Passering/hilsing - hva er rett balanse?

[Ia]

Hei, sonen!

Som de fleste her vet tok jeg over en Papillontispe på et og et halvt år for noen uker siden. Det har gått smertefritt, men unntak av en ting: Hun takler ikke hunder vi møter på gata.

Kort fortalt er Trix oppvokst på "landet", men ikke øde, i en flokk på +/- 7 hunder. Naboer rundt har hunder, og da jeg besøkte så hun ut til å snakke flytende hundespråk. Det skal sies at hun er yngst i flokken, så min teori er at hun egentlig aldri har hilst på andre hunder før, men heller holdt seg bak de andre. Hun har iallefall ikke hilst først, mest eller alene. Men det er nå bare en tanke.

Det første som skjedde da jeg løftet henne ut av bilen her i Oslo, var at hun hadde et ganske kraftig utfall mot en hund som gikk forbi. Hun var i en veldig stressende situasjon - hun hadde nettopp kjørt tre timer med to nesten helt fremmede bort fra flokken sin, og kommet til en storby for første gang. Da var det liksom litt "gjort", og jeg har sittet måttet jobbe aktivt med avledning hver gang vi passerer en annen hund. Hun har tatt dette veldig fin, og er veldig lyttende og søkende til meg og hva nå enn spennende det er jeg har på gang. Men en sjelden gang skjer det at en løs hund kommer bort, eller at folk ikke gidder å høre når jeg sier at vi ikke skal hilse. Når dette skjer sitter hun jo allerede i en arbeidssituasjon, og sier dessverre ifra.

Jeg er redd jeg gjør situasjonen verre ved at jeg også kan finne på å bli stressa når jeg opplever at andre hundeeiere ikke hører på meg, og slipper bort (eller ikke klarer å holde igjen), hunden sin. Jeg er redd hun merker dette, og at min frykt smitter over - men jeg ser ikke så mange alternativer? Det er åpenbart ikke en hyggelig opplevelse for henne å måtte tvangshilse. Det skal også sies at hun har løpetid for andre gang i sitt liv, og kanskje har hatt det siden hun kom, og jeg har aldri latt løpetispene mine hilse uansett, da jeg opplever dem som ganske uforutsigbare. Nå føler jeg bare sånn på at de eneste møtene hun får med andre hunder er de kjipe og uplanlagte, der jeg må være tydelig mot eier og av og til hjelpe dem med å få hunden sin i bånd. Spesielt hannhunder, med tanke på løpetiden.

Hun har gått fint med de vi kjenner fra før - som i grunnen bare er mamma sine hunder og hunden til en venninne. Hun spretter litt unna og er sjenert i starten, men hvis de gir henne tid går det fint. Hun begynner også å bli ganske trygg på meg, og stoler på at jeg passer på, som er veldig fint å se. Skal også sies at hvis hun har ballen sin i munnen passerer hun gjerne uten problem, og at hun ikke reagerer på hunder på avstand - kun hvis de kommer helt oppi henne.

Jeg har ingen interesse av å ha en hund som mååå hilse på aaalle, men jeg vil gjerne få tilbake den selvtilliten jeg så i henne da hun var hjemme "på landet". Situasjonen er jo annerledes i byen, men det hadde vært deilig å kunne gå tur her også uten å føle at jeg alltid må passe på så innmari. Ønsker å komme til et punkt hvor jeg stoler på at hvis en løs, snill hund kommer flyvende mot henne takler hun situasjonen.

Er vel egentlig bare redd for å gjøre henne mer usikker enn hun allerede er ved å fokusere sånn på passering og avledning. Samtidig tror jeg ikke det vil ha noe for seg å slippe fremmede bort på henne. Hun viser jo null interesse for dem, og ønsker egentlig helst å få gå i fred hun også. Jeg er alltid redd for at hun skal få negative opplevelser ved å hilse på hunder jeg ikke kjenner - aner jo ikke hvordan de vil svare hvis hun bitcher litt.

Hva tenker dere er riktig balanse her? Tørr dere å la hunden hilse på fremmede hunder? Gjør jeg oss begge en bjørnetjeneste ved å fremdeles legge så mye fokus på passering?

[simira]

Jeg tror ikke man kan trene for mye passering med en usikker hund (eller hunder som har noen utfordring med å gå forbi andre, uavhengig av årsak, egentlig).

Jeg ville ikke latt henne hilse på passerende eller løse hunder i det hele tatt. Om det kommer en løs hund og du vet hun vil komme i en ukomfortabel situasjon, ta henne bak deg og prøv å skremme bort den andre hunden (tramp og brøl, elns). Eller kast en neve godbiter på den. Hvis de ikke kommer busende i full fart, så løft henne opp, snu ryggen til og gå din vei, og drit i de som sier at du ødelegger hundene din ved å ikke la den hilse.

Hvis hun tar søk, så kan du forsåvidt også kaste en neve godbiter på bakken til henne, og så heller ta tak i den andre hunden, så lenge hun fokuserer på godbitene.

Hilsing og sosialisering gjøres med trygge, kjente hunder etter avtale. Hun trenger ikke å hilse på noen. Hun trenger å kunne føle seg trygg i nærheten av andre hunder. Jeg opplevde stor fremgang med Odin etter at vi kuttet hilsing fullstendig, og han fikk tillit til at han slapp å hilse, og at jeg tok ansvar for situasjonen (i stedet for at jeg presset ham til å "ordne opp selv", slik jeg gjorde alt for lenge). I dag har han sjelden problemer med løse hunder.

[Ia]

53 minutter siden, simira skrev:

Jeg tror ikke man kan trene for mye passering med en usikker hund (eller hunder som har noen utfordring med å gå forbi andre, uavhengig av årsak, egentlig).

