (ikke korte snuter med trange luftveier, lange tunge ører som blir betente, korte bein med leddproblemer, osv.).
  • Mer eller mindre korthåret, evt. langhåret med tynn/lite pels.
  • Avdempet nok jaktinstinkt til å kunne gå løs uten unormale mengder innkallingstrening. Må kunne omgås høns på tunet og i hagen (med tilsyn, selvsagt).
  • Funksjonell og aktiv nok til å være med på skogs- og fjellturer, men som også klarer å slappe av i hodet uten altfor mye avanserte treningsgreier. Jeg har ingen planer om å drive med noen spesiell hundesport, men går mye på tur.
  • Omgjengelig med andre hunder og dyr generelt. Vi har en labradortispe på 6 år som den må fungere sammen med.
  • Lav til middels vokt.

 

Raser jeg vurderer/har vurdert foreløpig:

  • Norsk buhund - Har hatt lundehund før og er svak for norske spisshunder generelt, men er litt skeptisk til bjeffetendenser og røytingen på disse. De ser veldig tettpelsede ut!
  • Australsk gjeterhund av utstillingslinjer - Usikker på om selv de roligste linjene er rolige nok til å trives med bare turer og generelt uteliv. Det aner meg at de bør ha noe mer å drive med mentalt?
  • Silken windhound - Virker neesten "perfekte", men det er umulig å få tak i valp da det er mye større etterspørsel enn det er valper, og den ene oppdretteren jeg klarte å komme i kontakt med var såpass sær at jeg ble skeptisk.
  • Ungarsk mynde - Usikker på jaktinstinktet.
  • Korthåret collie - "Gjenoppdaget" denne rasen i dag, og lurer på om de kan være aktuelle. Klarer ikke å finne så mye info om helsen på disse, har hørt langhårsvarianten har (hadde?) en del helsetrøbbel, men vet ikke om dette også gjelder de korthårede (de ungikk sikkert "Lassie"-boomen)?
  • Canaanhund - Litt ymse med tanke på gemytt og jaktinstinkt, og Facebookgruppen for canaanhund i Norge ser ut til å ha forsvunnet. Vet ikke om de finnes i Norge lenger? Urhund, krever mye sosialisering.
  • Whippet - Flott gemytt og mange gode egenskaper, men de ser litt små og skjøre ut. Er redd den klønete labradoren vår hadde knekt den i to når de skal leke. De ser også kalde ut hele tiden.
  • Mynder generelt - Jeg liker væremåten til mynder, men jaktinstinktet gjør meg skeptisk til å ha de løse. Noen av de store variantene har i tillegg veldig lav gjennomsnittlig levealder, bl.a. hjortehunden som ellers virker veldig fin.

 

Noen som har erfaring med en av disse, eller anbefalinger til andre raser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Wilhelmina skrev:

Saluki? Har inntrykk av at de generelt har god helse, og alle (tre) jeg har møtt har vært veldig trivelige. Skulle jeg hatt mynde hadde det blitt saluki :wub:

Ja de er flotte! Helsemessig er jeg litt usikker, jeg ser det står en del om hjerteproblemer, men jeg vet ikke hvor utbredt dette er i Norge. Lurer også på om de kan gå løs, det står "overalt" at de kommer til å stikke av for å jakte hvis de ser katter osv., men jeg har også hørt om folk som har de løs uten problemer... :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Silken er vel også en mynde, og hvis lite jaktinstinkt av hensyn til høns, og å kunne gå løs er ønsker så ville jeg kuttet ut alle mynder og urhunder fra lista, rett og slett.

Korthårscollie var min første tanke, selv om de også kan røyte en del. Eventuelt belger? Men i likhet med aussien trenger de nok litt mer mentalt.

Hvis aussien ikke har for mye pels er kanskje lapphund eller springer spaniel aktuelt? Lapphunden har ikke noe mer lyd enn buhund, men spørs om det er det man vil ha da.

Dansk/svensk gårdshund er på størrelse med whippet, men er mer førerfokusert, og jaktinstinktet har kortere radius (her varierer det på linjer og individ, men erfaringsmessig er de som oftest greie å ha løse). Men jeg vet ikke om hønsene er trygge der heller... Jeg ville kanskje gått for en gjeter eller selskapshund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, simira skrev:

Silken er vel også en mynde, og hvis lite jaktinstinkt av hensyn til høns, og å kunne gå løs er ønsker så ville jeg kuttet ut alle mynder og urhunder fra lista, rett og slett.

Korthårscollie var min første tanke, selv om de også kan røyte en del. Eventuelt belger? Men i likhet med aussien trenger de nok litt mer mentalt.

