Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

 

 

Min søster på 10 snart 11 ble stoppet av naboen. Naboen fortalte på en streng måte at man måtte være minst 16 år for å gå tur med hund. Det jeg har lest er at den som går tur med hunden skal ha full kontroll og kan håndtere ulike situasjoner. Vi bor i en liten bygd med få hunder. (Hunden vår er bare valp) lurer på om det er en slags lov eller aldersgrense på turgåing av hunder

Skrevet

Hentet fra lov om dyrevelferd; https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-97?q=dyrevelferds

§ 6.Kompetanse og ansvar

Dyreholder skal sørge for at dyr blir ivaretatt av tilstrekkelig og faglig kompetent personell. Andre skal ha nødvendig kompetanse til den aktiviteten de utfører.

Foresatt skal ikke la barn under 16 år ha et selvstendig ansvar for dyr.

Dyreholder skal ikke overlate dyr til personer som det er grunn til å tro ikke kan eller vil behandle dyret forsvarlig.

Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til opplæring og kompetanse, herunder om godkjenning og om autorisasjon av personell.

Skrevet

Hvordan ville 10-åringen håndtert det dersom en løs hund kom og angrep valpen? Om valpen ble bitt av huggorm? Virret ut i veien og ble påkjørt?

Det skjedde faktisk i nabolaget her, et barn gikk tur med familiehunden, som endte med å bli drept av en annen hund (miniatyrhund, null problem å ha kontroll, større hund angrep).

Det er ikke bare andre hunder som kan være problem, de skal ha ansvar for situasjoner som kan oppstå med et levende vesen. Hvor langt ville du latt henne trille tur med en baby?

Rundt huset/borti gata er en ting, men jeg synes ikke at barn skal pålegges det ansvaret, jf loven.

Skrevet

Slik jeg leser lovteksten (er ikke juridisk utdannet), så er det ikke noe konkret aldersgrense for å gå tur med hund. Aldersgrensen på 16 år gjelder selvstendig ansvar - noe jeg mener betyr type «her er en katt i julegave, men nå er den din og du får ta ansvaret». Så blir det et tolkningsspørsmål rundt punktet om å overlate dyr til personer som ikke kan eller vil behandle dyret forsvarlig - vanskelig å si hva som legges i forsvarlig her i alle mulige tilfeller. Jeg vil tro en liten tur med valp og 11-åring ikke rammes.

MEN jeg er helt enig i de spørsmålene Simira stiller. Og personlig ville jeg aldri sluppet et barn av gårde hverken med valp eller annen hund grunnet at man kan være nødt til å håndtere vanskelige situasjoner som oppstår både med andre dyr og mennesker.

Skrevet

Dette skal stå i forskrifter eller forarbeider som jeg ikke finner. Men selvstendig ansvar menes nok også utenom overordnet ansvar. Jeg påstår at den som står langt inne i skogen med hunden når den blir bitt av huggorm eller angrepet av en ulv har selvstendig ansvar for dyret. Mens om ungen får holde båndet mens en voksen går bak er helt greit (gitt at man faktisk har kontroll over hunden).

Skrevet (endret)

Jeg mener at å gå tur med hunden i aller høyeste grad er selvstendig ansvar, og kanskje til og med den konteksten der ansvaret er aller størst. Så sånn som jeg leser lovteksten skal ikke barn under 16 år gå tur med hund alene.

Endret av Wilhelmina
Skrevet
1 hour ago, yurij said:

Det betyr vel bare at er du 16 eller over kan du holdes ansvarlig , yngre holdes hundeeier ansvarlig. Vil jeg gjette. 

Det er nok en av grunnene. Men Dyrevelferdsloven sier "Foresatt skal ikke la barn under 16 år ha et selvstendig ansvar for dyr.". Så man kan i prinsippet ikke velge å gi de det ansvaret heller.

Skrevet

"Selvstendig ansvar" tolker jeg som eierskap og ansvar for å dekke dyrets behov, altså faller neppe det å sende elveåringen ut på tur med familiens bichon under det. Som dyreeier plikter man derimot å sørge for at den/de man overlater dyret til har "nødvendig kompetanse for aktiviteten" og "vil behandle dyret forsvarlig". Sistnevnte setning gjelder uavhengig av alder.