Jeg ville ikke latt henne hilse på passerende eller løse hunder i det hele tatt. Om det kommer en løs hund og du vet hun vil komme i en ukomfortabel situasjon, ta henne bak deg og prøv å skremme bort den andre hunden (tramp og brøl, elns). Eller kast en neve godbiter på den. Hvis de ikke kommer busende i full fart, så løft henne opp, snu ryggen til og gå din vei, og drit i de som sier at du ødelegger hundene din ved å ikke la den hilse.

Hvis hun tar søk, så kan du forsåvidt også kaste en neve godbiter på bakken til henne, og så heller ta tak i den andre hunden, så lenge hun fokuserer på godbitene.

Hilsing og sosialisering gjøres med trygge, kjente hunder etter avtale. Hun trenger ikke å hilse på noen. Hun trenger å kunne føle seg trygg i nærheten av andre hunder. Jeg opplevde stor fremgang med Odin etter at vi kuttet hilsing fullstendig, og han fikk tillit til at han slapp å hilse, og at jeg tok ansvar for situasjonen (i stedet for at jeg presset ham til å "ordne opp selv", slik jeg gjorde alt for lenge). I dag har han sjelden problemer med løse hunder.

Tusen takk for fint svar, Simira. Så bra! Har fått noen slengkommentarer (senest i dag fra to fuglehund-menn som ikke var fysisk sterke nok for hundene sine) om at jeg forer redselen hennes, og hele meg synes de tar skikkelig feil. Har også vegring mot å løfte henne opp, etter diverse råd da jeg fikk Marvin, men godt å høre at det også går an.

Enig med deg! Trygge omgivelser er fint, og det høres ut som om du gjorde det samme med Odin som jeg gjør med Trix. Føles bare ikke naturlig å skulle hilse når hele hunden lyyyser at hun ikke vil! Vi skulle nok bare hatt litt flere venner ?

[Piglet]

Jeg har en tispe som er usikker på andre hunder. Tidligere fikk hun hilse av og til, men det gjorde henne hyperfokusert på alle vi møtte, hun hoppet mot de vi så selv med relativt stor avstand og hun var ufin mot enkelte. Merket også at det økte stressnivået hennes. Jeg kuttet da ut all hilsing på andre, bortsett fra de vi kjenner. Merket da stor fremgang med henne da hun skjønte at hun kunne slippe å forholde seg til andre hunder, at jeg tok ansvar for situasjonen. Min taklet ikke så godt å gå forbi andre til å begynne med, så vi gikk så langt unna hun trengte og så på de som passerte oss. Nå styrer hun selv hva hun trenger, eller jeg leser henne hvis hun trenger hjelp til å øke avstanden. 

Jeg er enig med simira, hvis noen slipper hunden sin bort til din, sleng godbiter mot den, løft opp hunden din og gå. Trygghet og selvtillit bygges ved at hun føler at hun mestrer situasjoner, det gjør hun ikke hvis hun må tvangshilse. Jobb også med å bygge selvtillit ellers, legg opp til å la henne lykkes. Gå spor eller andre søksøvelser, balansering på trestammer eller andre øvelser for økt kroppskontroll, trene triks, la henne løse oppgaver (men ikke for vanskelige, viktig at hun lykkes), ros initiativ fra hunden, la henne få ta egne valg (f.eks. velge mellom forskjellige tyggeting, velge hvor dere skal gå tur). Og masse ros! 

La henne få slippe å hilse hvis hun ikke vil. Å ha noen få hundevenner hun liker og kommer godt overens med er viktigst. Ting tar tid, av og til vil du føle at det går bakover, men ikke gi opp. 

[simira]

En av mine favorittblogger, Eileen and dogs, skriver veldig bra om at du kan ikke forsterke frykt.

https://eileenanddogs.com/cant-reinforce-fear/

Du kan riktignok forsterke adferden, og hunden din får ikke utviklet språket sitt ved å ikke hilse på andre hunder, men det er ikke det hun trenger nå, eller på lenge, før hun føler seg trygg. Hvis ikke risikerer du at språket hun snakker blir JEG ER REDD GÅ BORT JEG BITER DEG!

[Ia]

Akkurat nå, Piglet skrev:

Jeg har en tispe som er usikker på andre hunder. Tidligere fikk hun hilse av og til, men det gjorde henne hyperfokusert på alle vi møtte, hun hoppet mot de vi så selv med relativt stor avstand og hun var ufin mot enkelte. Merket også at det økte stressnivået hennes. Jeg kuttet da ut all hilsing på andre, bortsett fra de vi kjenner. Merket da stor fremgang med henne da hun skjønte at hun kunne slippe å forholde seg til andre hunder, at jeg tok ansvar for situasjonen. Min taklet ikke så godt å gå forbi andre til å begynne med, så vi gikk så langt unna hun trengte og så på de som passerte oss. Nå styrer hun selv hva hun trenger, eller jeg leser henne hvis hun trenger hjelp til å øke avstanden. 

Jeg er enig med simira, hvis noen slipper hunden sin bort til din, sleng godbiter mot den, løft opp hunden din og gå. Trygghet og selvtillit bygges ved at hun føler at hun mestrer situasjoner, det gjør hun ikke hvis hun må tvangshilse. Jobb også med å bygge selvtillit ellers, legg opp til å la henne lykkes. Gå spor eller andre søksøvelser, balansering på trestammer eller andre øvelser for økt kroppskontroll, trene triks, la henne løse oppgaver (men ikke for vanskelige, viktig at hun lykkes), ros initiativ fra hunden, la henne få ta egne valg (f.eks. velge mellom forskjellige tyggeting, velge hvor dere skal gå tur). Og masse ros! 

La henne få slippe å hilse hvis hun ikke vil. Å ha noen få hundevenner hun liker og kommer godt overens med er viktigst. Ting tar tid, av og til vil du føle at det går bakover, men ikke gi opp. 

