Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei,

Har planer om å få meg hund neste år, mot høsten.

Er veldig nysgjerrig på polarhunder, men er redd jeg ikke klarer å få nok tid til en slik hund.

Jobber som bas, har kontor, så mulighet til å ta med hund på jobb. 0700-1600 arbeidstider.

Fritiden går så å si bare til å være i skog og mark, og i ferier er det opp i fjellene.

Driver med fuglejakt på høsten, men ingen planer om en jakthund ifm dette.

Er redd jeg ikke klarer å tilfredsstille en polarhunds behov, da jeg har skjønt disse hundene nesten krever en Lars Monsen, og er en krevende hund som nr 1. (har vært med å oppdra en irsk setter)

 

Ønsker da tips om andre alternativer, det jeg da ser etter:

* strl mellom / stor

* tåler kulde (mener ikke at den skal kose seg i -30 å sove i snøen, men skal klare seg fint i telt på vinterstid)

* nysgjerrig

* leken

* lett å oppdra 

* "lett-trent"

- litt vanskelig å si hva jeg ser etter, vil at den skal ha mye av egenskapene til polarhundene, men samtidig ikke fult så mye.

Har sett litt på toller, som kunne vært noe, og c. spaniel, men blir litt i minste laget, samtidig er det noen øreproblemer på rasen.

Takker alle tips!

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

alt er jo relativt såklart. Jeg hadde en islandsk fårehund, som også bruker lyd i sitt opprinnelige arbeide. vi ble fortalt at det var enkelt å trene den til å være stille. Det var det ikke Lyd var r

Vi trener sammen med to lapske, som er totale motsetninger. Den ene holder aldri kjeft, mens den andre bjeffer minimalt. Men sistnevnte vil jeg jo i aller høyeste grad kalle unntaket fra reglen, og å

Det er ingen raser, og ytterst få individer,  som står å bjeffer konstant. En hund med lyd i lek og når den blir oppgiret og evt noe varsling er vell stort sett så mye lyd man får hva kommer til rases

Skrevet (endret)

Du beskriver vel i stor grad en husky uten lett-trent-delen. Det vil si, mange raser kan passe det meste der, utenom kuldedelen.

Hva med lapphund? Både finsk, svensk og lapsk vallhund har god pels. De er ikke like lett å trene som retrieverene, men langt mer enn polarhundene. Om du har sett på cockeren kan jo kanskje springer spaniel være et alternativ, men jeg vet ikke om det er en hund jeg ville tatt med på telttur om vinteren.

Ellers tror jeg ikke en polarhund/husky er for mye for det du beskriver, om du kan avse delen med lett å trene.

Endret av simira
Skrevet (endret)

Takk for svar.

 

lapsk vallhund skal jeg sjekke opp nærmere. Vet du noe om lynne om denne rasen?

Ligger springer spaniel nærme setterne, med tanke på jakt og energi?

Endret av simen
skrivefeil
Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Du beskriver vel i stor grad en husky uten lett-trent-delen. Det vil si, mange raser kan passe det meste der, utenom kuldedelen.

Hva med lapphund? Både finsk, svensk og lapsk vallhund har god pels. De er ikke like lett å trene som retrieverene, men langt mer enn polarhundene. Om du har sett på cockeren kan jo kanskje springer spaniel være et alternativ, men jeg vet ikke om det er en hund jeg ville tatt med på telttur om vinteren.

Ellers tror jeg ikke en polarhund er for mye for det du beskriver, om du kan avse delen med lett å trene.

Takk for svar.

 

lapsk vallhund skal jeg sjekke opp nærmere. Vet du noe om lynne om denne rasen?

Ligger springer spaniel nærme setterne, med tanke på jakt og energi?

Skrevet
4 minutes ago, simen said:

Hei,

Har planer om å få meg hund neste år, mot høsten.

Er veldig nysgjerrig på polarhunder, men er redd jeg ikke klarer å få nok tid til en slik hund.

Jobber som bas, har kontor, så mulighet til å ta med hund på jobb. 0700-1600 arbeidstider.

Fritiden går så å si bare til å være i skog og mark, og i ferier er det opp i fjellene.

Driver med fuglejakt på høsten, men ingen planer om en jakthund ifm dette.