Altså ærlig talt, hvor mange av dere har barn selv og/eller drev med hund som barn/ungdom? Jeg har ingen betenkeligheter med å la en oppegående, ansvarlig og hundevant tiåring (og eldre) gå tur alene så lenge de klarer å holde igjen hunden fysisk og kan håndtere den ellers. Hadde jeg bodd midt i Oslo eller et sted der det var noen idioter som regelmessig slapp bikkjene sine løse, hadde det nok vært annerledes, men i et rolig nabolag eller bygd ser jeg virkelig ikke problemet. Selvfølgelig kan det hende at de blir angrepet på tur eller noe skjer og at de kanskje ikke klarer å avverge alvorlige skader, men det finnes da en haug med voksne hundeeiere som også står tafatt når noe skjer.

  • Like 3
Skrevet

Visst er det voksne også som ikke burde hatt ansvar for hund, det gjør det ikke lettere å tåle for barn om det skjer noe av den grunn.

For all del, jeg gikk også som barneskolebarn til naboene og luftet bichonen deres, og med den (manglende) kunnskapen og erfaringen jeg hadde da burde jeg ikke vært tillatt det. Heldigvis i en stille og rolig by uten hverken mye trafikk eller løshunder, men likevel.

Mattilsynets veileder sier "Dyreholder skal sørge for at dyret blir ivaretatt av kompetent person til enhver tid. Dette gjelder også når pass av dyret overlates til andre. Personer under 16 år skal ikke alene ha
ansvar for dyr.
"

Det slår meg at det nok også gjelder disse hestejentene som galloperer ut på tur på egenhånd. :P

  • Like 1
Skrevet
2 hours ago, Tyttebæra said:

Altså ærlig talt, hvor mange av dere har barn selv og/eller drev med hund som barn/ungdom?

Joda, vi ungene i nabolaget luftet hund hele tiden da jeg vokste opp, og den erfaringen er nok mye av grunnen til at jeg er helt sikker på at barn ikke bør gå tur med hund uten ansvarlig voksenperson tilstede.

  • Like 6
Skrevet
1 time siden, Wilhelmina skrev:

Joda, vi ungene i nabolaget luftet hund hele tiden da jeg vokste opp, og den erfaringen er nok mye av grunnen til at jeg er helt sikker på at barn ikke bør gå tur med hund uten ansvarlig voksenperson tilstede.

Vil du fortelle litt om de erfaringene? 12-åringen her lufter hunden. Hun har alltid med mobil og jeg er hjemme med tilgang på bil eller sykkel så jeg kam komme nokså fort. Hun er sterk nok til å ha kontroll på hunden.

Skrevet
23 minutes ago, Grønn said:

Vil du fortelle litt om de erfaringene? 12-åringen her lufter hunden. Hun har alltid med mobil og jeg er hjemme med tilgang på bil eller sykkel så jeg kam komme nokså fort. Hun er sterk nok til å ha kontroll på hunden.

Styrke/kontroll er en ting, men hvordan hadde hun håndtert det om naboens fuglehund hadde angrepet og skadet alvorlig? Eller lina røk/glapp i jakt på en katt og hunden ble påkjørt? Min erfaring som barnehundelufter er også alt vi gjorde og fant på med hunden som den kanskje ikke var komfortabel med, fikk den til å gjøre "triks" eller gå steder den kanskje ikke ville eller burde. Ingen alvorlige tilfeller, men ting en hund bør slippe å utsettes for etter min mening. Det er godt hundene aldri ble skadet av å klatre i lekestativer ment for barn.

Det er en grunn til at det er aldersgrense på en god del ting. Det handler om vurderingsevne, fokus, og evne til å håndtere ulike situasjoner. Ikke alle voksne har det heller, men de har i teorien fått sjansen til å utvikle det. Selv en 12-åring er lett distrahert av venner, tik-tok og hva det skal være.

