Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
10 hours ago, tillien said:

Hva instruktører gjør og tenker rundt om i landet vet jeg ikke, men på det valpekurset jeg var på så var det definitivt ikke noen baktanker.

Det var heller ikke noe reelt krav på annen måte enn at man ble bedt om å ta med halsbånd og det ble brukt litt tid på det en av kurskveldene. Om man ikke hadde halsbånd så kunne man jo fint bare lære hunden å gå pent i sele i stedet. Prinsippet er jo det samme når det skal øves inn. Som sagt så ble dette skillet unaturlig for meg, jeg bruker sele uansett.

PS Leste gjennom kursmateriellet for å se om jeg fant begrunnelsen for å gjøre denne delingen. Så vidt jeg forstår så er det rett og slett ment som en hjelp i innlæringsfasen. Da kan man være 100% konsekvent når man velger å koble på halsbåndet og hunden skjønner ganske raskt hva som forventes, ellers så maser man ikke noe med det når selen er på og man kan være så slurven man bare vil uten å ødelegge treninga. Da formoder jeg at man etterhvert legger på verbal kommando slik at det å gå pent kan kreves uansett hva kobbelet er festet i - eller ikke i det hele tatt.

Jeg er klar over den holdningen der, at man skiller mellom det, men det bør nettopp være en anbefaling og ikke et krav. Og som deg har jeg erfart at det skillet ikke nødvendigvis er så viktig. Samtidig så har de fleste positive hundeskolene i Oslo (og det begynner å bli en del, er vel 20-30 i Oslo og en tredel eller drøyt det eksplisitt positive) derimot et forbud mot strup og gjerne anbefaling om sele (det er veldig lite konkurransekurs, mest valp og hverdagslydighet).

Skrevet
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Jeg synes det er et merkelig skille. Hunden vet da utmerket godt om den er på kurs/trening eller på tur uten slike kunstige signal.

Enig i det, men det finnes også ulike anledninger der man enten ønsker at hunden skal gå mer løst eller gå pent på samme tur for eksempel. 

Si man skal ut på skogstur og vil at hunden kan løpe rundt og snuse og ikke gå fot i skogen, men at den skal gå pent på veg til skogen når man for eksempel skal ta t-bane og gå blant masse folk. Så er tanken da at man kan skifte mellom halsbånd når man går pent, og sele når det er lov å dra mer. 

Tror nok de fleste hunder skjønner greia om du heller ønsker å gjøre dette med kommando, men poenget er vel bare at det å bytte mellom sele og bånd er én måte man kan signalisere forventet oppførsel til hunden på.

Skrevet
Just now, Sunnivamb said:

Enig i det, men det finnes også ulike anledninger der man enten ønsker at hunden skal gå mer løst eller gå pent på samme tur for eksempel. 

Si man skal ut på skogstur og vil at hunden kan løpe rundt og snuse og ikke gå fot i skogen, men at den skal gå pent på veg til skogen når man for eksempel skal ta t-bane og gå blant masse folk. Så er tanken da at man kan skifte mellom halsbånd når man går pent, og sele når det er lov å dra mer. 

Tror nok de fleste hunder skjønner greia om du heller ønsker å gjøre dette med kommando, men poenget er vel bare at det å bytte mellom sele og bånd er én måte man kan signalisere forventet oppførsel til hunden på.

Eller så kan man bare korte inn båndet i situasjoner der man vil at hunden skal gå pent  :icon_confused: Man rekker ikke nødvendigvis å klipse over hver gang det dukker opp en situasjon der man ønsker at hunden skal gå fot, passeringer for eksempel kommer gjerne ut av det blå. Det må da være mye bedre å lære hunden hva som forventes av den i ulike situasjoner.

Skrevet
2 timer siden, Wilhelmina skrev:

Eller så kan man bare korte inn båndet i situasjoner der man vil at hunden skal gå pent  :icon_confused: Man rekker ikke nødvendigvis å klipse over hver gang det dukker opp en situasjon der man ønsker at hunden skal gå fot, passeringer for eksempel kommer gjerne ut av det blå. Det må da være mye bedre å lære hunden hva som forventes av den i ulike situasjoner.

Man gjør jo selvsagt det man mener fungerer best for seg selv. Jeg mente bare at dette er en måte å gjøre det på, og hensikten er som nevnt over.

Skrevet
4 timer siden, simira skrev:

Jeg er klar over den holdningen der, at man skiller mellom det, men det bør nettopp være en anbefaling og ikke et krav. Og som deg har jeg erfart at det skillet ikke nødvendigvis er så viktig. Samtidig så har de fleste positive hundeskolene i Oslo (og det begynner å bli en del, er vel 20-30 i Oslo og en tredel eller drøyt det eksplisitt positive) derimot et forbud mot strup og gjerne anbefaling om sele (det er veldig lite konkurransekurs, mest valp og hverdagslydighet).

