Gå til innhold
Hundesonen.no

En rase med stor personlighet


Ruffen-
 Share

Recommended Posts

Hei sonenfolk!

2019 er året hvor jeg har bestemt meg for å finne min nye firbeinte kamerat! Men jeg sitter dessverre litt fast i rasejungelen..  

Jeg ser etter en trygg og sosial rase, med stor personlighet! Som gjerne har egne meninger, uten å bli for selvstendig. For jeg trives veldig godt med hunder som jeg må jobbe litt med og som ikke gir alt gratis. Jeg har også et ønske om å endelig begynne med rallylydighet og ikke minst agility igjen. . Lite helseproblematikk innenfor rasen er selvfølgelig et pluss.. Det samme med samkjønnsagressivitet. Ettersom jeg kommer til å leie de neste årene, er det også greit om rasen ikke har altfor lett for å bjeffe.

Har tidligere tittet litt på jrt, og de tiltaler meg på veldig mange måter. Er også litt forelsket i den lykkelige væremåten til retrieverne, men de blir kanskje litt kronglete i forhold til agility igjen.. Så jeg ønsker å høre om dere har noen raser å anbefale! Del gjerne deres erfaringer med jrt og noen av retriever-rasene i forhold til det jeg har skrevet. ?

Raser som bc, sheltie og puddel er ikke aktuelt akkurat nå. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Hvor mye aktivitet tenker du daglig? Er pelsstell okei, eller vil du ha minst mulig?  Hvilken størrelse ønsker du? Her er uansett noen som falt meg inn mens jeg leste innlegget ditt:

Hva med Parson Russel? Vet om flere som bruker de i agility. Har sett noen som konkurrerer med Border Terrier og. Ellers er det jo Cocker Spaniel,  både «vanlig» og jaktvarianten, hvis du vil han en hund som er happy go lucky. Eller kanskje Dansk-Svensk Gårdshund? 

Når det kommer ril JRT, har jeg møtt hunder som er helt herlige, og hunder jeg ikke ville turt å hatt selv. Det er en del som sliter med aggresjon, spesielt mot andre hunder, men om det ville vært annerledes om de vokste opp med bedre sosialisering, er ikke godt å vite. Jeg tror absolutt du kan finne en god JRT hvis det er det du ønsker, men da må du legge ned mye arbeid for å finne en god oppdretter, og gjerne møte mange hunder fra kennelen for å se hvordan de er :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Quack said:

 

Hvor mye aktivitet tenker du daglig? Er pelsstell okei, eller vil du ha minst mulig?  Hvilken størrelse ønsker du? Her er uansett noen som falt meg inn mens jeg leste innlegget ditt:

Hva med Parson Russel? Vet om flere som bruker de i agility. Har sett noen som konkurrerer med Border Terrier og. Ellers er det jo Cocker Spaniel,  både «vanlig» og jaktvarianten, hvis du vil han en hund som er happy go lucky. Eller kanskje Dansk-Svensk Gårdshund?

Vi møter innimellom en sabla hyggelig parson på tur og har snakket litt med eieren. Jeg kunne trivdes veldig godt med gemyttet, liten, tøff, rask og morsom, virket også veldig trygg, men samkjønnsagressivitet var visstnok vanlig, ifølge eier. Litt bjeffete også, men mest varsling. Erketypisk terrier, var mitt inntrykk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du vil ha sosiale hunder uten samkjønnsaggresjon og ikke mye bjeffing så utgår både parson og jrt. Dansk/svensk gårdshund bjeffer mindre, men likvel ikke det første jeg vil anbefale til noen som vil ha en hund som ikke bjeffer lett. Cocker spaniel kan også ha en del lyd.

