Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Cavalier.  Kan ikke uttale meg om rasen generelt, men mitt individ passer ikke i hundepark. Hun er så mild og forsiktig at det alltid er en eller annen bølle som finner på å mobbe henne.

Hadde tidligere elghgund, mtp. gemytt kunne han nok passet i en hundepark. Veldig trygg og stødig mentalt, snill med alle samtidig som han ikke lot seg pille på nesa dersom noen prøvde å yppe. Om han hadde trivdes i en hundepark blir derimot et annet spørsmål.

Skrevet

Jeg har en kleinspitz-tispe. Hun har vært i hundebarnehage siden hun var liten og vi går på småhundtreff i hundeparken. Der er det stort sett de samme hundene hver gang da, så det blir litt annerledes enn sånn mange bruker hundeparker. 

Hun er trygg på andre hunder, sier tydelig i fra og lager ikke bråk :) men kullsøsteren hennes er helt motsatt så det er helt tydelig at sosialisering har hatt mye å si. 

Ellers så ville jeg aldri sluppet hverken små eller store hunder sammen med vilt fremmede store hunder. I parken ved oss er det så mye krangling over skader og om man skal bryte inn eller ikke når hundene krangler. Det er også overraskende mange som kommer med ustabile hunder uten å si ifra. Dette gjelder heldigvis ikke småhundtreffet, men der er jo også skadepotensialet ganske mye mindre. 

Skrevet

Om en hund vil "passe" i en hundepark eller ikke er nok stort sett veldig individuelt, ihvertfall om man utelukker raser som har problemer med samkjønnsaggresjon. Og det kommer an på hundeparken. Fornuftig sosialisering med andre hunder er fint, latmannslufting av hummer og kanari med godbiter og pinnelek er ikke bra for noen.

Skrevet

Har bearded collie og boston terrier. Beardisen har (jeg vil nesten si) aldri aggressjon mot andre hunder. Selvsagt finnes det sikkert en eller annen i verden som er en drittsekk mot andre, men det er så sjeldent og sært at man vil aldri engang forvent det. Husker når vi i "gamle dager" hadde beardistreff så var det 20-30-40 hunder sammen på et jorde, unge og gamle - løp rundt, noen lekte, andre bare så på men aldri noen krangling eller bråk mellom hundene (eller eierne! LOL). Så med den rasen skal man være ekstremt uheldig om man får en som ikke er trivelig med andre hunder.

Boston'ene jeg eier er oppvokst med beardiser og har vært med på slike treff og er omtrent like trivelige. Men man ser av og til på utstillinger noen som "fyrer" mot andre, så jeg tror ikke det generelt er en rase man slipper sammen med alt og alle. Jeg sier "omtrent" fordi min bostontispe har en enorm forsvarslyst for sin sønn Harley (min andre boston). Hvis han finner en kompis og vil leke, så vil hun kjapt sprette fram og fortelle den andre hunden at: "Han er MIN!" - og selv om hun nok ikke hadde begynt å sloss med noen annen, så risikerer hun i alle fall å få svar på tiltale fra den andre (hvis den er tøff nok). Får hun hilse på den andre hunden uten at han er tilstede er hun superhyggelig...

Men derifra til å gå til et "hundejorde" og slippe mine løs sammen med hummer og kanari som løper rundt der er et langt steg, og et jeg ikke gidder å ta engang. Det finnes så mange utrivelige hunder der ute, og slike vil jeg ikke utsette MINE for. Mine hunder skal gjerne fortsette å tro at verden er roserød, alle hunder vi møter er snille og at hele begrepet med å sloss med en annen hund er noe de knapt engang har sett..

(Hadde jeg derimot bare hatt èn hund, så kanskje jeg hadde aktivt oppsøkt andre lekekamerater, da...)

:-)
Susanne

  • Like 1
Skrevet

Akita og shiba - nei, de passer ikke i hundeparker.

