Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke hunderaser ligner på hverandre.


Sofia
 Share

Recommended Posts

Kan du nevne hvilke hunderaser som du tror ligner mest på de hunderasene du har kjennskap til eller har erfaring med?

Ut i fra følgende kriterier, ; gemytt og bruksområde.

Bare hva du tror siden ingen har kjennskap til alle raser.

Hvis favoritthunderasene dine ikke hadde finnes hvilke annen hunderase hadde du da valgt som er mest lik den hunderasen du selv har nå eller har hatt?

Hvilke hunderaser hadde du på lista di?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I utseende er det flere raser som ganske lett forveksles med bearded collien - schappendoes, polsk owczarek nizinny, old english sheepdog. I temperament vil jeg si at mine boston terriere har ganske nøyaktig samme temperament som beardisene (bare mer nervesterke) - superglade hunder, elsker folk, hyggelig mot andre hunder og nyter livet i en generell lykkerus. (Men mine bostons er nok rimelig miljøskadde av å ha vokst opp med beardiser - tror ikke alle er like tåpelig vennlige som mine to....)

Utseendemessig er det mange som tror at mine bostons er franske bulldog'er, men jeg synes det er litt sært da de har totalt forskjellig kroppsbygning, men, men.

Ang. annen rase hvis "mine" ikke fantes, så tror jeg det finnes 10 andre raser jeg hadde væt like fornøyd med, så jeg er ikke særlig "blindet" av mine egne raser, nei..

:-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SusanneL skrev:

I utseende er det flere raser som ganske lett forveksles med bearded collien - schappendoes, polsk owczarek nizinny, old english sheepdog. I temperament vil jeg si at mine boston terriere har ganske nøyaktig samme temperament som beardisene (bare mer nervesterke) - superglade hunder, elsker folk, hyggelig mot andre hunder og nyter livet i en generell lykkerus. (Men mine bostons er nok rimelig miljøskadde av å ha vokst opp med beardiser - tror ikke alle er like tåpelig vennlige som mine to....)

Utseendemessig er det mange som tror at mine bostons er franske bulldog'er, men jeg synes det er litt sært da de har totalt forskjellig kroppsbygning, men, men.

Ang. annen rase hvis "mine" ikke fantes, så tror jeg det finnes 10 andre raser jeg hadde væt like fornøyd med, så jeg er ikke særlig "blindet" av mine egne raser, nei..

:-)

Er de fire første hunderasene du nevner like i gemytt og temperament også?

Boston terriere synes jeg virker som noen herlige hunder med mye sjarm.

Hvilke andre raser da? De 10 rasene dine? ? Hvis du vil si det da ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Njæ - tror nok at beardien er mykere og mer dum-og-deilig enn de tre andre - glader og er åpne for møte med nye folk er de nok også. De rasene jeg tenker som har tilsvarende glade og vennlige temperamentet er vel stort sett spaniels og retrievere etc. Men personlig så kunne jeg tenkt meg å ha eid mynder som whippet og/eller borzoi, langhåret collie, skye terrier (igjen), et par andre små terrierraser, keeshond, bedlington terrier, basenji... Og merk - jeg sier IKKE at disse har det minste felles i temperament, men det er raser jeg kunne tenkt meg om beardisen skulle forsvunnet fra jordens overflate sånn helt plutselig...

Boston'ene er superkule hunder - kjempetrivelige, snille og merkelig nok så kan ingen av mine bjeffe... Den eldste bjeffer, men hun er så hes og rar i stemmen sin at det nesten ikke høres om man er 2 meter unna - hannen min har aldri noensinne ytret en eneste lyd annet enn et pip eller grynt når man har snublet eller tråkket på han... Men jeg har både sett og hørt andre bostoner bjeffe "normalt", så det nok bare mine som er litt rare.

Men det er enklere å holde seg til rase(r) man kjenner - og ikke minst langt mere sosialt og hyggelig. De fleste av vennene mine, og de jeg reiser og sitter sammen med på utstillinger er jo beardisfolk - så min neste blir en beardis, ja. Er litt lei av å stille ut på motsatte dager eller bare på motsatt side av utstillingsområdet nå..

:-)
Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det måtte vel bli noen av de andre bichon rasene for meg. De er jo på en måte i slekt med hverandre langt tilbake i historien, sannsynligvis med litt innblanding av pudler og ulike dverg spaniels underveis.

Fellesnevneren for mange av disse (etter min erfaring) er den enormt menneskekjære, milde, nesten litt klovnaktige personligheten. 

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange av korthårsmyndene ligner på greyhound.  Mest lik er vel whippet. Både i utseende og gemytt.  Kunne nok ha tenkt meg en whippet ja, hvis jeg ikke kunne hatt greyhound.  Ser man på ungarsk mynde og polsk mynde er også de ganske like, men litt annerledes i gemyttet. Mer reserverte og vaktsomme.  Det er kun de mer myndeinteresserte som ser forskjell på disse rasene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Wilhelmina skrev:

Jeg er en av de som overhodet ikke ser forskjell :lol: 

Du er ikke alene! Selv da jeg hadde en av hver rase foran meg så jeg kun at den ene var mer feminin enn den andre (jadda, begge var hanner :icon_confused:)

Ellers sliter jeg med å se forskjell på uklipte pudler og puddelmikser... 

Endret av Shokata
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 7/6/2018 at 10:01 AM, Wilhelmina said:

Jeg er en av de som overhodet ikke ser forskjell :lol: 

Prøv å se bort ifra ansiktene/hodet - så ser dere at boston har en normal slank hundekropp med helt vanlige proposjoner, ingenting overdrevent eller usunnt. Mens en bulldog er nesten dobbelt så bred og med rund brystkasse, krokete ben, ofte "ruller" (vagger) når de går, etc.

MEN det finnes såklart bælfeite og lavbente bostons som nok kan minne om franske buller, eller alt for smale og høybente fraller som minner om bostons. Men begge deler er ekstreme unntak, da.

Så sjekk kroppsbygning og bevegelsesmønster - så er det mye enklere å skille dem fra hverandre. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke Boston og Fransk bulldog ligner så veldig, Boston er mye smalere og mere høybent.

For noen år siden møtte jeg en dame i Sverige som gikk tur med en japansk spisshund og en Volpino Italiano (jeg trodde det var to japanske spisser). Hun forklarte i det vide og bredde hva som var forskjellen, og jeg sto der sikkert i tjue minutter og stirret og så absolutt null forskjell... ?

  • Like 1
  • Haha 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, mushi said:

Boxer med litt lang nese er så og si samme hund i stor størrelse. 

Takk for tips, men bokser har fortsatt for kort nese. Slike hoder (korte neser, ekstra rynker, hengelepper, hengeøyne) tiltaler meg ikke i det hele tatt.

Jeg tenkte slik liten knestørrelse, for av middels store hunder (jeg har hatt ulvehund, ergo er det andre kaller store hunder middels for meg :P ) vet jeg hvilke raser jeg ønsker å se nærmere på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

f2c79929b889d4d8f437e6088f6af8d3--pet-pe5098955a104045ad507342ad1c8c09a8.jpg

               

 Bilde1: Tibetansk Terrier                                                                                             

Bilde 2: Bearded Collie

Endret av Ella1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...