Er redd jeg ikke klarer å tilfredsstille en polarhunds behov, da jeg har skjønt disse hundene nesten krever en Lars Monsen, og er en krevende hund som nr 1. (har vært med å oppdra en irsk setter)

 

Ønsker da tips om andre alternativer, det jeg da ser etter:

* strl mellom / stor

* tåler kulde (mener ikke at den skal kose seg i -30 å sove i snøen, men skal klare seg fint i telt på vinterstid)

* nysgjerrig

* leken

* lett å oppdra 

* "lett-trent"

- litt vanskelig å si hva jeg ser etter, vil at den skal ha mye av egenskapene til polarhundene, men samtidig ikke fult så mye.

Har sett litt på toller, som kunne vært noe, og c. spaniel, men blir litt i minste laget, samtidig er det noen øreproblemer på rasen.

Takker alle tips!

Man trenger IKKE være Lars Monsen for å ha polarhund :) Har du oppdratt en setter, blir en en husky enkelt i forhold. Man må ikke gå fem mil hver dag for å kunne ha en siberian. La dem trekke deg på sparkesykkel, ski, sykkel e.l. Det er moro for både hund og eier. 

Jeg har siberians og synes IKKE de er vanskelige å trene. Det er klart, om du ønsker å konkurrere i LP elite, så er en siberian ikke et førstevalg. De er vanskelig å ha løs pga jaktinstinkt, og en må jobbe litt for å finne ut hva hunden motiveres av. Men vanskelig å trene, nei :) Jeg er kanskje noe miljøskadd da.  

 

Lapsk vallhund er en helt annen type hund enn siberian og ah,  disse er gjetere og har mer lyd. 

 

 

 

 

 

  • Like 1
Skrevet

Jeg kjenner en som har en sibirian til en hverdag slik du beskriver og hun er veldig fornøyd! Den kan ikke gå løs og trekker litt mer enn hun skulle ønske, men når hun går i terrenget er hun fornøyd med trekkhjelpen :P 

Skrevet

Jeg har to lapske, herlige hunder og de blir ofte beskrevet med "mye lyd". Det er helt som man gjør det til selv. Ja det er kroppsgjetere og _skal_ ha lyd da det er arbeidsverktøyet deres, men det er ikke sånn at de går rundt å bjeffer i tide og utide. Mine bjeffer kun under lek, aldri vært noe problem med lyd i hverdagen. Faren min har en siberian og en AH så føler jeg har litt sammenligningsgrunnlag, og jeg hadde valgt lapsk igjen anyday! ;-) eneste er hvis det er viktig for deg med en hund som trekker godt, mine trekker ikke, men igjen det kan være fordi vi jobbet mye med at de ikke skulle trekke fra de var små. Bare spør om det er noe du lurer på ang rasen :-) 

Skrevet
16 minutes ago, simen said:

Hei,

Har planer om å få meg hund neste år, mot høsten.

Er veldig nysgjerrig på polarhunder, men er redd jeg ikke klarer å få nok tid til en slik hund.

Jobber som bas, har kontor, så mulighet til å ta med hund på jobb. 0700-1600 arbeidstider.

Fritiden går så å si bare til å være i skog og mark, og i ferier er det opp i fjellene.

Driver med fuglejakt på høsten, men ingen planer om en jakthund ifm dette.

Er redd jeg ikke klarer å tilfredsstille en polarhunds behov, da jeg har skjønt disse hundene nesten krever en Lars Monsen, og er en krevende hund som nr 1. (har vært med å oppdra en irsk setter)

 

Ønsker da tips om andre alternativer, det jeg da ser etter:

* strl mellom / stor

* tåler kulde (mener ikke at den skal kose seg i -30 å sove i snøen, men skal klare seg fint i telt på vinterstid)

* nysgjerrig

* leken

* lett å oppdra 

* "lett-trent"

- litt vanskelig å si hva jeg ser etter, vil at den skal ha mye av egenskapene til polarhundene, men samtidig ikke fult så mye.

Har sett litt på toller, som kunne vært noe, og c. spaniel, men blir litt i minste laget, samtidig er det noen øreproblemer på rasen.

Takker alle tips!