Da ville jeg nok heller gått for retreiver. Litt avhengig av hvor mye aktivitet du kan tilby så tror jeg jaktvariantene gjør det helt greit i agility. Eventuelt belger (terv/groenendal).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Myndene gjør at du vil få en utfordring. Greyhounds som jeg kjenner best har jo en fantastisk personlighet , mye humor og glede og mange elsker å være aktive og jobbe med ting, spes agillity er jo supert. Men på deres primisser, de gir ingenting gratis. Sta kan de virkelig være :PDet må være moro for dem.  Ellers generelt sett stille hunder, sosiale og hyggelige ( ikke så reserverte som andre mynde raser kan være)  Synes du størrelsen blir for stor, så er whippet i samme gate.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JRT (og PRT)

Sosial – check.

Trygg – Får du et trygt individ er de veldig ok, men får du en utrygg en er de veldig lite hyggelige.

Egne meninger – check.

For selvstendige – Alt er relativt. Normalt har de liten radius (rundt 60 m kanskje). Det er hunder som kommer på innkalling og lyder beskjeder, men bare så lenge det lønner seg for dem. JRT sies å ha noe mindre jaktinstinkt enn PRT, men det er veldig varierende etter mitt inntrykk.

Rally og agility – fungerer helt greit. Det du kanskje kan være obs på er at dette er veldig intense og impulsive hunder som tenker fort. Hos noen er terskelen for å bikke over i stress noe lavt, som resulterer i hunder som overslagshandler med å hoppe, bite og miste litt bakkekontakten. Særlig i agility der tempoet er høyt må man kanskje beregne å legge ned noe tid i å trene på å ikke miste hodet under løpinga.

Lite helseproblematikk – Check, i alle fall sammenlignet med mye annet.

Samkjønnsaggresjon – Muligheten for å få en hund som ikke går med andre hunder er definitivt der når man kjøper PRT eller JRT. Vær obs på at dette ikke er noe som bare gjelder hanner eller samkjønnsaggresjon. Tisper kan være stygge mot både andre tisper og hannhunder.

Bjeffing – De bjeffer, men det er ikke så mange småhunder som er lydløse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Mira2.0
9 timer siden, Tyttebæra skrev:

JRT (og PRT)

Sosial – check.

Trygg – Får du et trygt individ er de veldig ok, men får du en utrygg en er de veldig lite hyggelige.

Egne meninger – check.

For selvstendige – Alt er relativt. Normalt har de liten radius (rundt 60 m kanskje). Det er hunder som kommer på innkalling og lyder beskjeder, men bare så lenge det lønner seg for dem. JRT sies å ha noe mindre jaktinstinkt enn PRT, men det er veldig varierende etter mitt inntrykk.

Rally og agility – fungerer helt greit. Det du kanskje kan være obs på er at dette er veldig intense og impulsive hunder som tenker fort. Hos noen er terskelen for å bikke over i stress noe lavt, som resulterer i hunder som overslagshandler med å hoppe, bite og miste litt bakkekontakten. Særlig i agility der tempoet er høyt må man kanskje beregne å legge ned noe tid i å trene på å ikke miste hodet under løpinga.

Lite helseproblematikk – Check, i alle fall sammenlignet med mye annet.

Samkjønnsaggresjon – Muligheten for å få en hund som ikke går med andre hunder er definitivt der når man kjøper PRT eller JRT. Vær obs på at dette ikke er noe som bare gjelder hanner eller samkjønnsaggresjon. Tisper kan være stygge mot både andre tisper og hannhunder.

Bjeffing – De bjeffer, men det er ikke så mange småhunder som er lydløse.

