Fordeler og ulemper med å ha to hunder i stedet for én?

[Loppa]

Jeg har den siste tiden vurdert å skaffe meg hund nummer to. Har tidligere hatt to hunder, men husker ikke helt hvordan det var. Ønsker derfor hjelp til å se fordeler og ulemper med dette. Hva er din erfaring med å ha to/flere hunder i stedet for én?

[Malamuten]

Fordel, slipper å være hjemme alene osv. Utover det er det vell veldig avhengig av individene. men potensielt sett så kan det jo bli gode lekekamerater som får mye glede av hverandre. Det kan være noen å krølle seg inntil når man skal hvile osv osv. 

Ulemper: Dyrere, kan være vanskeligere å få pass om man trenger det, kan sette noen begrensninger ifht å besøke andre å ha med hundene osv. En er en og to kan være overveldende. Tar mye plass i bil etc. Potensielle ulemper, alle små og store utfordringer blir gjerne mye mer kompliserte med to. Så da kan det plutselig kjennes ut som man har mange fler  Men er de ukompliserte så er det vell nesten ikke så man merker noe ekstra.

[simira]

Vanskeligere å få pass ved behov. Og litt avhengig av hundetyper, så er det mer enn dobbelt så mye jobb om man har to hunder med ulike behov. Det er kanskje det jeg har følt mest på. Særlig hvis den ene har utfordringer på tur (passeringer e.l.) så påvirker det den andre også. Potensielt ulike foringsregimer, og hvis den ene er syk, skadet, eller har treningsutfordringer eller adferdsproblemer så blir alt mer krevende med to.

Det er vanskelig, jeg ser jo gleden de har av å være to (selv om mine er veldig ulike), men det blir nok bare en etterhvert her. Det går jo litt på min kapasitet også, såklart, jeg kjenner folk som har både to og tre hunder som er veldig ulike og krever mye på hver sin måte, men da er det kun hund man driver med...

[Tyttebæra]

Fordeler:
 - Selskap i hverandre, både når de er alene og ellers.
 - Med noen forbehold om alder og kjemi; leker med og engasjerer hverandre.
 - Bruker man hundene til noe, har man alltid en reserve om en av dem blir skadet eller syk.
 
Bakdeler:
 - Koster dobbelt så mye pæng.
 - Tar mer plass.
 - Hundeholdet kan ta mer tid, f.eks pelsstell, trening eller om man må lufte hver for seg en periode.
 - Risiko for at de kan påvirker hverandre negativt. Har den ene en unote, smitter det gjerne over på den andre.
 - Som følge av overnevnte punkt: vanskeligere å jobbe med unoter eller adferdsproblemer.
 - To hunder betyr dobbelt så mye møkk og hår inne.
 - Vanskeligere å finne pass.
 - Det kan skje at hundene ikke går overens og at man til slutt må skille dem permanent (omplassering osv.).

Endret 30. September 2018 av Tyttebæra

[Djervekvinnen]

Blir nok det samme som de andre, men fordeler er : De har selskap, lekekompis ( om de liker hverandre), det er noe spesielt med å se to hunder sammen og den kontakten de har. Dobbelt med glede og moro.

Negativt: Man må ha dobbelt opp av alt: utstyr, hundesenger osv. Dyrere med godis og mat, dyrere forsikring, de tar mer plass og man må ha større bil (hvis man har stor rase), vanskeligere å få pass til dem og kanskje må man finne 2 passere i værste fall og kennel blir dobbelt så dyrt,  det er mer knot å gå tur med to kontra en,  krever mer kontroll og trening, dobbelt med arbeid som å børste, klippe klør, bade, tørke osv.  Blir mer krevende når behovene er forskjellige (alder, sykdom, skade osv)

Så negativ lista er lengere enn postitivt   Jeg har hatt to hunder i mange år og synes det er helt topp, men jeg kommer nok til å kun ha 1 hund i fremtiden. Fordi det er enklere. Men jo jeg kommer nok til å savne å ha to hunder også.