 

Akkurat nå, simira skrev:

En av mine favorittblogger, Eileen and dogs, skriver veldig bra om at du kan ikke forsterke frykt.

https://eileenanddogs.com/cant-reinforce-fear/

Du kan riktignok forsterke adferden, og hunden din får ikke utviklet språket sitt ved å ikke hilse på andre hunder, men det er ikke det hun trenger nå, eller på lenge, før hun føler seg trygg. Hvis ikke risikerer du at språket hun snakker blir JEG ER REDD GÅ BORT JEG BITER DEG!

Tusen takk, dere! Dette var veldig klargjørende. Har nok latt meg prege litt av antallet "du må jo la bikkja di hilse?!?!?! ?" folk som finnes her i byen. Nå føler jeg meg mye tryggere på at det vi har gjort er riktig. Jeg har også tenkt at hun først og fremst skal lære at JEG er trygg, og at jeg passer på, og der føler jeg at jeg har sviktet litt når hunder får komme så nært henne som de har gjort noen ganger - selv i arbeidssituasjon. Neste gang skal jeg rett og slett plukke henne og gå en annen vei. Sparer meg for stress også, det. Så får jeg heller være Grünerløkkas sære, hilsefrie hundedame. Da slipper jeg å stå der og svare for meg også, er vel det som blir det mest frustrerende i lengden.

[Nordlyset]

Jeg har hatt litt motsatt problem, men som ser ganske likt ut; han likte så godt å hilse på andre hunder og fikk alltid lov å gjøre det, så forventningen til andre hunder ble skyhøy. Det resulterte i en voldsom utagering når vi så andre hunder, bjeffing, styring, hopping osv og løsningen ble å slutte å hilse på andre hunder helt og holdent. Det var løsningen for oss ! 

Når det gjelder alle andre så skjønner jeg veldig godt hva du sier; vi opplevde mye det samme her i Bergen. Har ved gjentatte anledninger blitt skjelt ut for å ikke la hunden min hilse. Synes det hjalp veldig å bli litt overlegen, løfte haken godt og se tvers igjennom de som kommer, ofte tar de hintet da. Hvis de fortsatt ikke tar hintet da, sier jeg gjerne at han kan være på kanten til farlig, de fleste tar hintet da. Nå er det kanskje litt vanskeligere med en litt mindre hund, men det kan være verdt forsøket? 

Og absolutt; stå på ditt ! Du vet best for din hund, og alle andre får heller bare tenke sitt. 

[Milius]

Vi er en del som ikke hilser altså, vi gjør bare ikke så mye ut av oss som hilserne gjør ? 

Løft opp og gå eller si at hun er smittsom er mitt beste tips.

Og man skal ikke trenge å forklare seg heller, alle burde faktisk vite at man ikke skal hilse i bånd og i hvertfall ikke slippe bort hunden uten å spørre først.

Kan gjerne bli med oss på tur en dag da om hun trenger flere hyggelige opplevelser ?

[Quack]

Min hund får aldri hilse på andre hunder i bånd, eller fremmede løse hunder. Nå er det vanskelig å unngå, selvfølgelig, ettersom mange ikke har kontroll på hunden sin, eller lar den komme bort til oss selv om jeg sier at vi ikke vil hilse. Hadde hunden min vært mindre ville jeg løftet henne opp. Hun er også sånn at hun ikke vil hilse, med mindre hunden vi møter er en sheltie eller langhåret collie. Her er en link om det å løfte reaktive hunder: https://www.facebook.com/185411808963123/posts/701589924011973/?d=n

Om hunden er trygg på å bli løftet tar du den effektivt ut av en situasjon som ellers kunne blitt ekkel. Det er noe man kan ha i bakhånd om en fremmed hund kommer for nærmt, for eksempel hvis den er løs, og passeringstreningen ikke lenger er effektiv. Det er vanskelig å få hunden trygg hvis det med jevne mellomrom blir ekle møter dessverre, men kanskje kan man bruke løfting som «brannslukking» til hunden er blitt tryggere 

[Poter]

14 timer siden, Ia skrev:

 

Tusen takk, dere! Dette var veldig klargjørende. Har nok latt meg prege litt av antallet "du må jo la bikkja di hilse?!?!?! ?" folk som finnes her i byen. Nå føler jeg meg mye tryggere på at det vi har gjort er riktig. Jeg har også tenkt at hun først og fremst skal lære at JEG er trygg, og at jeg passer på, og der føler jeg at jeg har sviktet litt når hunder får komme så nært henne som de har gjort noen ganger - selv i arbeidssituasjon. Neste gang skal jeg rett og slett plukke henne og gå en annen vei. Sparer meg for stress også, det. Så får jeg heller være Grünerløkkas sære, hilsefrie hundedame. Da slipper jeg å stå der og svare for meg også, er vel det som blir det mest frustrerende i lengden.

Jeg vet det kan være vanskelig, men du trenger ikke forklare deg for andre, fremmede, mennesker hvorfor du gjør som du gjør med din egen hund   Det holder å si "Nei, vi hilser ikke" og så gå derifra. Det ligger mye egenomsorg i det også og vil kanskje gjøre det lettere for deg å ikke bli redd eller opprørt (du har god grunn til å bli det, for det er jo ikke noe særlig når fremmede hunder kommer på sånn!). Det er ikke bestandig du trenger å si noe heller, bare ta henne med deg og gå. Det er hun som er hovedfokuset, ikke de andre, de får passe på seg selv  

Jeg lar ikke min hund hilse på fremmede hunder heller og har hatt det som regel siden jeg fikk ham som valp (nå er han snart 10 år). En og annen gang har vi gjort det hvis jeg har sett at den andre hunden virker okei og at det virker som de vil gå overens. Noen ganger har det gått bra, andre ganger ikke. Jeg har heller lagt hovedfokuset på at han har noen få venner som han treffer jevnlig også har han lært seg at hunder vi møter på tur, de går man bare fordbi, da blir det ikke noe kaving. Som unghund så var det så klart vanskeligere, men Eine hadde ikke det problemet som Trix møter på, så det kan ikke sammenlighes helt, men tanken bak tror jeg kan være det samme: at fremmede hunder går man bare forbi og de som kommer, beskytter mor meg mot.