Sier som Meg, polarhunder er ikke voldsomt krevende De liker for all del å være ute og blir gjerne med på lange turer hele dagen, men de krever langt mindre sånn jevnt over. En av de enklere rasene vil jeg si, på mange måter. De må ofte holdes i bånd pga jaktinnstinkt og stor selvstendighet, men utover det er de stort sett veldig enkle. De er hardføre, man trenger oftest lite "utstyr" med til hunden, de har sjeldent utfordringer som at de jager/gjeter folk, biler, sykler osv. det er stort sett 0 lyd/varsling/vaktinnstinkter med unntak av litt "prating", har man mange så kan det hende det blir litt lyd når de blir litt oppspilte, men ellers lite. De er stort sett gode på å slappe av når de ikke jobber og stort sett veldig sosiale og stødige, både til folk og hunder(malamute og grønnlandshund kan ha noe samkjønnsaggresjon og har litt mer temperament om det oppstår gnissninger med andre hunder av samme kjønn). Jeg vil i grunn kalle de lettlærte og, de er oftest lett å motivere med mat og lærer fort, men det spørs hva du tenker på med lettlært. De er ikke hunden man gjør det lett for seg selv med i hundesport ala lydighet feks, de kan lære momentene, men det er noe annet å jobbe over lang tid, flere øvelser på rad uten belønning i mellom osv. Og dette er ikke nok til å overskygge jaktinnstinktet stort sett, om de ser noe de vil løpe etter. Leken, vell, de er ikke alltid så interessert i å kjempe om ei fille eller løpe etter en ball feks om det er det du tenker på, selv om noen liker det.   De kan være ganske destruktive i ung alder uavhengig av mosjonsmengde, men om du har mulighet til å ha med hunden på jobb så er det vell mer eller mindre helt uproblematisk. 

Kan jeg bare spørre hvorfor du ikke vurderer fuglehund feks? De er jo flotte turhunder som regel og i tillegg så vil du jo da få mulighet til å ha med på jakt, om du vil. 

Ellers tror jeg toller vil være midt i blinken ifht det du beskriver, men vær litt obs på mentalitet evt når du velger kull/oppdretter. Springer vil nok også være en fin hund for deg regner jeg med, fra linjer med litt futt i iallefall(noen blir veldig daffe og laidback), men de har vell ikke noen voldsomt god pels mtp kulde og litt upraktisk pels som får klumper i snøen så man gjerne må ha på både sokker og dekken/kondomdrakt, i visse temperaturer og føre iallefall. Alt ettersom hvilken type du evt skulle interessere deg for kan du jo sjekke ut jaktspringer/workingspringer og i tillegg til den "vanlige". Samme rase, men linjer hvor fokus har vært på jakt og bruksegenskaper. De er gjerne litt mindre/lettere type, mindre lengde på pels og mer energiske. Disse blir jo ikke stående fuglehunder som setter osv, men de brukes til støkkjakt nært fører og apportering. 

Det er vell igrunn mange raser som kan passe godt. minus evt pels/kuldetolleranse. De vil jo uansett kunne være med i telt året rundt, men krever jo da mer tilrettelegging og tilpasning. Dekken, pose, godt underlag osv. 

Skrevet (endret)
11 hours ago, Myrsnipp said:

Jeg har to lapske, herlige hunder og de blir ofte beskrevet med "mye lyd". Det er helt som man gjør det til selv. Ja det er kroppsgjetere og _skal_ ha lyd da det er arbeidsverktøyet deres, men det er ikke sånn at de går rundt å bjeffer i tide og utide. Mine bjeffer kun under lek, aldri vært noe problem med lyd i hverdagen. Faren min har en siberian og en AH så føler jeg har litt sammenligningsgrunnlag, og jeg hadde valgt lapsk igjen anyday! ;-) eneste er hvis det er viktig for deg med en hund som trekker godt, mine trekker ikke, men igjen det kan være fordi vi jobbet mye med at de ikke skulle trekke fra de var små. Bare spør om det er noe du lurer på ang rasen :-) 

alt er jo relativt såklart. Jeg hadde en islandsk fårehund, som også bruker lyd i sitt opprinnelige arbeide. vi ble fortalt at det var enkelt å trene den til å være stille. Det var det ikke :) Lyd var rett og slett en del av hunden. Sånn vurderer jeg også lapphundene og andre spisshunder som gjeter med lyd. 

Endret av Meg
  • Like 3
Skrevet

Hvorfor vurderer du ikke vorsteh? Den må dekke alle områder, inkl fuglejakt. Tror den kan fryse litt på vinteren, nå vet jeg ikke hvordan du planlegger aktivitet da. 

