Gå til innhold
Hundesonen.no

Fra bølle til bestevenn


simira
 Share

Recommended Posts

Hva synes dere? Mye spennende utfordringer her. Jeg ble nesten litt overrasket over at ingen av hundene spesifikt hadde problemer med aggresjon mot andre hunder. Var veldig spent på Anton, men jeg tror han er forholdsvis mye lettere å motivere om han får litt mindre mat...

Det var vondt å se på eierene til Mali og Iris røske i båndet og kjefte på hundene, men jeg regner med at det blir tatt tak i etterhvert.

Starten var nesten litt usammenhengende, og jeg kunne tenkt meg MYE mer informasjon, men det er jo et program for hvermansen og ikke for hundenerder. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 176
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er paff... Jeg synes oppriktig synd på Maren og blir ikke sjokkert om hun aldri tar på seg noe på tv igjen. For meg blir dette for dumt... Mon tro om tvnorge fikk lignende brev når hundehvisk

Jeg tviler ikke på at utelukkende positiv trening fungerer for mange hunder. Jeg tror derimot også at det finnes tilfeller der men trenger litt hardere skyts. Det er denne holdningen til at det kun fi

Jeg sliter med å være konstruktiv for jeg blir så flau på vegne av oss mennesker .. Men jeg håper Maren klarer å fortsette og se gleden i det hun gjør, og fortsetter å vise oss et tv program. At

Posted Images

Synes det virket veldig bra! Kunne også tenkt meg mer info, men det er jo litt begrenset hvor mye de kan ha med uten at det blir uinteressant for folk som kanskje ikke er like interessert. 

Spent på hvordan hun griper tak i de ulike problemene, og jeg håper også at eierne blir vist litt bedre metoder for å håndtere det. Samtidig skjønner jeg godt at de av og til kan reagere på mindre bra måter, det er jo tungt å ha hunder som utagerer og hopper og biter hele tiden. Satser på de lærer å håndtere det bedre ?

Ellers synes jeg det er så rart at folk bruker så mye flexi. Sånn som den lille Pippilotta(?), som plutselig kastet seg etter folk. Jeg hadde jo aldri latt en slik hund få virre rundt i flexi midt i byen ?

Og å holde tilbake store Anton med et flexibånd.. Tror jeg ville brukt noe som var litt bedre å holde i ?

Men ja, synes det virket bra. Håper vi får bli litt mer kjent med hver enkelt hund etterhvert, og kanskje litt om bakgrunnen for problemene. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Programmet virker å følge opp forrige «sesong» på en fin måte og er ikke i tvil om at også dette blir et hyggelig bekjentskap som jeg vil følge med interesse. Det mangler muligens en dimensjon denne gangen som jeg synes var veldig tilstedeværende forrige sesong, spesielt i noen episoder. Det var noe med møtet mellom disse hundene med utfordringer og menneskene med utfordringer, og det båndet som utviklet seg som var veldig rørende. Her kan man kanskje falle for fristelsen å tenke litt sånn «hvordan går det an å være så uvitende» heller, at man blir litt irritert.

Får kanskje ikke helt taket på hva problemet egentlig er med enkelte av hundene. Jeg regner jo med at når det sies at problemet er alvorlig, så er det det, men det kom kanskje ikke så klart fram slik jeg oppfattet det i alle fall. Spesielt når det gjaldt den Schæferen. Forstå meg rett, ser problematikken i det praktiske liv med engstelige unger osv, men fikk liksom overhodet ikke følelsen av at hunden var i nærheten av å kunne skade noen, at det var noe som helst kraft bak. Men jeg kan ha oversett noe. Eller så er jeg bare så vant med hvordan retrieverhilsing kan arte seg når noen kommer på besøk hit at jeg ikke ser problemet (selv om jeg muligens burde).

