Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå juni ?


Mardina
 Share

Recommended Posts

7 timer siden, Rufs skrev:

Hva syns du om at hann-hunder har en pute/teppe/bamse O.l. som den får lov å jukke på når han vil? Er det greit («de må jo få lov å kose seg»)? Eller er det helt nei-nei? Og gjør det egentlig noe at de får holde på (det skader jo ingen)?

 

Min erfaring er at jukking bare er stress. Minien, en omplasseringshund, hadde med seg en ball da han flyttet hit, han jukker aldri på noe, men dersom han får ballen sin, blir han helt hektet på jukking. Ballen fikk seg en plass i boden, og hunden er rolig, jukker ikke på noe, og klarer fint å slappe av.

Kan ikke se for meg at det er greit at de får holde på (men det er nå meg)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 115
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det som hjelper er halvfrossen slush på natta.  I dag er det kjøligere så jeg satser på få i ho tre måltider i løpet av døgnet. Ellers så synes jeg litt synd på meg selv. Jeg har en kranglete kro

Ja hvem vet egentlig   Mange i miljøet er virkelig overbevist om at lundehunden ikke har problemer at all, (men bare den bittelille genpoolen er jo nok til å starte innkrysning..), at det er en av d

I ferien skal jeg bli kjent med valpen min ? henter han den 20 juni og gleder meg så mye ?

2 timer siden, Nemi1 skrev:

Min erfaring er at jukking bare er stress. Minien, en omplasseringshund, hadde med seg en ball da han flyttet hit, han jukker aldri på noe, men dersom han får ballen sin, blir han helt hektet på jukking. Ballen fikk seg en plass i boden, og hunden er rolig, jukker ikke på noe, og klarer fint å slappe av.

Kan ikke se for meg at det er greit at de får holde på (men det er nå meg)

Det er jo egentlig dette jeg trodde. Er det ikke noe å jukke på, så slutter de med det ?

En ting er jo at det helst er småraser som driver på (tror jeg). Små raser er kanskje ikke mer stressende en store raser, men de får lov til å stress-jukke

Kanskje de fleste hundene på Finn som «vil bli pappa» er stressende småhundene som egentlig ikke burde avles på ?

Endret av Rufs
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg har vel aldri satt meg på en offisiell venteliste, men har tatt kontakt med oppdrettere tidlig for å fortelle at jeg er interessert og høre hva planer de har fremover, men har da også måtte ta kontakt igjen når det faktisk er offentlig gjort planlagt/født kull. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har vært på kurs i helga, det var stas, og vi fikk masse uttelling og hjelp. Deilig at Prima er så på humør, og bare vil og vil...

I dag er første dagen med ok temperatur på veldig lenge, det er nydelig. Jeg vurderer å gå en tur, men det er så deilig å være litt lat:)

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 6/23/2020 at 1:31 AM, Sanne skrev:

Ja hvem vet egentlig :icon_confused: 
Mange i miljøet er virkelig overbevist om at lundehunden ikke har problemer at all, (men bare den bittelille genpoolen er jo nok til å starte innkrysning..), at det er en av de sunneste rasene som finnes.
Jeg har mistet 2 av 2 fem år gamle der en slet med magen fra 2 dager etter jeg hentet han og til sin siste dag da han ble avlivet grunnet epilepsi. Men magen var så ille at hadde han ikke fått epilepsi, så hadde han ikke levd mye lengre uansett, bare ut av dyrevelferd rett og slett. Og tispa var det ingen som fant ut av gjennom to år med farting landet rundt til veterinærer og 100k+ i utgifter. Hun siste hadde også alvorlig sep.angst (var med meg 24/7) og ble aldri husren, ikke engang i nærheten av husren.

De har ikke nødvendigvis mange sykdommer de rammes av, men magen (og IL som er sykdommen lundiser ofte får) er et stort problem som det bør legges fokus på. Om vi kan få litt bedre oversikt/innblikk i og rundt IL, så er det jo ingenting som er bedre tenker jeg. Jeg klarer ikke se noen negative sider ved prosjektet. Kanskje sett bort ifra at det brukes rene tisper til prosjektet så det blir færre rene valper. Men det er det ærlig talt verdt altså.
 

Synd denne diskusjonen ikke ble laget som egen tråd, da hadde nok flere fått den med seg ? Lundehundmiljøet er jo et stjerneeksempel på total fornektelse ( vel det finnes dessverre flere men nå holder jeg meg til lundehundmiljøet). ‘Rasistene’ mao de som mener at bare tanken på å besudle denne fantastiske ( og sunne..) rasen med innblanding av andre kjøtere er intet annet enn kjettersk later til å være totalt blinde for at rasen har mange problemer.. Flere av disse må jo i høy grad sies å gå ut over dyrevelferden. Men pyttsan..så lenge rasen holdes ren så ser man glatt gjennom fingrene med slike bagateller..

