Jump to content
Hundesonen.no

Ditt beste tips mot valpebiting?


Lillymy
 Share

Recommended Posts

Jeg er som dere har forstått ny valpeeier og har en myriade av spørsmål så takk for alle svar jeg har fått i de forskjellige trådene jeg har startet

jeg er veldig heldig ned valpen min - han er en drøm ha med gjøre, sover natta igjennom - glad og blid - og lynskarp.

Valpebiting da - hva er ders beste tips? Ofte funker det grei distrahere han med tyggepinne eller tug - eller sette meg vekk fra han i en stol.  Jeg vet dette er naturlig for dem så de gangene han er helt på tuppa leier jeg han rolig bort til valpegrinden med innebåndet hans (line på 20 cm som han har på seg inne - brukes mest for korrigering av feil valg)  og setter han der til han har roet seg - han har biteringer og kosedyr der han kan bite på. 
 

Jeg er fan av avledning med en aktivitet jeg ønsker han skal gjøre isteden med meg (leke eller annen samhandling) 

han biter mer forsiktig på andre valper enn meg - så han har en slags forståelse

hadde satt pris på innspill og deres tips for beste praksis håndtering :) 

når gir det seg? Og er det noen feller jeg bør være obs på som kan forårsake at han viderefører bitingen til voksen alder? 

 

 

Edited by Lillymy
Link to comment
Share on other sites

Først og fremst anbefaler jeg deg å søke på forumet etter gamle tråder om samme tema når du lurer på noe - veldig mange av de "vanlige" spørsmålene og utfordringene med valp er svart på mange ganger før.

Det høres veldig ut som du gjør det riktig. Gir han noe annet å bite på, og setter ham et sted han ikke kan nå deg eller andre. Du kan også bruke anledningen til å utvikle litt lek/drakamp med hunden.

Etterhvert kommer han til å begynne å miste tenner, og bite mye mer, fordi det klør. Et tips som kan lindre er å ta en tauknute eller fille og væte og fryse den, så den er kald og god og bite på. Den verste valpebitingen gir seg vanligvis når tannfellingen er over, men det kan henge igjen litt i unghundtiden.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Mitt beste tips er enkelt og greit. Hver gang du kjenner at valpen biter, sier du "au" eller et annet ord eller en lyd, og du kan gi han et bein eller en leke til å bite på isteden. Det er også viktig at du er like glad igjen rett etterpå.

Det er viktig at du er konsekvent, og at lyden er høy og gjerne lys.

I 3 - 7 månedersalderen feller valper tennene sine, og får nye. Da klør de veldig, og biter masse.

Nå vet ikke jeg hvor gammel valpen din er, men det er viktig/lurt at du praktiserer "bitetreningen" jeg nevnte over helt fra du får den hjem. Da vil valpen ha skjønt litt at den ikke skal bite på deg da den begynner å felle tenner. Denne treningen fortsetter du bare med helt til valpen kan det. Det skal gå relativt fort. :)

Edited by Hundehviskeren
Link to comment
Share on other sites

Jeg pep skikkelig til ved minste berøring med tennene. Da stoppet han og jeg kunne avlede. Jeg ville at han skulle "tro" at mennesker er skikkelig skjøre når det kommer til tenner. Jeg har ikke latt han "kosebite" på meg heller, ser at en del lar valpen gjøre det. Aner ikke om det har hjulpet, eller om vi har hatt flaks. Han er 11mnd nå og har ikke bitt noe siden han byttet tenner. 

Link to comment
Share on other sites

Ha

4 hours ago, Hundehviskeren said:

Mitt beste tips er enkelt og greit. Hver gang du kjenner at valpen biter, sier du "au" eller et annet ord eller en lyd, og du kan gi han et bein eller en leke til å bite på isteden. Det er også viktig at du er like glad igjen rett etterpå.

Det er viktig at du er konsekvent, og at lyden er høy og gjerne lys.

I 3 - 7 månedersalderen feller valper tennene sine, og får nye. Da klør de veldig, og biter masse.

Nå vet ikke jeg hvor gammel valpen din er, men det er viktig/lurt at du praktiserer "bitetreningen" jeg nevnte over helt fra du får den hjem. Da vil valpen ha skjønt litt at den ikke skal bite på deg da den begynner å felle tenner. Denne treningen fortsetter du bare med helt til valpen kan det. Det skal gå relativt fort. :)

Hei - Jeg har han hatt i en måned og han er 12 uker - Skrike au girer han bare mer opp og vil heller bite mer på

meg enn pinnen jeg prøver avlede med ?

