Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

En ting jeg har tenkt over er at jeg synes det virker som om veldig mange eiere som er over snittet interessert i å trene hund ender opp med hunder som har problemer i forbipasseringer (ift andre hunder eller andre ting). Det er jo en utfordring mange har, så gjelder selvsagt ikke kun de veldig treningsfokuserte, men etter mitt inntrykk virker det spesielt utbredt blant der av en eller annen grunn. Kjenner noen seg litt igjen i dette?

Det er liksom alle slags raser/blandinger, vet ikke om min erfaring og det jeg ser er helt tilfeldig eller ikke altså, men tenkt over det mange ganger og synes det liksom er litt rart at så mange som egentlig er svært flinke til å trene hund ender opp med store utfordringer på det punktet, samtidig som så mange med samme raser som ikke er treningsfokuserte ikke sliter med den utfordringen.

(Igjen snakker jeg bare om mitt inntrykk, og enkelte raser har jeg også aldri møtt som ikke har dette problemet uavhengig av eiere.)

Skrevet
11 timer siden, Stjerneskinn skrev:

En ting jeg har tenkt over er at jeg synes det virker som om veldig mange eiere som er over snittet interessert i å trene hund ender opp med hunder som har problemer i forbipasseringer (ift andre hunder eller andre ting). Det er jo en utfordring mange har, så gjelder selvsagt ikke kun de veldig treningsfokuserte, men etter mitt inntrykk virker det spesielt utbredt blant der av en eller annen grunn. Kjenner noen seg litt igjen i dette?

Det er liksom alle slags raser/blandinger, vet ikke om min erfaring og det jeg ser er helt tilfeldig eller ikke altså, men tenkt over det mange ganger og synes det liksom er litt rart at så mange som egentlig er svært flinke til å trene hund ender opp med store utfordringer på det punktet, samtidig som så mange med samme raser som ikke er treningsfokuserte ikke sliter med den utfordringen.

(Igjen snakker jeg bare om mitt inntrykk, og enkelte raser har jeg også aldri møtt som ikke har dette problemet uavhengig av eiere.)

Hehe, jeg vet ikke om du har rett eller ikke. Husker bare at da jeg ble aktiv med min første hund, så la jeg merke til at lydighetshunder som gikk så perfekt FVF dro eieren hit og dit når de gikk tur i bånd ? Nå tror jeg det er fordi man mener at på tur kan hundene få være litt «umulige» siden de må være så veldig lydige når de trener/konkurrerer.

Når jeg leste det du skrev, lurte jeg på om at de som er veldig interessert i å trene hund velger å kjøpe hunder som har mer intensitet, (=mer stress?). Men når andre (uerfarent hundefolk) velger å kjøpe en søt blandingshund av rottweiler/groendal eller BC/ flatcoated retriever, så skulle man tro at de ville få problemer. Men nei da. Hundene tasler i bånd på turer i nabolaget og det fungerer bra det.

På en annen side så vet jeg at det er folk her jeg bor som kun går tur om natta med hunden sin. Fordi bikkja er så klin kokos, og om natten er det færre hunder å treffe. Og dette er ikke «hundetreningsfolket».
Jeg er ikke sikker på om jeg er enig med dine observasjoner ? Men jeg kommer nok til å følge mer med nå ?

  • Like 2
Skrevet

Jeg synes ikke det virker mer eller mindre utbredt blant noen grupper egentlig. Jeg tenker det har mer med individ og type hund å gjøre. Og der har kanskje erfarne hundetrenere litt mer krevende hunder?

(håper det er greit at jeg skilte ut i egen tråd, tenker det er et eget diskusjonstema)

Skrevet

Min erfaring fra turen i dag er at det var små hunder i fleksi-line som bråkte mest under passering ? Jeg tror ikke folk som er over gjennomsnitt interessert i hundetrening bruker fleksiline på hundene sine,.... eller tar jeg feil?

Min hund bråker også da med passeringer (selv om han blir flinkere og flinkere) Og jeg er over gjennomsnitt interessert i trening av hund, så... ?