[Ia]

Akkurat nå, Poter skrev:

Jeg vet det kan være vanskelig, men du trenger ikke forklare deg for andre, fremmede, mennesker hvorfor du gjør som du gjør med din egen hund   Det holder å si "Nei, vi hilser ikke" og så gå derifra. Det ligger mye egenomsorg i det også og vil kanskje gjøre det lettere for deg å ikke bli redd eller opprørt (du har god grunn til å bli det, for det er jo ikke noe særlig når fremmede hunder kommer på sånn!). Det er ikke bestandig du trenger å si noe heller, bare ta henne med deg og gå. Det er hun som er hovedfokuset, ikke de andre, de får passe på seg selv  

Jeg lar ikke min hund hilse på fremmede hunder heller og har hatt det som regel siden jeg fikk ham som valp (nå er han snart 10 år). En og annen gang har vi gjort det hvis jeg har sett at den andre hunden virker okei og at det virker som de vil gå overens. Noen ganger har det gått bra, andre ganger ikke. Jeg har heller lagt hovedfokuset på at han har noen få venner som han treffer jevnlig også har han lært seg at hunder vi møter på tur, de går man bare fordbi, da blir det ikke noe kaving. Som unghund så var det så klart vanskeligere, men Eine hadde ikke det problemet som Trix møter på, så det kan ikke sammenlighes helt, men tanken bak tror jeg kan være det samme: at fremmede hunder går man bare forbi og de som kommer, beskytter mor meg mot.

Hvorfor har jeg så sterkt behov for å være høflig mot kjipe folk? ?Det får bli neste emne! Men du har helt rett i det med egenomsorg - jeg kjente en stor lettelse da jeg leste disse svarene. Nå er vi jo en ganske usosial tid, så både for Trix og meg blir de sosiale situasjonene disse kjipe. Så hvis man skal bli terapautisk tror jeg absolutt det å fjerne seg fra situasjonen er mye bedre - og det vil gjøre våre turer mye hyggeligere, tror jeg. Visse kommentarer har fått meg til å gå og irritere meg resten av turen, og det er jo ikke noe koselig. ❤️

Så fint å høre! Jeg har jo fått inntrykk av at dine hunder er ganske harmoniske, så det hørtes deilig ut.

Veldig fin oppsummering. Jeg vil jo at hun skal vite at jeg passer på - for det gjør jeg, jo. Noe av det som har frustrert meg i disse møtene er jo, som flere her nevner, at fokuset blir flyttet over på den andres manglende oppdragelse. Trix har kommet veldig langt på bare noen få uker, og kontakten sitter som et skudd. Vil at hun skal få oppleve det, og da får belønningen bli at jeg løfter opp og passer på.

14 timer siden, Nordlyset skrev:

Jeg har hatt litt motsatt problem, men som ser ganske likt ut; han likte så godt å hilse på andre hunder og fikk alltid lov å gjøre det, så forventningen til andre hunder ble skyhøy. Det resulterte i en voldsom utagering når vi så andre hunder, bjeffing, styring, hopping osv og løsningen ble å slutte å hilse på andre hunder helt og holdent. Det var løsningen for oss ! 

Når det gjelder alle andre så skjønner jeg veldig godt hva du sier; vi opplevde mye det samme her i Bergen. Har ved gjentatte anledninger blitt skjelt ut for å ikke la hunden min hilse. Synes det hjalp veldig å bli litt overlegen, løfte haken godt og se tvers igjennom de som kommer, ofte tar de hintet da. Hvis de fortsatt ikke tar hintet da, sier jeg gjerne at han kan være på kanten til farlig, de fleste tar hintet da. Nå er det kanskje litt vanskeligere med en litt mindre hund, men det kan være verdt forsøket? 

Og absolutt; stå på ditt ! Du vet best for din hund, og alle andre får heller bare tenke sitt. 

Ja, motsatt problem blir jo litt samme problem her. Trix ser verken sint eller farlig ut - hun er 3 kilo og sitter med god kontakt for å få ballen sin, så mange tar nok ikke treningen vår på alvor. Men så fint at du tror det kan være en god løsning!

Jeg har både blitt skjelt ut, og jeg har også skjelt ut folk. Folk med staffer som kommer byksende bort til oss, uten bånd, for eksempel. Båndtvang, hallo - og det finnes da nok av mennesker som er redde for hunder også. Synes det er regelrett ufint å ha uoppdragne hunder løs i byen, jeg. De vi møtte i skogen i går ble stående og diskutere mine metoder med meg (uten noe særlig svar) mens de slapp hundene sine nærmere og nærmere, og jeg skulle så  ønske når jeg ser tilbake at jeg bare hadde plukket opp Trix og gått. Hvorfor la dem stå der og være ekle, liksom. Tror det har noe å gjøre med at jeg er en ung jente med en liten "veskehund" (i manges øyne). De vet jo ikke at jeg er oppvokst med kranglete retrivere og har gått ørten kurs, liksom. 

Jeg tror nok ingen vil tro på at hun er farlig, haha. Men jeg sa til en med en kokko pomeranian-valp at det sikkert ville gått fint, men at det siste jeg ville var at Trix skulle bli en negativ opplevelse for den bittelille valpen. Den gikk gjennom, virket det som.

Tusen takk! Man kjenner dem jo godt etter hvert.

13 timer siden, Milius skrev:

Vi er en del som ikke hilser altså, vi gjør bare ikke så mye ut av oss som hilserne gjør ? 

Løft opp og gå eller si at hun er smittsom er mitt beste tips.