Link to comment
Share on other sites

6 minutter siden, Lillymy skrev:

Ha

Hei - Jeg har han hatt i en måned og han er 12 uker - Skrike au girer han bare mer opp og vil heller bite mer på

meg enn pinnen jeg prøver avlede med ?

Ok, da må du iallefall ikke gjøre det! Det har funket for meg i alle år?

Da valpebiting er fordi de klør i tennene vil det jo gå over. Skal meget mye til for at han fortsetter når han er voksen, da må du nesten belønne ham når han biter hvis det skal skje:) 

Hvis du finner en måte du føler funker, er det det beste. Hvis du får han til å bite på noe annet kan du jo alltid rose ham da. 

Lykke til, og kos deg med valpen! :)

  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

30 minutes ago, Hundehviskeren said:

Ok, da må du iallefall ikke gjøre det! Det har funket for meg i alle år?

Da valpebiting er fordi de klør i tennene vil det jo gå over. Skal meget mye til for at han fortsetter når han er voksen, da må du nesten belønne ham når han biter hvis det skal skje:) 

Hvis du finner en måte du føler funker, er det det beste. Hvis du får han til å bite på noe annet kan du jo alltid rose ham da. 

Lykke til, og kos deg med valpen! :)

?? jeg fortsetter komsekvent og håper noe setter seg i minnebarken hos han 

Link to comment
Share on other sites

8 hours ago, Lillymy said:

Ha

Hei - Jeg har han hatt i en måned og han er 12 uker - Skrike au girer han bare mer opp og vil heller bite mer på

meg enn pinnen jeg prøver avlede med ?

I fare for å være teit, så må man forsikre seg om at absolutt alt er prøvd: Hyler du au med menneske- eller valpelyd? Toneleie utgjør en kjempeforskjell her. Jeg har lykkes med høye, lyse valpehyl til alle valper unntatt en chihuahua, som også ble mer gira av at jeg ga uttrykk for smerter og skade. Jeg tror hun var sånn «født i feil kropp» og ville egentlig være en malinois eller en ulv da hun var liten. De andre valpene var mer opptatte av å ikke påføre smerte og skvatt forskrekket unna hver gang jeg hylte før de prøvde si unnskyld og trøste med blikk, logring og slikking. 

  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

1 hour ago, Maskot said:

I fare for å være teit, så må man forsikre seg om at absolutt alt er prøvd: Hyler du au med menneske- eller valpelyd? Toneleie utgjør en kjempeforskjell her. Jeg har lykkes med høye, lyse valpehyl til alle valper unntatt en chihuahua, som også ble mer gira av at jeg ga uttrykk for smerter og skade. Jeg tror hun var sånn «født i feil kropp» og ville egentlig være en malinois eller en ulv da hun var liten. De andre valpene var mer opptatte av å ikke påføre smerte og skvatt forskrekket unna hver gang jeg hylte før de prøvde si unnskyld og trøste med blikk, logring og slikking. 

Hmm. Kan være toneleie ja - og ikke teit i det hele tatt, godt tenkt. Han er veldig glad i mennesker og være med oss så skal ikke se bort fra at jeg ikke har fått til lyden ordentlig - idag gikk han etter nesa mi som er en ganske konfronterende handling er det ikke? Jeg løftet han bare i bingen og satt han der i 5 minutter - sa ikke et ord, skal youtube lyden og herme etter den litt ;)  

Link to comment
Share on other sites

5 hours ago, Maskot said:

I fare for å være teit, så må man forsikre seg om at absolutt alt er prøvd: Hyler du au med menneske- eller valpelyd? Toneleie utgjør en kjempeforskjell her. Jeg har lykkes med høye, lyse valpehyl til alle valper unntatt en chihuahua, som også ble mer gira av at jeg ga uttrykk for smerter og skade. Jeg tror hun var sånn «født i feil kropp» og ville egentlig være en malinois eller en ulv da hun var liten. De andre valpene var mer opptatte av å ikke påføre smerte og skvatt forskrekket unna hver gang jeg hylte før de prøvde si unnskyld og trøste med blikk, logring og slikking. 

Jeg fant et klipp på youtube av hund som sier ifra når det bites for hardt  i og spilte den for han  - nå leter han etter valpen som er lei seg... ?