[MegaMarie]

Bra tråd!

Fordeler:

- De har selskap i hverandre
- På trening har man alltid en hund å trene med, enten mens den andre har pause eller hvis den ene er syk/skadet


Ulemper: 

- De drar hverandre i gang på f.eks bjeffing, eller rotter seg sammen i passering av andre hunder

 

Jeg kom ikke på så mye mer enn det  Men det ligger noe i det @simira sier også, om hundene ikke har samme behov. Jeg har en eldre hund og en relativt ung hund. Det går stort sett bra å ha de med på de samme tingene, men av og til må de få aktiviteter mer tilpasset seg, så da går det mer tid på å mosjonere hundene. 

Jeg syns egentlig det er veldig greit med to hunder, men jeg gleder meg likevel til å bare ha en hund i en periode. Så får vi se hvor lenge den perioden varer den dagen det skjer 

[giggi]

Jeg er vel egentlig enig i mye av det som allerede er skrevet her. Men har faktisk omplassert en hund nettopp fordi den ikke fungerte med en av de andre hundene.  Da var det veldig slitsomt, da de måtte skilles en del, og å gå tur med begge to var et styr uten like. Nå var dette raser og individer som krevde en del. Hadde det vært to "enklere" raser hadde kanskje utfallet vært annerledes.

Jeg synes også det kan være utfordrende mtp forskjellige behov hos hundene, noe som har ført til at jeg har måtte gå to turer ofte. Og en som måtte bli båret en del på fjellturer for eksempel. Da hadde jeg en border collie og en chihuahua.

Ellers veldig kos, men blir det to hunder på en gang i fremtiden vil jeg nok være mer obs på behovene deres. 

[Th3a]

Jeg har en gammel mellomstor hund og en ung stor hund med veeeeldig forskjellige behov...

Fordeler:

• Jeg synes det er gøy å ha to hunder. 

Ulemper:

• Alt er mye dyrere! Mye mer mat, utstyr, forsikring med to hunder.
• Vanskeligere å få pass til dem, de færreste vil passe begge to sammen så er avhengig av to hundepassere.
• Jeg må passe på dem på tur, for den unge er brutal med gamla så sistnevnte har blitt båndhund på tur så jeg kan beskytte henne mot 35kg galskap.
• Klønete å frakte begge med bil samtidig. 
• Merker stor forskjell på mer pels og sand som de drar med inn!

[QUEST]

Enkelt sagt, ser ikke for mg å skull hatt bare en hund. Ikke minst eventuell hvalpetid ville være slitsom og hunder er flokkdyr som fortjener å ha andre av samme ‘art’ å leve sammen  med. ( forutsatt at man ikke har et fullstendig skrudd individ\rase som ikke funker med andre hunder)

[Loppa]

Takk for utfyllende og informative svar! Jeg må si meg enig i det dere beskriver om to-hunder-utfordringene, og minnene kommer sigende. Det er fort gjort å bare huske det positive når man begynner å se på linjer, oppdrettere, hunder, valpebilder m.m. Jeg har et vagt minne om at jeg lovte meg selv at jeg aldri mer skulle ha to hunder da jeg hadde det, men det har jeg selvsagt "glemt" når den perfekte kombinasjonen dukker opp  Som flere av dere påpeker, så avhenger det nok mye av rasen og individene - to bestevenner er noe helt annet enn to kranglefanter som må tures og oppholdes hver for seg.

Nei, det blir nok noen runder til i tenkeboksen. Takk for gode svar!

[Woola]

Jeg synes ulempene med å ha to hunder er mye større enn gleden de har med hverandre.

Det var vanskelig å få noen å passe begge, selv om de var bestevenner. Rett og slett fordi de tar mer plass og fordi det er noe annet å gå tur med to stykker kontra en. Nå hadde jeg ganske store hunder, jeg regner med at disse punktene ikke er et problem hvis man har to Chihuahuaer. 