Og man skal ikke trenge å forklare seg heller, alle burde faktisk vite at man ikke skal hilse i bånd og i hvertfall ikke slippe bort hunden uten å spørre først.

Kan gjerne bli med oss på tur en dag da om hun trenger flere hyggelige opplevelser ?

Absolutt - jeg vil si at 80% av de jeg hilser respekterer oss. Bruker oss enten som passeringstrening, går sin vei eller svarer høflig når jeg sier at vi helst ikke vil hilse. Og da blir jeg skikkelig glad! Har til og med takket, selv om det buuurde være en selvfølge.

Hahaha. Kan jeg si hun har det viruset hvis navn ikke skal nevnes?

Nei, der har du meg - litt skravlete, og litt vel høflig, med behov for å forklare.

Du, veldig gjerne! Det hadde vært kjempekoselig! ?Men kanskje når løpetiden er over?

3 timer siden, Quack skrev:

Min hund får aldri hilse på andre hunder i bånd, eller fremmede løse hunder. Nå er det vanskelig å unngå, selvfølgelig, ettersom mange ikke har kontroll på hunden sin, eller lar den komme bort til oss selv om jeg sier at vi ikke vil hilse. Hadde hunden min vært mindre ville jeg løftet henne opp. Hun er også sånn at hun ikke vil hilse, med mindre hunden vi møter er en sheltie eller langhåret collie. Her er en link om det å løfte reaktive hunder: https://www.facebook.com/185411808963123/posts/701589924011973/?d=n

Om hunden er trygg på å bli løftet tar du den effektivt ut av en situasjon som ellers kunne blitt ekkel. Det er noe man kan ha i bakhånd om en fremmed hund kommer for nærmt, for eksempel hvis den er løs, og passeringstreningen ikke lenger er effektiv. Det er vanskelig å få hunden trygg hvis det med jevne mellomrom blir ekle møter dessverre, men kanskje kan man bruke løfting som «brannslukking» til hunden er blitt tryggere 

Så herlig at vi er fler! Trix er også mer nysgjerrig på noen hunder enn andre, men jeg kjenner henne for dårlig, og stoler ikke på at det ville gått fint. Ikke verdt risken, tenker jeg. Tusen takk for link!

Det beste hun vet i hele verden, nest etter ball, er å sitte på armen. Hun er jevnt over en veldig trygg og kjærlig hund, så med alt som blir sagt her tror jeg absolutt det å løfte opp er noe som vil få henne til å føle seg trygg og ivaretatt. Ja, det er akkurat sånn det har føltes, at det stadig blir sabotert. Supert med bekreftelse - jeg har hørt så mange ganger at man ikke skal løfte små hunder, så det har nok bare satt seg i meg, men nå skal jeg jaggu prøve! 

 

Vi møtte bare hyggelige folk og hunder på tur i dag som vi gikk pent forbi, så jeg har ikke fått prøvd ut noe av dette, men tusen takk for råd og bekreftelse alle sammen! Føler meg mye tryggere på hvilke valg jeg skal ta nå, og tror turene våre blir litt hyggeligere fremover. For oss, vel og merke, og det er viktigst! ❤️


EDIT: Vil også legge til at Trix ikke er noen problemhund. Hun er veldig stabil i hodet, og jeg opplever henne som modig, og hun har ingen utfall eller utagering hvis det  ikke er fremprovosert. Hun venter med å si noe (og da kommer det bare små knurr og snerring), til siste sekund, når en hund er helt oppå henne og jeg for lengst kunne ha fjernet henne fra situasjonen. Så jeg tror det med å løfte å gå vil fungere fint, da jeg vil  kunne gjøre dette lenge før hun sier noe i det hele tatt, og før hun rekker og bli redd, som en slags belønning for fin avledning. Kos, rett og slett, og "nå skal vi gå fra den teite hunden". Stor tro på dette!

Endret 12. Mai 2020 av Ia

[Nimbus]

I verste tilfelle så roper du at hunden har kennelhoste, da får selv jakthundgubbene i Oslomarka fart på seg skal du se! Du skylder ingen noen forklaring. Og er det en type hundeeiere jeg virkelig har begynt å sky som pesten så er det de som insisterer på at hundene alltid bør få hilse. Det er nesten umulig å diskutere med dem. Så da er det like greit å bruke minimalt med energi på dem også. 

[jma]

Jeg lar aldri min hund hilse (frivillig) på andre hunder i bånd. Synes det er en uting. Man vet aldri hvordan fremmede hunder er, og om du møter en ufin hund kan situasjonen bli verre. Det er jo ikke så lett når folk ikke har kontroll på sine hunder, men jeg har flere ganger kjeftet på løse hunder for å prøve å få dem til å holde avstand ? 

Jeg ville trent masse på passering og unngått all hilsing så langt det lar seg gjøre ? 

[Rufs]

Ingen av mine hunder liker å hilse på (måtte forholde seg til) andre fremmede hunder. Så vi hilser ikke. 
Det er mange grunner til å ikke hilse: en venninne hadde en kjempesnill stor (BC) hund som fikk hilse på alle og enhver. En dag skjedde det ett eller annet som gjorde at han glefset mot den andre hunden som var mye mindre. Uheldigvis traff den øyet til den andre hunden. Øyet måtte fjernes, eieren hadde ikke forsikring og forlangte at min venninne Skulle betalte Hele operasjonen. 
(det endte med at hun betalte tilsvarende «egenandelen» for hun nektet å betale mer da det var deres eget valg å ikke forsikre hunden sin)

Likevel lot hun hunden sin fortsette å hilse på alt og alle. Jorda, han var snill. Men jeg fikk aldri inntrykk at han likte å hilse. Men BC’er gjør jo alt for sin eier

[Wilhelmina]

8 hours ago, Rufs said:

Men jeg fikk aldri inntrykk at han likte å hilse.