65DEF5DF-F1D4-4041-AB2C-205C6FCFB49A.jpeg

Edited by Lillymy
  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

2 timer siden, Lillymy skrev:

Jeg fant et klipp på youtube av hund som sier ifra når det bites for hardt  valpen og spilte den for han  - nå leter han etter valpen som er lei seg... ?

65DEF5DF-F1D4-4041-AB2C-205C6FCFB49A.jpeg

Genialt! ? 

Hvis valpen biter på deg når du koser, kan du prøve å klø den på halsen/undersiden av kjeven. I det området vil ikke valpen klare å bite hånda di, og vil kanskje være tilfreds med et bein eller en leke. 

Leker med tagger på tilfredsstiller kløen i valpens tenner ganske bra. 

Som Maskot sa, du må bare prøve alt, så vil nok noe funke. ;)

  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

24 minutes ago, Hundehviskeren said:

Genialt! ? 

Hvis valpen biter på deg når du koser, kan du prøve å klø den på halsen/undersiden av kjeven. I det området vil ikke valpen klare å bite hånda di, og vil kanskje være tilfreds med et bein eller en leke. 

Leker med tagger på tilfredsstiller kløen i valpens tenner ganske bra. 

Som Maskot sa, du må bare prøve alt, så vil nok noe funke. ;)

Supert - takk for innspill, det skal jeg også prøve :) 

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Så, et par ting som har funket  her har vært løfte han opp når han biter mye og hardt og legge han på ryggen i armene mine til han slapper av, slik at ene siden av hodet hans er inntil hjertet mitt, og han ikke klarer få tak i noe av meg bite-  mens jeg har rolig og kosete stemme.  Når han roer seg setter jeg han ned på gulvet,  og tilbyr han en kong tyggeleke eller nylonben for å gi han alternativ til å bite i.    

Om han allerede er   lhasa piraja og helt i koko modus før jeg rekker  ta arm trikset lar jeg han styre rundt til han  har raptuset seg ned (han har et begrenset område i ulvetimen på 30 kvadrat som er valpesikret)  slik at jeg ikke stresser han mer opp.

Når han begynner finne roen oppsøker jeg han med noen biter fra foret hans og ber han sette seg og gir han et par pellets.  så setter jeg meg ned med favorittleken hans sammen med han. Velger han den sitter jeg på gulvet med han, med engang han velger bite på meg, stopper jeg, reiser meg rolig opp og setter meg et sted han ikke får tak i meg. 

Igår ble " mamma hjertet " stolt når han selv gikk hentet halve tanntyggebenet sitt når jeg satt meg ned -  også krøp han opp på fanget mitt og tygde i vei, Yey hunden min! du forstår hva jeg vil :D 

Han har begynt  putte snuten sin på fingerene mine de siste dagene, en enkel kontakt når jeg setter meg på gulvet med han  - akkuratt som han sier hei? usikker på hvor han plukket opp den vanen . Men det virker som en gest eller annerkjennelse? :)

Han har flyttet fra bur på natten til sengen min (jeg har satt opp stengsel så han ikke kan dette ned) - Men han skal snart begynne med hjemme alene trening, så da synes jeg ikke det er rett han skal sove i bur hele natten

Vi har 3-4 runder med timeouts ved  biting i sengen ved leggetid,   hvor han rolig blir satt på gulvet om han biter , varighet på timeouts er  ca 3 minutter   -  Også bli timeouten  økt opp til 6 minutter om han trasser og det blir mange runder. 

 Etter et par runder med timeouts legger han seg ned med aksept om at sengen er bitefri sone.  '

Han har en bitering i sengen han kan bite på om det klør,  jeg skjønner at han har forstått ikke biting i sengen når han hilser på samme måte med snuta si som jeg beskrev ovenfor etter han blir tatt opp i sengen etter en timeout - Men så er det på igjen neste natt :D  Men det er greit det, bare er konsekvent og håper det går inn til slutt :)

 

Så, fremskritt her heldigvis.  Jeg bruker ikke nei og kjeft eller høyner stemmen som treningsfilosofi.  Prøver holde meg til å være en rolig, kjærlig men bestemt leder :) Jeg har lært han nei, men sparer det til farlige situasjoner.  Han har også lært la vær som brukes endel isteden 

 

 

 

Edited by Lillymy
  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...