Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp - hva prioriterer du av trening i starten?


litchi
 Share

Recommended Posts

Hei! 
I disse valpetider har jeg sittet og tenkt mye på hvordan jeg skal gå frem med treningen. Det hadde derfor vært interresant å høre hva dere prioriterer av trening med valpen deres. 

Jeg kan jo starte med hva jeg selv har vektlagt med min 11 uker gamle valp. I disse ukene jeg har hatt han har han fått være en nysgjerrig liten valp uten noen særlige krav fra meg. Vi har kun trent på å skulle gå på do ute, kontakt med meg og rotrening. Vi har også lekt mye og prøver å bygge opp forventninger rundt lek, for å sterke båndet oss i mellom og forhåpentligvis få en hund som tar lek som belønning. Nå videre tenker jeg det er viktig å begynne med å trene bli og innkalling. 

Jeg tenker dette kan være en fin tråd for folk med valper som trenger litt inspirasjon, meg selv inkludert. Hva lærer dere valpen først? Hva fokuserer dere mest på under valpetiden?:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det aller første jeg begynte med å trene på var håndtering (ta over alt på valpen, mellom tærne mens vi koste, venne seg til en våtserviett i stussen, å dusje, kose med halen, ta litt i gommen, i ørene, ligge på ryggen i fanget mitt osv osv). Og så har vi øvd og øver vi fortsatt veldig på det å kunne roe seg, både inne og ute. Samt mye sosialisering med andre hunder og valper (positive opplevelser), jeg ønsker å gjøre det jeg kan for å få en hund med godt utviklet hundespråk og som går overens med de aller fleste andre hunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sosialisering, miljøtrening, kontakt med meg i alle slags miljø, innkalling,  passeringstrening og vende seg til nødvendig håndtering som kloklipp og børsting. Det er hverdagslydigheten, og den har aller mest fokus. Så trener vi litt på lekeregler, frysmarkering på gjenstand, sitt, target og litt andre småting når det passer seg.  Vi har også gått noen spor. 

Endret av Sprettballen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det åtte år siden jeg hadde valp, men jeg husker spesielt innkalling og håndtering la jeg mye vekt på i starten. Jeg pelte på henne overalt, føtter, ører, øyne, tenner, hale osv. Idag kan hvem som helst, inkludert veterinærer, gjøre som de vil med henne uten protester. 

Edit: Og så klart sosialisering og miljøtrening. :P

Endret av Th3a
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Th3a said:

Nå er det åtte år siden jeg hadde valp, men jeg husker spesielt innkalling og håndtering la jeg mye vekt på i starten. Jeg pelte på henne overalt, føtter, ører, øyne, tenner, hale osv. Idag kan hvem som helst, inkludert veterinærer, gjøre som de vil med henne uten protester. 

Edit: Og så klart sosialisering og miljøtrening. :P

Glemte også å legge til det siste der. :P Men foreløpig hvertfall samme her (bortsett fra at han sjelden har tid til å stå stille dog) og det er SÅ utrolig deilig! Forrige hund hadde litt issues med dette helt fra vi fikk han som valp (og som førstegangseiere trente vi nok ikke nok på det den gang heller). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Sosialisering, miljøtrening, innkalling, lek, enkel lydighet (i veldig korte positive økter). Det aller viktigste for meg er å terpe på kontakt. På forrige valp hadde jeg også ofte med godbiter på tur, og ga henne godbit når jeg sa navnet hennes og hun så på meg. Og når valpen kan kontakt og enkel lydighet hjemme synes jeg det er greit å dra på hundeklubben og trene i nærheten av andre hunder, så valpen lærer å fokusere på meg og ikke de andre hundene.  Jeg har også gitt godbiter ved passering av andre hunder, for å holde fokuset vekk fra andre hunder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kontakt og relasjon er første pri.

Ro(ute) er en god 2 nå når jeg har barn, men det kommer jo ganske naturlig siden hunden må finne seg i å være med rundt,  vente mens vi er på lekeplassen eller når minstemann skal utforske noe spennende. 

Båndtrening. 

