Gå til innhold
Hundesonen.no

Robuste og nervesterke raser


Stjerneskinn
 Share

Recommended Posts

Nesten helt umulig å svare på. 

Hundefolk kan se på samme rasen eller til og med samme hunden, og den ene mener hunden er nervesterk mens den andre synes den ikke er det. Det ligger veldig mye i øyet som ser.

Men det er klart at noen raser helt åpenbart har langt færre diller og redsler enn andre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 hours ago, Woola said:

 

Hundefolk kan se på samme rasen eller til og med samme hunden, og den ene mener hunden er nervesterk mens den andre synes den ikke er det. Det ligger veldig mye i øyet som ser.

 

Helt klart, det poengterte jeg jo også. Jeg er ute etter deres meninger, ikke nødvendigvis en fasit. 

@Malamuten Jeg er ute etter deres meninger. Hva man legger i det er forskjellig, men da miljøsterke raser uten mye redsler og diller som har god avreagering hvertfall er det jeg mener med det, ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, Stjerneskinn said:

Helt klart, det poengterte jeg jo også. Jeg er ute etter deres meninger, ikke nødvendigvis en fasit. 

@Malamuten Jeg er ute etter deres meninger. Hva man legger i det er forskjellig, men da miljøsterke raser uten mye redsler og diller som har god avreagering hvertfall er det jeg mener med det, ja.

Tror nesten jeg vil påstå ingen er det lengre. Det finnes selvsagt individer og muligens populasjoner her og der,  feks i andre land hvor noen fortsatt har hundene på tradisjonelt vis og til tradisjonelt arbeid, hvor det gjelder, men jevnt over er det dårlig stelt, synes jeg. Jeg antar at du tenker potensielle raser og sjekke ut  i fremtiden eller noe sånt? Sånn rent ut fra mentalitet  så har jeg igrunn ingen jeg synes er verdt å fremheve, men nå er det jo forskjellig hvordan disse svakhetene kommer til syne og i hvilken grad så sikkert noen som passer bedre for  deg enn andre, på tross av.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutes ago, Malamuten said:

Tror nesten jeg vil påstå ingen er det lengre. Det finnes selvsagt individer og muligens populasjoner her og der,  feks i andre land hvor noen fortsatt har hundene på tradisjonelt vis og til tradisjonelt arbeid, hvor det gjelder, men jevnt over er det dårlig stelt, synes jeg. Jeg antar at du tenker potensielle raser og sjekke ut  i fremtiden eller noe sånt? Sånn rent ut fra mentalitet  så har jeg igrunn ingen jeg synes er verdt å fremheve, men nå er det jo forskjellig hvordan disse svakhetene kommer til syne og i hvilken grad så sikkert noen som passer bedre for  deg enn andre, på tross av.

Har du oversikt over 400 raser? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drittmentalitet vil man finne innad alle raser, og det tror jeg alltid man har gjort, men jeg vil tro flere er enige i at det virker som det står verre til i noen raser enn andre?

En tråd som dette vil alltid være subjektiv da den bygger på erfaringer. Går man ut fra RAS vil det også alltid være et spørsmål om hvor representativt de som har svart er for rasen som helhet. Likevel gir det en viss pekepinn tenker jeg.

