Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Cavalier.  Kan ikke uttale meg om rasen generelt, men mitt individ passer ikke i hundepark. Hun er så mild og forsiktig at det alltid er en eller annen bølle som finner på å mobbe henne.

Hadde tidligere elghgund, mtp. gemytt kunne han nok passet i en hundepark. Veldig trygg og stødig mentalt, snill med alle samtidig som han ikke lot seg pille på nesa dersom noen prøvde å yppe. Om han hadde trivdes i en hundepark blir derimot et annet spørsmål.

Skrevet

Jeg har en kleinspitz-tispe. Hun har vært i hundebarnehage siden hun var liten og vi går på småhundtreff i hundeparken. Der er det stort sett de samme hundene hver gang da, så det blir litt annerledes enn sånn mange bruker hundeparker. 

Hun er trygg på andre hunder, sier tydelig i fra og lager ikke bråk :) men kullsøsteren hennes er helt motsatt så det er helt tydelig at sosialisering har hatt mye å si. 

Ellers så ville jeg aldri sluppet hverken små eller store hunder sammen med vilt fremmede store hunder. I parken ved oss er det så mye krangling over skader og om man skal bryte inn eller ikke når hundene krangler. Det er også overraskende mange som kommer med ustabile hunder uten å si ifra. Dette gjelder heldigvis ikke småhundtreffet, men der er jo også skadepotensialet ganske mye mindre. 

Skrevet

Om en hund vil "passe" i en hundepark eller ikke er nok stort sett veldig individuelt, ihvertfall om man utelukker raser som har problemer med samkjønnsaggresjon. Og det kommer an på hundeparken. Fornuftig sosialisering med andre hunder er fint, latmannslufting av hummer og kanari med godbiter og pinnelek er ikke bra for noen.

Skrevet

Har bearded collie og boston terrier. Beardisen har (jeg vil nesten si) aldri aggressjon mot andre hunder. Selvsagt finnes det sikkert en eller annen i verden som er en drittsekk mot andre, men det er så sjeldent og sært at man vil aldri engang forvent det. Husker når vi i "gamle dager" hadde beardistreff så var det 20-30-40 hunder sammen på et jorde, unge og gamle - løp rundt, noen lekte, andre bare så på men aldri noen krangling eller bråk mellom hundene (eller eierne! LOL). Så med den rasen skal man være ekstremt uheldig om man får en som ikke er trivelig med andre hunder.

Boston'ene jeg eier er oppvokst med beardiser og har vært med på slike treff og er omtrent like trivelige. Men man ser av og til på utstillinger noen som "fyrer" mot andre, så jeg tror ikke det generelt er en rase man slipper sammen med alt og alle. Jeg sier "omtrent" fordi min bostontispe har en enorm forsvarslyst for sin sønn Harley (min andre boston). Hvis han finner en kompis og vil leke, så vil hun kjapt sprette fram og fortelle den andre hunden at: "Han er MIN!" - og selv om hun nok ikke hadde begynt å sloss med noen annen, så risikerer hun i alle fall å få svar på tiltale fra den andre (hvis den er tøff nok). Får hun hilse på den andre hunden uten at han er tilstede er hun superhyggelig...

Men derifra til å gå til et "hundejorde" og slippe mine løs sammen med hummer og kanari som løper rundt der er et langt steg, og et jeg ikke gidder å ta engang. Det finnes så mange utrivelige hunder der ute, og slike vil jeg ikke utsette MINE for. Mine hunder skal gjerne fortsette å tro at verden er roserød, alle hunder vi møter er snille og at hele begrepet med å sloss med en annen hund er noe de knapt engang har sett..

(Hadde jeg derimot bare hatt èn hund, så kanskje jeg hadde aktivt oppsøkt andre lekekamerater, da...)

:-)
Susanne

  • Like 1
Skrevet

Akita og shiba - nei, de passer ikke i hundeparker.

