Gå til innhold
Hundesonen.no

Robuste og nervesterke raser


Stjerneskinn
 Share

Recommended Posts

Nesten helt umulig å svare på. 

Hundefolk kan se på samme rasen eller til og med samme hunden, og den ene mener hunden er nervesterk mens den andre synes den ikke er det. Det ligger veldig mye i øyet som ser.

Men det er klart at noen raser helt åpenbart har langt færre diller og redsler enn andre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 hours ago, Woola said:

 

Hundefolk kan se på samme rasen eller til og med samme hunden, og den ene mener hunden er nervesterk mens den andre synes den ikke er det. Det ligger veldig mye i øyet som ser.

 

Helt klart, det poengterte jeg jo også. Jeg er ute etter deres meninger, ikke nødvendigvis en fasit. 

@Malamuten Jeg er ute etter deres meninger. Hva man legger i det er forskjellig, men da miljøsterke raser uten mye redsler og diller som har god avreagering hvertfall er det jeg mener med det, ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, Stjerneskinn said:

Helt klart, det poengterte jeg jo også. Jeg er ute etter deres meninger, ikke nødvendigvis en fasit. 

@Malamuten Jeg er ute etter deres meninger. Hva man legger i det er forskjellig, men da miljøsterke raser uten mye redsler og diller som har god avreagering hvertfall er det jeg mener med det, ja.

Tror nesten jeg vil påstå ingen er det lengre. Det finnes selvsagt individer og muligens populasjoner her og der,  feks i andre land hvor noen fortsatt har hundene på tradisjonelt vis og til tradisjonelt arbeid, hvor det gjelder, men jevnt over er det dårlig stelt, synes jeg. Jeg antar at du tenker potensielle raser og sjekke ut  i fremtiden eller noe sånt? Sånn rent ut fra mentalitet  så har jeg igrunn ingen jeg synes er verdt å fremheve, men nå er det jo forskjellig hvordan disse svakhetene kommer til syne og i hvilken grad så sikkert noen som passer bedre for  deg enn andre, på tross av.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutes ago, Malamuten said:

Tror nesten jeg vil påstå ingen er det lengre. Det finnes selvsagt individer og muligens populasjoner her og der,  feks i andre land hvor noen fortsatt har hundene på tradisjonelt vis og til tradisjonelt arbeid, hvor det gjelder, men jevnt over er det dårlig stelt, synes jeg. Jeg antar at du tenker potensielle raser og sjekke ut  i fremtiden eller noe sånt? Sånn rent ut fra mentalitet  så har jeg igrunn ingen jeg synes er verdt å fremheve, men nå er det jo forskjellig hvordan disse svakhetene kommer til syne og i hvilken grad så sikkert noen som passer bedre for  deg enn andre, på tross av.

Har du oversikt over 400 raser? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drittmentalitet vil man finne innad alle raser, og det tror jeg alltid man har gjort, men jeg vil tro flere er enige i at det virker som det står verre til i noen raser enn andre?

En tråd som dette vil alltid være subjektiv da den bygger på erfaringer. Går man ut fra RAS vil det også alltid være et spørsmål om hvor representativt de som har svart er for rasen som helhet. Likevel gir det en viss pekepinn tenker jeg.

