Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor ofte leker hunden din med andre hunder?


Isbjørn
 Share

Recommended Posts

Hvor viktig er det for hunder å treffe andre hunder jevnlig?

Her blir det ganske sjeldent. Vi trener på passering, og lar som hovedregel ikke unghunden hilse på andre hunder i bånd. Han kan ikke være løs, så han er jo i bånd hele tida.

Det eneste stedet han får leke fritt er i hundeparken, men jeg har hittil vært litt skeptisk til det fordi man aldri vet hvilke hunder som er der, og hvilke problemer de har.

Som liten valp ble han godt sosialisert, og han er i dag (litt i overkant) glad for å treffe andre hunder. Han er ikke redd, men kan gire seg litt opp ved passeringer etc. Dette trener vi masse på. Han er forresten ett år.

Hvordan gjør dere andre dette? Skriv gjerne alder på hunden også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel et spørsmål som i stor grad kommer an på hver enkelt hund. Min eldste hannhund (3 år) syns det er gøy å løpe sammen med andre hunder i skogen eller på stranden. Vi treffer vel andre hunder (sånn utenom trening/passering ol.) 3-4 ganger i måneden give or take. Det syns jeg er passelig. Ofte treffer vi flere, andre ganger færre. Kommer helt an på hvor vi går og den slags. 

Valpen (4 måneder) blir jo jevnlig sosialisert med hunder og valper jeg kjenner til, det prøver vi å få til ofte. I tillegg har naboen valp, så de leker sammen nesten hver dag. Så leker jo både valpen og eldste sammen☺️ Ingen av hundene mine går i hundeparker. Vil ikke risikere noe som gjør at de får dårlige opplevelser - ikke syns han eldste det er gøy heller (vi har vel gått et par ganger bare for å se hvordan stemningen var, fant for ut at det ikke var noe for oss). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Maja, fire (snart fem), golden retriever tispe, som selv om hun begynner å bli en dame i sin beste alder syns det er veldig gøy å leke (løpe) med andre hunder. Vi leker, som hovedregel, ikke med andre hunder vi møter på tur. Hun eeeeelsker hunder og mennesker (mest mennesker), så vi har jobbet mye med å passere folk på tur, derfor ønsker vi ikke å ødelegge det med å gi henne full tilgang til alle vi møter. Men vi har familien full av hunder i alle størrelser (str vorsthe til pomeranian), så hun leker mye med dem når vi treffes. Dvs i hverdagen svært lite fri lek, i helgene kan det bli en del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mio (2,5 år) er veldig glad i andre hunder og fortsatt veldig leken. Han er heller ikke redd, men blir girer seg opp i passeringer og bikker over til frustrasjon. Han er alltid i bånd og får ikke leke med fremmede hunder vi møter på tur. Unntaket er om noen slipper en løs hund bort til oss og den helt tydelig engasjerer, da syns jeg det mest rettferdige er å slippe Mio også (både for å unngå skader pga. surring i bånd/langline og for at han skal få bruke språket sitt skikkelig i et møte han ikke kan unngå). 

Han har noen hundevenner han treffer i blant, men det blir nok sjeldnere enn han hadde satt pris på, type en gang i måneden eller noe sånt. 

