Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor går grensen for stiv og støl kropp?


Recommended Posts

Hva mener du er grensen på hva som er OK for en hund når det kommer til stivhet og stølhet når hunden er gammel? Når går det for langt?  Halthet er jo ganske synlig og mange kan da tolke slik at hunden har vondt. Men på gamle hunder er det vanlig og bli stiv å støl. Og mindre bevegelig. Men personlig syns jeg det er vanskelig å avgjøre hva som er en "normal" gammel hund, og når er det en " dårlig" hund. Er liktsom midt mellom: la hunden få være gammel og det det måtte innebære av forandring i kropp og sinn (og t hensyn til dette), og når sliter hunden for mye/ fått nok? Veldig usikker kjenner jeg.

Er det noen som har gamle hunder med diverse forkalkninger og slikt, som har noen gode tips til lindring? Jeg bruker Rimadyl på min hund, men finnes det noen andre medisiner som er gode på ledd og forkalkninger? Ellers bruker jeg glukosamintilskudd og olje i maten.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eine gikk over til Galliprant, fra Metacam, og jeg merket en stor forskjell på ham. Kanskje verdt å prøve et medisinbytte? Ellers sverger jeg til ull både før, under og etter tur.

Nå har jo Eine kreft og det kan ikke helt sammenlignes med problemstillingen din, likevel har jeg tro på at dyrene våre sier i fra den dagen det er nok. Da vil vi vite det. Ganske vagt svar, jeg vet, men når vi lever så tett sammen med dem, tror jeg vi vet det den dagen det kommer, når nok er nok.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av mine har smerter, men vi har fysioterapeut for vedlikeholdsbehandling en gang i mnd, og de går glucosamin og omega3 olje i fôret, i tillegg til seniorfôr.

Vurderer å starte på cartophen for Kovu nå, han begynner å få litt artroser, selv om han ikke har vondt enda så kan det visst bremse utviklingen litt.

Jeg tenker det er greit for en gammel hund og være litt stiv og støl, men hvis/når de ikke lengre har glede av å bevege seg ute så tenker jeg at det nærmer seg en grense ihvertfall.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar!  Ja jeg tror jeg skal høre med dyrlege om alternative medisiner.

Jeg tenker selv at noen punkter er tydelige "nå er det nok" punkter:

-Klarer ikke holde seg, gjør ifra seg inne eller ukontrollert

- Vil ikke ut på tur, vegrer seg

-Virker nedfor og trist mer enn glad og ivrig

- Klarer ikke å reise seg opp

- Klarer ikke holde seg oppe, faller om.

Er ikke på disse punktene enda. Selv om jeg ser at selve dagsformen kan variere noe. Over gjennomsnittet har hunden livsglede og gnist i øynene om man kan si det sånn.  Men jeg får stadig kommentarer fra andre om at det er synd i hunden, stakkars han har vondt osv, og det er ikke noe morsomt å høre. Men jeg velger å tro at jeg er oppegående nok til å vurdere dette selv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Djervekvinnen skrev:

Ja jeg tror jeg skal høre med dyrlege om alternative medisiner.

Amantadine har funket veldig bra på mine hunder, i kombinasjon med NSAIDs. Best effekt om dagsdosen gis fordelt på morgen og kveld, ikke opplevd noen bivirkninger. Gabapentin (Neurontin er vel den varianten som er lettest å få tak i her) kan også være bra, bivirkninger er mest knyttet til for stor dose.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ei på 13 som sliter litt med kroppen, og det er nok det som kommer til å stoppe henne før noe annet.. Hun går ikke fast på smertestillende, men hun får Onsior ved behov.
Hun får tilskudd, men ikke vet jeg om det egentlig har noen virkning- men hun får det uansett ;)
Jeg behandler henne regelmessig med massasje og laser- og laser ja DET vil jeg anbefale på det sterkeste! Ser sååå store forandringer en dag etter behandling- hver gang ❤️ Innimellom går hun til Osteopat evnt kiropraktor for å dobbeltsjekke at jeg ikke  har "slurvet" haha. 
Hun har hatt dager der hun sliter med å komme seg opp i stående, og veldig svak i bakenden, og generelt stivere en normalt, men hun har blitt bedre igjen hver gang. Hun får frokosten sin på en luftmadrass og det er fin trening for gamle damer :)
Jeg har notert meg ting hun liker å gjøre, slik at jeg kan minne meg selv på hva som er normalen for henne når hun er i ok form- det er så lett å glemme, og vipps så har hele hunden forandret seg uten at man har tenkt over det. Å forandre seg er jo greit- men om man slutter med det man likte mest her i verden, så er det kanskje noe galt?
Choco ble døv for ett års tid siden, og mye forandret seg da- hun lever mer i sin egen verden- sover mer. Men hun vil fortsatt være med på turer, hun finner lekene sine og "selger" de for en smak av middagen  og spesielt kjøre bil er sååå gøy ❤️
Den dagen hun ikke klarer å bevege seg uten at man ser det er anstrengende og hun ikke vil være med f.eks i bilen- DA tror jeg tiden er inne. Men litt vondt har vel  de fleste når vi kommer opp i åra- men det skal liksom ikke overskygge alt det andre..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elvis har fått Karsivan vet. de siste 5-6 mnd og blitt en totalt ny hund igjen. Gått fra å virke stiv og støl, litt nedfor i humøret og smågretten - til å tulle og herje, leke og være livlig igjen. Dyrlegen som anbefalte det istedenfor å gi rimadyl når han virket øm, så får han det nå hver dag, og det er som dag og natt. Får i tillegg laser pga prolaps i ryggen, men det har han allerede hatt og fått i mange år, men det holder nok ryggen ved like. 

Litt stiv og støl er han selvsagt enda innimellom, men ikke noe mer enn jeg ville sagt er normalt for en eldre hund som har skavanker fra før :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte å skrive dagbok ang formen til Bonita da hun hadde passert 13 år. For på den måten kunne jeg bla bakover og se om hun hadde best gode dager iforhold til dårlige. For man kan se seg litt blind på formentil hunden. Hun sleit litt med å komme seg opp og hun hadde problemer med å gå på gulvet uten matter de siste 2 årene. Men tur, matglede, hopp og sprett når vi møtte hunder/folk hun kjente og leking med leker for seg selv inne hadde hun helt til slutten. Men jeg kjenner litt på det at hun burde sluppet litt før, men det der er vanskelig syns jeg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
On 5/7/2020 at 1:02 AM, AnkiogBonita said:

Jeg begynte å skrive dagbok ang formen til Bonita da hun hadde passert 13 år. For på den måten kunne jeg bla bakover og se om hun hadde best gode dager iforhold til dårlige. For man kan se seg litt blind på formentil hunden. Hun sleit litt med å komme seg opp og hun hadde problemer med å gå på gulvet uten matter de siste 2 årene. Men tur, matglede, hopp og sprett når vi møtte hunder/folk hun kjente og leking med leker for seg selv inne hadde hun helt til slutten. Men jeg kjenner litt på det at hun burde sluppet litt før, men det der er vanskelig syns jeg. 

Takk for tips, dette skal jeg begynne å gjøre selv, blir jo litt som AussieAllTheWay skriver over her. :)

Hadde en ekkel opplevelse på tur idag hvor My snubla på fotballbanen da hun gikk helt rolig bortover, det var skikkelig ekkelt. Min første tanke var at det var varmen, men nå i ettertid har jeg en dårlig følelse på ryggen hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...