Synes også det var ubehagelig å se på ekstrem haling, draing og røsking i båndet til et par av hundene som vel ikke hadde sele en gang, og flexibånd på hunder generelt - for ikke å snakke om 85kg tunge hunder - gjør meg ekstremt stresset selv gjennom TV-skjermen. Synes forøvrig treneren sa i fra på en veldig fin måte til hun som ble vel røff mot hunden sin mot slutten.

Og så er jeg litt av den utålmodige typen av og til, i alle fall her, og likte kanskje bedre formatet hvor man fikk se hele reisen til én hund og eier i en og samme episode. Men det er en smakssak og det er sikkert et grep som kan gjøre at publikum følger mer trofast med fra uke til uke for å se hvordan det går.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir spennende å følge disse bøllene fremover. Syns det var greit at de visste den hendelsen med Mali hvor eieren ble så oppgitt/fortvilet/sint. For Maren fikk snakket med henne, og vi som ser programmet også får se at dette er ikke den rette måten å håndtere et slikt problem. Og forhåpentligvis får hun vist eier (og oss andre) metoder som virker.

Problemet med schæferen var vel mer at ungene ikke kunne ha venner på besøk fordi de er redd hunden. Det er jo et stort problem! (selv om hunden faktisk ikke er aggressiv/biter for å skade). Jeg ville aldri hatt en hund i hjemmet som begrenset barna mine på denne måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi ble sittende hele familien og se på programmet med stor interesse?

Vi lo godt flere ganger og da spesielt av Anton - for en herlig hund. Ikke minst fikk vi plukket med oss noen tips! Har nemlig en bøllete hund her hjemme.. Blir spennende og lærerikt å følge med videre! Tommel opp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Storkoste meg med programmet! Jeg kunne nok også ønske mer informasjon og at man får følge en hund fra start til slutt istedenfor denne "sausen" av alle hunder. Jeg savner også at Maren tar et seriøst oppgjør med fleksiline, håper virkelig hun gjør det!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns også det var ganske bra, og en spennende samling ulike utfordringer, hunder og eiere. Veldig ulike utgangspunkter, så det skal bli spennende å se hvordan Maren tilpasser treningen til hver enkelt hund/ekvipasje/familie.

Håper og tror at fleksiline, kjefting og røsking i bånd blir tatt opp etterhvert, men at hun ønsket å starte med å bygge en god relasjon til eierne. Regner med at det vises alternative måter å håndtere problemene på etterhvert som hun blir bedre kjent med hundene og ikke minst eierne. Man skal nok trå litt forsiktig når man skal fortelle noen metodene de har brukt/bruker ikke er gode, og at de kanskje til og med er med på å forsterke problemene. Ser for meg at det verste som kan skje er at eierne føler seg angrepet og mister tillit til den som skal hjelpe, så Maren må være flink både med folk og hunder for å nå gjennom her. 

Helt enig angående oppbyggingen! Jeg håper litt at den første episoden (eller de første to eventuelt) blir fra fellessamling med alle hundene, og at man deretter følger én eller kanskje to hunder per program. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syntes det var et koselig program og igrunn et ganske fornuftig program for mange tror jeg. Både hvermannsen og enkelte litt mer drevne. Synes det er fint at folk kan få se hvordan det kan føles å leve med en hund som Mali feks. Eller med et annet problem som oppleves tilsvarende frustrerende for eier. Det er selvsagt fint at det blir fortalt på en grei måte hva som er over streken, selv om jeg tror de fleste som er der skjønner det selv og ikke synes det er greit heller, man har bare havnet på et dårlig sted med mye frustrasjon hos begge parter mest sannsynlig. Men ikke minst blir det nok fint å få se at det, antar jeg, finnes en hel del relativt enkle tiltak som kan bedre ting mye, og nar ting blir litt bedre så begynner nok spiralen å spinne i positiv retning ?