Ja, og det er jo det det i praksis er. En anbefaling. Det kan muligens oppfattes som et krav siden det står i kursmateriellet at man trenger hundebånd - prøvde å indikere dette ved å bruke hermetegn: «krav» - kunne nok vært tydeligere der jeg også.

På det valpekurset jeg var på ble sele i aller høyeste grad anbefalt og strup var et skjellsord. Verre på de retrieverjaktkursene jeg har vært på. Man må jo bruke retrieverbånd (helstrup), for da har man jo så mye bedre kontroll, må vite. Selv om utgangspunktet vel egentlig skal være en lydig hund og et bånd som er ekstremt enkelt å få av og på før og etter hver øvelse. Men mye gammelt og rart som henger igjen i de miljøene der.

Skrevet
På 6.12.2018 at 12:53 PM, Wilhelmina skrev:

Man kan helt fint lære hunden å gå pent  i sele, og et kurs som krever halsbånd hadde jeg styrt langt unna.

Mens der jeg jobber anbefaler vi alle valpekursdeltagere å ha sele på valpen sin og ikke halsbånd. Valper er uforutsigbare og hopper og spretter rundt forbi. Ikke spesielt heldig å få disse rykkene i halsbånd. Ser at de som kommer med halsbånd på valpene sine har valper som kaver mer(pga. ubehag når de får press i halsbåndet) enn de som har sele på sine valper.

Som du sier, halsbånd er ingen forutsetning for å lære hunden å gå pent i bånd. Personlig bruker jeg utelukkende sele på valper og unghunder når vi går tur eller er på kurs. 

Jeg fikk bruk for halsbånd for første gang nå på nyttår, da vi var på hotell der det var mye andre hunder. Da trengte jeg rett og slett det for å ha god nok kontroll på min ganske så sosiale schäferunghund på 8 måneder som når har tippet 30 kg. Hun ble for oppkavet av alle de potensielle bestevennene på både to og fire bein at sele gjorde henne for sterk og pga. forstyrrelser vanskelig å få kontakt med(jeg greier jo å holde henne igjen, men lettere å holde kontroll og holde stor hund tett ved seg med halsbånd enn sele). 

Halsbånd bruker jeg ellers bare til å ha navnetag i, eller ta tak i. 

Skrevet
Just now, Colargol said:

Skjønner at sele kan være lurt! 

Hvilken sele anbefaler dere til valp? Har sjekka i diverse nettbutikker, men utvalget er så himla stort så jeg går meg helt vill...

Dra innom din lokale dyrebutikk og prøv ulike modeller på, så finner du en som sitter passe godt. Gå for noe som er relativt rimelig og har flere justeringsmuligheter. Kjedelig å betale mye for noe du uansett må bytte ut etter relativt kort tid, men prøv å kjøpe noe du kan bruke lengst mulig!

Har kun kjøpt til voksen hund selv, det er sikkert andre her som har tips til merker du kan starte med å sjekke ut til valp i vekst :)

Skrevet
16 minutter siden, Colargol skrev:

Skjønner at sele kan være lurt! 

Hvilken sele anbefaler dere til valp? Har sjekka i diverse nettbutikker, men utvalget er så himla stort så jeg går meg helt vill...

Sjekk h-selene til Trixie, Rogz eller lignende merker. De er som regel veldig regulerbare. Velg en sele som passer bra på valpen når den er stilt inn på det strammeste, så har du litt å vokse i. 

59c371239a7ae_400x400.jpg

  • Like 1
Skrevet

Først: hør etter hva du får med i valpepakken. 

Jeg fikk med to puppia seler i to forskjellige størrelser, leiebånd, skåler, fôr og noen leker. 

Tror ikke mye av det jeg kjøpe når hun var valp er i bruk noe lengre (av oss). Kjøpte nettingbur og seng veldig billig på finn.no og solgte det igjen når det var for lite. Kjøpte etterhvert trixie H-sele. Halsbånd med regulering fra hooks (https://www.hooks.no/hund/kobbel-halsband/halsband-colour-4), det passer fremdeles også, 3,5kg når hun ble hentet, 14kg nå. Kjøpte billig tynt kobbel til valper på 3 meter, kjekt å ha noe å gå på. Av leker likte hun best ting som faktisk ikke var hundeleker, så gikk mye i gamle sokker, tøfler, tomme smørbokser, tresleive ect. Av bein brukte min over en uke på et lite griseører, så kjøpte ikke så mye av det i starten. Etterhvert kjøpte jeg keramikkskåler når de plastskålene vi fikk med hadde fått hard nok behandling, tror jeg tilfeldigvis plukket de opp på salg også. 

Min brukte ikke dekken. Men kjøpte refleksvest, fant det billig på clasholson om jeg ikke husker feil! 

Fôrdukk får man gjerne ved kjøp av mat. Klotang er en lur investering med en gang. 

Kjøpt mye brukt oppigjennom som hun har vokst ut av og solgt når det er for smått. 

Ordentlig bilbur kjøpte jeg når hun var nogenlunde utvokst. 

Lykke til med valp! 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...