Gå til innhold
Hundesonen.no

Ønsker en turhund, førstegangshund


simen
 Share

Recommended Posts

Hei,

Har planer om å få meg hund neste år, mot høsten.

Er veldig nysgjerrig på polarhunder, men er redd jeg ikke klarer å få nok tid til en slik hund.

Jobber som bas, har kontor, så mulighet til å ta med hund på jobb. 0700-1600 arbeidstider.

Fritiden går så å si bare til å være i skog og mark, og i ferier er det opp i fjellene.

Driver med fuglejakt på høsten, men ingen planer om en jakthund ifm dette.

Er redd jeg ikke klarer å tilfredsstille en polarhunds behov, da jeg har skjønt disse hundene nesten krever en Lars Monsen, og er en krevende hund som nr 1. (har vært med å oppdra en irsk setter)

 

Ønsker da tips om andre alternativer, det jeg da ser etter:

* strl mellom / stor

* tåler kulde (mener ikke at den skal kose seg i -30 å sove i snøen, men skal klare seg fint i telt på vinterstid)

* nysgjerrig

* leken

* lett å oppdra 

* "lett-trent"

- litt vanskelig å si hva jeg ser etter, vil at den skal ha mye av egenskapene til polarhundene, men samtidig ikke fult så mye.

Har sett litt på toller, som kunne vært noe, og c. spaniel, men blir litt i minste laget, samtidig er det noen øreproblemer på rasen.

Takker alle tips!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

alt er jo relativt såklart. Jeg hadde en islandsk fårehund, som også bruker lyd i sitt opprinnelige arbeide. vi ble fortalt at det var enkelt å trene den til å være stille. Det var det ikke Lyd var r

Vi trener sammen med to lapske, som er totale motsetninger. Den ene holder aldri kjeft, mens den andre bjeffer minimalt. Men sistnevnte vil jeg jo i aller høyeste grad kalle unntaket fra reglen, og å

Det er ingen raser, og ytterst få individer,  som står å bjeffer konstant. En hund med lyd i lek og når den blir oppgiret og evt noe varsling er vell stort sett så mye lyd man får hva kommer til rases

Du beskriver vel i stor grad en husky uten lett-trent-delen. Det vil si, mange raser kan passe det meste der, utenom kuldedelen.

Hva med lapphund? Både finsk, svensk og lapsk vallhund har god pels. De er ikke like lett å trene som retrieverene, men langt mer enn polarhundene. Om du har sett på cockeren kan jo kanskje springer spaniel være et alternativ, men jeg vet ikke om det er en hund jeg ville tatt med på telttur om vinteren.

Ellers tror jeg ikke en polarhund/husky er for mye for det du beskriver, om du kan avse delen med lett å trene.

Endret av simira
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Du beskriver vel i stor grad en husky uten lett-trent-delen. Det vil si, mange raser kan passe det meste der, utenom kuldedelen.

Hva med lapphund? Både finsk, svensk og lapsk vallhund har god pels. De er ikke like lett å trene som retrieverene, men langt mer enn polarhundene. Om du har sett på cockeren kan jo kanskje springer spaniel være et alternativ, men jeg vet ikke om det er en hund jeg ville tatt med på telttur om vinteren.

Ellers tror jeg ikke en polarhund er for mye for det du beskriver, om du kan avse delen med lett å trene.

Takk for svar.

 

lapsk vallhund skal jeg sjekke opp nærmere. Vet du noe om lynne om denne rasen?

Ligger springer spaniel nærme setterne, med tanke på jakt og energi?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutes ago, simen said:

Hei,

Har planer om å få meg hund neste år, mot høsten.

Er veldig nysgjerrig på polarhunder, men er redd jeg ikke klarer å få nok tid til en slik hund.

Jobber som bas, har kontor, så mulighet til å ta med hund på jobb. 0700-1600 arbeidstider.

Fritiden går så å si bare til å være i skog og mark, og i ferier er det opp i fjellene.

Driver med fuglejakt på høsten, men ingen planer om en jakthund ifm dette.

