Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå - September


Rufs
 Share

Recommended Posts

Vi er to naboer som bor ved siden av hverandre med hver vår hann-hund.

Min er den gale ?; Bjeffer, stresser, gjør mye ut av seg (tror naboene er litt redd han ?).

Den andre er en ung åring; trygg, rolig, lar seg aldri stresset opp av noe. Elsker alle; både folk og andre hunder.

Min har aldri vært i f.eks slåsskamp, men den stakkars naboen har allerede vært noen ganger hos veterinæren for å bli sydd. For han er jo så snill, at de lar han hilse på alle. Og det er ikke alltid så lurt.

Jeg syns så synd på han, for han er jo så snill ? På en annen side så bryr han seg ikke, rister av seg opplevelsen (og blodet...) og er like glad i neste hund.

Jeg er så fasinert over hvor forskjellig hunder er. Disse to naboene har virkelig ikke noe felles ?

(Drømmen min er at den rolige lærer min å ikke stresse så mye. Og naboen ønsker at min hund skal lære nabohunden litt lydighet. For den unge gjør akkurat som han selv vil... alltid)

Endret av Rufs
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I går var vi og henta den jrt-en jeg nevnte tidligere i tråden ? Foreløpig virker hun som en herlig hund, som nok har hatt litt frie tøyler i hverdagen ? Har blitt introdusert for kattene, og det gikk

Det er sikkert en sammensetning av de faktorene du selv nevner. Eiers ambisjoner endrer seg, de innser kanskje at det er for dyrt, tar for mye tid og arbeid å komme dit de planla. Noen grener er

Denne saken har fått ganske bred omtale, den er omtalt i flere aviser og på fb antar jeg. Jeg søkte opp ‘skamklipt hund’ og da fikk jeg ganske mange treff. Jeg må si at eier fremstår som relativt usym

Posted Images

Har sett en del på finn de siste dagene, og sendt melding på et par voksne hunder. Ikke helt bestemt meg for om det er tiden enda, men tenker det skader ikke å forhøre deg litt og kjenne hvordan det føles. Så i dag fikk jeg svar på den ene. Et felles svar som de sendte ut til interesserte om å legge inn bud på han. Et godt hjem er viktigst, men kom med bud. Det får meg til å tenke at penger er den viktigste faktoren. Så da regner jeg egentlig ikke med at vi blir aktuelle uansett, siden jeg ikke byr mer enn den prisen de hadde satt i utgangspunktet. 

Innerst inne er det jo valp jeg vil ha. Men det krever litt mer planlegging og tilrettelegging de første månedene mtp jobb og alene hjemme. Er forberedt på at jeg kanskje blir hundeløse en stund. Men følger med på finn, sånn i tilfelle den rette voksne hunden dukker opp. Det virker dog som det er mange som ønsker seg det samme som meg. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor lykkes man ikke med hunden sin? Hvis man kjøper en hund for et spesielt formål, F.eks redningshund, agility, lydighet, jakt, gjeting eller noe annet. Og så lykkes man ikke og pensjonerer hunden i ung alder. 
Og det til tross for at man trener mye, går kurs, har erfaring o.l.

Jeg regner med at de fleste av oss enten har erfaring med dette selv, eller kjenner hundefolk som gir opp hunden sin (kanskje stadig kjøper nye håp/stjerner). Jeg er litt forbauset over hvor mange i mitt hundemiljø som gir opp hunden sin ?

Trener vi feil? Krever vi for mye? Har vi for høye mål? Kjøper vi feil valp eller rase? Lager oppdretter dårlige hunder? Får ikke hunder være hunder, men noe som skal bevise hvor flinke vi er som hundetrenere?

Nå tror jeg ikke at hunder som gis opp til det de opprinnelig skulle brukes til, nødvendigvis gir hundene et dårligere liv. Kanskje faktisk det motsatte ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, laikamor skrev:

Har sett en del på finn de siste dagene, og sendt melding på et par voksne hunder. Ikke helt bestemt meg for om det er tiden enda, men tenker det skader ikke å forhøre deg litt og kjenne hvordan det føles. Så i dag fikk jeg svar på den ene. Et felles svar som de sendte ut til interesserte om å legge inn bud på han. Et godt hjem er viktigst, men kom med bud. Det får meg til å tenke at penger er den viktigste faktoren. Så da regner jeg egentlig ikke med at vi blir aktuelle uansett, siden jeg ikke byr mer enn den prisen de hadde satt i utgangspunktet. 