Jeg fikk mest mark av å se på pippilotta på tur, håper det er en litt overdreven version av virkeligheten ? og litt av Anton og matmor. Skjønner problemet når bikkja er 80 kg, men der er det nok ikke så store grep som egentlig skal til. Spørs bare om hun damen greier å være litt mer konsekvent. ?❤️

Var det iris bc'en het? Er den jeg er mest spent på å se hva de får til og hvordan de velger å løse ting. Men kommer nok til å kose meg med alle, synes både dette og den forrige serien til Maren har hatt en veldig koselig stemning. 

Problemer i denne sammenhengen er nok relatert til opplevelsen av det fra eier. Også har de jo sikkert valgt ut litt forskjellige greier for å få litt variasjon å få vist frem forskjellige treningstips samtidig som de nok har hovedvekt på tilfeller som er mer eller mindre aktuelle for hundeeiere flest i praktisk bruk, ikke bare underholdning av ekstreme tilfeller. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så det, og irriterte meg grønn- til jeg kom på at programmet er underholdning og er laget for hvermansen.

Anton er definitivt en av hundene jeg ikke synes er hverken søt eller sjarmerende... bare trist hele greia.  Men kommer til å følge med fremover.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skuffa. Syns det blir litt forvirrende. I ene øyeblikket hos den ene hunden brukes positiv forsterkning/godbiter fordi man ønsker positiv assosiasjon til å se på en annen hund, mens i en annen situasjon med en annen hund brukes det positiv straff/tramp i bakken og nei (eller "være streng" for å få det til å høres snillere ut sikkert) når hunden ser på sykkel. Hvilken assosiasjon blir laget mot sykkelen da? 

Skjønner at programmet er ment for "mannen i gata", men det syns jeg nesten gjør det skumlere. Da kan de unnskylde seg med at de har prøvd godbiter som angivelig ikke funka, derfor er det legitimt å kjøre på med straff - fordi det ble sagt på tv... 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble helt kvalm av den første delen i dag, jeg måtte faktisk hoppe over delen med Iris etter 5 minutter. Veldig, veldig synd, fordi hun løser jo de andre problemene veldig fint synes jeg. Og de bruker som oftest både sele og halsbånd, men det er halsbåndet de holder (og røsker) i når hun utagerer. Avstand og sladretrening burde funke, hunden jobber jo kjempefint innimellom!

@borderenKan du si noe om hva du tenkte her? Jeg får utrolig vondt av Iris!

Endret av simira
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Ja dette var jo et nydelig program... Heller enn å gi hunden tilstrekkelig avstand til forstyrrelsen for å være trenbar så tramper man i bakken og roper nei. Supert "verktøy" for hvermannsen :ermm:

Nå har jeg ikke sett hele 2. episoden, men Iris er en hund som de har prøvd masse med. Godbiter og avstand hjelper så visst ikke alltid, og av og til må man bare stoppe disse hundene før det ender med at de blir alvorlig skadet eller kanskje til og med avlivet. Jeg skjønner at man helst vil gi hunden godbiter når den gjør det rette, eller gå turer på steder hvor man ikke får problemer. Men her er det et program om å løse problemer med de mest ekstreme tilfellene. Og Iris er en av dem. Å lære inn et "feilsignal" (NEI!) er kanskje det som må til i dette tilfellet. Vi har jo ikke sett alt annet som har vært prøvd. Men vi vet det ikke har virket.

Når en hund reagerer som Iris så blir hun bare verre ved å få lov å reagere i det hele tatt. Målet er vel å avbryte hennes reaksjon rett før den skjer. Og lykkes man med det, så kan man jo absolutt belønne riktig adferd. (at hunden heller tar kontakt)

Etter hvert som årene har gått etter jeg har kommet inn i hundemiljøer har jeg dessverre sett flere problemhunder bli avlivet fordi de ikke er mulig å få skikk på. Eiere er livredd for å være streng og i hvert fall å si "nei", for det er FY-FY. Det har faktisk vært mer akseptert å avlive en "gal" hund, enn å si "nei" til den. Det har begynt å endre seg litt de siste årene. Uten at det betyr at man er slem med hunden. Man setter bare en tydelig grense