Vi sliter ikke med aggressjon mot andre hunder, men de er samkjønnsaggressive - de fleste i rasen er det (finnes alltid unntak) og ikke raser du bare slipper sammen med hvem som helst.

Skrevet

Personlig tenker jeg det er et hav av nyanser i oppførsel mellom det jeg ser på som to ytterpunkter: «aggressiv mot andre hunder» og «trives i hundepark». Min spanske vannhund er ikke i nærheten av å være aggressiv, men hun ville vært ekstremt utilpass i en hundepark. Hun trives ikke når mer enn én hund skal «inspisere» henne om gangen, og det skjønner jeg i grunn veldig godt.

Men, uansett hvor omgjengelig min egen hund var, så hadde jeg nok aldri klart å stole på at det også gjaldt alle de andre hundene i en hundepark. Som flere er innpå ovenfor her - å kaste en haug med hunder som ikke kjenner hverandre inn på et avgrenset område, med mer til mindre oppmerksomme eiere, er vel ikke akkurat noen oppskrift på suksess. Noen hunder håndterer det helt sånn, ok, andre langt der ifra (hvorvidt noen av dem trives med situasjonen er jeg skeptisk til). Hvis man er der på ca. samme tid, med omtrent de samme hundene hver gang, så blir det noe helt annet. 

Skrevet

Jeg går ikke i ordinære hundeparker med mine hunder, men vi har et frislippområde, som er en del av en skog som vi går mye i. Der er man fritatt fra båndtvangen hele året. Forskjellen på en hundepark og dette området, er at her kan du faktisk GÅ tur. Du står ikke i en klynge og ser på at et tjuetalls hunder løper og leker sammen (om du ikke vil, da). Innenfor visse tider på døgnet, er det mye hunder som går der, mens andre ganger treffer man lite hunder. Man må likevel regne med at det vil komme løse hunder bort til dine, så de bør jo være greie med fremmede hunder likevel. I og med at man faktisk går tur når man er der, så opplever jeg lite konflikter mellom hundene der, selv om det jo kan skje en og annen gang.

Jeg har to whippeter, en dansk-svensk gårdshund og en schäfer. Schäferen er bare 12 uker, så hun har ikke vært med på det friområdet enda. Der kjører jeg fortsatt 1:1 sosialisering med hunder jeg kjenner. Hun var ikke sosialisert med fremmede hunder hos oppdretter, så hun har trengt en litt rolig tilvenning. Vi går til friområdet flere ganger i uken når det er båndtvang, så de får løpt fra seg, og alle fungerer veldig fint der. Eneste er den ene whippeten som kan være litt ustabil mot små hunder, men det er bare å følge med, så går det bra. Ellers er de sosiale og greie med andre. 

Skrevet (endret)

Jeg kunne ikke engang drømt om å ta mine hunder med i en såkalt hundepark. Helt uavhengig av hvor kompatible mine er med fremmede hunder. Av flere grunner. Først og fremst, det er mange mentalt skrudde bikkjer ute og går, minst like mange  skrudde /på bærtur eiere , smittepresset på et slikt sted og så er undertegnede høyst sannsynlig den minst 'sosiale' av hele flokken. Jeg går tur med den intensjon å ikke  treffe på folk i det hele tatt. 

Jeg ville heller aldri anbefalt noen å benytte et slikt sted, sjansen for mer eller mindre fatale hendelser er absolutt til stede og som flere har nevnt allerede, hvor godt trives nå den gjevne hund på et slikt sted..?

