Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunderase til hundepark


Sofia
 Share

Recommended Posts

Cavalier.  Kan ikke uttale meg om rasen generelt, men mitt individ passer ikke i hundepark. Hun er så mild og forsiktig at det alltid er en eller annen bølle som finner på å mobbe henne.

Hadde tidligere elghgund, mtp. gemytt kunne han nok passet i en hundepark. Veldig trygg og stødig mentalt, snill med alle samtidig som han ikke lot seg pille på nesa dersom noen prøvde å yppe. Om han hadde trivdes i en hundepark blir derimot et annet spørsmål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en kleinspitz-tispe. Hun har vært i hundebarnehage siden hun var liten og vi går på småhundtreff i hundeparken. Der er det stort sett de samme hundene hver gang da, så det blir litt annerledes enn sånn mange bruker hundeparker. 

Hun er trygg på andre hunder, sier tydelig i fra og lager ikke bråk :) men kullsøsteren hennes er helt motsatt så det er helt tydelig at sosialisering har hatt mye å si. 

Ellers så ville jeg aldri sluppet hverken små eller store hunder sammen med vilt fremmede store hunder. I parken ved oss er det så mye krangling over skader og om man skal bryte inn eller ikke når hundene krangler. Det er også overraskende mange som kommer med ustabile hunder uten å si ifra. Dette gjelder heldigvis ikke småhundtreffet, men der er jo også skadepotensialet ganske mye mindre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om en hund vil "passe" i en hundepark eller ikke er nok stort sett veldig individuelt, ihvertfall om man utelukker raser som har problemer med samkjønnsaggresjon. Og det kommer an på hundeparken. Fornuftig sosialisering med andre hunder er fint, latmannslufting av hummer og kanari med godbiter og pinnelek er ikke bra for noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bearded collie og boston terrier. Beardisen har (jeg vil nesten si) aldri aggressjon mot andre hunder. Selvsagt finnes det sikkert en eller annen i verden som er en drittsekk mot andre, men det er så sjeldent og sært at man vil aldri engang forvent det. Husker når vi i "gamle dager" hadde beardistreff så var det 20-30-40 hunder sammen på et jorde, unge og gamle - løp rundt, noen lekte, andre bare så på men aldri noen krangling eller bråk mellom hundene (eller eierne! LOL). Så med den rasen skal man være ekstremt uheldig om man får en som ikke er trivelig med andre hunder.

Boston'ene jeg eier er oppvokst med beardiser og har vært med på slike treff og er omtrent like trivelige. Men man ser av og til på utstillinger noen som "fyrer" mot andre, så jeg tror ikke det generelt er en rase man slipper sammen med alt og alle. Jeg sier "omtrent" fordi min bostontispe har en enorm forsvarslyst for sin sønn Harley (min andre boston). Hvis han finner en kompis og vil leke, så vil hun kjapt sprette fram og fortelle den andre hunden at: "Han er MIN!" - og selv om hun nok ikke hadde begynt å sloss med noen annen, så risikerer hun i alle fall å få svar på tiltale fra den andre (hvis den er tøff nok). Får hun hilse på den andre hunden uten at han er tilstede er hun superhyggelig...

Men derifra til å gå til et "hundejorde" og slippe mine løs sammen med hummer og kanari som løper rundt der er et langt steg, og et jeg ikke gidder å ta engang. Det finnes så mange utrivelige hunder der ute, og slike vil jeg ikke utsette MINE for. Mine hunder skal gjerne fortsette å tro at verden er roserød, alle hunder vi møter er snille og at hele begrepet med å sloss med en annen hund er noe de knapt engang har sett..

(Hadde jeg derimot bare hatt èn hund, så kanskje jeg hadde aktivt oppsøkt andre lekekamerater, da...)

:-)
Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akita og shiba - nei, de passer ikke i hundeparker.

Vi sliter ikke med aggressjon mot andre hunder, men de er samkjønnsaggressive - de fleste i rasen er det (finnes alltid unntak) og ikke raser du bare slipper sammen med hvem som helst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig tenker jeg det er et hav av nyanser i oppførsel mellom det jeg ser på som to ytterpunkter: «aggressiv mot andre hunder» og «trives i hundepark». Min spanske vannhund er ikke i nærheten av å være aggressiv, men hun ville vært ekstremt utilpass i en hundepark. Hun trives ikke når mer enn én hund skal «inspisere» henne om gangen, og det skjønner jeg i grunn veldig godt.