Skrevet (endret)
11 timer siden, Meg skrev:

alt er jo relativt såklart. Jeg hadde en islandsk fårehund, som også bruker lyd i sitt opprinnelige arbeide. vi ble fortalt at det var enkelt å trene den til å være stille. Det var det ikke :) Lyd var rett og slett en del av hunden. Sånn vurderer jeg også lapphundene og andre spisshunder som gjeter med lyd. 

Er nok ganske individuelt ja, som mange andre egenskaper/uvaner :-) 

 

edit: skrivefeil

Endret av Myrsnipp
Skrevet (endret)

Ett lite tips. Se på Eurasier også. Jeg kjenner ett par stykker. Snille og greie hunder, de er ikke akkurat brukshunder hvor man kan nå langt. Men greie familiehunder begge to. 

Jeg har møtt noen aldeles nydelige finske og svenske lapphunder også. 

Ellers har du feks langhåret collie, de er ofte lette å ha løse på. 

Springer spaniel er jo fine hunder. Kan hende de må ha på ett varmedekken når du sitter stille når du er på tur på vinteren. Hvis det er ok så har du mange raser å velge i ? 

Endret av Silyeah
Skrevet
2 timer siden, Silyeah skrev:

Jeg har møtt noen aldeles nydelige finske og svenske løshunder også. 

Unnskyld men :lol: Men ja, kjenner noen svenske lapphunder, veldig trivelige :) 

  • Like 1
Skrevet (endret)
15 hours ago, Myrsnipp said:

Er nok ganske individuelt ja, som mange andre egenskaper/uvaner :-) 

 

edit: skrivefeil

hehe ja- men jeg har oppsøkt NISK spesialutstilling noen ganger etter at min islender ikke var mer- bare for å se. Det er ikke bare han som lager lyd for å si det sånn :) Egentlig godt å få bekrefta, for jeg trodde jeg var usedvanlig dårlig hundeeier som ikke klarte å trene hunden...  Det ER fort en del av rasen, og det samme gjelder lapphundene de gangene jeg har vært rundt lapphundringen

Endret av Meg
Skrevet
39 minutter siden, Meg skrev:

hehe ja- men jeg har oppsøkt NISK spesialutstilling noen ganger etter at min islender ikke var mer- bare for å se. Det er ikke bare han som lager lyd for å si det sånn :) Egentlig godt å få bekrefta, for jeg trodde jeg var usedvanlig dårlig hundeeier som ikke klarte å trene hunden...  Det ER fort en del av rasen, og det samme gjelder lapphundene de gangene jeg har vært rundt lapphundringen

Jeg har ingen erfaring med islandsk fårehund så de kan jeg ikke uttale meg om. Men hva legger du i mye lyd? Ja du har vært rundt utstillingsringen og der var det lyd, men betyr det at «da er det nok mye lyd ellers også»? Mener du de går og bjeffer i histen og pisten på tur? Når det ringer på døra? Når det kommer folk? Når de hører lyder? Hvis de passerer folk/hunder/andre dyr? Når de hilser? Hvis de kjeder seg? Veldig vanskelig å tolke «mye lyd». Eneste erfaringen jeg har gjort meg er at det virker som de finske er mer løsmunna, men jeg har aldri levd med en finsk i hverdagen, så jeg kan ikke si at det faktisk er sånn. Jeg kjenner til en flat som bråker når han hører lyder, når det kommer folk han kjenner og når det ringer på døra, er flat en rase med mye lyd da?

Personlig med mine to er lyd absolutt ikke en utfordring i hverdagen, og bråker nok mindre enn den nevnte flaten bortsett fra under lek og agilitytrening, men det er nok fordi at gjeterinstinktet blir trigga, for det er sånn at de er avlet til å ha lyd når de gjeter, ikke _hele tiden_. Men akkurat det lever vi helt fint med. Ikke meninga å være kverulerende, men som sagt er det vanskelig å vite hva du legger i «mye lyd». Har oppigjennom levd med to siberian, en jämt og en terrier, de var vel heller ikke særlig muse stille ?

 

tillegg: hvorfor det er mye lyd i utstillingsringen har jeg vel mine teorier om, men trenger kanskje ikke utbrodere det her.. 