Innerst inne er det jo valp jeg vil ha. Men det krever litt mer planlegging og tilrettelegging de første månedene mtp jobb og alene hjemme. Er forberedt på at jeg kanskje blir hundeløse en stund. Men følger med på finn, sånn i tilfelle den rette voksne hunden dukker opp. Det virker dog som det er mange som ønsker seg det samme som meg. 

Jeg tenker at om man er tålmodig, så dukker den rette opp, sånn nesten av seg selv. Det tar lang tid før man liksom er helt klar for ny hund, men i mellomtiden kan noe dukke opp når man følger med. Så ja, lurt å følge med på finn.

Personlig hadde jeg bestemt meg for at det var helt slutt, jeg skulle ikke ha hund igjen. Og så dukket gullet opp på finn, og til tross for at jeg var helt klar for å betale endel for ham, så havnet han her i heimen uten at det kostet en krone. Tror det ble lykke både for ham og meg :)

Ønsker deg lykke til, det er altså grusomt tungt å være hundeløs

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 hours ago, Rufs said:

Hvorfor lykkes man ikke med hunden sin? Hvis man kjøper en hund for et spesielt formål, F.eks redningshund, agility, lydighet, jakt, gjeting eller noe annet. Og så lykkes man ikke og pensjonerer hunden i ung alder. 
Og det til tross for at man trener mye, går kurs, har erfaring o.l.

Jeg regner med at de fleste av oss enten har erfaring med dette selv, eller kjenner hundefolk som gir opp hunden sin (kanskje stadig kjøper nye håp/stjerner). Jeg er litt forbauset over hvor mange i mitt hundemiljø som gir opp hunden sin ?

Trener vi feil? Krever vi for mye? Har vi for høye mål? Kjøper vi feil valp eller rase? Lager oppdretter dårlige hunder? Får ikke hunder være hunder, men noe som skal bevise hvor flinke vi er som hundetrenere?

Nå tror jeg ikke at hunder som gis opp til det de opprinnelig skulle brukes til, nødvendigvis gir hundene et dårligere liv. Kanskje faktisk det motsatte ?

Det er sikkert en sammensetning av de faktorene du selv nevner.

Eiers ambisjoner endrer seg, de innser kanskje at det er for dyrt, tar for mye tid og arbeid å komme dit de planla. Noen grener er kostbare, krever tilgang til spesifikke ressurser og/eller treninger med andre folk, slike ting som kanskje ikke går opp med familieliev og arbeidssituasjon. Noen ganger skjer det utforutsette endringer i familielivet, arbeidssituasjon, økonomisk situasjon ol. som gjør det vanskelig å få til. Noen innser at de ikke liker presset med å gå prøver og konkurrere.
 
Noen ganger får man en hund som ikke passer. Den kan bli syk eller skadet. Mentale problemer som er vanskelige å ha med å gjøre på konk. Noen hunder har ikke riktige egenskaper til det eier ønsker å bruke den til, noen ganger har de kjøpt feil rase eller linjer, andre ganger er de bare uheldigie med individet.

Erfaring kan også være en faktor. Noen har lite erfaring og pågangsmot, de vet ikke helt hvordan de skal jobbe seg gjennom diverse utfordringer. Andre er bare fastlåst i treningsmetodikk og klarer ikke gjøre det som trengs for akkurat denne hunden, uavhengig av erfaring. Noen har latt hunden få lært veldig mye feil, som kan være vanskelig å rette opp innenfor noen grener (f.eks fuglehund som har fått masse erfaring med å jage når dyret begynner å løpe, da kan det bli vanskelig å lære inn RIOS). Noen ganger trenger man en prøveklut å lære med, mange prøvekluter blir likevel gode prøvehunder og en god del blir ikke det.

