Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Hei! Jeg har nylig hentet hjem en finsk lapphund valp. Planen er å dele denne med mine besteforeldre, da jeg studerer og har varierende med tid når studiene tar seg opp, samtidig som de er gamle men allikevel har lyst på hund igjen da deres tidligere hund døde i mars, og syntes det var trygt at jeg kan være i bakhand om noen av dem skulle bli syke, selv om de er superfriske nå!

Jeg bor i Trondheim og mine besteforeldre i Lofoten. Hunden kommer nok for det meste til å være i nord, men komme til oss i trondheim på besøk i perioder.. 

Jeg lurer på om noen har erfaring med slik deling, bli hunden stresset av det? Burde vi vente med å flytte på henne til hun er eldre? Noen andre innspill? Tips til hvordan opplegget kan gjøres best mulig? Jeg vil så gjerne det beste for hunden, men sliter med å finne informasjon på dette området. 

Endret av Marlilov
Skrevet

Det er nok ikke ideelt, men jeg tror det vil gå helt fint. Ingen grunn til å vente til hun blir eldre, det er bare en fordel om hun blir vant til å dele livet på de to stedene fra tidlig av. Min hund har periodevis vært hos mine foreldre (kortere perioder, noen uker av gangen), og trives helt utmerket med det. Flott løsning tenker jeg!

  • Like 1
Skrevet (endret)

Vår hund ble veldig stresset av at ene eieren måtte ukependle i en seks måneders tid da valpen var 4 måneder. 

Da hun endelig roet seg med det flytta samboeren hjem igjen og det utløste igjen en ny stressperiode som varte ca 3 uker. 

Jeg ville ikke gjort det igjen (vi hadde ikke noe valg dessverre).

Endret av o1337
Skrevet (endret)

Jeg vet om to tilfeller om delte hunder. Og det gikk ikke så bra, av forskjellige grunner:

En velvoksen tispe ble skilsmisse-hund, hvor de to eierene byttet på å ha hunden i en mnd av gangen. Den ene parten gav hunden masse menneskemat. Gikk tur i flexi-line, slik at hunden vimset omkring. Så fikk den andre hunden til seg, og da var det å sette i gang med slankekur, og lære hunden å gå fint i bånd, og få på plass hverdagslydighet igjen. Måneden etter var det fetekur, og igjen la hunden vimse omkring. Hunden taklet det ganske bra. Men det gikk jo heller dårlig med samarbeidet med de to menneskene. Så den ene gav fra seg hunden, slik at hunden fikk kun ett hjem.

En annen hund ble omplassert og avtalen var at gamle-eier skulle få låne hunden av og til. Da hunden ble omplassert ble den dypt deprimert etter omplasseringen, og de nye eierne måtte aktivisere hunden mye for å få depresjonen på avstand. Det tok lang tid, men så fant den roen og koste seg mye i sitt nye hjem. Etter ett halvt år fikk første-eier treffe hunden igjen, og hadde den hjemme hos seg i 2 uker. Hunden ble så glad for å komme hjem igjen, så da den etter 2 uker ble levert tilbake til de nye-eierene, ble den deprimert igjen. Heldigvis ble begge parter enig at dette kunne de ikke la hunden gå gjennom flere ganger. Så første-eier så aldri hunden sin igjen. Og den ble gammel i det nye hjemmet sitt. Hvor han koste seg. Han klarte bare ikke byttingen.

Jeg tenker det har mye å si på hunden, hvor knyttet den blir til sin eier. De er jo veldig forskjellige.

 

Endret av Rufs
Skrevet

På generell basis; ikke noe jeg ville anbefalt. Hunder flest vil ha best av et stabilt ( og godt hjem) vil jeg anta, presis som folk. 
 

Skal noe slikt fungere godt( ut fra hundens ståsted) vil jeg tro at mange faktorer spiller inn. Hunden psyke, noen tåler forandringer bedre/dårligere enn andre. Begge eiere/hjems forståelse for at dette ikke nødvendigvis er bare,bare for hunden. Er det store forskjeller i rutiner og omgivelser? Hvis eier 1 er hjemme store deler av dagen mens eier 2 kanskje jobber, studerer eller bruker mye tid utenfor hjemmet der hunden ikke er med vil jeg ikke tro blir særlig vellykket. Det ene hjemmet er ‘landlig’ beliggende  med mindre uro/støy/naboer mens det andre er i bymiljø der hunden blir eksponert for mye tettere ‘samkvem’ enn den er vandt med, bare for å nevne noen ankepunkter. 

Skrevet

Min ene var mye hos eksen min da det kom valp i hus. Typ noen timer til noen dager av gangen. Han (verken hunden eller eksen) ga uttrykk for noen form for stressreaksjon på det, heller tvert imot. Hunden og eksen gikk veldig godt overens og hunden virket som han satte pris på litt opplegget med mer «one on one time» og mer variert hverdag. Men han her var en turbohund med turbohjerne som trengte mye mental stimuli. «Forandring fryder» gjelder helt sikkert ikke alle hunder, og den avstanden mellom hjemmene og lengden intervallene virker veldig drøy. 

OT, men litt morsomt at den bittelille cavaliervalpen (RIP, ***** SM ?) reagerte med territoriell aggresjon da jeg hentet ham hjem etter at hun hadde fått de første tre dagene med alenetid hjemme. Introduserte dem utendørs, og det gikk helt fint, men da vi kom inn var hun veldig tydelig på at dette var hennes hjem. ..og han lot henne tro det, så hun fikk truet ham unna sin egen matskål under måltid også, uten annen reaksjon enn et: «Hjelp meg!»-blikk til meg ?

  • 2 weeks later...
Skrevet

Tusen takk for alle svar! Setter pris på litt ulike perspektiver på emnet!

Vi hentet valpen i starten av mai og hun var da hos oss i to uker før jeg reiste til mine besteforeldre med henne forrige helg. Hun tilpasser seg ekstremt fort ig er litt sånn «her bor jeg» uansett hvor hun taes med. Virker med andre ord veldig trygg. Hun skal nå være hele sommeren hos mine besteforeldre og så ser vi hvordan det blir videre. Vi er i hvert fall overlykkelige over å ha fått en utrolig rolig og trygg hund i hus ?

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...