Er redd jeg ikke klarer å tilfredsstille en polarhunds behov, da jeg har skjønt disse hundene nesten krever en Lars Monsen, og er en krevende hund som nr 1. (har vært med å oppdra en irsk setter)

 

Ønsker da tips om andre alternativer, det jeg da ser etter:

* strl mellom / stor

* tåler kulde (mener ikke at den skal kose seg i -30 å sove i snøen, men skal klare seg fint i telt på vinterstid)

* nysgjerrig

* leken

* lett å oppdra 

* "lett-trent"

- litt vanskelig å si hva jeg ser etter, vil at den skal ha mye av egenskapene til polarhundene, men samtidig ikke fult så mye.

Har sett litt på toller, som kunne vært noe, og c. spaniel, men blir litt i minste laget, samtidig er det noen øreproblemer på rasen.

Takker alle tips!

Man trenger IKKE være Lars Monsen for å ha polarhund :) Har du oppdratt en setter, blir en en husky enkelt i forhold. Man må ikke gå fem mil hver dag for å kunne ha en siberian. La dem trekke deg på sparkesykkel, ski, sykkel e.l. Det er moro for både hund og eier. 

Jeg har siberians og synes IKKE de er vanskelige å trene. Det er klart, om du ønsker å konkurrere i LP elite, så er en siberian ikke et førstevalg. De er vanskelig å ha løs pga jaktinstinkt, og en må jobbe litt for å finne ut hva hunden motiveres av. Men vanskelig å trene, nei :) Jeg er kanskje noe miljøskadd da.  

 

Lapsk vallhund er en helt annen type hund enn siberian og ah,  disse er gjetere og har mer lyd. 

 

 

 

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to lapske, herlige hunder og de blir ofte beskrevet med "mye lyd". Det er helt som man gjør det til selv. Ja det er kroppsgjetere og _skal_ ha lyd da det er arbeidsverktøyet deres, men det er ikke sånn at de går rundt å bjeffer i tide og utide. Mine bjeffer kun under lek, aldri vært noe problem med lyd i hverdagen. Faren min har en siberian og en AH så føler jeg har litt sammenligningsgrunnlag, og jeg hadde valgt lapsk igjen anyday! ;-) eneste er hvis det er viktig for deg med en hund som trekker godt, mine trekker ikke, men igjen det kan være fordi vi jobbet mye med at de ikke skulle trekke fra de var små. Bare spør om det er noe du lurer på ang rasen :-) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutes ago, simen said:

Hei,

Har planer om å få meg hund neste år, mot høsten.

Er veldig nysgjerrig på polarhunder, men er redd jeg ikke klarer å få nok tid til en slik hund.

Jobber som bas, har kontor, så mulighet til å ta med hund på jobb. 0700-1600 arbeidstider.

Fritiden går så å si bare til å være i skog og mark, og i ferier er det opp i fjellene.

Driver med fuglejakt på høsten, men ingen planer om en jakthund ifm dette.

Er redd jeg ikke klarer å tilfredsstille en polarhunds behov, da jeg har skjønt disse hundene nesten krever en Lars Monsen, og er en krevende hund som nr 1. (har vært med å oppdra en irsk setter)

 

Ønsker da tips om andre alternativer, det jeg da ser etter:

* strl mellom / stor

* tåler kulde (mener ikke at den skal kose seg i -30 å sove i snøen, men skal klare seg fint i telt på vinterstid)

* nysgjerrig

* leken

* lett å oppdra 

* "lett-trent"

- litt vanskelig å si hva jeg ser etter, vil at den skal ha mye av egenskapene til polarhundene, men samtidig ikke fult så mye.

Har sett litt på toller, som kunne vært noe, og c. spaniel, men blir litt i minste laget, samtidig er det noen øreproblemer på rasen.

Takker alle tips!