Endret av QUEST
  • Like 1
Skrevet

Ingen av mine hunder har noensinne satt sine poter i en hundepark, jeg foretrekker å ta dem med meg på tur. De har sine faste kompiser som de leker med , av forskjellige raser. Der fins et par hundeparker i området her, og jeg passerer dem ofte på tur. Nesten hver gang ser jeg jaging, mobbing, riing og annen ufin oppførsel. Av og til er det slåsskamper der busta fyker, og eierne står der og virker bortimot handlingslammede. Jeg ser folk som drasser med seg små valper, bøllete store hanner og forskremte hunder inn gjennom porten, og tror de skal sosialisere hundene sine. Frislipp med fremmede hunder på et lite, inngjerdet område har ingenting med sosialisering å gjøre, da har jeg mer sans for det åpne området utenfor Stavanger.

  • Like 1
Skrevet
6 timer siden, MaritaS skrev:

Akita og shiba - nei, de passer ikke i hundeparker.

Vi sliter ikke med aggressjon mot andre hunder, men de er samkjønnsaggressive - de fleste i rasen er det (finnes alltid unntak) og ikke raser du bare slipper sammen med hvem som helst.

Linus er nok et av unntakene blant shiba

Han kunne vi sluppet med hvem som helst.

Men jeg ser ikke helt verdien av å slippe hundene med vilkårlige hunder.

Begge mine DSG går også over ens med alt av hunder vi møter, men de har liten interesse av andre hunder.

Lille bostonbølle, han er delt.

Store hunder, neeeh, små hunder yeh.

Skrevet
13 timer siden, Sprettballen skrev:

Jeg går ikke i ordinære hundeparker med mine hunder, men vi har et frislippområde, som er en del av en skog som vi går mye i. Der er man fritatt fra båndtvangen hele året. Forskjellen på en hundepark og dette området, er at her kan du faktisk GÅ tur. Du står ikke i en klynge og ser på at et tjuetalls hunder løper og leker sammen (om du ikke vil, da). Innenfor visse tider på døgnet, er det mye hunder som går der, mens andre ganger treffer man lite hunder. Man må likevel regne med at det vil komme løse hunder bort til dine, så de bør jo være greie med fremmede hunder likevel. I og med at man faktisk går tur når man er der, så opplever jeg lite konflikter mellom hundene der, selv om det jo kan skje en og annen gang.

Jeg har to whippeter, en dansk-svensk gårdshund og en schäfer. Schäferen er bare 12 uker, så hun har ikke vært med på det friområdet enda. Der kjører jeg fortsatt 1:1 sosialisering med hunder jeg kjenner. Hun var ikke sosialisert med fremmede hunder hos oppdretter, så hun har trengt en litt rolig tilvenning. Vi går til friområdet flere ganger i uken når det er båndtvang, så de får løpt fra seg, og alle fungerer veldig fint der. Eneste er den ene whippeten som kan være litt ustabil mot små hunder, men det er bare å følge med, så går det bra. Ellers er de sosiale og greie med andre. 

Avsporing, men må spørre likevel: Vet du ca når på døgnet det er minst hunder der? En stund siden vi har vært der nå. Da gikk vi etter 5 min fordi jeg så rottisen i andre enden..Er så himla redd den, og de går jo tur der nesten hver dag etter hva jeg har forstått.

Skrevet
15 timer siden, Kaisen skrev:

Avsporing, men må spørre likevel: Vet du ca når på døgnet det er minst hunder der? En stund siden vi har vært der nå. Da gikk vi etter 5 min fordi jeg så rottisen i andre enden..Er så himla redd den, og de går jo tur der nesten hver dag etter hva jeg har forstått.

Tror de ofte går på tur på formiddagen kanskje? Litt usikker. Vi går ikke så  mye inne på selve hundemarka, og det er stort sett der den rottisen holder seg. I forgårs var vi der i 12-tiden, og da var det ikke så mye hunder. Tror vi traff sånn 3 stk. eller noe. 

  • Like 1
Skrevet

Labradoren går seriøst overens med alt og alle. Salukien har vært en del ganger i hundepark, men han er mer følsom for "drittslenging" fra andre hunder, så da er jeg litt nøyere med å se an den eventuelle flokken som er der. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...