Gå til innhold
Hundesonen.no

Om å avle frem ‘familievennlige’ hunder av bruksraser - riktig eller galt?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Som overskriften sier, tenker du at det er innenfor å avle frem mer ‘familie/brukervennlige’ hunder av diverse bruksraser? Nå er jo ‘bruksraser’ et litt vanskelig begrep, siden det kan benyttes om adskillig flere raser enn det tradisjonelt benyttes om.  En borzoi f.eks vil jo vanligvis ikke betegnes som en brukshund  selv om rasen absolutt har bruksbakgrunn . Som man ser tenker jeg også på jakthunder som bruksraser her. 
 

Umiddelbart vil jeg si at det er galt å ødelegge bruksraser med ‘nedavling’ av diverse egenskaper som er/var rasetypiske. Vil du ikke ha hund med jaktinstinkt/ vokteregenskaper o.s.v., så la være å kjøpe rasen! Det finnes veldig mange raser å velge mellom og å kjøpe hund kun basert på utseende er lite gjennomtenkt for å si pent. Slike kjøp ender ikke sjelden med trist utgang, for både eier og ikke minst hund. 
 

I en perfekt verden ville altså ikke hvalpespekulanter kjøpt polarhund/mynder/ fuglehunder o.s.v om de ikke ønsket jaktinstinkt men i realiteten så vet vi jo at det ikke fungerer slik. Folk forelsker seg i utseendet/ noen av de rasetypiske egenskapene i en rase og overser/ glemmer eller håper på å ‘sosialisere’ bort uønskede raseegenskaper. Suksessraten er vel ikke akkurat overveldende får man si og rent bortsett fra at eieren blir misfornøyd med hunden er det jo faktisk ofte hunden selv ( og i mange tilfeller omgivelsene) som får lide for kjøpet av feil rase.

Basert på ovenstående viten, hadde det vært mer humant så og si, for hundenes egen del å avle frem ‘familivennlige’ varianter av populære raser?  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen ting å tenke på er jo hvordan nedarvede egenskaper henger sammen, og når man tror at man avler vekk/frem en egenskap så kan man få mer/mindre av noe annet. Så en bedagelig basset utenom jakt vil kanskje ikke være den hunden den er om jaktegenskapene avles vekk... Tror forresten dette har vært et tema før også her på sonen, men usikker hvor/når. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som eier, bruker og oppdretter av arbeidende gjeterhunder - nei, det er ikke innafor. Da avler man ikke lengre for rasens beste, men for egen vinning. 

Man får fine familiehunder av også bruklinjer, og noen brukslinjer er 'mildere' enn andre. Man kan gjerne velge å ikke bruke hunden til det formålet den er avlet for, men da trenger den heller ikke bidra i avlen med mindre den har bevist at den også innehar nødvendige raseegenskaper.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er galt, men for meg handler det mest om de kaotiske tilstandene som oppstår når en rase deles i flere typer og det blir stort sprik i mentalitet på hunder som ellers ser like ut. Kaos stresser hjernen min som elsker å plassere alt i enkle kategorier med klare skillelinjer mellom dem. I tillegg til å skape forvirring rundt hva en rottweiler eller border collie egentlig er og hvordan den egentlig skal te seg fra naturens side, så tror jeg store sprik mentalitet i en rase også vanskeliggjør avlsarbeid og fører til mer innavl på linjer enn om alle oppdrettere er enige om at hele rasen skal ha visse bruksegenskaper. 

På den annen side: Det er ingen restriksjoner på hvem som kan skaffe et eksemplar av en lovlig rase. Ingen. Sett i lys av det begredelig faktum at det ikke kreves hundeførersertifikat for noen raser, så er det en bra ting at store, alvorstunge vokterraser dempes ned gjennom avl slik at førstegangs hundeeier Hvermannsen ikke forårsaker alvorlige ulykker med det skarpladde våpenet han slenger rundt med, uten bånd, fordi muskelhund ser stilig ut og å ha den løs får ham til å fremstå som en kul fyr.

Det er enorme kulturforskjeller mellom Norden og resten av verden hva angår alvorstunge vokterraser, og det ses tydelig i at de nordiske oppdretterne konsekvent velger avle hundene «ned» så de fungerer til vanlig nordisk-kulturelt hundehold med turgåing og sosiale aktiviteter, mens mange utenlandske oppdrettere avler for å lage fremmedfiendtlige voktere som aldri skal utenfor tomtens gjerder. Dette er noe jeg har tenkt mye på i.o.m. at jeg vil ha nettopp en stor og alvorstung kombinert vokter- og bruksrase. Jeg kommer ikke til å kjøpe fra Russland eller Øst-Europa, for å si det litt sånn forsiktig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, yoloomg skrev:

En annen ting å tenke på er jo hvordan nedarvede egenskaper henger sammen, og når man tror at man avler vekk/frem en egenskap så kan man få mer/mindre av noe annet. Så en bedagelig basset utenom jakt vil kanskje ikke være den hunden den er om jaktegenskapene avles vekk... Tror forresten dette har vært et tema før også her på sonen, men usikker hvor/når. 

