Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Hei! Jeg har nylig hentet hjem en finsk lapphund valp. Planen er å dele denne med mine besteforeldre, da jeg studerer og har varierende med tid når studiene tar seg opp, samtidig som de er gamle men allikevel har lyst på hund igjen da deres tidligere hund døde i mars, og syntes det var trygt at jeg kan være i bakhand om noen av dem skulle bli syke, selv om de er superfriske nå!

Jeg bor i Trondheim og mine besteforeldre i Lofoten. Hunden kommer nok for det meste til å være i nord, men komme til oss i trondheim på besøk i perioder.. 

Jeg lurer på om noen har erfaring med slik deling, bli hunden stresset av det? Burde vi vente med å flytte på henne til hun er eldre? Noen andre innspill? Tips til hvordan opplegget kan gjøres best mulig? Jeg vil så gjerne det beste for hunden, men sliter med å finne informasjon på dette området. 

Endret av Marlilov
Skrevet

Det er nok ikke ideelt, men jeg tror det vil gå helt fint. Ingen grunn til å vente til hun blir eldre, det er bare en fordel om hun blir vant til å dele livet på de to stedene fra tidlig av. Min hund har periodevis vært hos mine foreldre (kortere perioder, noen uker av gangen), og trives helt utmerket med det. Flott løsning tenker jeg!

  • Like 1
Skrevet (endret)

Vår hund ble veldig stresset av at ene eieren måtte ukependle i en seks måneders tid da valpen var 4 måneder. 

Da hun endelig roet seg med det flytta samboeren hjem igjen og det utløste igjen en ny stressperiode som varte ca 3 uker. 

Jeg ville ikke gjort det igjen (vi hadde ikke noe valg dessverre).

Endret av o1337
Skrevet (endret)

Jeg vet om to tilfeller om delte hunder. Og det gikk ikke så bra, av forskjellige grunner:

En velvoksen tispe ble skilsmisse-hund, hvor de to eierene byttet på å ha hunden i en mnd av gangen. Den ene parten gav hunden masse menneskemat. Gikk tur i flexi-line, slik at hunden vimset omkring. Så fikk den andre hunden til seg, og da var det å sette i gang med slankekur, og lære hunden å gå fint i bånd, og få på plass hverdagslydighet igjen. Måneden etter var det fetekur, og igjen la hunden vimse omkring. Hunden taklet det ganske bra. Men det gikk jo heller dårlig med samarbeidet med de to menneskene. Så den ene gav fra seg hunden, slik at hunden fikk kun ett hjem.

En annen hund ble omplassert og avtalen var at gamle-eier skulle få låne hunden av og til. Da hunden ble omplassert ble den dypt deprimert etter omplasseringen, og de nye eierne måtte aktivisere hunden mye for å få depresjonen på avstand. Det tok lang tid, men så fant den roen og koste seg mye i sitt nye hjem. Etter ett halvt år fikk første-eier treffe hunden igjen, og hadde den hjemme hos seg i 2 uker. Hunden ble så glad for å komme hjem igjen, så da den etter 2 uker ble levert tilbake til de nye-eierene, ble den deprimert igjen. Heldigvis ble begge parter enig at dette kunne de ikke la hunden gå gjennom flere ganger. Så første-eier så aldri hunden sin igjen. Og den ble gammel i det nye hjemmet sitt. Hvor han koste seg. Han klarte bare ikke byttingen.

Jeg tenker det har mye å si på hunden, hvor knyttet den blir til sin eier. De er jo veldig forskjellige.

 

Endret av Rufs
Skrevet

På generell basis; ikke noe jeg ville anbefalt. Hunder flest vil ha best av et stabilt ( og godt hjem) vil jeg anta, presis som folk. 
 

Skal noe slikt fungere godt( ut fra hundens ståsted) vil jeg tro at mange faktorer spiller inn. Hunden psyke, noen tåler forandringer bedre/dårligere enn andre. Begge eiere/hjems forståelse for at dette ikke nødvendigvis er bare,bare for hunden. Er det store forskjeller i rutiner og omgivelser? Hvis eier 1 er hjemme store deler av dagen mens eier 2 kanskje jobber, studerer eller bruker mye tid utenfor hjemmet der hunden ikke er med vil jeg ikke tro blir særlig vellykket. Det ene hjemmet er ‘landlig’ beliggende  med mindre uro/støy/naboer mens det andre er i bymiljø der hunden blir eksponert for mye tettere ‘samkvem’ enn den er vandt med, bare for å nevne noen ankepunkter. 

Skrevet

Min ene var mye hos eksen min da det kom valp i hus. Typ noen timer til noen dager av gangen. Han (verken hunden eller eksen) ga uttrykk for noen form for stressreaksjon på det, heller tvert imot. Hunden og eksen gikk veldig godt overens og hunden virket som han satte pris på litt opplegget med mer «one on one time» og mer variert hverdag. Men han her var en turbohund med turbohjerne som trengte mye mental stimuli. «Forandring fryder» gjelder helt sikkert ikke alle hunder, og den avstanden mellom hjemmene og lengden intervallene virker veldig drøy. 

OT, men litt morsomt at den bittelille cavaliervalpen (RIP, ***** SM ?) reagerte med territoriell aggresjon da jeg hentet ham hjem etter at hun hadde fått de første tre dagene med alenetid hjemme. Introduserte dem utendørs, og det gikk helt fint, men da vi kom inn var hun veldig tydelig på at dette var hennes hjem. ..og han lot henne tro det, så hun fikk truet ham unna sin egen matskål under måltid også, uten annen reaksjon enn et: «Hjelp meg!»-blikk til meg ?

  • 2 weeks later...
Skrevet

Tusen takk for alle svar! Setter pris på litt ulike perspektiver på emnet!

Vi hentet valpen i starten av mai og hun var da hos oss i to uker før jeg reiste til mine besteforeldre med henne forrige helg. Hun tilpasser seg ekstremt fort ig er litt sånn «her bor jeg» uansett hvor hun taes med. Virker med andre ord veldig trygg. Hun skal nå være hele sommeren hos mine besteforeldre og så ser vi hvordan det blir videre. Vi er i hvert fall overlykkelige over å ha fått en utrolig rolig og trygg hund i hus ?

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...