Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nr. 2,tips til rase


Julie123
 Share

Recommended Posts

Hei.

Er litt i tenkeboksen på å kanskje skaffe en hund nr 2. Etter en lengre periode uten hund, tok jeg til meg en voksen Pointer for et drøyt år siden og har ikke angret en dag - utrolig trivelig og godt med hund i hus igjen. 

Tenkte å høre med dere om innspill til passende rase. Har tidligere hatt Vorster og liker både Vorster og Pointer veldig godt,men er evig åpen for og nysgjerrig på andre raser også. At den er fuglehund er ikke et krav. Det jeg kanskje tenker på som en mulig utfordring,er å finne en hund som kan holde tritt med Pointeren mtp fysikk og løpskapasitet. Vi tilbringer mye tid i marka i all slags vær, både snørekjøring og sykling bl.a. Han holder galopp i vel ei mil før han slår om til et mer rolig tempo/trav. Et annet ønske er lite vokt/vaktinstinkt.

 

Alle innspill mottas med takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville tenkt det samme som deg. Det er ikke mange, om noen, som holder tempo over så lang tid som pointer/vorsteh. Om de kan løpe løse etter så er det nok mange som kunne hengt med, men det går jo ikke nødvendigvis alltid, så om dere snørekjører mye så ville jeg nok gått for en til av samme sort. Ellers blir det nok fort noen begrensinger eller at man må gå tur hver for seg osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 hours ago, Julie123 said:

Hei.

Er litt i tenkeboksen på å kanskje skaffe en hund nr 2. Etter en lengre periode uten hund, tok jeg til meg en voksen Pointer for et drøyt år siden og har ikke angret en dag - utrolig trivelig og godt med hund i hus igjen. 

Tenkte å høre med dere om innspill til passende rase. Har tidligere hatt Vorster og liker både Vorster og Pointer veldig godt,men er evig åpen for og nysgjerrig på andre raser også. At den er fuglehund er ikke et krav. Det jeg kanskje tenker på som en mulig utfordring,er å finne en hund som kan holde tritt med Pointeren mtp fysikk og løpskapasitet. Vi tilbringer mye tid i marka i all slags vær, både snørekjøring og sykling bl.a. Han holder galopp i vel ei mil før han slår om til et mer rolig tempo/trav. Et annet ønske er lite vokt/vaktinstinkt.

 

Alle innspill mottas med takk!

litt ot: det med å holde gallopp lenger enn en mil kommer jo også litt an på treningen. Du kan trene den opp til å holde gallopp over lengre tid. Gradvis øking av distanse, stopp om hunden går ned i trav og ta en pause. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Meg said:

litt ot: det med å holde gallopp lenger enn en mil kommer jo også litt an på treningen. Du kan trene den opp til å holde gallopp over lengre tid. Gradvis øking av distanse, stopp om hunden går ned i trav og ta en pause. 

Men det er få andre raser som orker/greier å holde et slikt tempo over tid, i tillegg til gangart. Det er forskjell på galopp og galopp også.. Og i mange fall så handler det nok om forskjellige utgangspunkt og forutsetninger mer enn kondisjon. Ta feks malle/hollender, de er for eksplosive til å egne seg noe særlig mot en fuglis. De løper kanskje fortere (evt gir mer ) i starten, og brenner mer krutt, men så er de "oppbrukte" og greier ikke å holde tempo lengre. De kan godt gå lengre også i trekk, og til og med i galopp, men i et helt annet tempo. Dette får man selvsagt forbedret til en viss grad, men det er grenser. Samme hvor mye vi kjører så er smertegrensen på god fart rundt 8-10 km(med pauser) når de er godt trente, en god del kortere til og begynne med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Malamuten said:

Men det er få andre raser som orker/greier å holde et slikt tempo over tid, i tillegg til gangart. Det er forskjell på galopp og galopp også.. Og i mange fall så handler det nok om forskjellige utgangspunkt og forutsetninger mer enn kondisjon. Ta feks malle/hollender, de er for eksplosive til å egne seg noe særlig mot en fuglis. De løper kanskje fortere (evt gir mer ) i starten, og brenner mer krutt, men så er de "oppbrukte" og greier ikke å holde tempo lengre. De kan godt gå lengre også i trekk, og til og med i galopp, men i et helt annet tempo. Dette får man selvsagt forbedret til en viss grad, men det er grenser. Samme hvor mye vi kjører så er smertegrensen på god fart rundt 8-10 km(med pauser) når de er godt trente, en god del kortere til og begynne med.

er ikke helt enig. Ser du på løpstrente siberians, klarer du fint å holde dem hovedsaklig i galopp i 3-4 mil om de er trent til det. God fart er jo et definisjonsspørsmål, om det er 28-30 Km/t i 3-4 mil må man over på greyster-huskyblanding. AH og SH klarer fint over 20 km/t .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Meg said:

er ikke helt enig. Ser du på løpstrente siberians, klarer du fint å holde dem hovedsaklig i galopp i 3-4 mil om de er trent til det. God fart er jo et definisjonsspørsmål, om det er 28-30 Km/t i 3-4 mil må man over på greyster-huskyblanding. AH og SH klarer fint over 20 km/t .

Ja, nå skrev jeg ikke at ingen raser greier å henge på, jeg skrev at det ikke bare er et treningsspm. Jeg har ikke vorsteh eller pointer så jeg vet ikke hva de ligger på, men vil vell tro at det fort er 25-30km/t, i snittfart. Forøvrig er det vell en grunn til at sprintkjørere oftest velger vorsteh, pointer eller greyster osv, vil jeg tro iallefall. Om huskyer hadde vært like raske så hadde vell de og vært like utbredt i den sporten. 

Mine tidligere har hatt snitt på over 20 km/t, men de henger ikke på fugliser utover kanskje første halvdel av turen hvor de godt kan løpe fra dem og, så blir de hengende etter. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og ikke minst løpesett, selv på kortere distanser hvor mine ville matchet snitt tempo med feks to vorsteh så hadde de ikke løpt likt, så se ville ikke funket i spann med de vorstehene. Også blir jo kanskje forskjellene mellom to forskjellige raser større i mindre spann hvor hundene blir tyngre belastet. Da vil man fort merke hvem som er sterkest, eller mest utholden eller mer eksplosiv osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Nevnte galopp i en mil kun for å illustrere fysikken/utgangspunktet. Tror eksempelvis ikke en mastiff eller Golden Retriever (for å ta et random eksempel) vil makte en slik fart over tid. I realiteten er det kanskje "bare" pointer/vorster/greysterblanding som er alternativet ja. Noen som kjenner til Whippeten sine egenskaper i så måte? Hvordan er den fysiske kapasiteten på de?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Julie123 skrev:

Takk for svar. Nevnte galopp i en mil kun for å illustrere fysikken/utgangspunktet. Tror eksempelvis ikke en mastiff eller Golden Retriever (for å ta et random eksempel) vil makte en slik fart over tid. I realiteten er det kanskje "bare" pointer/vorster/greysterblanding som er alternativet ja. Noen som kjenner til Whippeten sine egenskaper i så måte? Hvordan er den fysiske kapasiteten på de?

Whippeten er hovedsaklig en sprinter, men er den godt trent vil den jo kunne løpe nokså langt, men som trekkhund sammen med en pointer ville jeg nok ha valgt noe annet. Whippeten er mye mer pysete på været og vil kreve mer tilrettelegging på vinteren.

Whippeten min var med på en del skiturer sammen med hundevenner og da trakk han godt, gikk jeg alene var det ikke like stor interesse for det. 

Endret av Tonje
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tonje skrev:

Whippeten er hovedsaklig en sprinter, men er den godt trent vil den jo kunne løpe nokså langt, men som trekkhund sammen med en pointer ville jeg nok ha valgt noe annet. Whippeten er mye mer pysete på været og vil kreve mer tilrettelegging på vinteren.