Vi bor i et villastrøk, og jeg ser flere, men særlig to familier som lar barna lufte hundene. Som hovedregel går barna med nesen i mobilen (når det er sagt er foreldrene like ille i de to husene, det er få som går tur "sammen med" hunden) og enser lite av det som skjer. Henholdsvis en bichon og en større doodle soser rundt i båndet, og barna er null forberedt om det skulle skje noe. Disse barna varierer mellom 10-15 tipper jeg.

  • Like 1
Skrevet
2 timer siden, Grønn skrev:

Vil du fortelle litt om de erfaringene? 12-åringen her lufter hunden. Hun har alltid med mobil og jeg er hjemme med tilgang på bil eller sykkel så jeg kam komme nokså fort. Hun er sterk nok til å ha kontroll på hunden.

Jeg og en venninne (ca 10-12 år gamle) mistet flexibåndet i bakken. Hunden ble skremt og løp nedover veien med båndet etter seg. Vi løp etter, og klarte til slutt å plukke opp båndet midt på en trafikkert vei som vi krysset. Hadde overhodet ikke mulighet/evne til å tenke oss om eller se oss for, og det var bare flaks at ingen av oss ble påkjørt.

Skrevet

Jeg ser også ofte barn som  lufter hunder, går selv lange omveier for å unngå dem. De er som i sin egen verden, er som de ikke merker at de feks har havnet inne i en haug med hundevenner som står og prater. Observerte dette seneste i dag, en gjeng med folk , 4-5 hunder, og barnet valgte da å gå gjennom flokken. Det gikk fint denne gangen, men kunne like gjerne gått galt, i mitt hode. Personlig ville jeg alltid valgt å gå utenom en sånn flokk... men hva vet jeg...

 

Skrevet
12 hours ago, Grønn said:

Vil du fortelle litt om de erfaringene? 12-åringen her lufter hunden. Hun har alltid med mobil og jeg er hjemme med tilgang på bil eller sykkel så jeg kam komme nokså fort. Hun er sterk nok til å ha kontroll på hunden.

Mye av problematikken rundt f.eks. manglende konsekvenstenking (barn har ikke utviklet denne delen av hjernen) er allerede nevnt, men jeg kan jo ta et helt konkret eksempel. Når vi hadde hentet med oss et utvalg av nabolagets hunder var det rutine at vi gikk rett på kiosken for å kjøpe sjokolade til de. Vi visste jo ikke bedre, og ville bare gi de noe godt. Det gikk heldigvis bra med de fleste ettersom de var relativt store hunder (noe som i seg selv var et problem, vi hadde jo ikke sjans til å kontrollere de), bortsett fra en liten dvergpuddel som ble forgiftet. Det er ikke noe særlig å ha sånt på samvittigheten. 

Å helgardere seg mot alle eventualiteter som kan oppstå på tur er umulig, verken for barn eller voksne. Selv om barnet har både kunnskap og styrke nok til å være egnet som hundelufter har man ingen kontroll over omgivelsene, og det kan oppstå mange ubehagelige eller potensielt farlige situasjoner det ikke er rettferdig at et barn skal måtte forholde seg til.

  • Thanks 1
Skrevet

Altså, hvor mange ganger har jeg ikke møtt barn med fleksibånd og en utagerende pelsdott i enden av det båndet. Og flere har kommet brått på, fordi barn og hund ikke går samme vei... Greit nok den dotten ikke gjør skade, men ting kan skje med andre hunder, biler, påkjørsler etc. Jeg vil ikke gi mine barn det ansvaret å måtte takle eller oppleve det. 

  • Like 1
Skrevet

Den tiden jeg var instruktør på dressurkurs, hadde klubben min en klar policy: 12 års aldersgrense på de tobeinte, et barn har ikke innsikten, tålmodigheten, forståelsen, "autoriteten" , som skal til for å trene opp en hund. Vi var lei av 8-10åringer som lot frustrasjonen gå utover hunden når de ikke fikk til øvelsene, som gikk gråtende hjem , og som nektet å ta imot råd  og veiledning. Her i strøket vårt ser jeg stadig unger i barneskolealder som er ute med større hunder enn de kan klare å holde i en akutt situasjon. Jeg var selv ikke så gammel før jeg fikk gå tur med familiens hunder, men det var kun de eldste, erfarne og lydigste jeg fikk ta med meg.

