Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Jeg er som dere har forstått ny valpeeier og har en myriade av spørsmål så takk for alle svar jeg har fått i de forskjellige trådene jeg har startet

jeg er veldig heldig ned valpen min - han er en drøm ha med gjøre, sover natta igjennom - glad og blid - og lynskarp.

Valpebiting da - hva er ders beste tips? Ofte funker det grei distrahere han med tyggepinne eller tug - eller sette meg vekk fra han i en stol.  Jeg vet dette er naturlig for dem så de gangene han er helt på tuppa leier jeg han rolig bort til valpegrinden med innebåndet hans (line på 20 cm som han har på seg inne - brukes mest for korrigering av feil valg)  og setter han der til han har roet seg - han har biteringer og kosedyr der han kan bite på. 
 

Jeg er fan av avledning med en aktivitet jeg ønsker han skal gjøre isteden med meg (leke eller annen samhandling) 

han biter mer forsiktig på andre valper enn meg - så han har en slags forståelse

hadde satt pris på innspill og deres tips for beste praksis håndtering :) 

når gir det seg? Og er det noen feller jeg bør være obs på som kan forårsake at han viderefører bitingen til voksen alder? 

 

 

Endret av Lillymy
Skrevet

Først og fremst anbefaler jeg deg å søke på forumet etter gamle tråder om samme tema når du lurer på noe - veldig mange av de "vanlige" spørsmålene og utfordringene med valp er svart på mange ganger før.

Det høres veldig ut som du gjør det riktig. Gir han noe annet å bite på, og setter ham et sted han ikke kan nå deg eller andre. Du kan også bruke anledningen til å utvikle litt lek/drakamp med hunden.

Etterhvert kommer han til å begynne å miste tenner, og bite mye mer, fordi det klør. Et tips som kan lindre er å ta en tauknute eller fille og væte og fryse den, så den er kald og god og bite på. Den verste valpebitingen gir seg vanligvis når tannfellingen er over, men det kan henge igjen litt i unghundtiden.

  • Like 1
Skrevet (endret)

Mitt beste tips er enkelt og greit. Hver gang du kjenner at valpen biter, sier du "au" eller et annet ord eller en lyd, og du kan gi han et bein eller en leke til å bite på isteden. Det er også viktig at du er like glad igjen rett etterpå.

Det er viktig at du er konsekvent, og at lyden er høy og gjerne lys.

I 3 - 7 månedersalderen feller valper tennene sine, og får nye. Da klør de veldig, og biter masse.

Nå vet ikke jeg hvor gammel valpen din er, men det er viktig/lurt at du praktiserer "bitetreningen" jeg nevnte over helt fra du får den hjem. Da vil valpen ha skjønt litt at den ikke skal bite på deg da den begynner å felle tenner. Denne treningen fortsetter du bare med helt til valpen kan det. Det skal gå relativt fort. :)

Endret av Hundehviskeren
Skrevet

Jeg pep skikkelig til ved minste berøring med tennene. Da stoppet han og jeg kunne avlede. Jeg ville at han skulle "tro" at mennesker er skikkelig skjøre når det kommer til tenner. Jeg har ikke latt han "kosebite" på meg heller, ser at en del lar valpen gjøre det. Aner ikke om det har hjulpet, eller om vi har hatt flaks. Han er 11mnd nå og har ikke bitt noe siden han byttet tenner. 

Skrevet

Ha

4 hours ago, Hundehviskeren said:

Mitt beste tips er enkelt og greit. Hver gang du kjenner at valpen biter, sier du "au" eller et annet ord eller en lyd, og du kan gi han et bein eller en leke til å bite på isteden. Det er også viktig at du er like glad igjen rett etterpå.

Det er viktig at du er konsekvent, og at lyden er høy og gjerne lys.

I 3 - 7 månedersalderen feller valper tennene sine, og får nye. Da klør de veldig, og biter masse.

Nå vet ikke jeg hvor gammel valpen din er, men det er viktig/lurt at du praktiserer "bitetreningen" jeg nevnte over helt fra du får den hjem. Da vil valpen ha skjønt litt at den ikke skal bite på deg da den begynner å felle tenner. Denne treningen fortsetter du bare med helt til valpen kan det. Det skal gå relativt fort. :)

Hei - Jeg har han hatt i en måned og han er 12 uker - Skrike au girer han bare mer opp og vil heller bite mer på

meg enn pinnen jeg prøver avlede med ?

