Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Hei! Jeg har nylig hentet hjem en finsk lapphund valp. Planen er å dele denne med mine besteforeldre, da jeg studerer og har varierende med tid når studiene tar seg opp, samtidig som de er gamle men allikevel har lyst på hund igjen da deres tidligere hund døde i mars, og syntes det var trygt at jeg kan være i bakhand om noen av dem skulle bli syke, selv om de er superfriske nå!

Jeg bor i Trondheim og mine besteforeldre i Lofoten. Hunden kommer nok for det meste til å være i nord, men komme til oss i trondheim på besøk i perioder.. 

Jeg lurer på om noen har erfaring med slik deling, bli hunden stresset av det? Burde vi vente med å flytte på henne til hun er eldre? Noen andre innspill? Tips til hvordan opplegget kan gjøres best mulig? Jeg vil så gjerne det beste for hunden, men sliter med å finne informasjon på dette området. 

Endret av Marlilov
Skrevet

Det er nok ikke ideelt, men jeg tror det vil gå helt fint. Ingen grunn til å vente til hun blir eldre, det er bare en fordel om hun blir vant til å dele livet på de to stedene fra tidlig av. Min hund har periodevis vært hos mine foreldre (kortere perioder, noen uker av gangen), og trives helt utmerket med det. Flott løsning tenker jeg!

  • Like 1
Skrevet (endret)

Vår hund ble veldig stresset av at ene eieren måtte ukependle i en seks måneders tid da valpen var 4 måneder. 

Da hun endelig roet seg med det flytta samboeren hjem igjen og det utløste igjen en ny stressperiode som varte ca 3 uker. 

Jeg ville ikke gjort det igjen (vi hadde ikke noe valg dessverre).

Endret av o1337
Skrevet (endret)

Jeg vet om to tilfeller om delte hunder. Og det gikk ikke så bra, av forskjellige grunner:

En velvoksen tispe ble skilsmisse-hund, hvor de to eierene byttet på å ha hunden i en mnd av gangen. Den ene parten gav hunden masse menneskemat. Gikk tur i flexi-line, slik at hunden vimset omkring. Så fikk den andre hunden til seg, og da var det å sette i gang med slankekur, og lære hunden å gå fint i bånd, og få på plass hverdagslydighet igjen. Måneden etter var det fetekur, og igjen la hunden vimse omkring. Hunden taklet det ganske bra. Men det gikk jo heller dårlig med samarbeidet med de to menneskene. Så den ene gav fra seg hunden, slik at hunden fikk kun ett hjem.

En annen hund ble omplassert og avtalen var at gamle-eier skulle få låne hunden av og til. Da hunden ble omplassert ble den dypt deprimert etter omplasseringen, og de nye eierne måtte aktivisere hunden mye for å få depresjonen på avstand. Det tok lang tid, men så fant den roen og koste seg mye i sitt nye hjem. Etter ett halvt år fikk første-eier treffe hunden igjen, og hadde den hjemme hos seg i 2 uker. Hunden ble så glad for å komme hjem igjen, så da den etter 2 uker ble levert tilbake til de nye-eierene, ble den deprimert igjen. Heldigvis ble begge parter enig at dette kunne de ikke la hunden gå gjennom flere ganger. Så første-eier så aldri hunden sin igjen. Og den ble gammel i det nye hjemmet sitt. Hvor han koste seg. Han klarte bare ikke byttingen.

Jeg tenker det har mye å si på hunden, hvor knyttet den blir til sin eier. De er jo veldig forskjellige.

 

Endret av Rufs
Skrevet

På generell basis; ikke noe jeg ville anbefalt. Hunder flest vil ha best av et stabilt ( og godt hjem) vil jeg anta, presis som folk. 
 

Skal noe slikt fungere godt( ut fra hundens ståsted) vil jeg tro at mange faktorer spiller inn. Hunden psyke, noen tåler forandringer bedre/dårligere enn andre. Begge eiere/hjems forståelse for at dette ikke nødvendigvis er bare,bare for hunden. Er det store forskjeller i rutiner og omgivelser? Hvis eier 1 er hjemme store deler av dagen mens eier 2 kanskje jobber, studerer eller bruker mye tid utenfor hjemmet der hunden ikke er med vil jeg ikke tro blir særlig vellykket. Det ene hjemmet er ‘landlig’ beliggende  med mindre uro/støy/naboer mens det andre er i bymiljø der hunden blir eksponert for mye tettere ‘samkvem’ enn den er vandt med, bare for å nevne noen ankepunkter. 

Skrevet

Min ene var mye hos eksen min da det kom valp i hus. Typ noen timer til noen dager av gangen. Han (verken hunden eller eksen) ga uttrykk for noen form for stressreaksjon på det, heller tvert imot. Hunden og eksen gikk veldig godt overens og hunden virket som han satte pris på litt opplegget med mer «one on one time» og mer variert hverdag. Men han her var en turbohund med turbohjerne som trengte mye mental stimuli. «Forandring fryder» gjelder helt sikkert ikke alle hunder, og den avstanden mellom hjemmene og lengden intervallene virker veldig drøy. 

OT, men litt morsomt at den bittelille cavaliervalpen (RIP, ***** SM ?) reagerte med territoriell aggresjon da jeg hentet ham hjem etter at hun hadde fått de første tre dagene med alenetid hjemme. Introduserte dem utendørs, og det gikk helt fint, men da vi kom inn var hun veldig tydelig på at dette var hennes hjem. ..og han lot henne tro det, så hun fikk truet ham unna sin egen matskål under måltid også, uten annen reaksjon enn et: «Hjelp meg!»-blikk til meg ?

  • 2 weeks later...
Skrevet

Tusen takk for alle svar! Setter pris på litt ulike perspektiver på emnet!

Vi hentet valpen i starten av mai og hun var da hos oss i to uker før jeg reiste til mine besteforeldre med henne forrige helg. Hun tilpasser seg ekstremt fort ig er litt sånn «her bor jeg» uansett hvor hun taes med. Virker med andre ord veldig trygg. Hun skal nå være hele sommeren hos mine besteforeldre og så ser vi hvordan det blir videre. Vi er i hvert fall overlykkelige over å ha fått en utrolig rolig og trygg hund i hus ?

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...