 

 

Endret av Rufs
  • Like 3
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Rufs said:

Nå har jeg ikke sett hele 2. episoden, men Iris er en hund som de har prøvd masse med. Godbiter og avstand hjelper så visst ikke alltid, og av og til må man bare stoppe disse hundene før det ender med at de blir alvorlig skadet eller kanskje til og med avlivet. Jeg skjønner at man helst vil gi hunden godbiter når den gjør det rette, eller gå turer på steder hvor man ikke får problemer. Men her er det et program om å løse problemer med de mest ekstreme tilfellene. Og Iris er en av dem. Å lære inn et "feilsignal" (NEI!) er kanskje det som må til i dette tilfellet. Vi har jo ikke sett alt annet som har vært prøvd. Men vi vet det ikke har virket.

Når en hund reagerer som Iris så blir hun bare verre ved å få lov å reagere i det hele tatt. Målet er vel å avbryte hennes reaksjon rett før den skjer. Og lykkes man med det, så kan man jo absolutt belønne riktig adferd. (at hunden heller tar kontakt)

Etter hvert som årene har gått etter jeg har kommet inn i hundemiljøer har jeg dessverre sett flere problemhunder bli avlivet fordi de ikke er mulig å få skikk på. Eiere er livredd for å være streng og i hvert fall å si "nei", for det er FY-FY. Det har faktisk vært mer akseptert å avlive en "gal" hund, enn å si "nei" til den. Det har begynt å endre seg litt de siste årene. Uten at det betyr at man er slem med hunden. Man setter bare en tydelig grense

Det var ikke poenget mitt i det hele tatt. jeg skjønner jo at dette er en måte å nå inn til en hund der ingenting annet har fungert men når det serveres til et bredere publikum på denne måten, som en relativt enkel løsning, da mener jeg man har tråkket veldig feil mtp. målgruppe.  I alle fall burde det vært kommunisert tydeligere utad; dette er "siste utvei" der andre metoder ikke virker. Og ikke slik det fremstod i episoden, som et metodisk førstevalg. For du kan banne på at dette er noe mannen i gata kommer til å plukke opp og benytte seg av, på hunder som helt fint hadde respondert på andre tilnærminger.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Rufs said:

Nå har jeg ikke sett hele 2. episoden, men Iris er en hund som de har prøvd masse med. Godbiter og avstand hjelper så visst ikke alltid, og av og til må man bare stoppe disse hundene før det ender med at de blir alvorlig skadet eller kanskje til og med avlivet. Jeg skjønner at man helst vil gi hunden godbiter når den gjør det rette, eller gå turer på steder hvor man ikke får problemer. Men her er det et program om å løse problemer med de mest ekstreme tilfellene. Og Iris er en av dem. Å lære inn et "feilsignal" (NEI!) er kanskje det som må til i dette tilfellet. Vi har jo ikke sett alt annet som har vært prøvd. Men vi vet det ikke har virket.

Når en hund reagerer som Iris så blir hun bare verre ved å få lov å reagere i det hele tatt. Målet er vel å avbryte hennes reaksjon rett før den skjer. Og lykkes man med det, så kan man jo absolutt belønne riktig adferd. (at hunden heller tar kontakt)

Etter hvert som årene har gått etter jeg har kommet inn i hundemiljøer har jeg dessverre sett flere problemhunder bli avlivet fordi de ikke er mulig å få skikk på. Eiere er livredd for å være streng og i hvert fall å si "nei", for det er FY-FY. Det har faktisk vært mer akseptert å avlive en "gal" hund, enn å si "nei" til den. Det har begynt å endre seg litt de siste årene. Uten at det betyr at man er slem med hunden. Man setter bare en tydelig grense

 

 

Jeg ser en masse meningsløs kjefting på hunden og masse røsking i halsbånd. Hadde man gjort dette en gang eller to, og det hadde fungert, så greit, jeg kan leve med det. Men dette har de holdt på med lenge uten effekt, og sannsynligvis bidratt til forverring.