Dette tror jeg er kjernen i mye hilseproblematikk. Mange ser ut til å tro at hunden er supersosial og vil hilse på alt og alle, men i noen tilfeller er nok dette ganske misforstått. Ta min for eksempel; hun vil helst ikke ha noe med fremmede hunder å gjøre så lenge avstanden er god nok. Da later hun enkelt og greit bare som at de ikke eksisterer. Kommer de for nært derimot, "vil" hun hilse. Ikke fordi hun har så lyst - men fordi hun ikke tør å la vær. Hun bare må bort for å vise at hun ikke er ute etter bråk. For utenforstående fremstår hun sikkert som en oversosial hilsehund, men det er hun altså ikke.

Endret 14. Mai 2020 av Wilhelmina

[Ia]

På 5/12/2020 at 6:49 PM, Nimbus skrev:

I verste tilfelle så roper du at hunden har kennelhoste, da får selv jakthundgubbene i Oslomarka fart på seg skal du se! Du skylder ingen noen forklaring. Og er det en type hundeeiere jeg virkelig har begynt å sky som pesten så er det de som insisterer på at hundene alltid bør få hilse. Det er nesten umulig å diskutere med dem. Så da er det like greit å bruke minimalt med energi på dem også. 

Det skal jeg jaggu begynne med. Denne tråden har vært en veldig fin oppvåkning på hvor mye energi jeg bruker på disse menneske jeg ikke er enig med!

14 timer siden, jma skrev:

Jeg lar aldri min hund hilse (frivillig) på andre hunder i bånd. Synes det er en uting. Man vet aldri hvordan fremmede hunder er, og om du møter en ufin hund kan situasjonen bli verre. Det er jo ikke så lett når folk ikke har kontroll på sine hunder, men jeg har flere ganger kjeftet på løse hunder for å prøve å få dem til å holde avstand ? 

Jeg ville trent masse på passering og unngått all hilsing så langt det lar seg gjøre ? 

Takk! Skikkelig digg at vi er fler - kan ikke alle som har svart i denne tråden flytte til løkka, og så kaster vi bort alle andre?

13 timer siden, Rufs skrev:

Ingen av mine hunder liker å hilse på (måtte forholde seg til) andre fremmede hunder. Så vi hilser ikke. 
Det er mange grunner til å ikke hilse: en venninne hadde en kjempesnill stor (BC) hund som fikk hilse på alle og enhver. En dag skjedde det ett eller annet som gjorde at han glefset mot den andre hunden som var mye mindre. Uheldigvis traff den øyet til den andre hunden. Øyet måtte fjernes, eieren hadde ikke forsikring og forlangte at min venninne Skulle betalte Hele operasjonen. 
(det endte med at hun betalte tilsvarende «egenandelen» for hun nektet å betale mer da det var deres eget valg å ikke forsikre hunden sin)

Likevel lot hun hunden sin fortsette å hilse på alt og alle. Jorda, han var snill. Men jeg fikk aldri inntrykk at han likte å hilse. Men BC’er gjør jo alt for sin eier

Ååh, ja! Jeg har forklart for eiere av små valper at det ikke handler om deres hund - men jeg vil ikke ta sjansen på at Trix skal gjøre noe dumt, om så bare bli en negativ opplevelse for valpen. Etter å ha hatt noen problemhunder i familien (som ble kurset godt og endte opp fine) er det mitt verste mareritt! Alle hunder kan jo gjøre sånt, det er hunde-adferd, men man aner ikke hvordan det vil ende. Er også det at hvis Trix småglefser vet jeg jo ikke hvordan den andre vil svare.

4 timer siden, Wilhelmina skrev:

Dette tror jeg er kjernen i mye hilseproblematikk. Mange ser ut til å tro at hunden er supersosial og vil hilse på alt og alle, men i noen tilfeller er nok dette ganske misforstått. Ta min for eksempel; hun vil helst ikke ha noe med fremmede hunder å gjøre så lenge avstanden er god nok. Da later hun enkelt og greit bare som at de ikke eksisterer. Kommer de for nært derimot, "vil" hun hilse. Ikke fordi hun har så lyst - men fordi hun ikke tør å la vær. Hun bare må bort for å vise at hun ikke er ute etter bråk. For utenforstående fremstår hun sikkert som en oversosial hilsehund, men det er hun altså ikke.

Der har du Tinka, min forrige Phalene, i et nøtteskall. Totalt uinterressert i andre hunder, men høflig hvis hun måtte. Jeg vet at det smalt et par ganger før jeg fikk henne (aner ikke situasjonen, men kan tenke meg at hun følte seg presset på en eller annen måte), og det var nok bare Tinka som hadde fått nok og ville være i fred. Hun ble misforstått mye av folk rundt, for hun "var jo så sniiiill". Og det var hun, virkelig. Enda større grunn til å la henne slippe.

 

 

Liten update: I dag var vi plutselig i en situasjon med hunder på alle kanter langs et smalt fortau. I det jeg skulle krysse gata kom det en dame med to huskyer. Hun prøvde veldig hardt å få dem til å gå fint, men jeg så at detta kunne bli vanskelig. Så jeg plukket opp Trix, som var litt usikker på hva hun skulle gjøre, og hun sank bare sammen i total lettelse på armen. Det var skikkelig rart, og skikkelig deilig! Ikke en lyd kom fra henne mens to huskyer, en toller og en labradorvalp gikk forbi oss fra hver sin kant, ganske tett på. Ikke et eneste tegn til utrygghet heller - bare den sedvanlige kosehunden jeg har til vanlig! Hun fikk kos og skryt og vi så på de andre hundene sammen, og det var en skikkelig fin løsning. Ingen fanatisk leting etter ballen i lomma, ingen Trix som må jobbe superhardt for å få til, bare kos.