Dette var den biten jeg glemte å ta med i farten! ( skriv ikke innlegg når noe annet venter..note to self) . Jeg tror du har rett angående tidligere tråd undres faktisk på om det ikke var jeg som startet den? 
 

Uansett; interessant tema som ikke skader å taes opp igjen :)
 

 

@Maskot; tanken om et hundefører/ eier sertifikat kan jo se bra ut i teorien men i praksis? Der tror jeg det blir problematisk.

 

Endret av QUEST
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, yoloomg said:

En annen ting å tenke på er jo hvordan nedarvede egenskaper henger sammen, og når man tror at man avler vekk/frem en egenskap så kan man få mer/mindre av noe annet. Så en bedagelig basset utenom jakt vil kanskje ikke være den hunden den er om jaktegenskapene avles vekk... Tror forresten dette har vært et tema før også her på sonen, men usikker hvor/når. 

Veldig enig i dette. Man kan ikke nødvendigvis plukke hvilke egenskaper man vil ha, da de gjerne henger sammen. Avler man bort f.eks. jakt mister man ofte også mot og stødig gemytt. Så kanskje blir man kvitt jaktinstinktet, men får fryktaggressivitet i stedet. Det er jo ikke et helt ukjent fenomen på en del tidligere brukshundraser.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, QUEST skrev:


 

Umiddelbart vil jeg si at det er galt å ødelegge bruksraser med ‘nedavling’ av diverse egenskaper som er/var rasetypiske. Vil du ikke ha hund med jaktinstinkt/ vokteregenskaper o.s.v., så la være å kjøpe rasen! Det finnes veldig mange raser å velge mellom og å kjøpe hund kun basert på utseende er lite gjennomtenkt for å si pent. Slike kjøp ender ikke sjelden med trist utgang, for både eier og ikke minst hund. 
 

Er det mange raser som ikke opprinnelig hadde en eller annen (brukshund-)oppgave? Er ikke de fleste raser som vi i dag tenker på som selskaps- eller familiehunder avlet "ned" fra en rase med en eller annen oppgave (jakt, vakt..)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer an på i hvilken grad det er snakk om mener jeg. Pinschere i Norden f.eks er generelt mer avlet for «familievennlighet» enn enkelte andre land der det gjerne fortsatt avles noe mer med voktegenskaper i behold (selv om de selvsagt kan ha noe i behold, hvertfall vakt), blant mange andre raser. Å «familievennlige» litt raser handler ikke kun om hva man selv ønsker, men også av hensyn til hundene selv som skal leve tett på mange forskjellige mennesker etc. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Grønn skrev:

Er det mange raser som ikke opprinnelig hadde en eller annen (brukshund-)oppgave? Er ikke de fleste raser som vi i dag tenker på som selskaps- eller familiehunder avlet "ned" fra en rase med en eller annen oppgave (jakt, vakt..)

?

Det er vel 40-50 hunderaser som er i gruppen gjeterhund. Men ærlig talt så blir vel de aller aller fleste gjeterhunder aldri brukt til gjeting. Og det går vel greit? Hvor mange schæfere, groenendael, maller osv blir brukt til gjeting? Hvis f.eks alle gjeterhunder måtte brukes til gjeting, så hadde det vært langt færre hunder her i verden. Jeg syns det er helt flott at raser kan tilpasses behovet vi nå har til hunder. For folk flest trenger ikke gjeterhunder, vakthunder, jakthunder osv, det er vel derfor «cobberdog» er såpass populære? De er liksom bare hunder som skal fungere godt som familiehunder. Det er det folk flest vil ha. Og det er vel det de fleste hunder blir brukt som?

De fleste gjeterhunder jeg kjenner blir aldri brukt til gjeting (det gjelder også Border Collie) Noen velger å gå kurs for å lære hunden sin å gjete, men de kommer aldri til å bli aktivt brukt som gjeterhund, for eierne har ikke sau.

Og jeg kjenner flere sauebønder som ikke har gjeterhund, selv om de har sau. Fordi de ikke trenger gjeterhund på den måten de nå har sau.

De forskjellige hunderaser er blitt utviklet etter menneskenes behov. Og etter hvilke utseende vi liker/vil at de skal ha. Og nå er vårt ønske vi kanskje bare enda et familiemedlem som ikke trenger noen voldsomme bruksegenskaper, eller et spesielt  utseende. 

Endret av Rufs
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...