Det er vell det stort sett,  sitter det har man et godt grunnlag for det meste. Sosialisering/miljøtrening osv kommer nå bare på plass gjennom tur og trening rundt om.  Og er vi mest i skogen så går det erfaringsmessig sett veldig bra det og. Ikke noe å stresse med.

Det er kanskje litt innbefattet men vi bruker mye tid på å kose oss,  leke og utforske. På å bygge opp styrke, koordinasjon og kondisjon og alt slikt. Og vi gjør stort sett det som faller seg inn.  Ingen plan. Også putter vi inn litt mer "seriøs" trening som spor/søk, lydighetsmomenter osv der vi har lyst/tid/ork, for det meste veldig godt kamuflert i lek og morro. Tissing og slikt kommer seg og tenker jeg,  valpen blir jo luftet,  men føler det er mer jobb en trening :P når blæra holder så holder de seg lengre og ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg jobber massemassemasse med å legge ansvaret over på henne i forhold til det med å holde seg i nærheten, ikke stikke av, velge meg, velge trening, etc. Utover det gjør vi ikke så veldig masse foruten de selvsagte tingene som å ikke tygge på alt mulig, tisse ute, etc. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, nja, alt og ingen ting - som Malamuten sier: litt det som faller oss inn og som vi (jeg) har lyst til der og da.

Vi bor midt i byen, så sosialiseringen skjer litt av seg selv (dog ikke så mye med hunder, hilser ikke på fremmede hunder med mindre han selv tar kontakt og de virker veldig trygge). Tissetreningen går i hans tempo, vi går ut når han har sovet eller vært alene og det ser ut til å begynne å fungere veldig bra. Han blir utrolig stolt når han gjør fra seg ut og får ros, så det har plutselig kommet litt på plass.

Han er min første valp, så jeg begynner nå etter en måned å forstå hvor mye jeg har stresset unødvendig.

Det jeg gjør veldig bevisst er å ta han med på "alt". Han forholder seg heeelt rolig til alle situasjoner hvor man som student og "alenemor" plutselig må ha med hunden.

Ting vi har gjort mer bevisst er å trene kontakt, enkle kommandoer og hva man kan tygge på å ikke. Samt å sitte før man før mat og slikt som kan bli hendig senere i livet. 

Bruker mye tid på å kose, snakke sammen, bli kjent med hans kroppspråk, signaler og behov og å lære han å trene og lytte. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kontakttrening, lekeregler, innkalling, bitehemming som forøvrig er en seiglivet problemstilling :P , miljøtrening, sosialisering og gradvis fysisk styrke og kondisjon, passering, båndtrening, impulskontroll, ro og såklart dotrening som har gått helt av seg selv med den jeg har nå. Så trener vi grunnøvelser, men det er litt sånn på siden for hovedfokuset er på at han skal lære seg å velge meg rundt andre fristelser. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det 11år siden jeg hadde valp sist, men jeg har nå gjort meg opp noen tanker om hva jeg skal gjøre når nestemann kommer i hus. 

Innom forskjellig miljø, ta buss/tog, turer nye steder. 
Kontakt, kontakt og atter kontakt. 
Klikkerlyd.
Jeg er driiiitkul/lekelyst.
Generell håndtering/negleklipping/børsting etc. 
Innkalling.
Gå pent i bånd. 
Så div andre øvelser etterhvert. 

Endret av Rocket
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar valpene mine stort sett bare få være valper. Rana (4 mnd) kan ikke en eneste kommando annet enn å komme når jeg roper navnet hennes. Utover det tar jeg mine valper med overalt og sosialiserer de masse med hunder utenfor flokken og andre mennesker i alle aldre. Valpene må også lære å være selvstendige og falle til ro i hundegård og i bånd ute. Hovedfokuset vårt er likevel å la de få utfolde seg i naturen. De får løpe løs i fjellet og skogen hver dag. Koordinasjon, muskulatur og kondisjon er mitt største fokus hos valpene. De skal få oppleve at det å være aktiv ute er meningen med livet :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns kontakt er veldig viktig :) 

penny, som er min yngste er en skikkelig triksehund, og når hu var bittebaby og jeg tok frem godbit gjorde hun altslags morsomme ting, hun lærte å sitte bamse den første uka :wub: (hun er fremdeles like motivert å kjekk å trene med)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...