Skrevet
Just now, Rufs said:

Min erfaring fra turen i dag er at det var små hunder i fleksi-line som bråkte mest under passering ? Jeg tror ikke folk som er over gjennomsnitt interessert i hundetrening bruker fleksiline på hundene sine,.... eller tar jeg feil?

Tja, jeg vet ikke om jeg kan skryte på meg over gjennomsnittet interesse i hundetrening (hva er kriteriene for det?), men jeg bruker utelukkende fleksi. Ikke bråker min hund i passeringer heller (eller i andre situasjoner for den saks skyld :P). Og min erfaring er vel det motsatte av det som diskuteres over her - i periode der vi trente mye fotgåing ble det absolutt ikke mer trekking i båndet på tur, tvert imot gikk hun irriterende mye fot da også.

Skrevet

Synes bare det er interessant og samtidig litt triste observasjoner når folk jeg kjenner/kjenner til har lagt ned mye trening på «alt» fra starten av og som altså får store utfordringer på akkurat det punktet der. Har tenkt at det er mulig at det kan bli «for mye av det gode», at dersom man legger mye fokus på å trene på det før det er noe problem, at det faktisk kan ha motsatt effekt for noen hunder? 

(Jeg mener ikke å legge all skyld på eierene her, for hunder får utfordringer uansett, og det er jo litt av poenget at eierene i de tilfellene jeg snakker om egentlig nettopp er flinke på å være opptatt av å trene sin hund.)

 

Skrevet
Akkurat nå, Stjerneskinn skrev:

Synes bare det er interessant og samtidig litt triste observasjoner når folk jeg kjenner/kjenner til har lagt ned mye trening på «alt» fra starten av og som altså får store utfordringer på akkurat det punktet der. Har tenkt at det er mulig at det kan bli «for mye av det gode», at dersom man legger mye fokus på å trene på det før det er noe problem, at det faktisk kan ha motsatt effekt for noen hunder? 

Jeg har faktisk også tenkt mer og mer på dette. Hvor dyktige hundefolk skal trene på absolutt alt, og gjør ett nummer av alt. Maren Teien på «valpeskolen» gjorde jo valpeierene oppmerksom på at man ikke trengte å gjøre ett nummer av alt. Det gikk igjen flere ganger. Og det var ett veldig godt råd syns jeg.

Når man etter å ha trent iherdig i 5 år på å få hunden i bilen (for det liker ikke hunden), mens hundepasser aldri har problemer med det. Hundepasser bare tar hunden i bilen, lukker buret, ferdig!

I dag skal man trene på passeringer av hunder, på å gå fint forbi folk, ikke jage katter/fugler i åresvis. Mens de som ikke vet at hunden «skal» trenes på dette, bare tar hunden sin forbi andre hunder, katter, folk. Og det blir ingen problem, kanskje fordi eierene ikke gjør ett nummer av dette.

Jeg ser også at «første-hund» er mer velfungerende enn hunder som kommer etterhvert. Når man faktisk blir flinkere med hund og trening. Og det til tross at hundene som kommer etter «første-hunden» har fått mer korrekt oppdragelse i følge dagens norm.

  • Like 1
Skrevet

Det er nok litt mer nyansert enn som så. Jeg opplever at mange erfarne hundetrenere har havnet der nettopp fordi de startet med å gå kurs pga. problemhund. Meg selv inkludert. Og så tenker jeg det er mye man ikke ser. Man legger kanskje merke til den enkle hunden som alltid går løs i nærheten av eier - og noen hunder, og eiere, får det bare til å funke. Men veldig mange gjør det ikke. Og kanskje går de ikke tur når du ser dem, nettopp på grunn av det. Jeg kan også love deg at om du kontakter eierene til de fire andre hundene i samme kull, så er ikke alle slik, og minst en av dem kan ikke gå løs overhodet.