Skrevet
6 minutter siden, Lillymy skrev:

Ha

Hei - Jeg har han hatt i en måned og han er 12 uker - Skrike au girer han bare mer opp og vil heller bite mer på

meg enn pinnen jeg prøver avlede med ?

Ok, da må du iallefall ikke gjøre det! Det har funket for meg i alle år?

Da valpebiting er fordi de klør i tennene vil det jo gå over. Skal meget mye til for at han fortsetter når han er voksen, da må du nesten belønne ham når han biter hvis det skal skje:) 

Hvis du finner en måte du føler funker, er det det beste. Hvis du får han til å bite på noe annet kan du jo alltid rose ham da. 

Lykke til, og kos deg med valpen! :)

  • Thanks 1
Skrevet
30 minutes ago, Hundehviskeren said:

Ok, da må du iallefall ikke gjøre det! Det har funket for meg i alle år?

Da valpebiting er fordi de klør i tennene vil det jo gå over. Skal meget mye til for at han fortsetter når han er voksen, da må du nesten belønne ham når han biter hvis det skal skje:) 

Hvis du finner en måte du føler funker, er det det beste. Hvis du får han til å bite på noe annet kan du jo alltid rose ham da. 

Lykke til, og kos deg med valpen! :)

?? jeg fortsetter komsekvent og håper noe setter seg i minnebarken hos han 

Skrevet
8 hours ago, Lillymy said:

Ha

Hei - Jeg har han hatt i en måned og han er 12 uker - Skrike au girer han bare mer opp og vil heller bite mer på

meg enn pinnen jeg prøver avlede med ?

I fare for å være teit, så må man forsikre seg om at absolutt alt er prøvd: Hyler du au med menneske- eller valpelyd? Toneleie utgjør en kjempeforskjell her. Jeg har lykkes med høye, lyse valpehyl til alle valper unntatt en chihuahua, som også ble mer gira av at jeg ga uttrykk for smerter og skade. Jeg tror hun var sånn «født i feil kropp» og ville egentlig være en malinois eller en ulv da hun var liten. De andre valpene var mer opptatte av å ikke påføre smerte og skvatt forskrekket unna hver gang jeg hylte før de prøvde si unnskyld og trøste med blikk, logring og slikking. 

  • Thanks 1
Skrevet
1 hour ago, Maskot said:

I fare for å være teit, så må man forsikre seg om at absolutt alt er prøvd: Hyler du au med menneske- eller valpelyd? Toneleie utgjør en kjempeforskjell her. Jeg har lykkes med høye, lyse valpehyl til alle valper unntatt en chihuahua, som også ble mer gira av at jeg ga uttrykk for smerter og skade. Jeg tror hun var sånn «født i feil kropp» og ville egentlig være en malinois eller en ulv da hun var liten. De andre valpene var mer opptatte av å ikke påføre smerte og skvatt forskrekket unna hver gang jeg hylte før de prøvde si unnskyld og trøste med blikk, logring og slikking. 

Hmm. Kan være toneleie ja - og ikke teit i det hele tatt, godt tenkt. Han er veldig glad i mennesker og være med oss så skal ikke se bort fra at jeg ikke har fått til lyden ordentlig - idag gikk han etter nesa mi som er en ganske konfronterende handling er det ikke? Jeg løftet han bare i bingen og satt han der i 5 minutter - sa ikke et ord, skal youtube lyden og herme etter den litt ;)  

Skrevet (endret)
5 hours ago, Maskot said:

I fare for å være teit, så må man forsikre seg om at absolutt alt er prøvd: Hyler du au med menneske- eller valpelyd? Toneleie utgjør en kjempeforskjell her. Jeg har lykkes med høye, lyse valpehyl til alle valper unntatt en chihuahua, som også ble mer gira av at jeg ga uttrykk for smerter og skade. Jeg tror hun var sånn «født i feil kropp» og ville egentlig være en malinois eller en ulv da hun var liten. De andre valpene var mer opptatte av å ikke påføre smerte og skvatt forskrekket unna hver gang jeg hylte før de prøvde si unnskyld og trøste med blikk, logring og slikking. 

Jeg fant et klipp på youtube av hund som sier ifra når det bites for hardt  i og spilte den for han  - nå leter han etter valpen som er lei seg... ?