De tar mye mer plass både i bil og spesielt hvis man skal reise kollektiv. Hadde jeg hatt to hunder av ønsket rase nå, hadde jeg måttet ha type Caravelle for å få plass til bur i tillegg til barn og utstyr og alt jeg trenger å frakte til daglig ellers.

Jeg synes det er viktig å trene hver hund for seg, og da tar det dobbelt så mye tid. Og det blir mye venting på den andre hunden.

Pelsstell, matutgifter og utstyr ganger to, men det er ikke så viktig for meg. Forsikring og vetutgifter ganger to merkes dog på budsjettet. For ikke å snakke om kennelplass i ferien ?.

Nei, jeg kommer ikke til å ha to hunder igjen. Jeg synes helt klart at flokkbehovet til en hund kan oppfylles av menneskene sine, også kan de omgås andre hunder for lek og moro mange ganger per uke med hunder man ikke eier selv.

[Mumle Mu]

Magekatarr blir ekstra gøy!

[Sprettballen]

Nå har jeg fire hunder, og da synes jeg det begynner å bli litt arbeid To hunder er enkelt i forhold. Det langsiktige målet i dette huset er å komme ned til to hunder (blir da en til meg og en til sambo), men det er nok noen år til, i og med at eldste her i huset nå er 3,5 år  

Fordelene med flere hunder: De har selskap i hverandre når vi tobeinte ikke er hjemme. De har alltid noen å løpe med på tur, og akkurat det merker jeg at gjengen her setter pris på. Hvert fall de tre eldste. De er mye mer aktive når de er løse når de går to eller flere sammen, kontra når de går alene. De bygger bånd til hverandre og her i hus ser jeg at de har mye glede av hverandre. De sover sammen, koser med hverandre og leker sammen. I tillegg er de gode til å lese hverandre og det oppstår sjeldent konflikter da alle fire har et ganske godt språk. 

Ulempene, eller...hva man nå skal kalle det: Det tar mer plass i både hus og bil. Personlig valgte vi å bare kjøpe større bil, så var det problemet løst. Ikke noe som trekker ned for min dele egentlig. Det koster mer, det kjennes på økonomien at lønna skal blant annet gå til forsikring og mat x4. Det blir mer hår og drit inne når de er flere kontra bare en, men det plager meg igrunnen ikke sånn kjempemye. Det er vanskelig å få pass til så mange, men det er på ingen måte umulig om du har greit med kontakter, enten familie eller andre hundervenner. Selv reiser vi sjeldent så behov for pass er lite hos oss. Ofte blir hundene med når vi reiser noe sted, da gjerne hunderelatert. Det kjipeste er vel at selv om alle hundene i hovedsak har holdt seg friske, så hender det jo at det er noe med en av dem fra tid til annen, og da kan det føles litt mye i perioder om det kommer litt som perler på en snor. For noen uker siden skulle en hund parasittbehandles bare i tilfellet, og da måtte jo alle fire få samme behandlingen. Det koster litt. Så det er vel helst det økonomiske som noen ganger er litt kjipt når man har flere. Alt det andre ser jeg ikke på som store ulemper, bare noe som følger med å ha hunder i flertall. 

Ja, og så er det jo hakket lettere om de voksne man allerede har er sånn noenlunde på stell ift. hverdagslydighet. Vi har en bjeffer, men de tre andre synes bare han er teit, og slenger seg ikke på som regel. Det blir også hakket mer surr om de ikke går pent i bånd. Per i dag er valpen her på 5,5 måned bedre på den typen hverdagslydighet enn de tre andre, men det jobbes med. Vi er jo to om jobben, så det gjør ting litt lettere. 

Så, er økonomien i orden og tåler en hund til, så ser jeg ikke noen store ulemper med å ha flere hunder. Kan også nevne at vi har tre ulike raser med ganske ulike egenskaper og behov, men vi opplever det ikke som veldig vanskelig å gi alle det de har behov for i hverdagen likevel. Så at ulike hunder skaper mye trøbbel er jeg ikke enig i. 