Det er ikke et enkelt problem å løse, men det virker for meg alt for kjapt å gå på den type grensesetting. Og hun omtaler det som jaktadferd, og ikke frykt og usikkerhet, noe det for meg tydelig er.

Feilsignal og grenser, absolutt, men først og fremst tilrettelegge, og se når hunden faktisk jobber. Jeg ser flere tilfeller der hunden tar kontakt og kan belønnes og øke avstanden (jeg tror BAT ville fungert utmerket på denne hunden) før hun utagerer.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så kommentarene her inne og så deretter episoden. Ventet på den forferdelige snutten med Iris, men den kom jo aldri. Jeg reagerte i hvert fall ikke på det som ble vist. Jeg synes ikke at å si «nei» mens man tramper i bakken er en hard og voldsom reaksjon. Om det er det som skal til for å løse situasjonen er en helt annen sak. Og når det gjelder røsking i båndet så fikk jeg vel heller med meg at hun ba dem om å ikke rykke i båndet?

 

  • Like 6
  • Thanks 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Artemis said:

Jeg så kommentarene her inne og så deretter episoden. Ventet på den forferdelige snutten med Iris, men den kom jo aldri. Jeg reagerte i hvert fall ikke på det som ble vist. Jeg synes ikke at å si «nei» mens man tramper i bakken er en hard og voldsom reaksjon. Om det er det som skal til for å løse situasjonen er en helt annen sak. Og når det gjelder røsking i båndet så fikk jeg vel heller med meg at hun ba dem om å ikke rykke i båndet?

 

I utgangspunktet er et ikke så fælt, men jeg mener det er veldig feil ende å starte i, særlig med en usikker hund. Og ja, heldigvis fikk de mot slutten beskjed om å ikke dra i båndet, men i starten av treningsøkta var det "nei", tramping OG røsking i båndet. Og beskjed om å være enda strengere. Det er vel mest det jeg får fnatt av, alle de evinnelige klippene der hun utagerer og henger i halsbåndet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Artemis skrev:

Jeg så kommentarene her inne og så deretter episoden. Ventet på den forferdelige snutten med Iris, men den kom jo aldri. Jeg reagerte i hvert fall ikke på det som ble vist. Jeg synes ikke at å si «nei» mens man tramper i bakken er en hard og voldsom reaksjon. Om det er det som skal til for å løse situasjonen er en helt annen sak. Og når det gjelder røsking i båndet så fikk jeg vel heller med meg at hun ba dem om å ikke rykke i båndet?

 

Jeg er så enig med deg. Jeg syns dette programmet er kjempebra ?
Jeg ser så mye positivt med dette programmet; flere forskjellige hunder og eiere med forskjellige problemstillinger. Som vi som ser programmet kanskje skjenner oss litt i (samtidig som at vi tenker at så ille er heldigvis ikke min hund ?). Her er ingen raske løsninger, hvor man ved å legge hunden på rygg ett par ganger har en veldresserte hund. Her må det jobbes, og det over tid.

Jeg er en amatør når det gjelder hundetrening, så kanskje det er derfor jeg ikke ser alt det negative. For tvert imot ser jeg masse bra. Hvordan Maren er flink med å rose hundefører, flink å gi tips og råd som de forstår. Og hun gjør oss alle oppmerksom på at det er mye trening som må til for å få dette til. Jeg har en problemhund, (=ingen enkel hund) og setter pris på å få nye tips, og bli påminnet gamle metoder jeg en gang holdt på med, men som jeg nå har glemt. 
 

Dette er virkelig ett program jeg liker.

Og så blir jeg stadig overrasket over at eiere til overvektige hunder, er livredde for at de ikke skal få nok mat (som eieren til Anton) ?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, simira said:

I utgangspunktet er et ikke så fælt, men jeg mener det er veldig feil ende å starte i, særlig med en usikker hund. Og ja, heldigvis fikk de mot slutten beskjed om å ikke dra i båndet, men i starten av treningsøkta var det "nei", tramping OG røsking i båndet. Og beskjed om å være enda strengere. Det er vel mest det jeg får fnatt av, alle de evinnelige klippene der hun utagerer og henger i halsbåndet.