Med tanke på hundepark har vi funnet en som er litt bortgjemt og lite kjent, på toppen av en kolle med god oversikt. Der har vi foreløpig kun møtt fornuftige folk som avklarer før de slipper hunden inn, og aldri hatt problemer. Den bruker vi i blant, men avklarer alltid med andre eiere før vi slipper hunder sammen. Har heller aldri møtt mer enn fire, kanskje fem, andre hunder der av gangen. Jeg slipper ikke Mio i populære hundeparker med mye fremmede hunder, fordi jeg er redd for negative opplevelser. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi brukte dagpark et par ganger i måneden da vi hadde unghund, der fikk han leke mye og bli flinkere sosialt siden han var litt klønete (ikke alltid tok signalene når andre hunder ikke ville). Der fikk han gå løs i gruppe og kunne velge selv hvor mye han ville involvere seg. Vi lekte sjelden med andre hunder vi møtte på tur, om vi møtte noen løse i skogen hendte det jo at de hilste og løp litt sammen men så lenge han var i bånd hilste vi ikke på andre hunder. Han var alltid happy når han skjønte han skulle i dagpark, så det virket som han trivdes!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har flere hunder. De leker ikke så mye sammen rett og slett fordi de leker på så forskjellige måter at de ikke forstår hverandre så godt ? I tillegg har de faste hundevenner som de går tur med. Da kan de leke hvis de vil. Det skjer flere ganger i uka. Ellers leker de aldri med fremmede hunder (ikke nå lenger i hvert fall).

Leking seg imellom er en veldig viktig del av hundelivet, men de bør jo være trygg på den de skal leke med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange svar! Jeg tror egentlig min hund hadde hatt godt av å få leke mer med andre hunder - kanskje hadde han da fått utløp for den gleden og blitt mindre frustrert ved passeringer (?). 
 

Siden han er såpass robust og uredd har jeg tatt ham med i hundepark et par ganger, men jeg er jo redd for disse dårlige opplevelsene som kan komme. Hittil har det gått helt fint og han har kost seg masse. Han er heller ikke aggressiv mot noen andre hunder (heldigvis!), selv om han er i puberteten og finner på mye annet tull :P 

Skal se om jeg finner en hundepark som ligger litt mer bortgjemt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan si deg ganske sikkert at mer sosialisering med andre hunder i park ikke vil gjøre at han blir mindre frustrert i passeringer. Men når det er sagt tror jeg alle hunder har godt av en viss omgang med andre hunder for å få bruke språket sitt aktivt. Unngå de mest populære hundeparkene (om du er i Oslo er det Frognerparken og Ola Narr, Ekeberg er ganske populær men veldig stor og fin, så om man går der utenfor "kjernetiden" så er det som oftest fint) og se an hvem som er der, så går det nok bra.

Når det gjelder passeringsfrustrasjoner så er det som hjelper best MASSE omgang med andre hunder UTEN lek eller hilsing. Populære turveier der folk har kontroll på hundene sine, kurs og treninger sammen med andre, tur sammen med andre hunder i bånd, osv. Du må jobbe masse med ro og kontakt i nærheten av andre hunder, og for all del ikke belønne med at han får hilse og leke til slutt, da øker du bare forventningen. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, simira skrev:

Jeg kan si deg ganske sikkert at mer sosialisering med andre hunder i park ikke vil gjøre at han blir mindre frustrert i passeringer. Men når det er sagt tror jeg alle hunder har godt av en viss omgang med andre hunder for å få bruke språket sitt aktivt. Unngå de mest populære hundeparkene (om du er i Oslo er det Frognerparken og Ola Narr, Ekeberg er ganske populær men veldig stor og fin, så om man går der utenfor "kjernetiden" så er det som oftest fint) og se an hvem som er der, så går det nok bra.

Når det gjelder passeringsfrustrasjoner så er det som hjelper best MASSE omgang med andre hunder UTEN lek eller hilsing. Populære turveier der folk har kontroll på hundene sine, kurs og treninger sammen med andre, tur sammen med andre hunder i bånd, osv. Du må jobbe masse med ro og kontakt i nærheten av andre hunder, og for all del ikke belønne med at han får hilse og leke til slutt, da øker du bare forventningen. ;)

Takk for gode innspill. Vi går på miljøtrening hver uke, og det begynner å gå noenlunde greit å få til (øyeblikk av) ro i nærheten av andre hunder. Har hatt noen vanskelige måneder etter at puberteten slo inn ?

Men jeg tror nok han har godt av å trene språket sammen med andre hunder, og ikke minst mye glede av det!

Så får vi trene, trene og atter trene på passeringer. Trøster meg med at han i det minste ikke er redd eller aggressiv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...