Skrevet

Straks 16-åringen her går tur med tispa alene, men ikke hannhunden. Samme rase, omtrent samme vekt, men han er utrolig mye sterkere allikevel. Først de siste par årene hun har gått alene. 

Ser barneskolebarn vimse rundt med hunder og synes ikke noe om det. Du skal takle hunden du har ansvar for og takle eventuelle hunder og andre "farer" du møter på veien, og jeg synes ikke en 10-åring er stor nok til det. Men vi bor i et vanlig boligstrøk med en del hunder. 

Skrevet

Det er noe med barn sine evner til å se konsekvenser. Har observert barn i tiårsalderen, sittende! på elsparkesykkel, nedover bratt bakke (i traffikert strøk), med hund i bånd

Skrevet

Man kan ikke diskutere barn og unge som en homogen gruppe all den tid de er svært forskjellige, alle har hver sine unike personlighetstrekk, interesser og erfaringer. Noen unger har faktisk interesse, tålmodighet, kunnskap, forståelse og god nok konsekvensvurdering og evne til å følge voksnes beskjeder, til at de kan lufte en hund alene.

Noen unger er modne på enkelte områder, andre er svært barnslige, noen er ubetenksomme og impulsive mens andre er veldig alvorlige og pliktoppfyllende. Noen er svært opptatte av SoMe, mobilen, venner (og har mindre modne venner) og egne fritidsaktiviteter, men du har jo også like mange som er helt motsatt. I tillegg har vi en annen faktor: hvor mye kunnskap ungene har. En del barn og ungdom er svært interessert i hund, hest eller andre dyr, de bruker mye av tiden sin på dette sammen med foreldrene sine i mange år før de får slippe ut alene og har dermed mye kompetanse. Jeg tenker at man som voksenperson har et ansvar for å legge til rette for at det skal gå bra, man må selvfølgelig lære opp ungene og tenke proaktivt ved å ikke sende dem ut i uegnede områder, på ugunstige tidspunkt (når "alle" lufter på ettermiddagen) eller med uegnet utstyr (f.eks flexi). Med de yngre (10-13 år) bør man vite hvor de skal gå, sørge for at de har med telefonen og at man selv er tilgjengelig til å rykke ut om noe skulle skje. Noen barn og tenåringer er helt klart for umodne til å ta det ansvaret og har heller ikke fått tilstrekkelig opplæring av sine foreldre eller andre voksenpersoner, men at det også finnes disse i denne gruppa bør jo ikke gå ut over de barna og ungdommene som faktisk er kompetente nok til å gå en tur alene før de er 16?

Det handler jo til slutt om å vurdere om den du skal overlate hunden din til faktisk er skikket, uavhengig av om det er en tiåring, sekstenåring eller sekstiåring.

Skrevet

All den tid det er en lovpålagt aldersgrense på 16 så er det ikke opp til hver enkelt, det er litt av poenget. Du kan heller ikke låne bort bilen din til 17-åringen, eller mopeden til 10-åringen, for den del. Selv om de har kjørt hjemme på tunet, mekket bil siden de kunne gå og har sin egen traktor.

Ja, det er forskjell på barn og ungdommer, noen er modne, andre er mindre modne. Felles for de alle er at uansett hvor modne de oppleves så er det fortsatt mye som skal utvikles både i hjerne og kropp, som gjør de jevnt over mindre egnet for den type ansvar enn voksne flest. Det er alltid unntak, og for all del, det finnes mange barn som tidvis har mer fornuft enn voksne på ulike temaer, men det er likevel en generell likhet i intellektuell og fysiologisk utvikling hos mennesker. Det skjer ikke noe magisk når de tipper den alderen heller - utover at de ikke lengre bryter loven ved å kjøre bil/lufte hund/kjøpe alkohol/whatnot, men i all hovedsak skal de ha nådd et punkt i utviklingen der de regnes for mer egnet til å ha det ansvaret.