I svenske RAS for fox terrier sto det f.eks for et tiår siden (eller noe sånt) at 20% av hundene (som ble reknet med i undersøkelsen) hadde blitt avlivet pga. mentalitet/adferd. Dette høres ikke usannsynlig ut for meg.  Belgerne har jeg for eksempel inntrykk av at kan ha en del utfordringer på det sosiale, redsler og sep. angst, og på aussie hører jeg også om mye dårlig mentalitet. Til sammenligning hører jeg sjeldnere om like alvorlige problemer med vorsteh og settere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler selv jeg har en nervesterk rase selv om de kan være relativt dramatiske. De betrakter verden litt sånn utenifra men bryr seg liksom ikke. De kan godt hylskrike for stetoskopet på veterinærkontoret men hvilepuls avslører dem :D ikke redsler, ikke stress , ingen diller. Ellers har jeg ikke så mye erfaring med andre hundetyper :D 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fire av samme rase, samme kjønn, samme oppdretter og jeg har hatt alle fra de er åtte uker. De har bodd på samme sted, fått samme oppvekst. Men alikevell kan jeg si at noen er nærvesterke på noe mens andre ikke er det. Noen er nærvesterke på mennesker mens redd miljø. Andre er supertrygge på miljø og bryr seg ikke om smell eller bråk. De er så forskjellige selv om de er fra samme linjer og samme oppdretter. Dem er også halvsøstre og kusiner. Men like ulike som hunderaser flest. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En nervesterk, eller stabil mentalt om du vil, hund, er for meg en hund som er sosial/tilgjengelig ovenfor det den er sosialisert på. I min hverdag er det mennesker og hunder. De skal ikke være miljøberørte i særlig grad. De kan gjerne bli skremte av noe, men da ønsker jeg at hunden på eget initiativ går å sjekker ut hva som var skummelt og finner ut av det selv i så stor grad som mulig. Utover dette vil man se forskjeller mellom raser og hvilke egenskaper som er framelsket. F.eks. hos whippeten, så vil en naturlig reaksjon på trusler være å muligens bjeffe/knurre, men trekker seg unna så langt det er mulig og stikke bort fra det som er truende hvis det er en mulighet. Schäferen derimot, ser jeg mer for meg at står i situasjonen og svarer med et truende kroppspråk tilbake igjen. 

Jeg synes egentlig at det er vanskelig å konkret beskrive hva som er en nervesterk hund på generelt grunnlag, for raser har forskjellige reaksjonsmønstre ut fra hvilke egenskaper de er avlet for. Men bottom line er vel det jeg beskrev ovenfor. Tilgjengelig, tørr å sjekke ut det den støkker av, ikke berørt av miljø i særlig grad eller lydberørte. Ikke redsler for det som kan anses som vanlige situasjoner i en vanlig hverdag hos folk flest. Men igjen, her er det ikke kun arv som spiller inn. Man må ikke glemme at miljø spiller en stor rolle også i dette. Bare noe helt enkelt som at jeg har fokusert mye på at valpen min ikke skal ha så høy forventninger og stress når vi går båndtur. Ergo trekker hun lite/ingenting i bånd når vi går tur. Vi har trent MASSE kontakt. I motsetning til når vi går til et sted der hun forventer at vi skal trene, da stiger stresset/forventninger og hun trekker mer. Broren derimot har de ikke jobbet med dette i samme grad som jeg, og henger på slep etter sin hund. Ingen i kullet har skilt seg ut nevneverdig mtp. mentalitet, så det er heller et produkt av miljø. Jeg har f.eks. fokusert en del på å opprettholde den gode avknappen min har hatt fra valpeben av, mens andre som ikke har fokusert på dette kan få en hund som sliter med å slappe av/avreagere like fort om de ikke har vært obs på det. Så mentalitet er sammensatt. Det er vanskelig å snakke om det ene uten å ta med det andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 hours ago, Malamuten said:

Jeg antar at du tenker potensielle raser og sjekke ut  i fremtiden eller noe sånt? 

Nei, jeg spør her/andre plasser ofte på grunnlag av at jeg er nysgjerrig og ønsker å lære mer om eller høre andres synspunkter rundt hund/hundehold, og ikke fordi det nødvendigvis angår mitt hundehold personlig. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

46 minutes ago, Stjerneskinn said:

Nei, jeg spør her/andre plasser ofte på grunnlag av at jeg er nysgjerrig og ønsker å lære mer om eller høre andres synspunkter rundt hund/hundehold, og ikke fordi det nødvendigvis angår mitt hundehold personlig. ?