[QUEST]

7 timer siden, Woola skrev:

Nei, jeg kommer ikke til å ha to hunder igjen. Jeg synes helt klart at flokkbehovet til en hund kan oppfylles av menneskene sine, også kan de omgås andre hunder for lek og moro mange ganger per uke med hunder man ikke eier selv.

Da går jeg ut fra at man kan si det samme om andre sosiale arter også? De behøver ikke selskap av egen art, de får fint klare seg med andre arter?

[Djervekvinnen]

Tror også hunder har tilpasset seg mennesker i så stor grad at de klarer seg veldig bra i en menneskeflokk. Det som er trist er når hunder blir utestengt og står alene ute eller stenges vekk.  Så lenge hunden får omgås hunder på andre måter, iform av turkompiser feks så tror jeg ikke det har noe å si om de bor med kun mennesker i huset.

Mine to kan fint klare seg uten hverandre. Ja jeg ser at de kan ha glede av selskapet, og har noen å leke med hvis de kjeder seg, men de ligger ikke i nærheten av hverandre og har aldri kost på noe slags vis, eller blir urolige om den ene drar. Det er MEG de er avhenginge av og vil kose med, leke med og vil følge etter.

[Th3a]

Jeg ser helt klart at min golden foretrekker å være enebarn med full oppmerksomhet fra oss mennesker. Hun vil være i fred inne og ignorerer alle hunder som kommer på besøk etter kort tid. Ute er det lek og moro. Esther respekterer heldigvis Nemi sitt ønske om å ligge i fred inne.

Så klart - har man to hunder som har super kjemi og som sover sammen, leker sammen, spiser sammen, da ville det vært stusslig om de ble alene. Min stesøster har en mops og en fransk bulldog og de virkelig elsker hverandre. Aldri fra hverandre et sekund, verken ute eller inne! Veldig koselig å se på. 

Ang. flokk, min greyhound har vokst opp i flokk på 16 hunder i ett år nå, og tok overgangen fra flokk på landet til leilighet i travelt nabolag med kun en hund kjempefint! Jeg tror hun trives godt med å få mer oppmerksomhet, hun virkelig "blomstrer" her.

[Meg]

jeg kommer ikke til å ha bare en hund igjen- jeg ser hvor mye glede de har av hverandre.  

Det sagt så tror jeg det er mye jobb å ha to hunder med helt ulike behov. Ser bare her- vi har noen gamle som ikke skal trenes like mye som de andre, og en som må tas spesielle hensyn til for tiden. Da skulle døgnet gjerne hatt 28 timer gitt. Men det går. Mindre tid til annet bare

[Woola]

57 minutter siden, QUEST skrev:

Da går jeg ut fra at man kan si det samme om andre sosiale arter også? De behøver ikke selskap av egen art, de får fint klare seg med andre arter?

Jeg mener at hunder skiller seg fra andre dyrearter i forhold til sitt forhold til mennesker. Utifra hvordan hundene har tilpasset seg mennesket mener jeg at hunder kan føle flokktilhørighet med mennesker, det er det ikke mange andre arter som klarer i den grad.

Dessuten mener jeg at alle hunder skal omgås andre hunder også, så absolutt.

Men at hunder må bo i lag (flokk) med andre hunder for at dyrevelferden er ivaretatt, det er jeg uenig i.

Jeg har mye større problemer med hunder som blir etterlatt alene store deler av dagen, og gjerne ligger i bur eller er sperret inne eller står i bånd ute den andre delen av dagen. Selv om de så er to stykker sammen som må oppleve dette. Jeg burde nesten starte egen tråd ettersom dette blir veldig OT.

[QUEST]

29 minutter siden, Djervekvinnen skrev:

Tror også hunder har tilpasset seg mennesker i så stor grad at de klarer seg veldig bra i en menneskeflokk. Det som er trist er når hunder blir utestengt og står alene ute eller stenges vekk.  Så lenge hunden får omgås hunder på andre måter, iform av turkompiser feks så tror jeg ikke det har noe å si om de bor med kun mennesker i huset.