All trening er heller ikke nødvendigvis god trening. Noen trener lite hensiktsmessig, enten fordi de ikke har all kunnskapen som trengs eller fordi de ikke klarer å oversette teori til praksis. Det hjelper liksom ikke å ha masse kunnskap, gå kurs eller få hjelp av andre hvis du ikke klarer å integrere kunnskapen i egen praksis. For noen samsvarer ikke den tiden de investerer i trening med det som faktisk kreves for å nå dit de vil. Mange liker nok mer tanken på prestisjen av høye resulter, enn de egentlig er dedikert og interessert nok til å legge inn arbeidet som kreves for å nå dit. Mange er mer opptatt av å diskutere teori og teknikk enn å faktisk trene hund i praksis, og da blir det jo som det blir. En del mangler nok også tro på egne evner og ferdigheter. Noen tør aldri starte f.eks fordi de venter på at hunden skal være helt "perfekt". Andre kommer seg kanskje på prøve men så går det dårlig fordi de selv har masse nerver, de går aldri nok prøver og jobber ikke nok med seg selv til at de noen gang lykkes. Noen ganger var kanskje ikke bikkja helt klar til å takle prøven, men i stede for å jobbe videre gir eier opp. At du nuller på en prøve betyr ikke at du skal kaste inn håndkleet, det betyr at du skal evaluere hva som ikke funka og forandre på det.  En dårlig konk kan også skyldes egen sinnstilstand, hundens dagsform og uflaks, som hva hunden kan. Selv hunder som presterer svært godt i høye klasser og kan mye, går dårlige konkurranser her og der.

Og så tror jeg en annen årsak er at mange ikke tror på bikkja si. Jeg tror hunder presterer dårligere når vi ikke har tro på at de fikser det og jeg tror VI gjør en dårligere jobb som trenere når vi ikke tror at de kan klare det. Mange venter nok på den "perfekte" hunden med masse x-faktor som de skal føle er verd å investere masse trening i, i stede for å behandle hver hund man får som om de har den nødvendige x-faktoren. Noen som går fra familiehund tror nok at hvis de bare kjøper seg en bruksrase så går resten lekende lett, og får seg en da selvfølgelig en reality check når bikkja ankommer. Jeg tror kanskje noen heller ikke forsår at de hundene som hevder seg stort sett er "average" hunder som bare har eiere som har jobba mye og målrettet med dem. Snakker man med eierne deres får man innblikk i at blant disse topphundene finner man hunder som ikke ble født med særlig stor lekelyst, som har vegret seg for diverse momenter og som hadde sine hverdagsissues som f.eks redd for å kjøre bil osv. Forskjellen er jo bare at disse hundene har eiere som har stått på og jobbet mye med dem. Det er greit nok at man blir bedre trenere jo mer man trener hund, men selv de store navna i hundemiljøet startet jo et sted. De er der de er i dag fordi de har jobbet hardt, trent mye, skaffet seg mye kunnskap og ikke gitt opp, de er ikke der fordi de selv har medfødte, unike hundetrener-egenskaper som vi andre ikke har eller frodi de vant hundelotteriet og fikk den "perfekte" hunden.

  • Like 4
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 hours ago, Rufs said:

Er det flere som har opplevd at hunden blir litt «tufs» etter vaksinering? Junior virker ikke helt bra i dag, etter vaksinen i går (?)

Får bli en rolig inne-dag. Helt greit det, med tanke på været ?

 

Dårlig erfaring med nesevaksine på eldre liten hund (så det vil jeg ikke gi mine hunder lenger), ellers aldri merket noe her.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har snakket med ei som omplassere en jack russell på 1 år. Aldri vært sammen med katt. Hvor stor er sjansen for at hun kan vennes greit til katt, tror dere? Kattene er vant med hund. Er veldig fristet til å si jatakk til henne, har sagt at jeg skal gi et svar i morgen. Det er det eneste som gjør at jeg blir litt småskeptisk, siden hun tross alt er en terrier. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@laikamor Regner med hun har møtt eller sett katter på tur? Ville vurdert ut i fra reaksjonen der i så fall. Samt hvor mye jaktinnstinkt hun har ellers.

Min hund (kleinspitz) er vokst opp med katt og er god venn med min katt, men alle andre katter skal helst dø ? Ville ikke utsatt en katt for å skulle vennes til en sånn hund, selv om det sikkert er mulig. 

Om hunden er mer av den nysgjerrige typen så kunne jeg kanskje vurdert det ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, laikamor skrev:

Har snakket med ei som omplassere en jack russell på 1 år. Aldri vært sammen med katt. Hvor stor er sjansen for at hun kan vennes greit til katt, tror dere? Kattene er vant med hund. Er veldig fristet til å si jatakk til henne, har sagt at jeg skal gi et svar i morgen. Det er det eneste som gjør at jeg blir litt småskeptisk, siden hun tross alt er en terrier. 