Sier som Meg, polarhunder er ikke voldsomt krevende De liker for all del å være ute og blir gjerne med på lange turer hele dagen, men de krever langt mindre sånn jevnt over. En av de enklere rasene vil jeg si, på mange måter. De må ofte holdes i bånd pga jaktinnstinkt og stor selvstendighet, men utover det er de stort sett veldig enkle. De er hardføre, man trenger oftest lite "utstyr" med til hunden, de har sjeldent utfordringer som at de jager/gjeter folk, biler, sykler osv. det er stort sett 0 lyd/varsling/vaktinnstinkter med unntak av litt "prating", har man mange så kan det hende det blir litt lyd når de blir litt oppspilte, men ellers lite. De er stort sett gode på å slappe av når de ikke jobber og stort sett veldig sosiale og stødige, både til folk og hunder(malamute og grønnlandshund kan ha noe samkjønnsaggresjon og har litt mer temperament om det oppstår gnissninger med andre hunder av samme kjønn). Jeg vil i grunn kalle de lettlærte og, de er oftest lett å motivere med mat og lærer fort, men det spørs hva du tenker på med lettlært. De er ikke hunden man gjør det lett for seg selv med i hundesport ala lydighet feks, de kan lære momentene, men det er noe annet å jobbe over lang tid, flere øvelser på rad uten belønning i mellom osv. Og dette er ikke nok til å overskygge jaktinnstinktet stort sett, om de ser noe de vil løpe etter. Leken, vell, de er ikke alltid så interessert i å kjempe om ei fille eller løpe etter en ball feks om det er det du tenker på, selv om noen liker det.   De kan være ganske destruktive i ung alder uavhengig av mosjonsmengde, men om du har mulighet til å ha med hunden på jobb så er det vell mer eller mindre helt uproblematisk. 

Kan jeg bare spørre hvorfor du ikke vurderer fuglehund feks? De er jo flotte turhunder som regel og i tillegg så vil du jo da få mulighet til å ha med på jakt, om du vil. 

Ellers tror jeg toller vil være midt i blinken ifht det du beskriver, men vær litt obs på mentalitet evt når du velger kull/oppdretter. Springer vil nok også være en fin hund for deg regner jeg med, fra linjer med litt futt i iallefall(noen blir veldig daffe og laidback), men de har vell ikke noen voldsomt god pels mtp kulde og litt upraktisk pels som får klumper i snøen så man gjerne må ha på både sokker og dekken/kondomdrakt, i visse temperaturer og føre iallefall. Alt ettersom hvilken type du evt skulle interessere deg for kan du jo sjekke ut jaktspringer/workingspringer og i tillegg til den "vanlige". Samme rase, men linjer hvor fokus har vært på jakt og bruksegenskaper. De er gjerne litt mindre/lettere type, mindre lengde på pels og mer energiske. Disse blir jo ikke stående fuglehunder som setter osv, men de brukes til støkkjakt nært fører og apportering. 

Det er vell igrunn mange raser som kan passe godt. minus evt pels/kuldetolleranse. De vil jo uansett kunne være med i telt året rundt, men krever jo da mer tilrettelegging og tilpasning. Dekken, pose, godt underlag osv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 hours ago, Myrsnipp said:

Jeg har to lapske, herlige hunder og de blir ofte beskrevet med "mye lyd". Det er helt som man gjør det til selv. Ja det er kroppsgjetere og _skal_ ha lyd da det er arbeidsverktøyet deres, men det er ikke sånn at de går rundt å bjeffer i tide og utide. Mine bjeffer kun under lek, aldri vært noe problem med lyd i hverdagen. Faren min har en siberian og en AH så føler jeg har litt sammenligningsgrunnlag, og jeg hadde valgt lapsk igjen anyday! ;-) eneste er hvis det er viktig for deg med en hund som trekker godt, mine trekker ikke, men igjen det kan være fordi vi jobbet mye med at de ikke skulle trekke fra de var små. Bare spør om det er noe du lurer på ang rasen :-) 

alt er jo relativt såklart. Jeg hadde en islandsk fårehund, som også bruker lyd i sitt opprinnelige arbeide. vi ble fortalt at det var enkelt å trene den til å være stille. Det var det ikke :) Lyd var rett og slett en del av hunden. Sånn vurderer jeg også lapphundene og andre spisshunder som gjeter med lyd. 