Men nå er det jo slik at mange førstegangseiere faktisk gjør litt forarbeid, og er både flinke og heldige med oppdretter og hund. Det er ikke slik at man er dømt til å mislykkes med sin første hund. MEN om man insisterer på en rase som er mer krevende enn gjennomsnittet, eller ikke er klar over hvilke egenskaper hunden har, er det lett å trå feil. Hvis matchen er der mellom hund og eier trenger det ikke å bli noe problem, eller noe eier ser på som et problem.

Mer erfarne hundeeiere gjør kanskje enda mer forarbeide, men vil også gjerne ha mer av hunden, og velger kanskje ikke de enkleste. Skal du drive med hundesport må du ha en hund med litt tak i. Noen er kanskje litt for ambisiøse, noen hunder har drivet i "feil retning". Og noen gidder ikke å jobbe med hverdagslydigheten, for dem er hundesportstreningen viktigst. Selv om de nok er et fåtall.

Og så har jeg selv konkludert med at det er individforskjeller både på hund og eier. Hundetekke er faktisk en greie, og noen folk vil få til en hvilken som helst hund (hva enn man velger å legge i "få til"), mens andre vil slite uansett. På samme måte som noen hunder bare er enkle, mens andre vil være utfordrende uansett hvor mye erfaring og kunnskap du har.

Skrevet
1 hour ago, simira said:

Hundetekke er faktisk en greie, og noen folk vil få til en hvilken som helst hund (hva enn man velger å legge i "få til"), mens andre vil slite uansett. På samme måte som noen hunder bare er enkle, mens andre vil være utfordrende uansett hvor mye erfaring og kunnskap du har.

Helt klart, men mitt poeng er altså at jeg kjenner til en del som nettopp har dette såkalt hundetekke og noen som også har som yrke å jobbe med trening av hund, men som altså selv sliter med akkurat dette. Men jeg snakker som nevnt bare om mine erfaringer og observasjoner og sitter ikke på noen fasit her, et utbredt problem er det nok okke som. 

Skrevet (endret)

Lurer på om det kan ha noe å gjøre med skillet mellom hverdagslydighet og konkuranserettet trening? De som driver med sistnevnte, og som kanskje er de som oppfattes som "erfarne hundetrenere", er veldig fokusert på de momenter og øvelser de skal lære inn, og bruker antageligvis mer tid på det enn hverdagslydighet. Mens for Ola Norman og Passopp er det revnende likegyldig om hunden kan neseprøve, søke etter savnede i en snøstorm eller dekk under marsj, de er for det meste ute å rusler, og dermed blir passering/gå fint i bånd en viktig ferdighet. 

 

Endret av MarieR
Skrevet

Jeg tror også dt er mer ting som ligger bak. Du ser ikke de verste hundene på søndagstur der det er masse folk og hunder, de går rett og slett andre tider/plasser. 

Jeg tipper også at mange som liker å trene hund trener med belønningsbaserte metoder, da pleier man ikke å straffe vekk symptomer med utagering. Mens Herr Olsen som går med schæferen sin forbi alt og alle, rykker ganske hardt i kjettingstrupen om Kaiser ikke går som han vil(vi har en slik en her). 

  • Like 1
Skrevet

I mitt tilfelle er det omvendt ? min første hund som jeg fikk for 15 år siden hadde jeg store utfallsproblemer med, som vi jobbet konstant med. Jeg har etter det blitt mer og mer interessert i både lydighet, hvordan gjøre hverdagslydigheten best og enklest mulig, og skal nå begynne med IGP. Har ikke hatt noe utfallsproblemer med noen av de andre hundene jeg har hatt etter hun første. Men i mitt tilfelle er det mye at jeg vet hva jeg gjorde feil første gangen, og at jeg for all del vil unngå samme problemet en gang til. Så jeg jobber hele tiden bevisst for å forebygge fra de er små valper. 

Men jeg kan ikke si at jeg har samme erfaringa, at de som konkurrerer eller driver aktivt med hundetrening har mer problemer med utfall.  

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...