Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund på deling


Marlilov
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg har nylig hentet hjem en finsk lapphund valp. Planen er å dele denne med mine besteforeldre, da jeg studerer og har varierende med tid når studiene tar seg opp, samtidig som de er gamle men allikevel har lyst på hund igjen da deres tidligere hund døde i mars, og syntes det var trygt at jeg kan være i bakhand om noen av dem skulle bli syke, selv om de er superfriske nå!

Jeg bor i Trondheim og mine besteforeldre i Lofoten. Hunden kommer nok for det meste til å være i nord, men komme til oss i trondheim på besøk i perioder.. 

Jeg lurer på om noen har erfaring med slik deling, bli hunden stresset av det? Burde vi vente med å flytte på henne til hun er eldre? Noen andre innspill? Tips til hvordan opplegget kan gjøres best mulig? Jeg vil så gjerne det beste for hunden, men sliter med å finne informasjon på dette området. 

Endret av Marlilov
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok ikke ideelt, men jeg tror det vil gå helt fint. Ingen grunn til å vente til hun blir eldre, det er bare en fordel om hun blir vant til å dele livet på de to stedene fra tidlig av. Min hund har periodevis vært hos mine foreldre (kortere perioder, noen uker av gangen), og trives helt utmerket med det. Flott løsning tenker jeg!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår hund ble veldig stresset av at ene eieren måtte ukependle i en seks måneders tid da valpen var 4 måneder. 

Da hun endelig roet seg med det flytta samboeren hjem igjen og det utløste igjen en ny stressperiode som varte ca 3 uker. 

Jeg ville ikke gjort det igjen (vi hadde ikke noe valg dessverre).

Endret av o1337
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om to tilfeller om delte hunder. Og det gikk ikke så bra, av forskjellige grunner:

En velvoksen tispe ble skilsmisse-hund, hvor de to eierene byttet på å ha hunden i en mnd av gangen. Den ene parten gav hunden masse menneskemat. Gikk tur i flexi-line, slik at hunden vimset omkring. Så fikk den andre hunden til seg, og da var det å sette i gang med slankekur, og lære hunden å gå fint i bånd, og få på plass hverdagslydighet igjen. Måneden etter var det fetekur, og igjen la hunden vimse omkring. Hunden taklet det ganske bra. Men det gikk jo heller dårlig med samarbeidet med de to menneskene. Så den ene gav fra seg hunden, slik at hunden fikk kun ett hjem.

En annen hund ble omplassert og avtalen var at gamle-eier skulle få låne hunden av og til. Da hunden ble omplassert ble den dypt deprimert etter omplasseringen, og de nye eierne måtte aktivisere hunden mye for å få depresjonen på avstand. Det tok lang tid, men så fant den roen og koste seg mye i sitt nye hjem. Etter ett halvt år fikk første-eier treffe hunden igjen, og hadde den hjemme hos seg i 2 uker. Hunden ble så glad for å komme hjem igjen, så da den etter 2 uker ble levert tilbake til de nye-eierene, ble den deprimert igjen. Heldigvis ble begge parter enig at dette kunne de ikke la hunden gå gjennom flere ganger. Så første-eier så aldri hunden sin igjen. Og den ble gammel i det nye hjemmet sitt. Hvor han koste seg. Han klarte bare ikke byttingen.

Jeg tenker det har mye å si på hunden, hvor knyttet den blir til sin eier. De er jo veldig forskjellige.

 

Endret av Rufs
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På generell basis; ikke noe jeg ville anbefalt. Hunder flest vil ha best av et stabilt ( og godt hjem) vil jeg anta, presis som folk. 
 

Skal noe slikt fungere godt( ut fra hundens ståsted) vil jeg tro at mange faktorer spiller inn. Hunden psyke, noen tåler forandringer bedre/dårligere enn andre. Begge eiere/hjems forståelse for at dette ikke nødvendigvis er bare,bare for hunden. Er det store forskjeller i rutiner og omgivelser? Hvis eier 1 er hjemme store deler av dagen mens eier 2 kanskje jobber, studerer eller bruker mye tid utenfor hjemmet der hunden ikke er med vil jeg ikke tro blir særlig vellykket. Det ene hjemmet er ‘landlig’ beliggende  med mindre uro/støy/naboer mens det andre er i bymiljø der hunden blir eksponert for mye tettere ‘samkvem’ enn den er vandt med, bare for å nevne noen ankepunkter. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min ene var mye hos eksen min da det kom valp i hus. Typ noen timer til noen dager av gangen. Han (verken hunden eller eksen) ga uttrykk for noen form for stressreaksjon på det, heller tvert imot. Hunden og eksen gikk veldig godt overens og hunden virket som han satte pris på litt opplegget med mer «one on one time» og mer variert hverdag. Men han her var en turbohund med turbohjerne som trengte mye mental stimuli. «Forandring fryder» gjelder helt sikkert ikke alle hunder, og den avstanden mellom hjemmene og lengden intervallene virker veldig drøy. 

OT, men litt morsomt at den bittelille cavaliervalpen (RIP, ***** SM ?) reagerte med territoriell aggresjon da jeg hentet ham hjem etter at hun hadde fått de første tre dagene med alenetid hjemme. Introduserte dem utendørs, og det gikk helt fint, men da vi kom inn var hun veldig tydelig på at dette var hennes hjem. ..og han lot henne tro det, så hun fikk truet ham unna sin egen matskål under måltid også, uten annen reaksjon enn et: «Hjelp meg!»-blikk til meg ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Tusen takk for alle svar! Setter pris på litt ulike perspektiver på emnet!

Vi hentet valpen i starten av mai og hun var da hos oss i to uker før jeg reiste til mine besteforeldre med henne forrige helg. Hun tilpasser seg ekstremt fort ig er litt sånn «her bor jeg» uansett hvor hun taes med. Virker med andre ord veldig trygg. Hun skal nå være hele sommeren hos mine besteforeldre og så ser vi hvordan det blir videre. Vi er i hvert fall overlykkelige over å ha fått en utrolig rolig og trygg hund i hus ?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...