  • Like 2
Skrevet
4 hours ago, simira said:

All den tid det er en lovpålagt aldersgrense på 16 så er det ikke opp til hver enkelt, det er litt av poenget.

Dette er en tolkning av en setning i §6 i Loven om dyrevelferd, en veldig streng tolkning for øvrig. En annen tolkning er at å gå en tur med en foresatt et tastetrykk unna ikke er selvstendig ansvar. Og selv om paragrafen skulle kunne tolkes som du gjør, er det i så fall en sovende del av paragrafen all den tid en god del under 16 år lufter hund alene og det aldri har blitt håndhevet av verken politi eller retten så vidt meg bekjent.

  • 1 month later...
Skrevet

Hvis man alltid skal krisemaksimere så blir livet tungt, tenker jeg. 
 

Både 13 åringen og 10 åringen får lov til å gå med hund så lenge dem klarer å holde hunden igjen for katt eller annen hund.

Jeg tenker også som ansvarlig hundeeier så må man vurdere den hunden man har. Klarer den å takle at det kommer en løs hund bort?
 

Og hvor lang tur går ungene, en runde i nabolaget? De barna eller ungdommene jeg ser med hund møter jeg ikke i skogen. Og mine to som har gått med ung hund har vært borte i 10-15 minutter. 
 

Barn må også lære empati, spilleregler og ansvar for dyr. Da må dem også få mulighet når dem viser interesse og hvis det passer. De fikk ikke gå lengre enn utenfor Hagen med tidligere golden retriever, han var en hissigpropp hvis noen stirret eller bjeffet mot han. Men at barna fikk være i hagen har vært god trening og forståelse for at hunder er forskjellige og ikke helt Disney.

  • Like 1
Skrevet
På 8/7/2021 at 8:41 AM, LØJ skrev:

Hentet fra lov om dyrevelferd; https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-97?q=dyrevelferds

§ 6.Kompetanse og ansvar

Dyreholder skal sørge for at dyr blir ivaretatt av tilstrekkelig og faglig kompetent personell. Andre skal ha nødvendig kompetanse til den aktiviteten de utfører.

Foresatt skal ikke la barn under 16 år ha et selvstendig ansvar for dyr.

Dyreholder skal ikke overlate dyr til personer som det er grunn til å tro ikke kan eller vil behandle dyret forsvarlig.

Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til opplæring og kompetanse, herunder om godkjenning og om autorisasjon av personell.

Dette sier notene til paragrafen:

"Bestemmelsen i andre ledd om at barn under 16 år ikke skal kunne gis sjølvstendig ansvar for dyr, gjennomfører forpliktelser etter Europarådets kjæledyrkonvensjon 13.11.1987, CETS No. 125 art. 6, som forbyr salg av kjæledyr til personer under 16 år uten uttrykkelig samtykke fra foreldrene."

Forarbeidene sier følgende:

"Andre ledd fastsetter at foresatt ikke skal la barn under 16 år ha et selvstendig ansvar for dyr. De foresatte vil etter denne bestemmelsen ha det overordnede ansvaret for barns dyrehold frem til de fyller 16 år og selv kan overta det formelle ansvaret."

Slik jeg tolker andre ledd, så gjelder aldersgrensen eierskapet til hunden. Likevel, så stiller tredje ledd et skikkethetskrav til den som hunden er overlatt til på et gitt tidspunkt. Dette vil basere seg på en konkret vurdering i hvert tilfelle, men personlig mener jeg virkelig at du bør være minst 14-15 år før man kan gå tur helt alene med selv en liten hund, og enda eldre (og tyngre og sterkere) om man har en middels eller stor hund. Det handler nemlig ikke bare om å ha kontroll på din hund, men å kunne håndtere en situasjon der en løs hund går til angrep på din hund. Et barn under denne alderen har ikke utviklet evnen til å ha dette ansvaret, hvilket også er grunnen til at 15 år er den strafferettslige lavalderen.

Om du må få barna som er så unge til å gå tur med hunden for å få hverdagen til å gå opp, da har du ikke kapasitet til å ha hund.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...