Okei, det var ikke så nøye for svaret mitt før jeg innså jo mens jeg skreiv at det egentlig ikke spilte noen rolle på generelt grunnlag. Men virket bare på spm ditt som du var mer interessert i raser med disse kvalitetene enn å diskutere hva er god/dårlig mentalitet og hva legger folk i det. Og viss det var raser med spesifikke kvaliteter du helst var ute etter så kan jeg sikkert komme med et svar som er mer relevant til det, samme om det er rase du ønsker deg eller bare er nysgjerrig. Men om det er bare mentalitet generelt du tenkte mest på så trenger jeg jo ikke det ?

 

6 hours ago, Lothepus said:

Har du oversikt over 400 raser? 

Ikke personlig, nei. Mange kan man finne gode oversikter over på nett. Og mange møter man jo på sin vei, man ser hva som diskuteres på facebook og i div andre fora rundt om kring osv. 

4 hours ago, Tyttebæra said:

Drittmentalitet vil man finne innad alle raser, og det tror jeg alltid man har gjort, men jeg vil tro flere er enige i at det virker som det står verre til i noen raser enn andre?

For min del spørs det hva spm er. Spør man etter en rase hvor man med større sannsynlighet kan få en mer eller mindre enkel og uproblematisk hund så ja, jeg vil definitivt si at det er forskjell på raser(men ikke nødvendigvis fordi den ene er bedre mentalt på papiret. Bare en litt annen sammensetning og fremtoning). Spør man derimot om hvor det er mer regelen enn unntaket med faktisk god, sterk mentalitet så vil jeg si det er rimelig jevnt over dårlig. Og min påstand er vell at det er derfor vi har såpass mye tull rundt om med usikkerhet og aggresjon og panikk angst og alt sånt, fordi folk ikke skjønner at snill hund pluss snill hund ikke trenger å bety greie valper. Usikkerhet kan være veldig subtilt hos mange, men paret med rette partner så kan det plutselig gi kjipe konsekvenser hos etterkommere, samme hvor plettfrie linjene har virket i tidligere generasjoner. Så viktig å huske på. 

Endret av Malamuten
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Malamuten skrev:

Og min påstand er vell at det er derfor vi har såpass mye tull rundt om med usikkerhet og aggresjon og panikk angst og alt sånt, fordi folk ikke skjønner at snill hund pluss snill hund ikke trenger å bety greie valper. Usikkerhet kan være veldig subtilt hos mange, men paret med rette partner så kan det plutselig gi kjipe konsekvenser hos etterkommere, samme hvor plettfrie linjene har virket i tidligere generasjoner. Så viktig å huske på. 

Og så er jo problemet at på mange raser er ikke avlshundene så mye som innom en mentaltestdommer eller på noe vis blir bedømt på det mentale. Langt mindre hele kull. Man har derfor null oversikt, utover oppdretters ord, annet enn at den kan løpe venstresvinger. I tillegg er jo problemet at det er fryktelig subjektivt hva som er en god avlshund og hva som er god mentalitet. Hvis jeg skal ta en rase ut av lufta, så vil jeg løfte fram dvergpinschere. Bare for å ta et eksempel. Jeg møter sjeldent en dvergpinscher jeg ville tatt med meg hjem. De fleste jeg møter framstår som nervøse og utagerende. Selv helt små valper, rett etter leveringsalder ser man store tegn på mentale brister. Jeg har personlig møtt oppdrettere på rasen som rett ut sier at "de skal være sånn", når man kommenterer at de bjeffer på alt og alle, ikke tørr å hilse på nye mennesker, er vanskelig å få tilvent både det ene og det andre. Og med det fokuset, så er det ikke rart at mentaliteten på hundene blir deretter. 

Bare for å presisere, så er garantert ikke alle dvergpinschere slik og det er helt sikkert oppdrettere som er mer fornuftige i sin avl. Jeg sier bare det jeg selv observerer. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forbinder mange raser som er kjent for å være "happy go lucky" til å være ganske nervesterke og ha god avreagering. Slike hunder som man har god feilmargin med. Cavalier, golden, labrador er klassiske som popper opp i huet mitt. Det er raser jeg kunne anbefalt "hvem som helst" under visse forutsetninger (helse på rasen, interesse hos eier)

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Raksha skrev:

Jeg forbinder mange raser som er kjent for å være "happy go lucky" til å være ganske nervesterke og ha god avreagering. Slike hunder som man har god feilmargin med. Cavalier, golden, labrador er klassiske som popper opp i huet mitt. Det er raser jeg kunne anbefalt "hvem som helst" under visse forutsetninger (helse på rasen, interesse hos eier)

 

Enig.