Skrevet

Noen raser er helt stille rund utstilligngsringen, f.eks myndene... Lydnivået rundt en utstillingsring reflekterer det generelle lydnivået hos rasen. 

Lapsk vallhund er det mye lyd i, til tross for at noen ikke syns det utgjør et problem i hverdagen. Jeg fikk en gang ødelagt et kurs jeg deltok på fordi en lapsk vallhund bjeffet konstant. Ufattelig slitsomt... 

Bjeffing og lyd generelt er vanskelig å trene bort. Om lite lyd er viktig ville jeg helt klart styrt bort fra raser med mye lyd (varslere, hunder som tradisjonelt har brukt lyd under arbeid, osv).

  • Like 1
Skrevet
På 9.10.2018 at 10:45 PM, Meg skrev:

Man trenger IKKE være Lars Monsen for å ha polarhund :) Har du oppdratt en setter, blir en en husky enkelt i forhold. Man må ikke gå fem mil hver dag for å kunne ha en siberian. La dem trekke deg på sparkesykkel, ski, sykkel e.l. Det er moro for både hund og eier. 

Jeg har siberians og synes IKKE de er vanskelige å trene. Det er klart, om du ønsker å konkurrere i LP elite, så er en siberian ikke et førstevalg. De er vanskelig å ha løs pga jaktinstinkt, og en må jobbe litt for å finne ut hva hunden motiveres av. Men vanskelig å trene, nei :) Jeg er kanskje noe miljøskadd da.  

 

Lapsk vallhund er en helt annen type hund enn siberian og ah,  disse er gjetere og har mer lyd. 

 

 

 

 

 

Har du mulighet til å fortelle litt mer rundt siberian husky. Gjerne litt om fra valpestadiet og videre til en typisk hverdag.

Skrevet (endret)
35 minutter siden, Elisabeth00 skrev:

Noen raser er helt stille rund utstilligngsringen, f.eks myndene... Lydnivået rundt en utstillingsring reflekterer det generelle lydnivået hos rasen. 

Lapsk vallhund er det mye lyd i, til tross for at noen ikke syns det utgjør et problem i hverdagen. Jeg fikk en gang ødelagt et kurs jeg deltok på fordi en lapsk vallhund bjeffet konstant. Ufattelig slitsomt... 

Bjeffing og lyd generelt er vanskelig å trene bort. Om lite lyd er viktig ville jeg helt klart styrt bort fra raser med mye lyd (varslere, hunder som tradisjonelt har brukt lyd under arbeid, osv).

Første påstand er jeg uenig i. Jeg ser derimot at jeg tydeligvis har vært utrolig heldig med mine to, og også oppdretterene mine med sine og de andre med lapsk som jeg kjenner til. Jeg tror man skal være litt forsiktig med å uttale seg om raser hvis man ikke har annen kunnskap om rasen enn observasjoner på avstand her og der. Hvis noen hadde spurt etter whippet så hadde jeg ikke uttalt meg pga at jeg ikke har noen/mye personlig erfaring med rasen, selvom jeg kanskje har sett ett eksemplar eller to med div uvaner. Da hadde jeg latt noen med whippet svare da de kan gi en mer korrekt beskrivelse av rasen. 

Hvis jeg hadde opprettet en tråd som dette når jeg skulle kjøpe meg min første lapske og det eneste rådet/erfaringen om rasen jeg hadde fått hadde vært «vær obs på mye lyd!» så hadde jeg nok valgt bort rasen. Og hvis jeg da i ettertid hadde møtt på feks en som er lik som mine hadde jeg blitt utrolig lei meg fordi jeg hadde gått glipp av muligheten til å ha en så fin og trivelig hund. Jeg anbefaler svært sjelden div raser til folk, også min egen, da de ikke passer for alle. Men ut i fra TS sine ønsker kan man ikke si at man ikke anbefaler en lapsk, de passer jo hans ønsker perfekt; de tåler kulde godt, har pels som fungerer godt i snø, er rimelig førerorientert (litt forskjell innad i rasen), leken, trenbar, mange er enkle å ha løse, er med på ski og bærer kløv og er generelt en veldig frisk og sunn rase. 

