Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor går grensen for stiv og støl kropp?


Recommended Posts

Hva mener du er grensen på hva som er OK for en hund når det kommer til stivhet og stølhet når hunden er gammel? Når går det for langt?  Halthet er jo ganske synlig og mange kan da tolke slik at hunden har vondt. Men på gamle hunder er det vanlig og bli stiv å støl. Og mindre bevegelig. Men personlig syns jeg det er vanskelig å avgjøre hva som er en "normal" gammel hund, og når er det en " dårlig" hund. Er liktsom midt mellom: la hunden få være gammel og det det måtte innebære av forandring i kropp og sinn (og t hensyn til dette), og når sliter hunden for mye/ fått nok? Veldig usikker kjenner jeg.

Er det noen som har gamle hunder med diverse forkalkninger og slikt, som har noen gode tips til lindring? Jeg bruker Rimadyl på min hund, men finnes det noen andre medisiner som er gode på ledd og forkalkninger? Ellers bruker jeg glukosamintilskudd og olje i maten.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eine gikk over til Galliprant, fra Metacam, og jeg merket en stor forskjell på ham. Kanskje verdt å prøve et medisinbytte? Ellers sverger jeg til ull både før, under og etter tur.

Nå har jo Eine kreft og det kan ikke helt sammenlignes med problemstillingen din, likevel har jeg tro på at dyrene våre sier i fra den dagen det er nok. Da vil vi vite det. Ganske vagt svar, jeg vet, men når vi lever så tett sammen med dem, tror jeg vi vet det den dagen det kommer, når nok er nok.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av mine har smerter, men vi har fysioterapeut for vedlikeholdsbehandling en gang i mnd, og de går glucosamin og omega3 olje i fôret, i tillegg til seniorfôr.

Vurderer å starte på cartophen for Kovu nå, han begynner å få litt artroser, selv om han ikke har vondt enda så kan det visst bremse utviklingen litt.

Jeg tenker det er greit for en gammel hund og være litt stiv og støl, men hvis/når de ikke lengre har glede av å bevege seg ute så tenker jeg at det nærmer seg en grense ihvertfall.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar!  Ja jeg tror jeg skal høre med dyrlege om alternative medisiner.

Jeg tenker selv at noen punkter er tydelige "nå er det nok" punkter:

-Klarer ikke holde seg, gjør ifra seg inne eller ukontrollert

- Vil ikke ut på tur, vegrer seg

-Virker nedfor og trist mer enn glad og ivrig

- Klarer ikke å reise seg opp

- Klarer ikke holde seg oppe, faller om.

Er ikke på disse punktene enda. Selv om jeg ser at selve dagsformen kan variere noe. Over gjennomsnittet har hunden livsglede og gnist i øynene om man kan si det sånn.  Men jeg får stadig kommentarer fra andre om at det er synd i hunden, stakkars han har vondt osv, og det er ikke noe morsomt å høre. Men jeg velger å tro at jeg er oppegående nok til å vurdere dette selv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 5/5/2020 at 8:50 PM, Djervekvinnen skrev:

Ja jeg tror jeg skal høre med dyrlege om alternative medisiner.

Expand  

Amantadine har funket veldig bra på mine hunder, i kombinasjon med NSAIDs. Best effekt om dagsdosen gis fordelt på morgen og kveld, ikke opplevd noen bivirkninger. Gabapentin (Neurontin er vel den varianten som er lettest å få tak i her) kan også være bra, bivirkninger er mest knyttet til for stor dose.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ei på 13 som sliter litt med kroppen, og det er nok det som kommer til å stoppe henne før noe annet.. Hun går ikke fast på smertestillende, men hun får Onsior ved behov.
Hun får tilskudd, men ikke vet jeg om det egentlig har noen virkning- men hun får det uansett ;)
Jeg behandler henne regelmessig med massasje og laser- og laser ja DET vil jeg anbefale på det sterkeste! Ser sååå store forandringer en dag etter behandling- hver gang ❤️ Innimellom går hun til Osteopat evnt kiropraktor for å dobbeltsjekke at jeg ikke  har "slurvet" haha. 
Hun har hatt dager der hun sliter med å komme seg opp i stående, og veldig svak i bakenden, og generelt stivere en normalt, men hun har blitt bedre igjen hver gang. Hun får frokosten sin på en luftmadrass og det er fin trening for gamle damer :)
Jeg har notert meg ting hun liker å gjøre, slik at jeg kan minne meg selv på hva som er normalen for henne når hun er i ok form- det er så lett å glemme, og vipps så har hele hunden forandret seg uten at man har tenkt over det. Å forandre seg er jo greit- men om man slutter med det man likte mest her i verden, så er det kanskje noe galt?
Choco ble døv for ett års tid siden, og mye forandret seg da- hun lever mer i sin egen verden- sover mer. Men hun vil fortsatt være med på turer, hun finner lekene sine og "selger" de for en smak av middagen  og spesielt kjøre bil er sååå gøy ❤️
Den dagen hun ikke klarer å bevege seg uten at man ser det er anstrengende og hun ikke vil være med f.eks i bilen- DA tror jeg tiden er inne. Men litt vondt har vel  de fleste når vi kommer opp i åra- men det skal liksom ikke overskygge alt det andre..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elvis har fått Karsivan vet. de siste 5-6 mnd og blitt en totalt ny hund igjen. Gått fra å virke stiv og støl, litt nedfor i humøret og smågretten - til å tulle og herje, leke og være livlig igjen. Dyrlegen som anbefalte det istedenfor å gi rimadyl når han virket øm, så får han det nå hver dag, og det er som dag og natt. Får i tillegg laser pga prolaps i ryggen, men det har han allerede hatt og fått i mange år, men det holder nok ryggen ved like. 

Litt stiv og støl er han selvsagt enda innimellom, men ikke noe mer enn jeg ville sagt er normalt for en eldre hund som har skavanker fra før :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte å skrive dagbok ang formen til Bonita da hun hadde passert 13 år. For på den måten kunne jeg bla bakover og se om hun hadde best gode dager iforhold til dårlige. For man kan se seg litt blind på formentil hunden. Hun sleit litt med å komme seg opp og hun hadde problemer med å gå på gulvet uten matter de siste 2 årene. Men tur, matglede, hopp og sprett når vi møtte hunder/folk hun kjente og leking med leker for seg selv inne hadde hun helt til slutten. Men jeg kjenner litt på det at hun burde sluppet litt før, men det der er vanskelig syns jeg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  På 5/6/2020 at 11:02 PM, AnkiogBonita skrev:

Jeg begynte å skrive dagbok ang formen til Bonita da hun hadde passert 13 år. For på den måten kunne jeg bla bakover og se om hun hadde best gode dager iforhold til dårlige. For man kan se seg litt blind på formentil hunden. Hun sleit litt med å komme seg opp og hun hadde problemer med å gå på gulvet uten matter de siste 2 årene. Men tur, matglede, hopp og sprett når vi møtte hunder/folk hun kjente og leking med leker for seg selv inne hadde hun helt til slutten. Men jeg kjenner litt på det at hun burde sluppet litt før, men det der er vanskelig syns jeg. 

Expand  

Takk for tips, dette skal jeg begynne å gjøre selv, blir jo litt som AussieAllTheWay skriver over her. :)

Hadde en ekkel opplevelse på tur idag hvor My snubla på fotballbanen da hun gikk helt rolig bortover, det var skikkelig ekkelt. Min første tanke var at det var varmen, men nå i ettertid har jeg en dårlig følelse på ryggen hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...