Vi sliter ikke med aggressjon mot andre hunder, men de er samkjønnsaggressive - de fleste i rasen er det (finnes alltid unntak) og ikke raser du bare slipper sammen med hvem som helst.

Skrevet

Personlig tenker jeg det er et hav av nyanser i oppførsel mellom det jeg ser på som to ytterpunkter: «aggressiv mot andre hunder» og «trives i hundepark». Min spanske vannhund er ikke i nærheten av å være aggressiv, men hun ville vært ekstremt utilpass i en hundepark. Hun trives ikke når mer enn én hund skal «inspisere» henne om gangen, og det skjønner jeg i grunn veldig godt.

Men, uansett hvor omgjengelig min egen hund var, så hadde jeg nok aldri klart å stole på at det også gjaldt alle de andre hundene i en hundepark. Som flere er innpå ovenfor her - å kaste en haug med hunder som ikke kjenner hverandre inn på et avgrenset område, med mer til mindre oppmerksomme eiere, er vel ikke akkurat noen oppskrift på suksess. Noen hunder håndterer det helt sånn, ok, andre langt der ifra (hvorvidt noen av dem trives med situasjonen er jeg skeptisk til). Hvis man er der på ca. samme tid, med omtrent de samme hundene hver gang, så blir det noe helt annet. 

Skrevet

Jeg går ikke i ordinære hundeparker med mine hunder, men vi har et frislippområde, som er en del av en skog som vi går mye i. Der er man fritatt fra båndtvangen hele året. Forskjellen på en hundepark og dette området, er at her kan du faktisk GÅ tur. Du står ikke i en klynge og ser på at et tjuetalls hunder løper og leker sammen (om du ikke vil, da). Innenfor visse tider på døgnet, er det mye hunder som går der, mens andre ganger treffer man lite hunder. Man må likevel regne med at det vil komme løse hunder bort til dine, så de bør jo være greie med fremmede hunder likevel. I og med at man faktisk går tur når man er der, så opplever jeg lite konflikter mellom hundene der, selv om det jo kan skje en og annen gang.

Jeg har to whippeter, en dansk-svensk gårdshund og en schäfer. Schäferen er bare 12 uker, så hun har ikke vært med på det friområdet enda. Der kjører jeg fortsatt 1:1 sosialisering med hunder jeg kjenner. Hun var ikke sosialisert med fremmede hunder hos oppdretter, så hun har trengt en litt rolig tilvenning. Vi går til friområdet flere ganger i uken når det er båndtvang, så de får løpt fra seg, og alle fungerer veldig fint der. Eneste er den ene whippeten som kan være litt ustabil mot små hunder, men det er bare å følge med, så går det bra. Ellers er de sosiale og greie med andre. 

Skrevet (endret)

Jeg kunne ikke engang drømt om å ta mine hunder med i en såkalt hundepark. Helt uavhengig av hvor kompatible mine er med fremmede hunder. Av flere grunner. Først og fremst, det er mange mentalt skrudde bikkjer ute og går, minst like mange  skrudde /på bærtur eiere , smittepresset på et slikt sted og så er undertegnede høyst sannsynlig den minst 'sosiale' av hele flokken. Jeg går tur med den intensjon å ikke  treffe på folk i det hele tatt. 

Jeg ville heller aldri anbefalt noen å benytte et slikt sted, sjansen for mer eller mindre fatale hendelser er absolutt til stede og som flere har nevnt allerede, hvor godt trives nå den gjevne hund på et slikt sted..?