Da de alle var borte satte jeg henne pent ned igjen, og vi gikk rolig videre. Gud, så deilig! 

[Lunatic]

Jeg lar aldri min hilse på fremmede hunder i bånd, det har jeg ikke gjort med tidligere hunder heller. Men akkurat med han jeg har nå så er jeg ekstra påpasselig siden han er hannhund. Han er snill som dagen er lang og han er veldig konfliktsky, aldri hatt noe problem med passeringer, og sånn vil jeg at han skal forbli!!

Jeg har tidligere også kranglet med folk som er hysteriske på at hundene MÅ hilse, men jeg er flink til å ta på meg "strengestemmen" når det trengs. Det letteste er, som noen nevnte, å bare si at hunden er sjuk med kennelhoste eller lus. Pleier å hjelpe

Hadde jeg hatt liten hund som var mulig å plukke opp i "umulige" situasjoner midt i Oslo by, så hadde jeg absolutt gjort det forå unngå en kjip hendelse. En venninne av meg har en Chihuahua på 2 år som har slitt litt med usikkerhet og bjeffing ved passeringer, men hun har jobbet helt utrolig mye med kontakt, på plass og har nå en ekstremt god passering av så godt som alle hunder vi møter. Det tar ofte mye tid og energi på tur, men den konsekvense treningen hun har hatt på hver eneste tur i 2 år har virkelig satt seg nå. Hun har også løftet henne opp en del i sånne situasjoner du beskriver. Man må bare drite i hva andre sier og gjøre det som er best for deg og dine.

Du må bare si ifra om du vil møtes og trene passering med stor hund, eventuelt gå tur sammen. Bor sentralt i Oslo og har en svær belger på 65cm som elsker småttiser!

[Ia]

Akkurat nå, Lunatic skrev:

Jeg lar aldri min hilse på fremmede hunder i bånd, det har jeg ikke gjort med tidligere hunder heller. Men akkurat med han jeg har nå så er jeg ekstra påpasselig siden han er hannhund. Han er snill som dagen er lang og han er veldig konfliktsky, aldri hatt noe problem med passeringer, og sånn vil jeg at han skal forbli!!

Jeg har tidligere også kranglet med folk som er hysteriske på at hundene MÅ hilse, men jeg er flink til å ta på meg "strengestemmen" når det trengs. Det letteste er, som noen nevnte, å bare si at hunden er sjuk med kennelhoste eller lus. Pleier å hjelpe

Hadde jeg hatt liten hund som var mulig å plukke opp i "umulige" situasjoner midt i Oslo by, så hadde jeg absolutt gjort det forå unngå en kjip hendelse. En venninne av meg har en Chihuahua på 2 år som har slitt litt med usikkerhet og bjeffing ved passeringer, men hun har jobbet helt utrolig mye med kontakt, på plass og har nå en ekstremt god passering av så godt som alle hunder vi møter. Det tar ofte mye tid og energi på tur, men den konsekvense treningen hun har hatt på hver eneste tur i 2 år har virkelig satt seg nå. Hun har også løftet henne opp en del i sånne situasjoner du beskriver. Man må bare drite i hva andre sier og gjøre det som er best for deg og dine.

Du må bare si ifra om du vil møtes og trene passering med stor hund, eventuelt gå tur sammen. Bor sentralt i Oslo og har en svær belger på 65cm som elsker småttiser!

Dette er skikkelig balsam for sjelen min! Måtte løfte henne opp i stad, forbi en hannhund som eieren ikke fikk med seg. Eieren til den andre hunden tok det som en treningssituasjon, og begynte da å følge tett etter oss (alt for tett i disse tider), mens hun forsøkte å avlede hunden sin. Da kom det lys fra Trix på armen og gitt, og jeg måtte pent be dem la oss være i fred. Når hun skal på armen skal hun jo få slippe, helt absurd at folk kommer bort da også.

Hun tenkte jo helt riktig, egentlig, for treningen av sin egen hund, men følte meg nesten litt utnytta gitt. 

Vil fryktelig gjerne møtes! Vi trenger det skikkelig - og vil gjerne ha store venner også! ?

EDIT: Dere skal selvsagt også få slippe å møte oss før løpetiden er over 

Endret 14. Mai 2020 av Ia

[Lunatic]

1 hour ago, Ia said:

Dette er skikkelig balsam for sjelen min! Måtte løfte henne opp i stad, forbi en hannhund som eieren ikke fikk med seg. Eieren til den andre hunden tok det som en treningssituasjon, og begynte da å følge tett etter oss (alt for tett i disse tider), mens hun forsøkte å avlede hunden sin. Da kom det lys fra Trix på armen og gitt, og jeg måtte pent be dem la oss være i fred. Når hun skal på armen skal hun jo få slippe, helt absurd at folk kommer bort da også.

Hun tenkte jo helt riktig, egentlig, for treningen av sin egen hund, men følte meg nesten litt utnytta gitt. 

Vil fryktelig gjerne møtes! Vi trenger det skikkelig - og vil gjerne ha store venner også! ?

EDIT: Dere skal selvsagt også få slippe å møte oss før løpetiden er over 

Uff,det hadde jeg absolutt sagt ifra ikke var greit! En ting er passering, men man skal ikke følge etter folk for å kunne trene sin egen! ?

Jeg var skikkelig tøffel før, men lærte meg ila et par år hvordan å stå på mitt og bli "sint" i de situasjonene andre mente at hunden MÅTTE hilse. Det har vært så mange som har blitt sure og hissige på meg fordi jeg ikke lot tervus 1 og 2 hilse på dem og hundene deres. De måtte jo bare lære som valper å takle hunder som bjeffet masse, jeg gjorde første aggressiv(!!) ved å ikke la henne hilse på fremmede mennesker på banen (hun sleit med å kontrollere koselysten?). Det er ikke måte på dumme utsagn. Så nei, ta på deg strengestemmen og ikke la folk bestemme hva som er best for deg og Trix!