Endret av Meg
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Meg skrev:

alt er jo relativt såklart. Jeg hadde en islandsk fårehund, som også bruker lyd i sitt opprinnelige arbeide. vi ble fortalt at det var enkelt å trene den til å være stille. Det var det ikke :) Lyd var rett og slett en del av hunden. Sånn vurderer jeg også lapphundene og andre spisshunder som gjeter med lyd. 

Er nok ganske individuelt ja, som mange andre egenskaper/uvaner :-) 

 

edit: skrivefeil

Endret av Myrsnipp
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ett lite tips. Se på Eurasier også. Jeg kjenner ett par stykker. Snille og greie hunder, de er ikke akkurat brukshunder hvor man kan nå langt. Men greie familiehunder begge to. 

Jeg har møtt noen aldeles nydelige finske og svenske lapphunder også. 

Ellers har du feks langhåret collie, de er ofte lette å ha løse på. 

Springer spaniel er jo fine hunder. Kan hende de må ha på ett varmedekken når du sitter stille når du er på tur på vinteren. Hvis det er ok så har du mange raser å velge i ? 

Endret av Silyeah
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 hours ago, Myrsnipp said:

Er nok ganske individuelt ja, som mange andre egenskaper/uvaner :-) 

 

edit: skrivefeil

hehe ja- men jeg har oppsøkt NISK spesialutstilling noen ganger etter at min islender ikke var mer- bare for å se. Det er ikke bare han som lager lyd for å si det sånn :) Egentlig godt å få bekrefta, for jeg trodde jeg var usedvanlig dårlig hundeeier som ikke klarte å trene hunden...  Det ER fort en del av rasen, og det samme gjelder lapphundene de gangene jeg har vært rundt lapphundringen

Endret av Meg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

39 minutter siden, Meg skrev:

hehe ja- men jeg har oppsøkt NISK spesialutstilling noen ganger etter at min islender ikke var mer- bare for å se. Det er ikke bare han som lager lyd for å si det sånn :) Egentlig godt å få bekrefta, for jeg trodde jeg var usedvanlig dårlig hundeeier som ikke klarte å trene hunden...  Det ER fort en del av rasen, og det samme gjelder lapphundene de gangene jeg har vært rundt lapphundringen

Jeg har ingen erfaring med islandsk fårehund så de kan jeg ikke uttale meg om. Men hva legger du i mye lyd? Ja du har vært rundt utstillingsringen og der var det lyd, men betyr det at «da er det nok mye lyd ellers også»? Mener du de går og bjeffer i histen og pisten på tur? Når det ringer på døra? Når det kommer folk? Når de hører lyder? Hvis de passerer folk/hunder/andre dyr? Når de hilser? Hvis de kjeder seg? Veldig vanskelig å tolke «mye lyd». Eneste erfaringen jeg har gjort meg er at det virker som de finske er mer løsmunna, men jeg har aldri levd med en finsk i hverdagen, så jeg kan ikke si at det faktisk er sånn. Jeg kjenner til en flat som bråker når han hører lyder, når det kommer folk han kjenner og når det ringer på døra, er flat en rase med mye lyd da?

Personlig med mine to er lyd absolutt ikke en utfordring i hverdagen, og bråker nok mindre enn den nevnte flaten bortsett fra under lek og agilitytrening, men det er nok fordi at gjeterinstinktet blir trigga, for det er sånn at de er avlet til å ha lyd når de gjeter, ikke _hele tiden_. Men akkurat det lever vi helt fint med. Ikke meninga å være kverulerende, men som sagt er det vanskelig å vite hva du legger i «mye lyd». Har oppigjennom levd med to siberian, en jämt og en terrier, de var vel heller ikke særlig muse stille ?

 

tillegg: hvorfor det er mye lyd i utstillingsringen har jeg vel mine teorier om, men trenger kanskje ikke utbrodere det her.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen raser er helt stille rund utstilligngsringen, f.eks myndene... Lydnivået rundt en utstillingsring reflekterer det generelle lydnivået hos rasen. 

Lapsk vallhund er det mye lyd i, til tross for at noen ikke syns det utgjør et problem i hverdagen. Jeg fikk en gang ødelagt et kurs jeg deltok på fordi en lapsk vallhund bjeffet konstant. Ufattelig slitsomt... 