Nå er det ikke meninga å være «hårsår»  på egen rase her, men jeg synes det er et ufortjent «rykte» de har på seg med «mye lyd». Og jeg synes det er synd hvis folk som feks TS skal velge bort lapsk bare pga den påstanden, for den blir jo ikke begrunnet. Hva er mye lyd? Er det lyd som er et problem i hverdagen? 

Har forresten møtt en dvergschnauzer som bjeffa _mye_ på et kurs, så de anbefaler jeg sjelden til noen...

Endret av Myrsnipp
Skrevet
Akkurat nå, Myrsnipp skrev:

Første påstand er jeg uenig i. Jeg ser derimot at jeg tydeligvis har har vært utrolig heldig med mine to, og også oppdretterene mine med sine og de andre med lapsk som jeg kjenner til. Jeg tror man skal være litt forsiktig med å uttale seg om raser hvis man ikke har annen kunnskap om enn observasjoner på avstand her og der. Hvis noen hadde spurt etter whippet så hadde jeg ikke uttalt meg pga at jeg ikke har noen/mye personlig erfaring med rasen, selvom jeg kanskje har sett ett eksemplar eller to med div uvaner. Da hadde jeg latt noen med whippet svare da de kan gi en mer korrekt beskrivelse av rasen. 

Hvis jeg hadde opprettet en tråd som dette når jeg skulle kjøpe meg min første lapske og det eneste rådet/erfaringen om rasen jeg hadde fått hadde vært «vær obs på mye lyd!» så hadde jeg nok valgt bort rasen. Og hvis jeg da i ettertid hadde møtt på feks en som er lik som mine hadde jeg blitt utrolig lei meg fordi jeg hadde gått glipp av muligheten til å ha en så fin og trivelig hund. Jeg anbefaler svært sjelden div raser til folk, også min egen, da de ikke passer for alle. Men ut i fra TS sine ønsker kan man ikke si at man ikke anbefaler en lapsk, de passer jo hans ønsker perfekt; de tåler kulde godt, har pels som fungerer godt i snø, er rimelig førerorientert (litt forskjell innad i rasen), leken, trenbar, mange er enkle å ha løse, er med på ski og bærer kløv og er generelt en veldig frisk og sunn rase. 

Nå er det ikke meninga å være «hårsår»  på egen rase her, men jeg synes det er et ufortjent «rykte» de har på seg med «mye lyd». Og jeg synes det er synd hvis folk som feks TS skal velge bort lapsk bare pga den påstanden, for den blir jo ikke begrunnet. Hva er mye lyd? Er det lyd som er et problem i hverdagen? 

Har forresten møtt en dvergschnauzer som bjeffa _mye_ på et kurs, så de anbefaler jeg sjelden til noen...

Enig med deg, fikk litt dårlig følelse av kommentarer her på lapsk, samtidig kommer godfølelsen tilbake med slike svar som dine. 

Alt i alt står jeg mellom en s. husky og v. lapphund.

Jeg får begynne å høre litt rundt med oppdrettere, å få litt kontakt rundt om.

Om du har noen oppdrettere å anbefale, tar jeg gjerne imot tips :)

Skrevet
Akkurat nå, simen skrev:

Enig med deg, fikk litt dårlig følelse av kommentarer her på lapsk, samtidig kommer godfølelsen tilbake med slike svar som dine. 

Alt i alt står jeg mellom en s. husky og v. lapphund.

Jeg får begynne å høre litt rundt med oppdrettere, å få litt kontakt rundt om.

Om du har noen oppdrettere å anbefale, tar jeg gjerne imot tips :)

Så bra! Jeg tror nemlig en lapsk hadde passet deg ypperlig! Faren min har som tidligere nevnt en siberian (og har også hatt en tidligere) og de er også kjempe fine hunder med mye mer trekkinstinkt. Samtidig har de også mye mer jaktinstinkt og man må derfor være mye mer på vakt enn med mine slik at den ikke kommer løs. Jeg synes det er digg å kunne ha hunden løs innimellom, godt både for meg og hunden, og bare det å kunne ta de løs ut og inn fra bilen uten å tenke på at de stikker er digg.