I svenske RAS for fox terrier sto det f.eks for et tiår siden (eller noe sånt) at 20% av hundene (som ble reknet med i undersøkelsen) hadde blitt avlivet pga. mentalitet/adferd. Dette høres ikke usannsynlig ut for meg.  Belgerne har jeg for eksempel inntrykk av at kan ha en del utfordringer på det sosiale, redsler og sep. angst, og på aussie hører jeg også om mye dårlig mentalitet. Til sammenligning hører jeg sjeldnere om like alvorlige problemer med vorsteh og settere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler selv jeg har en nervesterk rase selv om de kan være relativt dramatiske. De betrakter verden litt sånn utenifra men bryr seg liksom ikke. De kan godt hylskrike for stetoskopet på veterinærkontoret men hvilepuls avslører dem :D ikke redsler, ikke stress , ingen diller. Ellers har jeg ikke så mye erfaring med andre hundetyper :D 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fire av samme rase, samme kjønn, samme oppdretter og jeg har hatt alle fra de er åtte uker. De har bodd på samme sted, fått samme oppvekst. Men alikevell kan jeg si at noen er nærvesterke på noe mens andre ikke er det. Noen er nærvesterke på mennesker mens redd miljø. Andre er supertrygge på miljø og bryr seg ikke om smell eller bråk. De er så forskjellige selv om de er fra samme linjer og samme oppdretter. Dem er også halvsøstre og kusiner. Men like ulike som hunderaser flest. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En nervesterk, eller stabil mentalt om du vil, hund, er for meg en hund som er sosial/tilgjengelig ovenfor det den er sosialisert på. I min hverdag er det mennesker og hunder. De skal ikke være miljøberørte i særlig grad. De kan gjerne bli skremte av noe, men da ønsker jeg at hunden på eget initiativ går å sjekker ut hva som var skummelt og finner ut av det selv i så stor grad som mulig. Utover dette vil man se forskjeller mellom raser og hvilke egenskaper som er framelsket. F.eks. hos whippeten, så vil en naturlig reaksjon på trusler være å muligens bjeffe/knurre, men trekker seg unna så langt det er mulig og stikke bort fra det som er truende hvis det er en mulighet. Schäferen derimot, ser jeg mer for meg at står i situasjonen og svarer med et truende kroppspråk tilbake igjen. 

Jeg synes egentlig at det er vanskelig å konkret beskrive hva som er en nervesterk hund på generelt grunnlag, for raser har forskjellige reaksjonsmønstre ut fra hvilke egenskaper de er avlet for. Men bottom line er vel det jeg beskrev ovenfor. Tilgjengelig, tørr å sjekke ut det den støkker av, ikke berørt av miljø i særlig grad eller lydberørte. Ikke redsler for det som kan anses som vanlige situasjoner i en vanlig hverdag hos folk flest. Men igjen, her er det ikke kun arv som spiller inn. Man må ikke glemme at miljø spiller en stor rolle også i dette. Bare noe helt enkelt som at jeg har fokusert mye på at valpen min ikke skal ha så høy forventninger og stress når vi går båndtur. Ergo trekker hun lite/ingenting i bånd når vi går tur. Vi har trent MASSE kontakt. I motsetning til når vi går til et sted der hun forventer at vi skal trene, da stiger stresset/forventninger og hun trekker mer. Broren derimot har de ikke jobbet med dette i samme grad som jeg, og henger på slep etter sin hund. Ingen i kullet har skilt seg ut nevneverdig mtp. mentalitet, så det er heller et produkt av miljø. Jeg har f.eks. fokusert en del på å opprettholde den gode avknappen min har hatt fra valpeben av, mens andre som ikke har fokusert på dette kan få en hund som sliter med å slappe av/avreagere like fort om de ikke har vært obs på det. Så mentalitet er sammensatt. Det er vanskelig å snakke om det ene uten å ta med det andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 hours ago, Malamuten said:

Jeg antar at du tenker potensielle raser og sjekke ut  i fremtiden eller noe sånt? 

Nei, jeg spør her/andre plasser ofte på grunnlag av at jeg er nysgjerrig og ønsker å lære mer om eller høre andres synspunkter rundt hund/hundehold, og ikke fordi det nødvendigvis angår mitt hundehold personlig. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

46 minutes ago, Stjerneskinn said:

Nei, jeg spør her/andre plasser ofte på grunnlag av at jeg er nysgjerrig og ønsker å lære mer om eller høre andres synspunkter rundt hund/hundehold, og ikke fordi det nødvendigvis angår mitt hundehold personlig. ?