Men, uansett hvor omgjengelig min egen hund var, så hadde jeg nok aldri klart å stole på at det også gjaldt alle de andre hundene i en hundepark. Som flere er innpå ovenfor her - å kaste en haug med hunder som ikke kjenner hverandre inn på et avgrenset område, med mer til mindre oppmerksomme eiere, er vel ikke akkurat noen oppskrift på suksess. Noen hunder håndterer det helt sånn, ok, andre langt der ifra (hvorvidt noen av dem trives med situasjonen er jeg skeptisk til). Hvis man er der på ca. samme tid, med omtrent de samme hundene hver gang, så blir det noe helt annet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går ikke i ordinære hundeparker med mine hunder, men vi har et frislippområde, som er en del av en skog som vi går mye i. Der er man fritatt fra båndtvangen hele året. Forskjellen på en hundepark og dette området, er at her kan du faktisk GÅ tur. Du står ikke i en klynge og ser på at et tjuetalls hunder løper og leker sammen (om du ikke vil, da). Innenfor visse tider på døgnet, er det mye hunder som går der, mens andre ganger treffer man lite hunder. Man må likevel regne med at det vil komme løse hunder bort til dine, så de bør jo være greie med fremmede hunder likevel. I og med at man faktisk går tur når man er der, så opplever jeg lite konflikter mellom hundene der, selv om det jo kan skje en og annen gang.

Jeg har to whippeter, en dansk-svensk gårdshund og en schäfer. Schäferen er bare 12 uker, så hun har ikke vært med på det friområdet enda. Der kjører jeg fortsatt 1:1 sosialisering med hunder jeg kjenner. Hun var ikke sosialisert med fremmede hunder hos oppdretter, så hun har trengt en litt rolig tilvenning. Vi går til friområdet flere ganger i uken når det er båndtvang, så de får løpt fra seg, og alle fungerer veldig fint der. Eneste er den ene whippeten som kan være litt ustabil mot små hunder, men det er bare å følge med, så går det bra. Ellers er de sosiale og greie med andre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne ikke engang drømt om å ta mine hunder med i en såkalt hundepark. Helt uavhengig av hvor kompatible mine er med fremmede hunder. Av flere grunner. Først og fremst, det er mange mentalt skrudde bikkjer ute og går, minst like mange  skrudde /på bærtur eiere , smittepresset på et slikt sted og så er undertegnede høyst sannsynlig den minst 'sosiale' av hele flokken. Jeg går tur med den intensjon å ikke  treffe på folk i det hele tatt. 

Jeg ville heller aldri anbefalt noen å benytte et slikt sted, sjansen for mer eller mindre fatale hendelser er absolutt til stede og som flere har nevnt allerede, hvor godt trives nå den gjevne hund på et slikt sted..?

Endret av QUEST
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av mine hunder har noensinne satt sine poter i en hundepark, jeg foretrekker å ta dem med meg på tur. De har sine faste kompiser som de leker med , av forskjellige raser. Der fins et par hundeparker i området her, og jeg passerer dem ofte på tur. Nesten hver gang ser jeg jaging, mobbing, riing og annen ufin oppførsel. Av og til er det slåsskamper der busta fyker, og eierne står der og virker bortimot handlingslammede. Jeg ser folk som drasser med seg små valper, bøllete store hanner og forskremte hunder inn gjennom porten, og tror de skal sosialisere hundene sine. Frislipp med fremmede hunder på et lite, inngjerdet område har ingenting med sosialisering å gjøre, da har jeg mer sans for det åpne området utenfor Stavanger.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, MaritaS skrev:

Akita og shiba - nei, de passer ikke i hundeparker.

Vi sliter ikke med aggressjon mot andre hunder, men de er samkjønnsaggressive - de fleste i rasen er det (finnes alltid unntak) og ikke raser du bare slipper sammen med hvem som helst.

Linus er nok et av unntakene blant shiba

Han kunne vi sluppet med hvem som helst.

Men jeg ser ikke helt verdien av å slippe hundene med vilkårlige hunder.

Begge mine DSG går også over ens med alt av hunder vi møter, men de har liten interesse av andre hunder.

Lille bostonbølle, han er delt.

Store hunder, neeeh, små hunder yeh.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Sprettballen skrev:

Jeg går ikke i ordinære hundeparker med mine hunder, men vi har et frislippområde, som er en del av en skog som vi går mye i. Der er man fritatt fra båndtvangen hele året. Forskjellen på en hundepark og dette området, er at her kan du faktisk GÅ tur. Du står ikke i en klynge og ser på at et tjuetalls hunder løper og leker sammen (om du ikke vil, da). Innenfor visse tider på døgnet, er det mye hunder som går der, mens andre ganger treffer man lite hunder. Man må likevel regne med at det vil komme løse hunder bort til dine, så de bør jo være greie med fremmede hunder likevel. I og med at man faktisk går tur når man er der, så opplever jeg lite konflikter mellom hundene der, selv om det jo kan skje en og annen gang.

