Gå til innhold
Hundesonen.no

Varmedekken. Nødvendig?


gldnfx
 Share

Recommended Posts

Hei

Jeg har en (jakt) golden på ca. 8 mnd. Han er jo fortsatt en valp/unghund, så pels og fysikken generelt er ikke helt utviklet enda. 

Det jeg lurer på er hvor nødvendig det er med varmedekken for en slik hund(nå og i voksen alder). Hvor kaldt må det være for at det blir ukomfortabelt for han? 

Vi bor i Bergen, så kuldegrader er ikke noe vi er plaget med i det daglige. Men om vinteren er vi en del på fjellet, hvor temperaturen kryper ned mot 10-15 kuldegrader. 

Er det nødvendig for meg å kjøpe varmedekken?

Hvordan kan jeg se på hunden at det blir for kaldt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du ser på hunden om han fryser.  Da pleier de å skjelve og virker generelt ukomfortabel av seg. Holdningen endrer seg, krummer seg litt osv.  Det er lett å se. Ingen hunder skal måtte behøve å fryse, men om akkurat din hun vil trenge et dekken, må du bare vurdere. En golden har jo endel pels, så de er ikke de første hundene man kler på, men individer er også forskjellige, og pels kvaliteten.  Det finnes også mange ulike varianeter med hundeklær. Trenger ikke være det varmeste, men kanskje et lettere type dekken, fleece eller noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er vel godt i gang med voksenpelsen nå? I Bergen hadde eg nok ikke brukt dekken på han, kanskje bare på de sureste dagene med mye vind og regn. Bruker regndekken på mine belgere når været er ille, men det er mest for min egen del, for å slippe gjennomvåte hunder inne. 

På fjellet vinterstid bør du vurdere å bruke potesokker når dere er i aktivitet. Se litt an hvor mye snøen henger seg i pelsen under potene. Og gjerne ulldekken og liggeunderlag i pauser. Det er mest for å forhindre muskelskader på hunden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge hunden er i aktivitet ville jeg ikke bekymret meg veldig. Det er ganske individuelt hvor mye hunder tåler, uavhengig av pels, men ridgebacken vår (uten underull) går uten dekken til minus 5-6 grader. Men om vi er på kurs, eller turer der vi skal stå eller sitte stille noe særlig så er det på med dekken og evt liggeunderlag.

I deres tilfelle så vil jeg tippe at det kanskje er en del utedager på fjellet, kanskje skiturer med pauser og slikt? Isåfall ville jeg kjøpt et varmedekken til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min gamle golden hadde relativt kort pels, mer som en jaktvariant, og hun gikk uten dekken ned til 10 kalde. Da ville hun gjerne ha potesokker og dekken. I jevn aktivitet kunne hun gå uten dekken enda kaldere også, men når hun eks gikk løs og surra i stallen flere timer om dagen var det greit med litt ekstra varme. I en alder av 10 år ble hun fryktelig kald, så de siste 2 vintrene gikk hun med dekken uansett. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Berger sikkert greit i aktivitet, men i pauser osv så kan vell behovet melde seg. Spesielt ute. Godt, isolerende underlag er iallefall viktig om man skal sitte stille. Når alt kommer til alt må du bare se an hunden, men de fleste hunder trenger dekken på det kaldeste. Spesielt om de er i ro. Og det er selvsagt for å slippe å fryse, men det kan og være litt forebyggende og en fin måte å ta vare på rygg og muskler på. Personlig kler jeg på litt for tidlig heller enn litt for sent, men overdriver ikke bruken. Har et dekken som er litt firet, men ikke supervarmt som vi bruker når det er litt i grenseland eller når vi er i aktivitet på skikkelig kalde dager også har vi et skikkelig godt å varmt et som vi bruker til hvile når det er kaldt.

  • Like 3
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Malamuten. Man bruker ikke dekken bare fordi hunden fryser, men for å forebygge plager i muskler og ledd. Ville definitivt brukt et vindtett og lett fôret dekken kalde dager med vind, som dekker godt over lårene (viktig muskelgruppe), samt hatt varmt dekken så fort hunden evt er i ro i kulden (viktigere å ha på ved sakte gåturer enn ved turer med mer tempo og). 

  • Like 2
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når de skal ligge og vente i bilen med kuldegrader ute, kler jeg på dem. Ute, i aktivitet, går labbisene helt greit i -10, mens DSG-damen må kles på når temperaturen kryper under -5. De gamle hundene jeg har hatt, var mer frysen av seg, og likte å ha på dekken på kalde, blåsende dager, og i kaldt regn.  En golden vil nok tåle en god del kulde, såfremt den har den rette pelsen med rikelig underull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Better safe than sorry, dekken er alltid kjekt å ha i bakhånd :) 

Sålenge hunden er i aktivitet så trenger man det sjeldent, unntak for vår del er når det er veldig vått, kaldt og vindfult - eller jentene er totalt nedrøytet. Det er greit å kunne slenge noe på dem i pauser, kald bil over lang tid (nødvendighet etter liggeunderlag) og andre roligere uteaktiviteter.

Hvor mye som skal til for at en hund fryser er meget individuelt, så det må du bare se ann din hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...