Må bare si meg enig, særlig med det jeg uthevet. Hadde verdens kuleste jrt, han gjorde alt! Spor, lydighet, alt han ble presentert for. ûberkul bikkje. Men, han hatet folk. Andre hunder blåste han i, men folk som kom på besøk, som vi møtte på tur og han ikke var under kommando, folk som nærmet seg bilen, kort sagt folk i alle situasjoner - han lyste av hat, det er det nærmeste jeg kommer å beskrive det. Han var aldri redd, fantes ikke lydberørt, var med på det meste fra han var valp. Men lite trivelig for alle andre enn meg. Han ble to år gammel, for til tross for at han var liten så ble risikoen for at han skulle skade noen for stor. Har møtt på flere av samme slaget. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan dette ha med at rasen er blitt overpopulær, og at det avles på alt som ligner på JRT ? Har møtt noen aldeles herlige individer, men de fleste jeg treffer, hadde sikkert vært forbudt dersom de veide over 20 kilo ! Har selv en dansk-svensk , men vil ikke ha noen ny. Rasen er altfor lite homogen til at jeg vil anbefale den, selv om def fins flere trivelige eksemplarer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utgår puddel på grunn av pelsstellet?

Hvis ikke - har du vurdert vannhundene? Vi har en Lagotto (italiensk vannhund) og hun har mye personlighet og vilje, og er en morsom hund å trene!

Lagottoen skal være en trygg og sosial rase, men ryktene sier at det har blitt mer usikkerhet i rasen i det siste, så da gjelder det å finne en god oppdretter. Eventuelt virker Portugisisk vannhund som et fint alternativ. Men den blir litt større enn Lagottoen.

Vannhundene har gjerne samme type glede, hengivenhet og «rarhet» som hos retrieverene, men de er mindre og raskere i kroppen og passer dermed bedre til for eksempel agility, vil jeg si.

Opplever vannhundene som raser med relativt god helse, og tror ikke samkjønnsaggresjon er veldig vanlig.

Ulempene med rasene er mye pelsstell, da de må klippes jevnlig og pelsen krever mye børsting. Fordelen der er jo at de ikke røyter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 hours ago, Mira2.0 said:

Må bare si meg enig, særlig med det jeg uthevet. Hadde verdens kuleste jrt, han gjorde alt! Spor, lydighet, alt han ble presentert for. ûberkul bikkje. Men, han hatet folk. Andre hunder blåste han i, men folk som kom på besøk, som vi møtte på tur og han ikke var under kommando, folk som nærmet seg bilen, kort sagt folk i alle situasjoner - han lyste av hat, det er det nærmeste jeg kommer å beskrive det. Han var aldri redd, fantes ikke lydberørt, var med på det meste fra han var valp. Men lite trivelig for alle andre enn meg. Han ble to år gammel, for til tross for at han var liten så ble risikoen for at han skulle skade noen for stor. Har møtt på flere av samme slaget. 

Det høres ut som din hadde en ganske stor brist på det sosiale ift. folk, det er det heldigvis sjeldent jeg har møtt. Enig i at JRT er fantastisk kule og allsidige hunder når man har et bra individ. De er trenbare, henger med på alt av turer og er selskapelige lykkepiller å ha i hus. Denne typen rase har noe helt spesielt som man bare ikke får i noen annen rase. :wub:

7 hours ago, patricia said:

Kan dette ha med at rasen er blitt overpopulær, og at det avles på alt som ligner på JRT ? Har møtt noen aldeles herlige individer, men de fleste jeg treffer, hadde sikkert vært forbudt dersom de veide over 20 kilo ! Har selv en dansk-svensk , men vil ikke ha noen ny. Rasen er altfor lite homogen til at jeg vil anbefale den, selv om def fins flere trivelige eksemplarer.

Rasen led mye under popularitetsbølgen, ja. Det skyldes nok både dårlig avl og at det er en rase med noen særtrekk som ikke er for alle. Nå vet jeg ikke om noe har forandret seg i avlen generelt eller om det bare er i mitt område, men jeg treffer langt flere trivelige JRTer i dag enn jeg gjorde for 10 år siden. De har derimot mistet litt av det lynnet jeg forbinder med rasen, de er ikke så energiske og kvikke som jeg tenker at en JRT skal være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar! ?

Digger personligheten til terrierne, og skal definitivt lese litt om parson. Det eneste er den agressiviteten.. Hadde jo vært hyggelig å slippe løs bikkja sammen med andre hunder, uten at det vil bli blodbad? Er det virkelig så ille?

