Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke hunderaser ligner på hverandre.


Sofia
 Share

Recommended Posts

Kan du nevne hvilke hunderaser som du tror ligner mest på de hunderasene du har kjennskap til eller har erfaring med?

Ut i fra følgende kriterier, ; gemytt og bruksområde.

Bare hva du tror siden ingen har kjennskap til alle raser.

Hvis favoritthunderasene dine ikke hadde finnes hvilke annen hunderase hadde du da valgt som er mest lik den hunderasen du selv har nå eller har hatt?

Hvilke hunderaser hadde du på lista di?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I utseende er det flere raser som ganske lett forveksles med bearded collien - schappendoes, polsk owczarek nizinny, old english sheepdog. I temperament vil jeg si at mine boston terriere har ganske nøyaktig samme temperament som beardisene (bare mer nervesterke) - superglade hunder, elsker folk, hyggelig mot andre hunder og nyter livet i en generell lykkerus. (Men mine bostons er nok rimelig miljøskadde av å ha vokst opp med beardiser - tror ikke alle er like tåpelig vennlige som mine to....)

Utseendemessig er det mange som tror at mine bostons er franske bulldog'er, men jeg synes det er litt sært da de har totalt forskjellig kroppsbygning, men, men.

Ang. annen rase hvis "mine" ikke fantes, så tror jeg det finnes 10 andre raser jeg hadde væt like fornøyd med, så jeg er ikke særlig "blindet" av mine egne raser, nei..

:-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SusanneL skrev:

I utseende er det flere raser som ganske lett forveksles med bearded collien - schappendoes, polsk owczarek nizinny, old english sheepdog. I temperament vil jeg si at mine boston terriere har ganske nøyaktig samme temperament som beardisene (bare mer nervesterke) - superglade hunder, elsker folk, hyggelig mot andre hunder og nyter livet i en generell lykkerus. (Men mine bostons er nok rimelig miljøskadde av å ha vokst opp med beardiser - tror ikke alle er like tåpelig vennlige som mine to....)

Utseendemessig er det mange som tror at mine bostons er franske bulldog'er, men jeg synes det er litt sært da de har totalt forskjellig kroppsbygning, men, men.

Ang. annen rase hvis "mine" ikke fantes, så tror jeg det finnes 10 andre raser jeg hadde væt like fornøyd med, så jeg er ikke særlig "blindet" av mine egne raser, nei..

:-)

Er de fire første hunderasene du nevner like i gemytt og temperament også?

Boston terriere synes jeg virker som noen herlige hunder med mye sjarm.

Hvilke andre raser da? De 10 rasene dine? ? Hvis du vil si det da ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Njæ - tror nok at beardien er mykere og mer dum-og-deilig enn de tre andre - glader og er åpne for møte med nye folk er de nok også. De rasene jeg tenker som har tilsvarende glade og vennlige temperamentet er vel stort sett spaniels og retrievere etc. Men personlig så kunne jeg tenkt meg å ha eid mynder som whippet og/eller borzoi, langhåret collie, skye terrier (igjen), et par andre små terrierraser, keeshond, bedlington terrier, basenji... Og merk - jeg sier IKKE at disse har det minste felles i temperament, men det er raser jeg kunne tenkt meg om beardisen skulle forsvunnet fra jordens overflate sånn helt plutselig...

Boston'ene er superkule hunder - kjempetrivelige, snille og merkelig nok så kan ingen av mine bjeffe... Den eldste bjeffer, men hun er så hes og rar i stemmen sin at det nesten ikke høres om man er 2 meter unna - hannen min har aldri noensinne ytret en eneste lyd annet enn et pip eller grynt når man har snublet eller tråkket på han... Men jeg har både sett og hørt andre bostoner bjeffe "normalt", så det nok bare mine som er litt rare.

Men det er enklere å holde seg til rase(r) man kjenner - og ikke minst langt mere sosialt og hyggelig. De fleste av vennene mine, og de jeg reiser og sitter sammen med på utstillinger er jo beardisfolk - så min neste blir en beardis, ja. Er litt lei av å stille ut på motsatte dager eller bare på motsatt side av utstillingsområdet nå..

:-)
Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det måtte vel bli noen av de andre bichon rasene for meg. De er jo på en måte i slekt med hverandre langt tilbake i historien, sannsynligvis med litt innblanding av pudler og ulike dverg spaniels underveis.

Fellesnevneren for mange av disse (etter min erfaring) er den enormt menneskekjære, milde, nesten litt klovnaktige personligheten. 

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange av korthårsmyndene ligner på greyhound.  Mest lik er vel whippet. Både i utseende og gemytt.  Kunne nok ha tenkt meg en whippet ja, hvis jeg ikke kunne hatt greyhound.  Ser man på ungarsk mynde og polsk mynde er også de ganske like, men litt annerledes i gemyttet. Mer reserverte og vaktsomme.  Det er kun de mer myndeinteresserte som ser forskjell på disse rasene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Wilhelmina skrev:

Jeg er en av de som overhodet ikke ser forskjell :lol: 

Du er ikke alene! Selv da jeg hadde en av hver rase foran meg så jeg kun at den ene var mer feminin enn den andre (jadda, begge var hanner :icon_confused:)

Ellers sliter jeg med å se forskjell på uklipte pudler og puddelmikser... 

Endret av Shokata
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 7/6/2018 at 10:01 AM, Wilhelmina said:

Jeg er en av de som overhodet ikke ser forskjell :lol: 

Prøv å se bort ifra ansiktene/hodet - så ser dere at boston har en normal slank hundekropp med helt vanlige proposjoner, ingenting overdrevent eller usunnt. Mens en bulldog er nesten dobbelt så bred og med rund brystkasse, krokete ben, ofte "ruller" (vagger) når de går, etc.

MEN det finnes såklart bælfeite og lavbente bostons som nok kan minne om franske buller, eller alt for smale og høybente fraller som minner om bostons. Men begge deler er ekstreme unntak, da.

Så sjekk kroppsbygning og bevegelsesmønster - så er det mye enklere å skille dem fra hverandre. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke Boston og Fransk bulldog ligner så veldig, Boston er mye smalere og mere høybent.

For noen år siden møtte jeg en dame i Sverige som gikk tur med en japansk spisshund og en Volpino Italiano (jeg trodde det var to japanske spisser). Hun forklarte i det vide og bredde hva som var forskjellen, og jeg sto der sikkert i tjue minutter og stirret og så absolutt null forskjell... ?

  • Like 1
  • Haha 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, mushi said:

Boxer med litt lang nese er så og si samme hund i stor størrelse. 

Takk for tips, men bokser har fortsatt for kort nese. Slike hoder (korte neser, ekstra rynker, hengelepper, hengeøyne) tiltaler meg ikke i det hele tatt.

Jeg tenkte slik liten knestørrelse, for av middels store hunder (jeg har hatt ulvehund, ergo er det andre kaller store hunder middels for meg :P ) vet jeg hvilke raser jeg ønsker å se nærmere på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

f2c79929b889d4d8f437e6088f6af8d3--pet-pe5098955a104045ad507342ad1c8c09a8.jpg

               

 Bilde1: Tibetansk Terrier                                                                                             

Bilde 2: Bearded Collie

Endret av Ella1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...