65DEF5DF-F1D4-4041-AB2C-205C6FCFB49A.jpeg

Endret av Lillymy
  • Like 1
Skrevet
2 timer siden, Lillymy skrev:

Jeg fant et klipp på youtube av hund som sier ifra når det bites for hardt  valpen og spilte den for han  - nå leter han etter valpen som er lei seg... ?

65DEF5DF-F1D4-4041-AB2C-205C6FCFB49A.jpeg

Genialt! ? 

Hvis valpen biter på deg når du koser, kan du prøve å klø den på halsen/undersiden av kjeven. I det området vil ikke valpen klare å bite hånda di, og vil kanskje være tilfreds med et bein eller en leke. 

Leker med tagger på tilfredsstiller kløen i valpens tenner ganske bra. 

Som Maskot sa, du må bare prøve alt, så vil nok noe funke. ;)

  • Thanks 1
Skrevet
24 minutes ago, Hundehviskeren said:

Genialt! ? 

Hvis valpen biter på deg når du koser, kan du prøve å klø den på halsen/undersiden av kjeven. I det området vil ikke valpen klare å bite hånda di, og vil kanskje være tilfreds med et bein eller en leke. 

Leker med tagger på tilfredsstiller kløen i valpens tenner ganske bra. 

Som Maskot sa, du må bare prøve alt, så vil nok noe funke. ;)

Supert - takk for innspill, det skal jeg også prøve :) 

  • 2 weeks later...
Skrevet (endret)

Så, et par ting som har funket  her har vært løfte han opp når han biter mye og hardt og legge han på ryggen i armene mine til han slapper av, slik at ene siden av hodet hans er inntil hjertet mitt, og han ikke klarer få tak i noe av meg bite-  mens jeg har rolig og kosete stemme.  Når han roer seg setter jeg han ned på gulvet,  og tilbyr han en kong tyggeleke eller nylonben for å gi han alternativ til å bite i.    

Om han allerede er   lhasa piraja og helt i koko modus før jeg rekker  ta arm trikset lar jeg han styre rundt til han  har raptuset seg ned (han har et begrenset område i ulvetimen på 30 kvadrat som er valpesikret)  slik at jeg ikke stresser han mer opp.

Når han begynner finne roen oppsøker jeg han med noen biter fra foret hans og ber han sette seg og gir han et par pellets.  så setter jeg meg ned med favorittleken hans sammen med han. Velger han den sitter jeg på gulvet med han, med engang han velger bite på meg, stopper jeg, reiser meg rolig opp og setter meg et sted han ikke får tak i meg. 

Igår ble " mamma hjertet " stolt når han selv gikk hentet halve tanntyggebenet sitt når jeg satt meg ned -  også krøp han opp på fanget mitt og tygde i vei, Yey hunden min! du forstår hva jeg vil :D 

Han har begynt  putte snuten sin på fingerene mine de siste dagene, en enkel kontakt når jeg setter meg på gulvet med han  - akkuratt som han sier hei? usikker på hvor han plukket opp den vanen . Men det virker som en gest eller annerkjennelse? :)

Han har flyttet fra bur på natten til sengen min (jeg har satt opp stengsel så han ikke kan dette ned) - Men han skal snart begynne med hjemme alene trening, så da synes jeg ikke det er rett han skal sove i bur hele natten

Vi har 3-4 runder med timeouts ved  biting i sengen ved leggetid,   hvor han rolig blir satt på gulvet om han biter , varighet på timeouts er  ca 3 minutter   -  Også bli timeouten  økt opp til 6 minutter om han trasser og det blir mange runder. 

 Etter et par runder med timeouts legger han seg ned med aksept om at sengen er bitefri sone.  '

Han har en bitering i sengen han kan bite på om det klør,  jeg skjønner at han har forstått ikke biting i sengen når han hilser på samme måte med snuta si som jeg beskrev ovenfor etter han blir tatt opp i sengen etter en timeout - Men så er det på igjen neste natt :D  Men det er greit det, bare er konsekvent og håper det går inn til slutt :)

 

Så, fremskritt her heldigvis.  Jeg bruker ikke nei og kjeft eller høyner stemmen som treningsfilosofi.  Prøver holde meg til å være en rolig, kjærlig men bestemt leder :) Jeg har lært han nei, men sparer det til farlige situasjoner.  Han har også lært la vær som brukes endel isteden 

 

 

 

Endret av Lillymy
  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...