Jeg har to whippeter, en dansk-svensk gårdshund og en schäfer. Schäferen er bare 12 uker, så hun har ikke vært med på det friområdet enda. Der kjører jeg fortsatt 1:1 sosialisering med hunder jeg kjenner. Hun var ikke sosialisert med fremmede hunder hos oppdretter, så hun har trengt en litt rolig tilvenning. Vi går til friområdet flere ganger i uken når det er båndtvang, så de får løpt fra seg, og alle fungerer veldig fint der. Eneste er den ene whippeten som kan være litt ustabil mot små hunder, men det er bare å følge med, så går det bra. Ellers er de sosiale og greie med andre. 

Avsporing, men må spørre likevel: Vet du ca når på døgnet det er minst hunder der? En stund siden vi har vært der nå. Da gikk vi etter 5 min fordi jeg så rottisen i andre enden..Er så himla redd den, og de går jo tur der nesten hver dag etter hva jeg har forstått.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, Kaisen skrev:

Avsporing, men må spørre likevel: Vet du ca når på døgnet det er minst hunder der? En stund siden vi har vært der nå. Da gikk vi etter 5 min fordi jeg så rottisen i andre enden..Er så himla redd den, og de går jo tur der nesten hver dag etter hva jeg har forstått.

Tror de ofte går på tur på formiddagen kanskje? Litt usikker. Vi går ikke så  mye inne på selve hundemarka, og det er stort sett der den rottisen holder seg. I forgårs var vi der i 12-tiden, og da var det ikke så mye hunder. Tror vi traff sånn 3 stk. eller noe. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labradoren går seriøst overens med alt og alle. Salukien har vært en del ganger i hundepark, men han er mer følsom for "drittslenging" fra andre hunder, så da er jeg litt nøyere med å se an den eventuelle flokken som er der. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Å fy fillern, Ede har begynt freake ut om labbene sine og kloklipp. Brukte sikkert en time tidligere i dag på å ikke få klippet ferdig potene, og de ser ikke ut. Til forveksling lik en femåring som har klippet seg selv med kjøkkensaks. Somehow plutselig blitt livredd for labbene sine, uten noen åpenbar grunn. Tenkte vi etter formiddagens frisørtime hadde kommet til enighet om at prisen for favoritt råforet er å la meg tukle med labbene hans. Så var det tid for å bli venn med klosaksa igjen. Hvordan de ble uvenner har gått meg hus forbi, men jeg har forstått at forholdet er anstrengt, så jeg la en hel porsjon Vom i skål, bare for kloklipp. Viste Ede skålen og lot ham lukte, satte den på hylla og kommunisere etter beste evne at det nå var samme deal som tidligere i dag. Jeg fikk jo fikle med klørne mens jeg klippet pels da, så tenkte dette skulle gå greit nå. Han har alltid fått betalt per klo for manikyr og jeg har vært super flink til å bare ta ytterste, bittelille, knøttlille biten som et mulig å klippe av. Millimeter. Ikke mulig å klippe mindre. Han har INGEN grunn til å bæde på kloklipp, det er ikke mulig å gjøre det mer skånsomt. ..men det gjør han altså allikevel. ... Han åpnet med en høylytt diskusjon. Krevde å få maten servert uten noe fæggåt dilldall med neglene. Ille nok å få frisert labbene. — My pronoun is IT! I identify as DOG! brølte han til meg.  Det var en laaaaang "diskusjon". Interessekonflikt, som en kaller det.  ... Å holde min egen IRRITASJON og mitt eget stress i sjakk og være roooolig og hyggelig og vibbe vennskap og kjærlighet når han trekker til seg labben HVER GANG akkurat i det jeg skal klippe.. Jeg trenger valium for å klare holde meg emosjonelt upåvirket gjennom det der.  Han endte med å få en hel ***** porsjon Vom for EN bitteliten klotupp, servert med verdens falskeste smil og ros og så ryggen til og VIBBER av *ARRGH*   Jeg har gjort ALT riktig hva angår trene klipping av klør. Hva **** gikk feil HVOR og NÅR?!  Jeg hadde fra tidligere hunder en 62,5% suksessrate på å innarbeide kloklipp som hyggestund. Første hunden nektet meg NÆR labbene sine, men stod som et skolelys for å få klippet klør av fremmede. Så hadde jeg to som var NULL problem å klippe klør på, før tredje bare lot meg klippe bak, og var dramaqueen på fremlabbene.  Denne gangen var jeg SÅ bevisst på å få gode vaner om kloklipp riktig fra start. ..og har FEILET.  ... "Er du sikker på du ikke kommer til å angre på å ha skaffet deg så stor hund?" -_-