Minien, Yorkshire terrier, går amok når han ser katter. Ufattelige mengder med trening og godbiter har ikke endret det. Jeg hadde vært skeptisk til katt i heimen sammen med ham, Men, det er min hund, trenger jo  ikke funke sånn med andre hunder, hva vet jeg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutter siden, Milius skrev:

@laikamor Regner med hun har møtt eller sett katter på tur? Ville vurdert ut i fra reaksjonen der i så fall. Samt hvor mye jaktinnstinkt hun har ellers.

Min hund (kleinspitz) er vokst opp med katt og er god venn med min katt, men alle andre katter skal helst dø ? Ville ikke utsatt en katt for å skulle vennes til en sånn hund, selv om det sikkert er mulig. 

Om hunden er mer av den nysgjerrige typen så kunne jeg kanskje vurdert det ?

 

16 minutter siden, Nemi1 skrev:

Minien, Yorkshire terrier, går amok når han ser katter. Ufattelige mengder med trening og godbiter har ikke endret det. Jeg hadde vært skeptisk til katt i heimen sammen med ham, Men, det er min hund, trenger jo  ikke funke sånn med andre hunder, hva vet jeg?

Vet ikke hvordan hun reagerer på katt ute. Så jeg aner jo ikke om det er noe sjans for at det skal gå eller ikke. Tenker jeg isåfall får spørre om prøvetid før vi bestemmer oss helt (er nok lurt uansett). Håper de går med på det ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen som har tips til nettbutikker som har stort utvalg i tørkede tyggegodis, typ grisører, luftrør, skalper, sener osv.? (Ikke sånne små tørkede kyllingfileter, småstrenger ol.). Har handlet på Rana Hundesenter før, men lurer på om der finnes andre alternativer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

39 minutes ago, maysofie said:

Er det noen som har tips til nettbutikker som har stort utvalg i tørkede tyggegodis, typ grisører, luftrør, skalper, sener osv.? (Ikke sånne små tørkede kyllingfileter, småstrenger ol.). Har handlet på Rana Hundesenter før, men lurer på om der finnes andre alternativer :)

 

Jeg liker Buster fordi de både har Provit og Rauh.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 hours ago, laikamor said:

Har snakket med ei som omplassere en jack russell på 1 år. Aldri vært sammen med katt. Hvor stor er sjansen for at hun kan vennes greit til katt, tror dere? Kattene er vant med hund. Er veldig fristet til å si jatakk til henne, har sagt at jeg skal gi et svar i morgen. Det er det eneste som gjør at jeg blir litt småskeptisk, siden hun tross alt er en terrier. 

Du må nok få den på prøve for å få svar på det. Sånn generelt, husets katt er som regel noe annet enn alle andres katter. Mange jager katt ute men ikke inne. Noen hunder er heller ikke så heftig på katt som de ser ut som, en god del jager katter som løper men er snille som lam om katten stopper. Det er få raser som er kjent for å gå inn for å "ta" huskatta som går rolig over gulvet inne i stua, og JRT er ikke en av disse rasene etter det jeg vet.

Lykke til med jakten på ny hund, håper det klaffer med denne ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@laikamorprøvetid bør du vel ha uansett. Noe annet hadde vært uaktuelt for meg ihvertfall. Er jrt noe du vil ha?

Hvis hunden ikke har dårlige erfaringer med katt (som andre her nevner, hva skjer når de møter katter på tur?) så kan det være mulig, men jeg ville ha lagt en god plan og brukt tid på introduksjon ihvertfall.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Stjerneskinn skrev:

Noen som har Dogcoach-jakke og kan si noe om hvordan str er?
Vurderer som ny vinterjakke og får beskjed om å velge str jeg vanligvis bruker i jakker, men vipper der 50/50 mellom to str, så. ??‍♀️

Jeg kjøpte nå i sommer, men har enda ikke brukt min. Jeg lurte på om jeg skulle kjøpe M eller L

Endte opp med L siden dette er en jakke som skal brukes på vinterhalvåret hvor jeg skal ha en del varme klær under jakka. Og heller litt for stor enn litt for liten. (men den kan jo byttes da, hvis du bommer helt)

Syns den er riktig i størrelse (ikke stor/liten i størrelse)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...