Det jeg har gjort mye i Oslo er rett å slett å ta en 180 om det er en situasjon som ser vanskelig ut. Sikkert en del som reagerer på det, men om du ikke kommer unna så er det bedre å la henne slippe hele situasjonen heller enn å få en kjip opplevelse. Ha også alltid med knall godis. Baconost på tube er favoritt her

Og ja gjerne! Venter helst til løpetid er ferdig, ellers er det ikke sikkert jeg klarer å holde meg til 100% positivt ?

[Sanne]

Jeg er ganske tydelig helt alene i andre enden av skalaen i denne tråden, for jeg har null problem med å la gutta mine (spesielt Banzai) hilse på andre hunder  I bånd eller løs spiller ingen rolle. Det er vanvittig trivelige gutter med godt språk. 

Det skjer ikke så ofte da, for jeg inviterer aldri noensinne til det, jeg personlig har ikke interesse av meningsløse hilsesituasjoner i fem minutter liksom, ser ikke poenget. Men om noen har lyst å la sine hilse på mine, så er det greit. Og om det kommer en løs hund svinsende innom så er det også greit og veldig ofte bare koselig. 

Banzai kan være litt elektrisk i passering (ingen bjeffing), men der er det ingen forskjell på om det er hund eller menneske egentlig, han bare elsker alt med puls. Har alltid helt kort bånd i passeringer selvfølgelig. 

Men! jeg har også hatt hund i andre enden. Shensi hata andre hunder og utagerte i passeringer. Og hun slapp selvfølgelig å hilse på andre hunder. Jeg løftet henne også opp om det var en veldig vill hund som kom imot, bare så hun skulle slippe tvinge seg forbi ❤️ 
 

[Ia]

16 timer siden, Sanne skrev:

Jeg er ganske tydelig helt alene i andre enden av skalaen i denne tråden, for jeg har null problem med å la gutta mine (spesielt Banzai) hilse på andre hunder  I bånd eller løs spiller ingen rolle. Det er vanvittig trivelige gutter med godt språk. 

Det skjer ikke så ofte da, for jeg inviterer aldri noensinne til det, jeg personlig har ikke interesse av meningsløse hilsesituasjoner i fem minutter liksom, ser ikke poenget. Men om noen har lyst å la sine hilse på mine, så er det greit. Og om det kommer en løs hund svinsende innom så er det også greit og veldig ofte bare koselig. 

Banzai kan være litt elektrisk i passering (ingen bjeffing), men der er det ingen forskjell på om det er hund eller menneske egentlig, han bare elsker alt med puls. Har alltid helt kort bånd i passeringer selvfølgelig. 

Men! jeg har også hatt hund i andre enden. Shensi hata andre hunder og utagerte i passeringer. Og hun slapp selvfølgelig å hilse på andre hunder. Jeg løftet henne også opp om det var en veldig vill hund som kom imot, bare så hun skulle slippe tvinge seg forbi ❤️ 
 

Tror nok du er normen - iallefall på Grunerløkka, men jeg oppfatter deg som et svært oppegående menneske som ikke hadde kastet hunden din på oss etter mitt tredje "VI VIL IKKE HILSEEEE" hahaha.
 

Neida, men her er alt helt fra hund til hund, og poenget er vel at jeg tror mange hunder ikke har glede av å hilse i bånd. Men at mange også har det, absolutt! Jeg skulle bare ønske det ikke opplevdes som obligatorisk, i den grad at folk ikke trener hundene sine til å ikke MÅTTE hilse  Er jo sånne som dere vi trenger. Er sånne som dere jeg håper skal bidra til å gjøre Trix trygg til slutt 

Helt herlig med hunder som elsker alt og alle. Trix er sånn mot mennesker, og målet er jo å få henne liiiiitt sånn  mot andre hunder også!

Endret 15. Mai 2020 av Ia

[Sanne]

1 time siden, Ia skrev:

Tror nok du er normen - iallefall på Grunerløkka, men jeg oppfatter deg som et svært oppegående menneske som ikke hadde kastet hunden din på oss etter mitt tredje "VI VIL IKKE HILSEEEE" hahaha.
 

Neida, men her er alt helt fra hund til hund, og poenget er vel at jeg tror mange hunder ikke har glede av å hilse i bånd. Men at mange også har det, absolutt! Jeg skulle bare ønske det ikke opplevdes som obligatorisk, i den grad at folk ikke trener hundene sine til å ikke MÅTTE hilse  Er jo sånne som dere vi trenger. Er sånne som dere jeg håper skal bidra til å gjøre Trix trygg til slutt 

Helt herlig med hunder som elsker alt og alle. Trix er sånn mot mennesker, og målet er jo å få henne liiiiitt sånn  mot andre hunder også!

Vi går overhodet ikke oppi andre hundeeiere nei, jeg foretrekker stort å få gå turene i fred altså Jeg tror faktisk aldri jeg personlig har innledet en hilsesituasjon  Og det er første hundene jeg har som faktisk kan hilse på alt og alle. Alle foregående hunder har hatet å få fremmede hunder inn i intimsona si.

Helt enig altså, jeg tror brorparten av hunder burde få slippe hilsesituasjoner. Det har jeg sett med folk som kaster sine hunder etter mine også, det er kun mine som har glede av det i mange av situasjonene, så da prøver vi å haste oss videre når motparten dessverre ikke klarer lese sin egen hund ❤️ 

Og det hele er en merkelig kultur ja, jeg har også fått hørt det flere ganger, at de må da få hilse. Eh, nei. Gutta mine har hverandre og det holder egentlig i massevis. Og så har de noen få hundevenner. Mine foretrekker dog å leke med meg, ikke andre hunder  

Det er synd at andre hundeeiere ikke kan se at ikke alle hunder liker disse tåpelige småtreffene ❤️