Mine to kan fint klare seg uten hverandre. Ja jeg ser at de kan ha glede av selskapet, og har noen å leke med hvis de kjeder seg, men de ligger ikke i nærheten av hverandre og har aldri kost på noe slags vis, eller blir urolige om den ene drar. Det er MEG de er avhenginge av og vil kose med, leke med og vil følge etter.

At hunder eller andre sosiale flokkdyr kan klare seg uten artsfrender, er det ingen tvil om. Hester f,iks som absolutt må sies å være sosiale flokkdyr, kan leve til de blir riktig gamle, uten å noensinne treffe andre hester enn  sin mor, før de kom til ny eier. Hvorvidt de eller andre sosiale flokkdyr trives med det eller om det er noe i nærheten av optimalt, se det er en annen sak.. Jeg tolket TS spørsmål som om hen lurte på hva som hva var best for hundene, ikke hva som var mulig..Mulig jeg misoppfattet spørsmålet. 

At normale hunder har det best sammen med artsfrender, er jeg overhodet ikke i tvil om. Det å møte mer eller mindre fremmede hunder innimellom, er ikke det samme som å ha en flokk/familie man kjenner og bor sammen med.

Ene omplasseringshunden her hadde ganske sikkert hatt en problematisk sep.angst hadde den bodd alene, jeg ser tegn på urolighet når vi går men det går bra. Hadde hunden derimot vært alene, tviler jeg på hvor godt det hadde godt. 

Sammnligner man med mennesker, som også er sosiale flokkdyr, så,vil vl de færreste mene at det å treffe mer eller mindre tilfeldige bekjente er mer enn nok og oppveier det å tilhøre en familie? 

[Thea]

Fordeler:

• Man har dobbelt så mange hunder  Det er en enorm fordel slik jeg ser det
• Og så har man to hunder å trene, som også er en fordel for meg Og for vår eldste hund, som ikke er såå interessert i å trene som jeg er, og nå får avlastning av lillebror
• De har glede av hverandre
• Større sannsynlighet for å hvert fall få én som gidder å kose
• Trenger ikke ha så dårlig samvittighet om de ikke får vært sosiale med så mange andre i løpet av en periode, siden de hvert fall har hverandre
• Terskelen for å få tre hunder er lavere
• Artig å trene to som er i forskjellig alder og forskjellig nivå. Lærer mer om hundetrening!

Ulemper:

• Blir fort postmann Pat-bil etter hvert, siden det begynner å bli trangt i vanlig bil om man har litt store hunder. Men har man kjøpt varebil, er det jo bare å kjøre på med flere hunder, så sånn sett er det en fordel
• Mye gulvvask, støvsuging, grus inne osv
• De drar hverandre opp med vokting og ved passeringer og slikt
• De er fysisk tyngre å holde igjen om noe skulle skje
• Våre har veldig ulike behov og det er litt slitsomt. Den ene vil bare stå tur og snuse på samme sted, den andre vil ut og løpe. Krever litt tilpasning og planlegging så begge får det de ønsker. Den ene har også et stort ønske om å ligge inntil den andre, mens han andre har stooor personlig sone og vil ikke ha noen nær seg, uansett hvor glad han er i dem. Og den ene vil ha det ganske varmt, den andre vil ha det veldig kaldt.

Jeg syns fordelene veier veldig mye tyngre, og er veldig glad vi har to

Endret 2. Oktober 2018 av Thea

[QUEST]

Akkurat nå, Woola skrev:

Jeg mener at hunder skiller seg fra andre dyrearter i forhold til sitt forhold til mennesker. Utifra hvordan hundene har tilpasset seg mennesket mener jeg at hunder kan føle flokktilhørighet med mennesker, det er det ikke mange andre arter som klarer i den grad.