Jeg satt bare og tenkte hvor er sela, hvor er sela, HVOR ER SELA?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, simira skrev:

Jeg ble helt kvalm av den første delen i dag, jeg måtte faktisk hoppe over delen med Iris etter 5 minutter. Veldig, veldig synd, fordi hun løser jo de andre problemene veldig fint synes jeg. Og de bruker som oftest både sele og halsbånd, men det er halsbåndet de holder (og røsker) i når hun utagerer. Avstand og sladretrening burde funke, hunden jobber jo kjempefint innimellom!

@borderenKan du si noe om hva du tenkte her? Jeg får utrolig vondt av Iris!

Fint at du tagger, blir mer realt syntes jeg. Jeg lurer også. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

48 minutter siden, Schnauzernoob skrev:

Jeg satt bare og tenkte hvor er sela, hvor er sela, HVOR ER SELA?

De velger vel halsbånd istedenfor sela fordi det skal være mulig å ha full kontroll på hunden? ?

Min erfaring med stor, sterk og utagerende hund er at man har MYE mindre kontroll på hunden i sele, enn hvis man har halsbånd på. Og her må jo man absolutt ha full kontroll på en villstyring av en hund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er et kjempeprogram! Bra casta med hunder og eiere som representerer helt normale og ganske vanlige problemer, tror jeg. Er superimponert over alt Maren klarer å formidle, mye lurt å plukke med seg for den gjengse hundeeier som ikke er så opptatt av å google alle problemer som dukker opp og ikke har fått hjelp siden de var på valpekurs med Fido for sju år siden. Er rimelig grønn på hundetrening selv, så det er sikkert mye jeg ikke ser og legger merke til - men etter å ha jobbet med hest i mange år og med ridelærerutdanning (og etter å ha fått prøve meg som ridelærer på TV...) veit jeg hvor umulig det er å skulle gjøre alt "perfekt etter boka", alltid. I blant må man bare bryte opp problemene og fokusere på å gjøre ting litt bedre, for å i det hele tatt ha mulighet til å begynne jobben på det virkelige problemet. 

Når det kommer til oppsett av programmet så er det vel gjort for å gjøre det mer seervennlig. Det er vel for spesielt interesserte å fordype seg i et problem per episode, mer spennende for de fleste å se litt, høre en søt historie, se fine naturbilder, mer hundetrening osv. 

Nei, hurra for enda et koselig NRK-program hvor det ikke er fokus på intriger, bare god stemning og masse søte hunder! Ekstra pluss at de ikke bare viser hvor koselig det er med hund, men også hvor mye mer moro man får om man faktisk tar tak i problemene som dukker opp og jobber gjennom de :banana: Burde jo sørge for bra rekruttering til hundeklubbene rundt om, hvis de klarer å bruke det riktig! :D

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min unghund har alltid vært super interessert i alt som beveger seg rundt oss, han vil gjerne være med på alt som skjer, og et sted tippa det over til mye stress og lyd i passeringer av alt som bevegde seg. Uten at jeg visste hvordan jeg skulle håndtere det så gjorde jeg nok hele saken verre selv.  Jeg kjenner meg godt igjen i frustasjonen eierne til Iris føler. 

 

5 timer siden, simira skrev:

Feilsignal og grenser, absolutt, men først og fremst tilrettelegge, og se når hunden faktisk jobber. Jeg ser flere tilfeller der hunden tar kontakt og kan belønnes og øke avstanden (jeg tror BAT ville fungert utmerket på denne hunden) før hun utagerer.

Enig med deg :D Jeg gikk passeringskurs som basererte seg på BAT og lærte ekstremt mye. Det tar tid, man må være sykt konsekvent og være veldig fokusert på hunden, men det har hjulpet oss ekstremt.