 

Ca.30 % av hundene oppgies å dø/ avlives av mage/tarmrelaterte problemer. Det er skremmende mange..Mao ca en tredjedel av hundene..  Ekstrem lydberørthet er ikke helt uvanlig.  Vansker med å få hundene renslige, selv i voksen alder. Smertefulle kramper i forbindelse med løpetid.  Pelstap o.s.v. 
 

Man kan absolutt stille spørsmål ved behandlingen ved IL også, der flere har blitt sultet ned i det jeg ville karakterisert som skjelett med hud på.   
 

En rase som bl.a er avhengig av ( anbefales av mange i miljøet) spesialforing for å holde seg sånn noenlunde frisk/ i live , er det virkelig noe å tviholde på som ‘ren’ ? 
 

Det er vel sånn relativt stor enighet blandt de fleste at  ekstremt liten genpool og innavl over generasjoner er lite heldig  å si det pent.. Vel , det vil si ikke blandt ‘raserenhetstihengerne’ i dette miljøet..Her går ren og ubesudlet rase foran alt, også helse og dyrevelferd.

Endret av QUEST
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 6/28/2020 at 11:04 PM, Stjerneskinn skrev:

Hva tenker dere om det å sette seg på venteliste hos oppdretter såpass lenge før at noe konkret kull ikke er planlagt/offentliggjort, er det noe dere gjør?

 

Har gjort dette når vi forsøkte å få tak i en lite utbredt rase. Oppdretter oppga at de allerede også hadde flere andre på listen før de hadde helt konkrete planer. Oppdretter tok kontakt med oss når kombinasjonen var bestemt for å høre om vi fortsatt ville stå på liste.

Tenker det er ok hvis det er en oppdretter eller tipse du gjerne vil ha avkom fra. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, QUEST skrev:

Synd denne diskusjonen ikke ble laget som egen tråd, da hadde nok flere fått den med seg ? Lundehundmiljøet er jo et stjerneeksempel på total fornektelse ( vel det finnes dessverre flere men nå holder jeg meg til lundehundmiljøet). ‘Rasistene’ mao de som mener at bare tanken på å besudle denne fantastiske ( og sunne..) rasen med innblanding av andre kjøtere er intet annet enn kjettersk later til å være totalt blinde for at rasen har mange problemer.. Flere av disse må jo i høy grad sies å gå ut over dyrevelferden. Men pyttsan..så lenge rasen holdes ren så ser man glatt gjennom fingrene med slike bagateller..

Jepp dessverre et hav av fornektelse... 
Og for meg er det virkelig drømmerasen, jeg elsker lundehunden mer enn noe annet. De er så kule små hunder som matcher min personlighet hundre prosent. At dette er satt igang er så bra, så kanskje flere mennesker i fremtiden får oppleve den vidunderlige rasen, men da litt sunnere og sterkere både fysisk og mentalt.

Jeg kan forstå at det er skremmende når man har hatt rasen hele livet, men så spesielle er ikke lundehunden. Ja de har sine særtrekk, selvfølgelig. Men de er ikke så unik som alle skal ha det til. Og uansett, alle raseentusiaster sier vel det samme, at det er den mest unike rasen som finnes? :P 
Hvis du virkelig elsker rasen, så ønsker du det beste for den. Dette er det beste for rasen. 
Mange av de er jo redd lundehunden skal miste særpreget sitt. Og ja, jeg som har førstegenerasjons krysning kan skrive under på at den hunden er milevis unna en lundehund i væremåte. Han er ikke litt lik engang, jeg antar han mer eller mindre har hentet hele personligheten fra buhunden. 
Men! Sønnen hans mer eller mindre hundre prosent lundehund personlighetsmessig. Så det tok ikke lange tiden før "særpreget" kom tilbake. Kanskje for raskt? Kanskje vannes det ut for effektivt igjen. Men så er det nå sånn at man må jo begynne en plass. Dette er en start, et forsøk på å se om det kan hjelpe. Og ikke minst så er det en sidepopulasjon, så jeg skjønner ikke hvorfor de ikke bare kan la være bry seg med krysningshundene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 7/6/2020 at 1:50 PM, Sanne skrev:

Jepp dessverre et hav av fornektelse... 
Og for meg er det virkelig drømmerasen, jeg elsker lundehunden mer enn noe annet. De er så kule små hunder som matcher min personlighet hundre prosent. At dette er satt igang er så bra, så kanskje flere mennesker i fremtiden får oppleve den vidunderlige rasen, men da litt sunnere og sterkere både fysisk og mentalt.