Okei, det var ikke så nøye for svaret mitt før jeg innså jo mens jeg skreiv at det egentlig ikke spilte noen rolle på generelt grunnlag. Men virket bare på spm ditt som du var mer interessert i raser med disse kvalitetene enn å diskutere hva er god/dårlig mentalitet og hva legger folk i det. Og viss det var raser med spesifikke kvaliteter du helst var ute etter så kan jeg sikkert komme med et svar som er mer relevant til det, samme om det er rase du ønsker deg eller bare er nysgjerrig. Men om det er bare mentalitet generelt du tenkte mest på så trenger jeg jo ikke det ?

 

6 hours ago, Lothepus said:

Har du oversikt over 400 raser? 

Ikke personlig, nei. Mange kan man finne gode oversikter over på nett. Og mange møter man jo på sin vei, man ser hva som diskuteres på facebook og i div andre fora rundt om kring osv. 

4 hours ago, Tyttebæra said:

Drittmentalitet vil man finne innad alle raser, og det tror jeg alltid man har gjort, men jeg vil tro flere er enige i at det virker som det står verre til i noen raser enn andre?

For min del spørs det hva spm er. Spør man etter en rase hvor man med større sannsynlighet kan få en mer eller mindre enkel og uproblematisk hund så ja, jeg vil definitivt si at det er forskjell på raser(men ikke nødvendigvis fordi den ene er bedre mentalt på papiret. Bare en litt annen sammensetning og fremtoning). Spør man derimot om hvor det er mer regelen enn unntaket med faktisk god, sterk mentalitet så vil jeg si det er rimelig jevnt over dårlig. Og min påstand er vell at det er derfor vi har såpass mye tull rundt om med usikkerhet og aggresjon og panikk angst og alt sånt, fordi folk ikke skjønner at snill hund pluss snill hund ikke trenger å bety greie valper. Usikkerhet kan være veldig subtilt hos mange, men paret med rette partner så kan det plutselig gi kjipe konsekvenser hos etterkommere, samme hvor plettfrie linjene har virket i tidligere generasjoner. Så viktig å huske på. 

Endret av Malamuten
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Malamuten skrev:

Og min påstand er vell at det er derfor vi har såpass mye tull rundt om med usikkerhet og aggresjon og panikk angst og alt sånt, fordi folk ikke skjønner at snill hund pluss snill hund ikke trenger å bety greie valper. Usikkerhet kan være veldig subtilt hos mange, men paret med rette partner så kan det plutselig gi kjipe konsekvenser hos etterkommere, samme hvor plettfrie linjene har virket i tidligere generasjoner. Så viktig å huske på. 

Og så er jo problemet at på mange raser er ikke avlshundene så mye som innom en mentaltestdommer eller på noe vis blir bedømt på det mentale. Langt mindre hele kull. Man har derfor null oversikt, utover oppdretters ord, annet enn at den kan løpe venstresvinger. I tillegg er jo problemet at det er fryktelig subjektivt hva som er en god avlshund og hva som er god mentalitet. Hvis jeg skal ta en rase ut av lufta, så vil jeg løfte fram dvergpinschere. Bare for å ta et eksempel. Jeg møter sjeldent en dvergpinscher jeg ville tatt med meg hjem. De fleste jeg møter framstår som nervøse og utagerende. Selv helt små valper, rett etter leveringsalder ser man store tegn på mentale brister. Jeg har personlig møtt oppdrettere på rasen som rett ut sier at "de skal være sånn", når man kommenterer at de bjeffer på alt og alle, ikke tørr å hilse på nye mennesker, er vanskelig å få tilvent både det ene og det andre. Og med det fokuset, så er det ikke rart at mentaliteten på hundene blir deretter. 

Bare for å presisere, så er garantert ikke alle dvergpinschere slik og det er helt sikkert oppdrettere som er mer fornuftige i sin avl. Jeg sier bare det jeg selv observerer. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forbinder mange raser som er kjent for å være "happy go lucky" til å være ganske nervesterke og ha god avreagering. Slike hunder som man har god feilmargin med. Cavalier, golden, labrador er klassiske som popper opp i huet mitt. Det er raser jeg kunne anbefalt "hvem som helst" under visse forutsetninger (helse på rasen, interesse hos eier)

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Raksha skrev:

Jeg forbinder mange raser som er kjent for å være "happy go lucky" til å være ganske nervesterke og ha god avreagering. Slike hunder som man har god feilmargin med. Cavalier, golden, labrador er klassiske som popper opp i huet mitt. Det er raser jeg kunne anbefalt "hvem som helst" under visse forutsetninger (helse på rasen, interesse hos eier)

 

Enig.