@Djervekvinnen Mynder er utrolig kule! Men det er ikke helt det jeg ønsker akkurat nå. ?

@Sunnivamb Pelstell gjør meg ingenting, det er bare hyggelig! Men pudler er nok ikke helt min greie? Lagotto høres ut som en herlig rase! (Din er jo utrolig nydelig) Likevel forestiller jeg meg at de er litt vel tunge? Kanskje det er pelsen som lager det inntrykket, hehe..  Har også hørt at de er ganske pratsomme?                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                   Så er det disse retrieverne da.. Har fått opp interessen for toller! Men så virker det som man må gamble for å få et godt individ.. Ahh, hvorfor skal det være så vanskelig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ihvertfall ikke noe vanskeligere å finne en god toller enn en god russel terrier. Generelt sett er terriere strie raser med egne meninger, og mange terrierraser har utfordringer med andre hunder, særlig samkjønnsaggresjon. Ikke alle, men noen. Samtidig så er det forskjell på å være en "hundeparkhund" som går overens med alle, og det å kunne fungere i hverdag og hundesport. Er det viktig for deg at hunden går overens med "alle"?

Jeg kjenner ikke rasen veldig godt og vet at det er litt rusk der også, men ta en titt på border terrier? Eller manchester terrier?

Litt usikker på hva status er på pinscher (mellom) for tiden, men sjekk de også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Ruffen- skrev:

Takk for alle svar! ?

Digger personligheten til terrierne, og skal definitivt lese litt om parson. Det eneste er den agressiviteten.. Hadde jo vært hyggelig å slippe løs bikkja sammen med andre hunder, uten at det vil bli blodbad? Er det virkelig så ille?

@Djervekvinnen Mynder er utrolig kule! Men det er ikke helt det jeg ønsker akkurat nå. ?

@Sunnivamb Pelstell gjør meg ingenting, det er bare hyggelig! Men pudler er nok ikke helt min greie? Lagotto høres ut som en herlig rase! (Din er jo utrolig nydelig) Likevel forestiller jeg meg at de er litt vel tunge? Kanskje det er pelsen som lager det inntrykket, hehe..  Har også hørt at de er ganske pratsomme?                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                  

Jeg har ikke inntrykket av at Lagottoen er tunge. Min lekte med en border collie her om dagen, og de var like spretne og lett på tå. I følge rasestandard skal tispene være mellom 10 og 14 kg og hannhundene mellom 14 og 18 kg. De er i alle fall mye lettere på tå enn retrieverene ?

Angående lyd så er vår ikke så ille på bjeffing, men hun er rimelig «pratsom» likevel. Hun er veldig verbal når hun skal kommunisere med oss og pipe-uler liksom litt ? Så det kan være litt slitsomt, men samtidig er det ikke sånn at det forstyrrer naboene heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, Ruffen- said:

 er det disse retrieverne da.. Har fått opp interessen for toller! Men så virker det som man må gamble for å få et godt individ.. Ahh, hvorfor skal det være så vanskelig?

Gamble? Nei. Lete litt? Ja. Om man gjør de undersøkelser man bør gjøre når man velger oppdretter, så er det ikke noe gambling i det utover den vissheten at som for alle levende individer kan de genetiske terningene falle uheldig selv om alt ser bra ut på papiret.

En retriever bør passe deg bra. Kanskje med unntak av det du sier om at du gjerne vil ha en hund som du må jobbe litt med og ikke få alt gratis. Slik jeg leser det, så mener du litt mer terriergemytt i treningssammenheng? Når det er sagt så kommer jo ikke retrievere ferdigprogrammert de heller, men de er jo generelt svært treningsglade og tar ting lett. Det er veldig langt mellom en retriever og en JRT eller andre terriere på nesten alle mulige måter, så du har nok et retningsvalg du må ta. Har aldri skjønt hvordan noen kan vurdere to slike ytterpunkter samtidig, men jeg ser jo at mange gjør det titt og ofte så det er nok bare jeg som er litt sær :D 