    • Hei! Håper noen vil dele sine erfaringer/evt har noen gode råd.  Fra hunden(yorkshire terrier) min ble 1 år gammel har han slitt mye med diare (får det ca en dag per  uke, men klarer ikke koble det til noe han har spist).. Har vært hos vetrinær flere ganger for undersøkelser, avføringsprøve, ultralyd, blodprøver osv.  Fått ormekur, giardiakur og forsøkt med ulike typer fôr. For 7 uker siden bæsjet han også mye blod, så rett til vetrinær igjen.. Siden den gang har han gått på eliminasjonsdiett og hypoallergenic fra royal canin, som betyr at han ikke får spise noe annet enn det og litt zoolac/canikur. Om en ukes tid skal vi over på provokasjonsdiett(altså å teste hvilke matvarer han reagerer på).  Problemet er jo bare at han fremdeles får diare ca annenhver uke… og fremdeles en del slim i bæsjen som kan tyde på at betennelsen i tarmen ikke er borte.. Og da kan vi jo heller ikke starte noe provokasjon.  Føler meg helt fortvilet. Syns grusomt synd i lillemann som har vondt i magen.. Ikke kan han få godbit, tyggebein eller gulerot(som er litt krise siden det er det beste i verden tydeligvis🤣).  Er det noen her som har noe erfaring med eliminasjonsdiett? Betyr det at det ikke fungerer i det heletatt når vi fremdeles sliter 7 uker inn? 
    • Jeg har hatt 50% BC-blanding. Eneste måten å holde ham fornøyd på var å gi ham oppgaver eller fysisk aktivitet, kontinuerlig. Alltid noe å fokusere på. Han var glad i sofakos, men klarte ikke engang slappe av i kroppen da. Tydlig glad og fornøyd med situasjonen, men vred seg som en ålemark, som om det å slappe av var direkte ukomfortabelt for ham. Tror ikke vi noen gang gikk en avslappet tur. Han lærte omsider å gå pent i bånd, men han vibrerte av energi mens han fokuserte på oppgaven. Gikk stakkato og så virkelig unaturlig ut. Foretrakk å få ulike oppgaver fortløpende, i flexiline. De gangene han fysisk slappet av i våken tilstand, noe han med årene lærte å gjøre, så virket han direkte deprimert og som om han var i en dyp eksistensiell krise. Ventet kun på neste to do. Nå var blandingen min kanskje en ekstrem variant, med mitokondrie-DNA fra en veldig aktiv miniatyr bruksrase, men også renraset BC som bare går tur i gangfart uten andre oppgaver, uten stress, det virker veldig ambisiøst.  Angående aktiviteter ellers: Min fikk aldri nok. Lange ski-/sykkelturer, ball, pinner og frisbee, agility og LP og hverdagstriks hjalp selvsagt med å ta brodden av stress så det var mulig å oppnå kontakt med ham og få ham behersket, men den MENGDEN mental og fysisk aktivitet som må til for å få en BC til å fremstå som rolig og avslappet uten indre stress og uten å se ut som dyp depresjon? Jeg fant den ikke. Uten noe å gnage på var alltid rastløs eller lå spent (bokstavelig talt) klar for neste move når han var våken. Jeg tenker en må tilpasse seg den rasen en har, ikke bare prøve forme en hvilken som helst rase til en slags standard for hva en anser som generelt god hundeadferd. Å gå tur er ikke en enkel oppgave for en BC. Å kreve avslappet spasertur uten "stresset" fokus på oppgaver virker urealistisk.  Min personlige mening fra anekdotisk erfaring. Om noen har en fasit, så gjelder selvsagt den.   
    • Du får sende en på Osloferie!
    • Du får det du trener på! Her har @Simira masse gode tips til deg. La hunden få oppgaver på tur som den må fokusere på, slik at hun ikke "trener" på stressnivået hun allerede har.  Variasjon er også bra, ikke sikkert hun trenger sykkeltur hver morgen eller å starte med agility før hver tur. Og sist men ikke minst, hun er 2 år. I gamledager sa vi at 1,5-2 år er omplasseringsalder, da mange hunder peaker på energinivå rundt da😅
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...