Whippeten min var med på en del skiturer sammen med hundevenner og da trakk han godt, gikk jeg alene var det ikke like stor interesse for det. 

Takk for svar. Pointeren er jo også bortimot nakenhund men løpsiveren «overstyrer» nok fysenheten når det gjelder vær. Når trekksela hentes frem så er det rene juleaften. Har inntrykk av at Whippeten er jevnt over omgjengelige hunder,minimalt vaktinistinkt og med en fysikk som kanskje kunne matche. På en annen side har jeg hørt at «mynder er som en katt i hundekropp»,uten at jeg vet om det har noe sannhet i seg eller ei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Julie123 skrev:

Takk for svar. Pointeren er jo også bortimot nakenhund men løpsiveren «overstyrer» nok fysenheten når det gjelder vær. Når trekksela hentes frem så er det rene juleaften. Har inntrykk av at Whippeten er jevnt over omgjengelige hunder,minimalt vaktinistinkt og med en fysikk som kanskje kunne matche. På en annen side har jeg hørt at «mynder er som en katt i hundekropp»,uten at jeg vet om det har noe sannhet i seg eller ei.

De er veldig omgjengelige hunder stort sett (noe grums har det blitt på rasen dessverre) og er absolutt fine turkompiser som henger med på det meste, men for min del krever de litt for mye påkledning om vinteren og trives heller ikke noe særlig med vind og nedbør. De er en god del mindre enn en pointer og vil kanskje kunne slite med å holde det tempoet over lengre distanser uten at jeg tørr å si det helt sikkert. Vi hadde en bruker her inne med begge rasene, men jeg kommer ikke på brukernavnet. Noen som husker? 

Ang katt i hundekropp; Jo, de er litt sånn. Sære, men vennlige sjeler. Ikke så lette å trene eller motivere, de må ha lyst til noe for å gjøre det.

Endret av Tonje
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 hours ago, Julie123 said:

Takk for svar. Nevnte galopp i en mil kun for å illustrere fysikken/utgangspunktet. Tror eksempelvis ikke en mastiff eller Golden Retriever (for å ta et random eksempel) vil makte en slik fart over tid. I realiteten er det kanskje "bare" pointer/vorster/greysterblanding som er alternativet ja. Noen som kjenner til Whippeten sine egenskaper i så måte? Hvordan er den fysiske kapasiteten på de?

Ja, det vil jo og bunne i den hunden du har fra før, og hva du ønsker og.  Er den du har fra før veldig styrkar feks og kan roe ned litt uten at du må henge på bremsen konstant for å få med farten så er det jo flere raser som kan passe greit. Ingen fasit på hva som er riktig, men om man ønsker fart og kontinuitet så begrenser det seg en del. Har man ikke verdens råeste pointer(trekkmessig) fra før og selv ikke er så nøye på evt tilrettelegging og tilpassing så går det kanskje bra uansett. ? bare verdt å nevne. 

En whippet er jo lett på tå og rask til bens, den kan nok henge på, om man får motivert dem(den biten kan kanskje være veldig individavhengig), men da antagelig uten å trekke så mye. Ikke hele turen iallefall. Og lengde innenfor rimelighetens grenser da. Spørs vell hvor safe du vil velge ifht aktivitet og trekk egenskaper ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har pointer og whippet sammen, jeg syns de passer som hånd i hanske sammen. Begge to er intime og liker å ligge å kose seg sammen ? Whippene holder god tritt med pointern (ehm løper forbi ?). Men klart, de har ikke samme radiusen, så de stopper føre pointern når det kommer til avstand fra meg ? Jeg har også begge rasene sammen foran sykkel uten problem ? De matcher hverandre ganske fint bortsett fra atter pointern ikke er alltid like interresert i å leke på tur kontra yngste whippeten ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...