Hvis aussien ikke har for mye pels er kanskje lapphund eller springer spaniel aktuelt? Lapphunden har ikke noe mer lyd enn buhund, men spørs om det er det man vil ha da.

Dansk/svensk gårdshund er på størrelse med whippet, men er mer førerfokusert, og jaktinstinktet har kortere radius (her varierer det på linjer og individ, men erfaringsmessig er de som oftest greie å ha løse). Men jeg vet ikke om hønsene er trygge der heller... Jeg ville kanskje gått for en gjeter eller selskapshund.

 

Silken er mynde som du sier, men basert på hva jeg har hørt fra silkeneiere er det generelt ikke noe problem å ha de løse. De er visst mer opptatt av å være i nærheten av eieren, enn å jakte. Mulig dette har med avelen å gjøre, det ryktes at det finnes litt sheltie-blod baki der et sted, blant annet. :icon_confused: 

 

Belger ville jeg trodd krevde langt mer enn hva vi kan tilby av aktivitet, er ikke de ganske intense hunder som trenger mye hjernetrim? Jeg vet ikke så mye om de, annet enn at de er utrolig flotte å se på. ? Jeg får lese litt om disse også da!

 

Lapphundrasene blir som buhund litt for hårete og (potensielt) pratsomme tror jeg, men dansk-svensk gårdhund skal jeg sjekke ut! 

 

Samboeren har veldig lyst på en spanieltype, men jeg må innrømme at de på rent utseendemessig grunnlag ikke tiltaler meg noe særlig, så de står foreløpig ikke så høyt på min egen liste. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Rimfrosthuldra skrev:

 

 

 

Samboeren har veldig lyst på en spanieltype, men jeg må innrømme at de på rent utseendemessig grunnlag ikke tiltaler meg noe særlig, så de står foreløpig ikke så høyt på min egen liste. ?

Jeg skulle til å foreslå en spaniel. Vår springer spaniel krysser av mange av punktene dine i første post, synes jeg. Han krever ikke så mye, er glad i tur og omgjengelig med alt vi har møtt hittil. Høner er jeg litt usikker på, han er jo en fuglehund, men viser egentlig ikke nevneverdig interesse for endene i elva her. Også er han ikke så tøff av seg i forhold til andre dyr, så jeg tror kanskje han hadde backa hvis en gjeng høner hadde rotta seg sammen mot ham, hehe.  Vi klipper ham slik at pelsen ikke drar med seg alt for mye rask inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

50 minutter siden, Stjerneskinn skrev:

Ville ikke satsa på mynde, nei, lite førerorienterte kombinert med mye jaktinstinkt. Hvorfor ikke ny retriever? 

Kunne tenke meg noe litt mindre og lettere denne gangen. Labradoren vår er en veldig hyggelig og fin hund, men brukte 5 år på å bli voksen. 30 kg med superenergisk "valp" har vært litt fysisk klønete å håndtere iblant.

Synes også det er gøy å prøve ulike raser! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 9/18/2021 at 6:46 PM, Ekko skrev:

Springer spaniel er fuglehund. Kjenner flere som har renska litt opp i hønsegården…..

Hehe såpass. Skal det renskes i hønsegården, håper jeg på å kunne gjøre det selv! 

 

På 9/19/2021 at 9:15 AM, jma skrev:

Jeg hadde definitivt droppa mynde med de kriteriene ? 

Hm ja, jeg ser vel at de kanskje ikke er helt ideelle.. ?

 

På 9/19/2021 at 9:59 AM, yurij skrev:

Det ligger ganske mye halvvoksne blandingshunder ute nå og flere blir det sikkert. Det burde være godt mulig å finne noe passende i månedene fremover. 

Ja, ettereffekten av korona blir vel et ras av hunder som plutselig ikke passet så bra allikevel. ?  Må innrømme at jeg er litt  skeptisk til å kjøpe blandingshund selv. Ønsker en viss oversikt over slekta på hunden med tanke på helse og gemyttt, og er heller ikke spesielt lysten på å støtte denne ukritiske blandingsavlen som har tatt helt av i det siste (selv om det du sikter til vel er hunder som selges videre fra den første kjøperen). Jeg titter stadig på finn.no for å se om det dukker opp noe aktuelt.

Endret av Rimfrosthuldra
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utfra kriteriene dine hadde jeg enten gått for en labrador til, ev en korthårscollie. Labrador kjenner du. Korthårscollie er enkle og greie hunder, uten altfor mye drift eller jaktlyst, de fleste er fornøyd med den type aktiviteter du skisserer. Ukompliserte familiehunder, noen KAN ha litt stress. Men velger du oppdretter med omhu burde det gå greit. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...