Jeg gikk fra å tenke at man bare må kjøre på med masse passeringer på nært hold så hunden bare vender seg til det, til å innse at kanskje dette ikke er veien å gå. Med å faktisk lese kroppspråket på hunden min og gi han avstand har jeg fått en hund som fungerer mye bedre i passeringer og nå kan vi fint passere folk på gangfelt. Det har tatt tid, mange godbiter og klikk for å komme dit, men er veldig glad for å finne en metode som har gjort han mer stabil.

Digger i hvert fall programmet og håper de finner en løsning for alle hundene. Fint med så mye variasjon blant deltagerne :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Følgende er basert på at jeg så programmet med andre, som underholdning og hvordan jeg opplevde det der og da. Skal holde muligheten åpen for at om jeg tok på strengbrillene og det analytiske blikket så kan jeg se kanskje se noe annet.

Jeg klarte heller ikke på noen måte å reagere på den innledende seansen med Iris. Jeg skjønte først egentlig ikke hva det var snakk om her i tråden. Så forskjellig kan man altså oppleve ting! Ikke følte jeg det ble presentert som en enkel løsning, ikke følte jeg det ble hoppet bukk over at andre ting var prøvd først og ikke så jeg noe særlig røsking i bånd (annet enn at det nødvendigvis ble holdt igjen og man kan diskutere om sele er et bedre valg). Målet var, slik jeg ser det, fremdeles positiv trening, men man trengte noe ekstra for å i det hele tatt få kontakt med hunden slik at den kunne belønnes. Tolket det overhodet ikke som noen som helst form for positiv straff. Det var et ørlite glimt helt mot slutten av programmet da jeg synes det så og hørtes voldsomt ut, men fikk overhodet ikke med noen kontekst - hva som evt ble sagt før eller etter. Situasjonene var åpenbart ikke gode for hverken hund eller eier, men slik har det jo vært siden hunden var noen måneder, og at det skjer noen ganger til for å prøve ut forskjellige verktøy er naturlig. Men det kunne vært interessant å høre noe om dette med avstand til påvirkningen og hvorfor det evt ikke førte fram.

Ellers så jeg bedre problemet med schæferen i dag, fikk ikke med meg de gjetefaktene sist. Og så ser jeg absolutt at for et par av hundene er oppgaven med å endre adferden til eier den største bøygen :D 

Jeg ble litt usikker på hva som var greia med den hunden som ikke ville slippe ting. For jeg synes jeg så at det ikke bare dreide seg om et slags ressursforsvar, men også lek. Det var jo åpenbar drakamp/lek innimellom, slik jeg så det. Så de andre sidene også, altså, at det også var en konflikt. Kunne vært interessant å høre mer om.

Blir spennende å se hvordan det går, kanskje spesielt med Iris hvor problemene er så store, åpenbart med en stor medfødt komponent og hvor alternativet neppe er omplassering. Samt forhistorien og hvordan dette har gjort denne hunden kanskje ekstra viktig for dem.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutes ago, Rufs said:

De velger vel halsbånd istedenfor sela fordi det skal være mulig å ha full kontroll på hunden? ?

Min erfaring med stor, sterk og utagerende hund er at man har MYE mindre kontroll på hunden i sele, enn hvis man har halsbånd på. Og her må jo man absolutt ha full kontroll på en villstyring av en hund. 

Kan anbefale Ruffwear Front Range. Har feste foran og er likevel behagelig for hunden. I tillegg må avstanden her økes slik at man ikke nødvendigvis trenger og ha så utagerende hund som vi så at Iris var her.

Halsbånd øker stress, gir hunden ubehag når det dras i og gir fysiske skader på sikt. Her handler det jo veldig mye om stress, og den kan reduseres kraftig med sele.

https://www.freedogz.be/equipment/index.php?route=information/information&information_id=20

Endret av Schnauzernoob
La til lenke
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...