Dessuten mener jeg at alle hunder skal omgås andre hunder også, så absolutt.

Men at hunder må bo i lag (flokk) med andre hunder for at dyrevelferden er ivaretatt, det er jeg uenig i.

Jeg har mye større problemer med hunder som blir etterlatt alene store deler av dagen, og gjerne ligger i bur eller er sperret inne eller står i bånd ute den andre delen av dagen. Selv om de så er to stykker sammen som må oppleve dette. Jeg burde nesten starte egen tråd ettersom dette blir veldig OT.

Å føle flokk/familietilhøighet ( og her snakker jeg ikke bare om blodsilhørighet) med andre arter enn sin egen, er det åpenbart ikke bre hunder som kan. Det gjør jo også vi mennesker. Det er dog ikke det samme som å si at en slik tilhøighet erstatter selskap/familie av egen art. Vi kommuniserer bl.a bare helt elementært med andre individer, på kryss av artsgrensene. Jeg tror ikke man skal undervurdere dyrs behov for å enkelt kunne kommunisere med artsfeller, like like som vi mennesker. Jeg f.eks vill hatt mindre utbytte av selskap( og vice versa) med en kineser ( som bare snakket kantonesisk f.eks) enn med norsk/engelsktalende person, nettopp pga språkbarrieren. 

[simira]

12 minutes ago, Th3a said:

Jeg ser helt klart at min golden foretrekker å være enebarn med full oppmerksomhet fra oss mennesker. Hun vil være i fred inne og ignorerer alle hunder som kommer på besøk etter kort tid. Ute er det lek og moro. Esther respekterer heldigvis Nemi sitt ønske om å ligge i fred inne.

Dette er også et godt poeng. Det er ikke alle hunder som trives best i selskap med andre hunder, ihvertfall ikke hvem som helst andre. Nå faller det nok litt igjen på at mine er veldig ulike, men selv om de har stor glede av hverandre så trives de godt alene med oss også (den ene er hos mamma og pappa et par mnd i året). Særlig Odin har heller ikke noen interesse av andre hunder, selv ikke de i familien, og jeg regner ikke med å merke noe nevneverdig savn hos noen av dem når den andre blir borte.

[Katharina]

Jeg har fire hunder og det er så mye fordeler. De er glade i hverandre og vasker og nusser hverandre på sin måte og koser seg. De leker med hverandre og er veldig knytta spesielt de to yngste men det er nok pga. Personligheten at de er så beste venner. Pluss at eldste er mye yngre i hodet siden hun leker mye med hun yngste og folk tror ikke hun er 7,5 år ? Nest eldste er litt sær så hun holder på med sitt men løper og leker innimellom med de andre. De er så forskjellige hver en og sammen så skaper de en slags harmoni og flokk som er positivt og de er veldig knytta til hverandre. 

Ulempen er at de tror de er den tøffeste hundeflokken i verden i møte med andre hunder selv om de er pysete en og en og hvis en bjeffer så er det bjeffekor med alle fire.

Ellers er det bare fordeler. Spesielt fordeler er det når det ikke er båndtvang i skogen siden de løper og er ekstra aktive sånn at de går ned i vekt og må ha mere mat i de månedene ?. Da blir de også ekstra rolige når de er inne. Og da blir det også skogstur hver dag på meg som igjen betyr mere tur. ? Det gir bare så mye ekstra på skogstur med fire viltre og glade hunder som løper i gledesrus og hopper og spretter på tur og halen stopper aldri å vifte. Det er noe ekstra på skogsturer da som ødelegger alle ulempene.

Ellers er ulempene pass da men siden jeg kun er hjemme så er jeg hjemme uansett. Jeg har ikke noe sosialt nettverk pga. psykiske og angst så hundene holder meg oppe og jeg er veldig hundegal siden hundene er de jeg lever for. De er barna mine, familien min, vennene mine og bestevennene mine og jeg føler meg mere som en hund enn ett menneske. Neida. Bare tulla litt ?