Alle de fire vanligste retrieverene tror jeg ellers vil passe om du går den veien. Agility og toller fungerer nok bra på godt klubbnivå, men mener å huske at noen drar fram størrelsen som et mulig minus - at de gjerne akkurat bikker over i en større klasse og dermed blir blant de minste i den, om jeg har forstått det rett? Det betyr jo ingenting for treningen og all moro man kan ha der, men kan evt være en ulempe for resultater om det betyr noe. Noen med mer peiling på agility får korrigere og/eller utfylle om jeg er helt på jordet. Ellers snakker vi vel jaktlinjer av golden eller labbe om de er aktuelle. Kjenner flere som bruker sine jaktgoldens i rallylydighet med tilsynelatende stort hell, og det er vel også hunder som fort blir nevnt etter en del av gjeterhundene (som du ikke vil ha) når det kommer til agility. Flat vet jeg ikke noe om i denne sammenhengen, men det er vel evt også kun snakk om betraktninger om størrelse som evt skulle gjøre dem mer eller mindre aktuelle, gitt at hunden kommer fra en oppdretter med fokus på bruksegenskaper i utgangspunktet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stemmer også for at du tar en titt på vannhund, enten lagotto eller portis. Min portis er utrolig omgjengelig, går med alle, passe radius på tur, digger å trene og veldig lett i kroppen. Hadde golden før og det kan ikke sammenlignes mtp lett i kroppen! På den negative siden kommer jo pelsstell, jeg planlegger å holde min relativt kortklipt da jeg synes børsting er kjedelig :lol: også det at iveren lett kan bikke over i litt stress. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 hours ago, Ruffen- said:

Takk for alle svar! ?

Digger personligheten til terrierne, og skal definitivt lese litt om parson. Det eneste er den agressiviteten.. Hadde jo vært hyggelig å slippe løs bikkja sammen med andre hunder, uten at det vil bli blodbad? Er det virkelig så ille?

 

Mange fungerer godt sammen med andre hunder og er med på frislipp i hundeparker uten å lage kvalm, så det er ganske individuelt hvor omgjengelige de er. Som regel er det snakk om noen individer de ikke går med.

Så lenge man er bevisst på dette og ser an hundene før man slipper dem løs, er de fleste ganske uproblematiske. :)
 

Endret av Tyttebæra
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan svare fra et agility-perspektiv. De tre rasene du nevner du ikke vil ha (bc, sheltie, puddel) er de tre mest representerte rasene i agility på AWC (agility world championship) nivå. 

Du sier du trives godt med hunder som man må jobbe med, men tro meg. Det blir mer enn nok å jobbe med uansett om du har en lettlært rase eller en mindre lettlært rase :) Alle hunder har enkelte ting som kommer gratis, og andre som må jobbes med.

Hunden du ser etter skal være frisk, ikke ha utpreget samkjønnsaggresjon og ikke ha mye lyd.

Toller er ofte en litt "kjip" rase agilitymessig pga størrelsen. 

Lagotto stiller i samme kategori, og vil ofte ende opp som liten i stor, sett bort fra de minste tispene. Det samme gjelder spansk vannhund som kan bli hakket større. De største hannhundene kan ha en ok størrelse for stor. Med portugisisk vannhund er du i stor. 

Den smale erfaringen jeg har med å se retrievere som gjør det bra/fine å bruke i agility, så vil jeg absolutt si at jaktgolden er den beste. Den er lett og fin i kroppen, men der må man være obs på helsen. Det er flere som har problemer med allergi eller albuer, og spesielt albuer blir svært belastet i agility. 

Jaktlabrador er ofte litt tyngre, men kan fungere også.

Men har du sett på feks. jaktcocker? Om du liker retriever "energien". Jaktcocker kan absolutt konkurrere mot gode tider i small og medium. 