Bjeffing og lyd generelt er vanskelig å trene bort. Om lite lyd er viktig ville jeg helt klart styrt bort fra raser med mye lyd (varslere, hunder som tradisjonelt har brukt lyd under arbeid, osv).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 9.10.2018 at 10:45 PM, Meg skrev:

Man trenger IKKE være Lars Monsen for å ha polarhund :) Har du oppdratt en setter, blir en en husky enkelt i forhold. Man må ikke gå fem mil hver dag for å kunne ha en siberian. La dem trekke deg på sparkesykkel, ski, sykkel e.l. Det er moro for både hund og eier. 

Jeg har siberians og synes IKKE de er vanskelige å trene. Det er klart, om du ønsker å konkurrere i LP elite, så er en siberian ikke et førstevalg. De er vanskelig å ha løs pga jaktinstinkt, og en må jobbe litt for å finne ut hva hunden motiveres av. Men vanskelig å trene, nei :) Jeg er kanskje noe miljøskadd da.  

 

Lapsk vallhund er en helt annen type hund enn siberian og ah,  disse er gjetere og har mer lyd. 

 

 

 

 

 

Har du mulighet til å fortelle litt mer rundt siberian husky. Gjerne litt om fra valpestadiet og videre til en typisk hverdag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

35 minutter siden, Elisabeth00 skrev:

Noen raser er helt stille rund utstilligngsringen, f.eks myndene... Lydnivået rundt en utstillingsring reflekterer det generelle lydnivået hos rasen. 

Lapsk vallhund er det mye lyd i, til tross for at noen ikke syns det utgjør et problem i hverdagen. Jeg fikk en gang ødelagt et kurs jeg deltok på fordi en lapsk vallhund bjeffet konstant. Ufattelig slitsomt... 

Bjeffing og lyd generelt er vanskelig å trene bort. Om lite lyd er viktig ville jeg helt klart styrt bort fra raser med mye lyd (varslere, hunder som tradisjonelt har brukt lyd under arbeid, osv).

Første påstand er jeg uenig i. Jeg ser derimot at jeg tydeligvis har vært utrolig heldig med mine to, og også oppdretterene mine med sine og de andre med lapsk som jeg kjenner til. Jeg tror man skal være litt forsiktig med å uttale seg om raser hvis man ikke har annen kunnskap om rasen enn observasjoner på avstand her og der. Hvis noen hadde spurt etter whippet så hadde jeg ikke uttalt meg pga at jeg ikke har noen/mye personlig erfaring med rasen, selvom jeg kanskje har sett ett eksemplar eller to med div uvaner. Da hadde jeg latt noen med whippet svare da de kan gi en mer korrekt beskrivelse av rasen. 

Hvis jeg hadde opprettet en tråd som dette når jeg skulle kjøpe meg min første lapske og det eneste rådet/erfaringen om rasen jeg hadde fått hadde vært «vær obs på mye lyd!» så hadde jeg nok valgt bort rasen. Og hvis jeg da i ettertid hadde møtt på feks en som er lik som mine hadde jeg blitt utrolig lei meg fordi jeg hadde gått glipp av muligheten til å ha en så fin og trivelig hund. Jeg anbefaler svært sjelden div raser til folk, også min egen, da de ikke passer for alle. Men ut i fra TS sine ønsker kan man ikke si at man ikke anbefaler en lapsk, de passer jo hans ønsker perfekt; de tåler kulde godt, har pels som fungerer godt i snø, er rimelig førerorientert (litt forskjell innad i rasen), leken, trenbar, mange er enkle å ha løse, er med på ski og bærer kløv og er generelt en veldig frisk og sunn rase. 

Nå er det ikke meninga å være «hårsår»  på egen rase her, men jeg synes det er et ufortjent «rykte» de har på seg med «mye lyd». Og jeg synes det er synd hvis folk som feks TS skal velge bort lapsk bare pga den påstanden, for den blir jo ikke begrunnet. Hva er mye lyd? Er det lyd som er et problem i hverdagen? 