Jeg har terrier og synes en god del av dem er veldig nervesterke. De kan ha samkjønnsdritt og fyrer seg lett opp, men de kommer veldig fort ned igjen og kommer gjennom nesten hva som helst uten å få diller og traumer i etterkant.

Også er det noen raser som jeg synes ikke er nervesterke by default, uansett individ. 

Jeg har aldri sett en netvesterk Terv eller Groenendal, men vet at en del av de jeg kjenner går for å være meget nervesterke og stødige. Jeg er bare ikke enig. Det samme med 90% av alle Collier jeg vet om.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Woola said:

Enig.

Jeg har terrier og synes en god del av dem er veldig nervesterke. De kan ha samkjønnsdritt og fyrer seg lett opp, men de kommer veldig fort ned igjen og kommer gjennom nesten hva som helst uten å få diller og traumer i etterkant.

Også er det noen raser som jeg synes ikke er nervesterke by default, uansett individ. 

Jeg har aldri sett en netvesterk Terv eller Groenendal, men vet at en del av de jeg kjenner går for å være meget nervesterke og stødige. Jeg er bare ikke enig. Det samme med 90% av alle Collier jeg vet om.

 

Haha jeg passer en airedale, og hun går bare under kallenavnet Traktoren her i huset. Dæven den bikkja er seig og bestemt! Men ja hun virker ganske nervesterk, men avreageringen er ikke den helt store syns jeg. Nå vet jeg ikke om hun er representativ,  men hun mangler avknapp og blir liksom ikke ferdig med ting, dog er det lite eller ingenting som skremmer henne da, så det er jo ikke et stort problem. Min 10mnd collie virker ekstremt myk i forhold, men hun har bedre avreagering og blir mye fortere ferdig med ting. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 6.10.2018 at 4:26 PM, Woola skrev:

Enig.

Jeg har terrier og synes en god del av dem er veldig nervesterke. De kan ha samkjønnsdritt og fyrer seg lett opp, men de kommer veldig fort ned igjen og kommer gjennom nesten hva som helst uten å få diller og traumer i etterkant.

Også er det noen raser som jeg synes ikke er nervesterke by default, uansett individ. 

Jeg har aldri sett en netvesterk Terv eller Groenendal, men vet at en del av de jeg kjenner går for å være meget nervesterke og stødige. Jeg er bare ikke enig. Det samme med 90% av alle Collier jeg vet om.

 

Skriver under på terver.. Det er skremmende mange som er helt rævva mentalt og burde  aldri vært noe i nærheten av avlet på. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tanta min sin Vest sibirske laika er helt cool. Ingenting piller på nesa til den hunden. Og samtidig slik ro og selvsikkerhet, men iboende sterke drifter (type killer instinkt). Tror slike type hunder som er avlet opp til å komme helt nært bjørn og store dyr har god psyke, og de må kunne arbeide og fungere.  Og det er også raser som ikke er så veldig vanlige.  Generellt sett mange jakthund raser har nok slike kvaliteter. Men igjen så har de jo sterke instinkter som kan være utfordrende.

Har også inntrykk av at flere husky typer kan være bra. Kjenner ikke til sibirsk, men alaskan har jeg sett mange bra, men også noen som har vært litt pinglete. Men som nevnt så kan man finne gode individer i alle raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig med de som skriver at jakthunder generelt er veldig ukompliserte mentalt.

Etter egen erfaring er de tyske jakthundrasene generelt veldig sikre kort når det kommer til robusthet og nervekonstitusjon. Har to strihårsvorsteh nå som jeg ikke tror jeg har sett redde noen gang. ALT tas på strak arm. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...