Om du ønsker noen med mindre "will to please", så kan en kooikerhund tispe passe (hannhundene har lettere for å være litt samkjønnsaggressive). 

 
Jeg har og møtt flere helt greie JRT og PRT, men som flere sier, da må man være veldig obs på samkjønnsaggresjon. 

Papillon er også en rase som flere og flere skaffer seg og bruker i agility. 

Dansk svensk gårdshund kan og være veldig gode og raske agilityhunder. Men der har jeg møtt både de som ligger blant topp 5 i tid, og de som ligger blant topp 30 i tid.. Så da er det avgjørende å kjøpe riktig valp fra riktig kull. 

Om det med lyd er noe du vil jobbe med (alle hunder klarer å lære å være stille inne, om ikke de har redsler), så åpner det opp for flere raser: kleinspitz, mittelspitz, pumi osv. 

Kunne sikkert nevnt 1000 flere raser, men startet med disse :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke ofte jeg anbefaler egen rase, men utifra det du beskriver kan det muligens være noe. Rasen er ikke generelt veldig interessert i fremmede mennesker (men skal absolutt ikke være redd, min er dog en sosial pinscher som elsker folk, men fortsatt ingen lab), er ikke lydløs da de er kjent for å være pipere, men bjeffer til gjengjeld generelt lite (litt varsling når det kommer noen er derimot noe man må regne med), de er veldig smarte på godt og vondt, egner seg til svært mange hundesporter, men de er overhodet ikke gjeterhunder som gjør alt for å please sin eier, samtidig mer samarbeidsvillige enn myndene igjen etc. Veldig frisk rase. Jaktinstinkt har de, men mest utpreget på småvilt er mitt inntrykk (er jo opprinnelig rottefangere).

Rasen har temperament, i likhet med mange terriere og schnauzere, de sier ifra når de ikke finner seg i noe og er ikke generelt førermyke, men jeg føler ikke at dette er en rase der samkjønnaggresjon er utbredt (selv om det selvsagt forekommer), og at de generelt har et veldig godt hundespråk og er sosiale med andre hunder. 

Generelt vil jeg si at dette er en aktiv rase som trenger ganske mye stimuli for å ha det godt og være behagelige individer, de trenger litt action og fysisk utfoldelse, og mental aktivisering har jo alle hunder godt av. 

Manchester terrier var en rase jeg selv vurderte som du også kan sjekke ut, har en del likhetstrekk selv om det jo også er en del forskjeller i væremåte. Mindre (men fortsatt ikke en veldig liten rase), også svært frisk, bjeffer litt lettere men til gjengjeld ikke pinscherpipingen (kommer vel an på hva man foretrekker), inntrykk av at det kanskje er litt lettere å nå langt i sporter med denne, ellers er de vel rimelig like ift jakt og andre hunder vil jeg tro (en av de mer myke terrierene). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Jeg følte at du beskrev en Schipperke her helt til du nevnte at du ikke ønsket bjeffing... Det er mulig å trene det noenlunde bort, iallefall gneldringen, varsle vil nok en Schipperke alltid gjøre. Vi bodde ihvertfall i mange år i leilighet med vår uten problemer, men vi la også ned arbeidet for det. 

Ellers er det en liten hund med stooor personlighet, førerorientert, lærevillig, kvikk, spretten og frisk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...
På 3/5/2019 at 10:51 AM, Djervekvinnen skrev:

Myndene gjør at du vil få en utfordring. Greyhounds som jeg kjenner best har jo en fantastisk personlighet , mye humor og glede og mange elsker å være aktive og jobbe med ting, spes agillity er jo supert. Men på deres primisser, de gir ingenting gratis. Sta kan de virkelig være :PDet må være moro for dem.  Ellers generelt sett stille hunder, sosiale og hyggelige ( ikke så reserverte som andre mynde raser kan være)  Synes du størrelsen blir for stor, så er whippet i samme gate.

Absolutt! Skriver under på den her! Whippet er suppert ifht agility.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...