Endret av QUEST
  • Like 1
Skrevet

Ingen av mine hunder har noensinne satt sine poter i en hundepark, jeg foretrekker å ta dem med meg på tur. De har sine faste kompiser som de leker med , av forskjellige raser. Der fins et par hundeparker i området her, og jeg passerer dem ofte på tur. Nesten hver gang ser jeg jaging, mobbing, riing og annen ufin oppførsel. Av og til er det slåsskamper der busta fyker, og eierne står der og virker bortimot handlingslammede. Jeg ser folk som drasser med seg små valper, bøllete store hanner og forskremte hunder inn gjennom porten, og tror de skal sosialisere hundene sine. Frislipp med fremmede hunder på et lite, inngjerdet område har ingenting med sosialisering å gjøre, da har jeg mer sans for det åpne området utenfor Stavanger.

  • Like 1
Skrevet
6 timer siden, MaritaS skrev:

Akita og shiba - nei, de passer ikke i hundeparker.

Vi sliter ikke med aggressjon mot andre hunder, men de er samkjønnsaggressive - de fleste i rasen er det (finnes alltid unntak) og ikke raser du bare slipper sammen med hvem som helst.

Linus er nok et av unntakene blant shiba

Han kunne vi sluppet med hvem som helst.

Men jeg ser ikke helt verdien av å slippe hundene med vilkårlige hunder.

Begge mine DSG går også over ens med alt av hunder vi møter, men de har liten interesse av andre hunder.

Lille bostonbølle, han er delt.

Store hunder, neeeh, små hunder yeh.

Skrevet
13 timer siden, Sprettballen skrev:

Jeg går ikke i ordinære hundeparker med mine hunder, men vi har et frislippområde, som er en del av en skog som vi går mye i. Der er man fritatt fra båndtvangen hele året. Forskjellen på en hundepark og dette området, er at her kan du faktisk GÅ tur. Du står ikke i en klynge og ser på at et tjuetalls hunder løper og leker sammen (om du ikke vil, da). Innenfor visse tider på døgnet, er det mye hunder som går der, mens andre ganger treffer man lite hunder. Man må likevel regne med at det vil komme løse hunder bort til dine, så de bør jo være greie med fremmede hunder likevel. I og med at man faktisk går tur når man er der, så opplever jeg lite konflikter mellom hundene der, selv om det jo kan skje en og annen gang.

Jeg har to whippeter, en dansk-svensk gårdshund og en schäfer. Schäferen er bare 12 uker, så hun har ikke vært med på det friområdet enda. Der kjører jeg fortsatt 1:1 sosialisering med hunder jeg kjenner. Hun var ikke sosialisert med fremmede hunder hos oppdretter, så hun har trengt en litt rolig tilvenning. Vi går til friområdet flere ganger i uken når det er båndtvang, så de får løpt fra seg, og alle fungerer veldig fint der. Eneste er den ene whippeten som kan være litt ustabil mot små hunder, men det er bare å følge med, så går det bra. Ellers er de sosiale og greie med andre. 

Avsporing, men må spørre likevel: Vet du ca når på døgnet det er minst hunder der? En stund siden vi har vært der nå. Da gikk vi etter 5 min fordi jeg så rottisen i andre enden..Er så himla redd den, og de går jo tur der nesten hver dag etter hva jeg har forstått.

Skrevet
15 timer siden, Kaisen skrev:

Avsporing, men må spørre likevel: Vet du ca når på døgnet det er minst hunder der? En stund siden vi har vært der nå. Da gikk vi etter 5 min fordi jeg så rottisen i andre enden..Er så himla redd den, og de går jo tur der nesten hver dag etter hva jeg har forstått.

Tror de ofte går på tur på formiddagen kanskje? Litt usikker. Vi går ikke så  mye inne på selve hundemarka, og det er stort sett der den rottisen holder seg. I forgårs var vi der i 12-tiden, og da var det ikke så mye hunder. Tror vi traff sånn 3 stk. eller noe. 

  • Like 1
Skrevet

Labradoren går seriøst overens med alt og alle. Salukien har vært en del ganger i hundepark, men han er mer følsom for "drittslenging" fra andre hunder, så da er jeg litt nøyere med å se an den eventuelle flokken som er der. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...