Har forresten møtt en dvergschnauzer som bjeffa _mye_ på et kurs, så de anbefaler jeg sjelden til noen...

Endret av Myrsnipp
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Myrsnipp skrev:

Første påstand er jeg uenig i. Jeg ser derimot at jeg tydeligvis har har vært utrolig heldig med mine to, og også oppdretterene mine med sine og de andre med lapsk som jeg kjenner til. Jeg tror man skal være litt forsiktig med å uttale seg om raser hvis man ikke har annen kunnskap om enn observasjoner på avstand her og der. Hvis noen hadde spurt etter whippet så hadde jeg ikke uttalt meg pga at jeg ikke har noen/mye personlig erfaring med rasen, selvom jeg kanskje har sett ett eksemplar eller to med div uvaner. Da hadde jeg latt noen med whippet svare da de kan gi en mer korrekt beskrivelse av rasen. 

Hvis jeg hadde opprettet en tråd som dette når jeg skulle kjøpe meg min første lapske og det eneste rådet/erfaringen om rasen jeg hadde fått hadde vært «vær obs på mye lyd!» så hadde jeg nok valgt bort rasen. Og hvis jeg da i ettertid hadde møtt på feks en som er lik som mine hadde jeg blitt utrolig lei meg fordi jeg hadde gått glipp av muligheten til å ha en så fin og trivelig hund. Jeg anbefaler svært sjelden div raser til folk, også min egen, da de ikke passer for alle. Men ut i fra TS sine ønsker kan man ikke si at man ikke anbefaler en lapsk, de passer jo hans ønsker perfekt; de tåler kulde godt, har pels som fungerer godt i snø, er rimelig førerorientert (litt forskjell innad i rasen), leken, trenbar, mange er enkle å ha løse, er med på ski og bærer kløv og er generelt en veldig frisk og sunn rase. 

Nå er det ikke meninga å være «hårsår»  på egen rase her, men jeg synes det er et ufortjent «rykte» de har på seg med «mye lyd». Og jeg synes det er synd hvis folk som feks TS skal velge bort lapsk bare pga den påstanden, for den blir jo ikke begrunnet. Hva er mye lyd? Er det lyd som er et problem i hverdagen? 

Har forresten møtt en dvergschnauzer som bjeffa _mye_ på et kurs, så de anbefaler jeg sjelden til noen...

Enig med deg, fikk litt dårlig følelse av kommentarer her på lapsk, samtidig kommer godfølelsen tilbake med slike svar som dine. 

Alt i alt står jeg mellom en s. husky og v. lapphund.

Jeg får begynne å høre litt rundt med oppdrettere, å få litt kontakt rundt om.

Om du har noen oppdrettere å anbefale, tar jeg gjerne imot tips :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simen skrev:

Enig med deg, fikk litt dårlig følelse av kommentarer her på lapsk, samtidig kommer godfølelsen tilbake med slike svar som dine. 

Alt i alt står jeg mellom en s. husky og v. lapphund.

Jeg får begynne å høre litt rundt med oppdrettere, å få litt kontakt rundt om.

Om du har noen oppdrettere å anbefale, tar jeg gjerne imot tips :)

Så bra! Jeg tror nemlig en lapsk hadde passet deg ypperlig! Faren min har som tidligere nevnt en siberian (og har også hatt en tidligere) og de er også kjempe fine hunder med mye mer trekkinstinkt. Samtidig har de også mye mer jaktinstinkt og man må derfor være mye mer på vakt enn med mine slik at den ikke kommer løs. Jeg synes det er digg å kunne ha hunden løs innimellom, godt både for meg og hunden, og bare det å kunne ta de løs ut og inn fra bilen uten å tenke på at de stikker er digg.