Jeg kan forstå at det er skremmende når man har hatt rasen hele livet, men så spesielle er ikke lundehunden. Ja de har sine særtrekk, selvfølgelig. Men de er ikke så unik som alle skal ha det til. Og uansett, alle raseentusiaster sier vel det samme, at det er den mest unike rasen som finnes? :P 
Hvis du virkelig elsker rasen, så ønsker du det beste for den. Dette er det beste for rasen. 
Mange av de er jo redd lundehunden skal miste særpreget sitt. Og ja, jeg som har førstegenerasjons krysning kan skrive under på at den hunden er milevis unna en lundehund i væremåte. Han er ikke litt lik engang, jeg antar han mer eller mindre har hentet hele personligheten fra buhunden. 
Men! Sønnen hans mer eller mindre hundre prosent lundehund personlighetsmessig. Så det tok ikke lange tiden før "særpreget" kom tilbake. Kanskje for raskt? Kanskje vannes det ut for effektivt igjen. Men så er det nå sånn at man må jo begynne en plass. Dette er en start, et forsøk på å se om det kan hjelpe. Og ikke minst så er det en sidepopulasjon, så jeg skjønner ikke hvorfor de ikke bare kan la være bry seg med krysningshundene.

Jeg kan både se og forstå at man kan være redd for at ens rase skal miste ‘særpreg’ ved innblanding. Problemet er bare at rasen har svært liten genpool viser mange tegn på det som gjerne er en følge av innalvlsdepresjon. 
 

Når ‘særpreg’ blir viktigere enn liv/helse/dyrevelferd, bør man virkelig stoppe opp og tenke over hva man driver med.. Først og fremst for hvert enkelt individs livskvalitet men vel så meget for rasens fortsatte eksistens. 
 

Av det jeg har sett når folk spør om lundehund, så underkommuniseres rasens problemer i stor grad. Det er uheldig av flere grunner, både ‘lurer’ man potensielle hvalpekjøpere og ikke minst gavner det ikke rasen på sikt. Når Fam. Hansen kjøper lundehund i ‘god tro’ og så får en eller flere av rasens ‘skavanker’ på kjøpet, da er det ikke stor sannsynlighet for at disse vil framsnakke rasen eller få flere. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutter siden, QUEST skrev:

Jeg kan både se og forstå at man kan være redd for at ens rase skal miste ‘særpreg’ ved innblanding. Problemet er bare at rasen har svært liten genpool viser mange tegn på det som gjerne er en følge av innalvlsdepresjon. 
 

Når ‘særpreg’ blir viktigere enn liv/helse/dyrevelferd, bør man virkelig stoppe opp og tenke over hva man driver med.. Først og fremst for hvert enkelt individs livskvalitet men vel så meget for rasens fortsatte eksistens. 
 

Av det jeg har sett når folk spør om lundehund, så underkommuniseres rasens problemer i stor grad. Det er uheldig av flere grunner, både ‘lurer’ man potensielle hvalpekjøpere og ikke minst gavner det ikke rasen på sikt. Når Fam. Hansen kjøper lundehund i ‘god tro’ og så får en eller flere av rasens ‘skavanker kpet, da er det ikke stor sannsynlighet for at disse vil framsnakke rasen eller få flere. 

Ja ikke sant, folk flest klarer jo å se dette, men så har man en stor del av miljøet som bare nekter helt.

Definitivt! Særpreg burde ikke trumfe liv og helse rett og slett. 

Jepp det legges lokk på problemene rasen har. Veldig også. Og man blir kritisert om man nevner det til potensielle nye valpekjøpere. Jeg har vært ærlig hele veien da, spesielt etter vi hadde Shensi som faktisk hadde issues som for de fleste er uhåndterbart i en normal hverdag.
Men nå er ikke jeg noe særlig på lundehundgruppene på facebook lengre, vi med prosjekthunder er ikke ønsket der og ethvert bilde av en prosjekthund fører til en storm av diskusjoner og kritiske rop mot prosjektet. Jeg personlig blir så knust av all kritikken mot prosjekthundene (mye av det har jo også vært kritikk retta direkte mot hundene liksom?! Som om de kan noe for hva enn vi mennesker finner på), så det er ikke verdt det. Litt sensitiv når det det kommer til de vakre gutta mine da vett:wub: 

Lundisen økte jo også ganske effektivt i popularitet etter den var på farmen, så det er enormt lange ventelister nå. Og hvis hvermannsen skal begynne skaffe seg lundehund, så må vi være ærlige om alle sider ved rasen, ikke bare det som er bra med dem! 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Mardina skrev:

Folkens, vi er i juli nå, ikke noe vits å skrive i denne tråden lenger ?

Som nevnt, synd ikke denne saken ( kryssningsprosjektet) ble lagt i en egen tråd, da hadde den nok fått mer oppmerksomhet og ville være lettere å finne frem senere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 hours ago, QUEST said:

Som nevnt, synd ikke denne saken ( kryssningsprosjektet) ble lagt i en egen tråd, da hadde den nok fått mer oppmerksomhet og ville være lettere å finne frem senere :)

Poenget mitt er at vi nå er i juli og ikke i juni... ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 hours ago, QUEST said:

Som nevnt, synd ikke denne saken ( kryssningsprosjektet) ble lagt i en egen tråd, da hadde den nok fått mer oppmerksomhet og ville være lettere å finne frem senere :)

Du kan prøve å rapportere innleggene og be om å få de splittet i en egen tråd. Er dog usikker på om det er aktive moderatorer igjen her...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...