Begge mine er faktisk fra Sverige. I Norge synes jeg det dessverre er litt for mye utstillingsfokus på rasen, og ikke så mye fokus på bruksegenskaper. I Sverige eller Finland derimot er det mye mer fokus på at hundene skal fungere, ikke bare se bra ut. Meld deg inn i gruppa «lapsk vallhund» på Facebook så får du se masse forskjellige individer (er også oppdrettere der) og sjekk ut hjemmesiden til svensk lapphundklubb og evt den norske. Men jeg anbefaler egentlig å se litt mer i Sverige. Er ikke noe mer stress å kjøpe hund der annet enn at de må ha pass og markkur, men det fikser jo oppdretter :-)  

Skrevet

Jo, det er mye lyd i lapphunder, og nei, det er ikke nødvendigvis opp til en selv hva man får. Det betyr ikke at lapphunder bjeffer konstant i tide og utide, men det er lyd, uten at det trenger å være noe problem i hverdagen. Særlig når de er gira, og /eller når de jobber. Jeg kjenner både oppdrettere og eiere av flere lapphunder, og som dommer ser jeg ganske mange (hovedsaklig finske riktignok) i ringen. Det er en rasegruppe som er avlet for å ha lyd, og det har de. Hvis man legger arbeid i det fra starten og er heldig med hunden kan man få det ned på et minimum. De fleste er også rolige og stille inne/hjemme (så lenge det ikke er noe å varsle på), men å gi inntrykk av at man kan skaffe seg en lapphund og regne med at den ikke har noe lyd er veldig feil. Når det er sagt synes jeg alle tre rasene kan passe godt for trådstarter.

 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Jo, det er mye lyd i lapphunder, og nei, det er ikke nødvendigvis opp til en selv hva man får. Det betyr ikke at lapphunder bjeffer konstant i tide og utide, men det er lyd, uten at det trenger å være noe problem i hverdagen. Særlig når de er gira, og /eller når de jobber. Jeg kjenner både oppdrettere og eiere av flere lapphunder, og som dommer ser jeg ganske mange (hovedsaklig finske riktignok) i ringen. Det er en rasegruppe som er avlet for å ha lyd, og det har de. Hvis man legger arbeid i det fra starten og er heldig med hunden kan man få det ned på et minimum. De fleste er også rolige og stille inne/hjemme (så lenge det ikke er noe å varsle på), men å gi inntrykk av at man kan skaffe seg en lapphund og regne med at den ikke har noe lyd er veldig feil. Når det er sagt synes jeg alle tre rasene kan passe godt for trådstarter.

 

Nå har jeg ikke sagt at de _ikke_ har lyd, men hvis det eneste man kan kommentere om en rase når ts etterspør er "mye lyd" synes jeg det er utrettferdig mot rasen. Ang uthevet, dette tror jeg gjelder ganske mange raser. Og som nevnt har mine lyd under lek og agilitytrening (ikke lydighetstrening og de få utstillingstreningene/utstillingene vi har vært på), men det er da virkelig ikke et problem. TS skal ha med seg hunden på tur på fjellet og på kontoret, det tror jeg skal gå rimelig bra uten lyd. 

Skrevet
Just now, Myrsnipp said:

Nå har jeg ikke sagt at de _ikke_ har lyd, men hvis det eneste man kan kommentere om en rase når ts etterspør er "mye lyd" synes jeg det er utrettferdig mot rasen. Ang uthevet, dette tror jeg gjelder ganske mange raser. Og som nevnt har mine lyd under lek og agilitytrening (ikke lydighetstrening og de få utstillingstreningene/utstillingene vi har vært på), men det er da virkelig ikke et problem. TS skal ha med seg hunden på tur på fjellet og på kontoret, det tror jeg skal gå rimelig bra uten lyd. 

Det startet med å si at du har to som ikke har noe særlig lyd, og det er opp til en selv hva en får. ;)

Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Det startet med å si at du har to som ikke har noe særlig lyd, og det er opp til en selv hva en får. ;)

Ja? Og jeg har da påpekt når de har lyd? Selvfølgelig har vi også jobbet med at de ikke skal bjeffe i visse situasjoner fra de var små, men gjelder det faktisk bare lapphunder? Vi har ikke akkurat lagt ned en helvettes jobb med å avvenne de bjeffing. Jeg vil si det har vært en ganske normal valpeoppdragelse. Trenger man ikke å jobbe med det når man har valp av annen rase? At de kan bjeffe på en syklist, en fugl eller en paraply? Etter erfaring med to SH, to jämt og en terrier har ikke det vært tilfellet her vertfall. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...