Begge mine er faktisk fra Sverige. I Norge synes jeg det dessverre er litt for mye utstillingsfokus på rasen, og ikke så mye fokus på bruksegenskaper. I Sverige eller Finland derimot er det mye mer fokus på at hundene skal fungere, ikke bare se bra ut. Meld deg inn i gruppa «lapsk vallhund» på Facebook så får du se masse forskjellige individer (er også oppdrettere der) og sjekk ut hjemmesiden til svensk lapphundklubb og evt den norske. Men jeg anbefaler egentlig å se litt mer i Sverige. Er ikke noe mer stress å kjøpe hund der annet enn at de må ha pass og markkur, men det fikser jo oppdretter :-)  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det er mye lyd i lapphunder, og nei, det er ikke nødvendigvis opp til en selv hva man får. Det betyr ikke at lapphunder bjeffer konstant i tide og utide, men det er lyd, uten at det trenger å være noe problem i hverdagen. Særlig når de er gira, og /eller når de jobber. Jeg kjenner både oppdrettere og eiere av flere lapphunder, og som dommer ser jeg ganske mange (hovedsaklig finske riktignok) i ringen. Det er en rasegruppe som er avlet for å ha lyd, og det har de. Hvis man legger arbeid i det fra starten og er heldig med hunden kan man få det ned på et minimum. De fleste er også rolige og stille inne/hjemme (så lenge det ikke er noe å varsle på), men å gi inntrykk av at man kan skaffe seg en lapphund og regne med at den ikke har noe lyd er veldig feil. Når det er sagt synes jeg alle tre rasene kan passe godt for trådstarter.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Jo, det er mye lyd i lapphunder, og nei, det er ikke nødvendigvis opp til en selv hva man får. Det betyr ikke at lapphunder bjeffer konstant i tide og utide, men det er lyd, uten at det trenger å være noe problem i hverdagen. Særlig når de er gira, og /eller når de jobber. Jeg kjenner både oppdrettere og eiere av flere lapphunder, og som dommer ser jeg ganske mange (hovedsaklig finske riktignok) i ringen. Det er en rasegruppe som er avlet for å ha lyd, og det har de. Hvis man legger arbeid i det fra starten og er heldig med hunden kan man få det ned på et minimum. De fleste er også rolige og stille inne/hjemme (så lenge det ikke er noe å varsle på), men å gi inntrykk av at man kan skaffe seg en lapphund og regne med at den ikke har noe lyd er veldig feil. Når det er sagt synes jeg alle tre rasene kan passe godt for trådstarter.

 

Nå har jeg ikke sagt at de _ikke_ har lyd, men hvis det eneste man kan kommentere om en rase når ts etterspør er "mye lyd" synes jeg det er utrettferdig mot rasen. Ang uthevet, dette tror jeg gjelder ganske mange raser. Og som nevnt har mine lyd under lek og agilitytrening (ikke lydighetstrening og de få utstillingstreningene/utstillingene vi har vært på), men det er da virkelig ikke et problem. TS skal ha med seg hunden på tur på fjellet og på kontoret, det tror jeg skal gå rimelig bra uten lyd. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Myrsnipp said:

Nå har jeg ikke sagt at de _ikke_ har lyd, men hvis det eneste man kan kommentere om en rase når ts etterspør er "mye lyd" synes jeg det er utrettferdig mot rasen. Ang uthevet, dette tror jeg gjelder ganske mange raser. Og som nevnt har mine lyd under lek og agilitytrening (ikke lydighetstrening og de få utstillingstreningene/utstillingene vi har vært på), men det er da virkelig ikke et problem. TS skal ha med seg hunden på tur på fjellet og på kontoret, det tror jeg skal gå rimelig bra uten lyd. 

Det startet med å si at du har to som ikke har noe særlig lyd, og det er opp til en selv hva en får. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Det startet med å si at du har to som ikke har noe særlig lyd, og det er opp til en selv hva en får. ;)

Ja? Og jeg har da påpekt når de har lyd? Selvfølgelig har vi også jobbet med at de ikke skal bjeffe i visse situasjoner fra de var små, men gjelder det faktisk bare lapphunder? Vi har ikke akkurat lagt ned en helvettes jobb med å avvenne de bjeffing. Jeg vil si det har vært en ganske normal valpeoppdragelse. Trenger man ikke å jobbe med det når man har valp av annen rase? At de kan bjeffe på en syklist, en fugl eller en paraply? Etter erfaring med to SH, to jämt og en terrier har ikke det vært tilfellet her vertfall. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...