Jeg har terrier og synes en god del av dem er veldig nervesterke. De kan ha samkjønnsdritt og fyrer seg lett opp, men de kommer veldig fort ned igjen og kommer gjennom nesten hva som helst uten å få diller og traumer i etterkant.

Også er det noen raser som jeg synes ikke er nervesterke by default, uansett individ. 

Jeg har aldri sett en netvesterk Terv eller Groenendal, men vet at en del av de jeg kjenner går for å være meget nervesterke og stødige. Jeg er bare ikke enig. Det samme med 90% av alle Collier jeg vet om.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Woola said:

Enig.

Jeg har terrier og synes en god del av dem er veldig nervesterke. De kan ha samkjønnsdritt og fyrer seg lett opp, men de kommer veldig fort ned igjen og kommer gjennom nesten hva som helst uten å få diller og traumer i etterkant.

Også er det noen raser som jeg synes ikke er nervesterke by default, uansett individ. 

Jeg har aldri sett en netvesterk Terv eller Groenendal, men vet at en del av de jeg kjenner går for å være meget nervesterke og stødige. Jeg er bare ikke enig. Det samme med 90% av alle Collier jeg vet om.

 

Haha jeg passer en airedale, og hun går bare under kallenavnet Traktoren her i huset. Dæven den bikkja er seig og bestemt! Men ja hun virker ganske nervesterk, men avreageringen er ikke den helt store syns jeg. Nå vet jeg ikke om hun er representativ,  men hun mangler avknapp og blir liksom ikke ferdig med ting, dog er det lite eller ingenting som skremmer henne da, så det er jo ikke et stort problem. Min 10mnd collie virker ekstremt myk i forhold, men hun har bedre avreagering og blir mye fortere ferdig med ting. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 6.10.2018 at 4:26 PM, Woola skrev:

Enig.

Jeg har terrier og synes en god del av dem er veldig nervesterke. De kan ha samkjønnsdritt og fyrer seg lett opp, men de kommer veldig fort ned igjen og kommer gjennom nesten hva som helst uten å få diller og traumer i etterkant.

Også er det noen raser som jeg synes ikke er nervesterke by default, uansett individ. 

Jeg har aldri sett en netvesterk Terv eller Groenendal, men vet at en del av de jeg kjenner går for å være meget nervesterke og stødige. Jeg er bare ikke enig. Det samme med 90% av alle Collier jeg vet om.

 

Skriver under på terver.. Det er skremmende mange som er helt rævva mentalt og burde  aldri vært noe i nærheten av avlet på. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tanta min sin Vest sibirske laika er helt cool. Ingenting piller på nesa til den hunden. Og samtidig slik ro og selvsikkerhet, men iboende sterke drifter (type killer instinkt). Tror slike type hunder som er avlet opp til å komme helt nært bjørn og store dyr har god psyke, og de må kunne arbeide og fungere.  Og det er også raser som ikke er så veldig vanlige.  Generellt sett mange jakthund raser har nok slike kvaliteter. Men igjen så har de jo sterke instinkter som kan være utfordrende.

Har også inntrykk av at flere husky typer kan være bra. Kjenner ikke til sibirsk, men alaskan har jeg sett mange bra, men også noen som har vært litt pinglete. Men som nevnt så kan man finne gode individer i alle raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig med de som skriver at jakthunder generelt er veldig ukompliserte mentalt.

Etter egen erfaring er de tyske jakthundrasene generelt veldig sikre kort når det kommer til robusthet og nervekonstitusjon. Har to strihårsvorsteh nå som jeg ikke tror jeg har sett redde noen gang. ALT tas på strak arm. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...