Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Jeg lurer litt på hvor jeg starter for å starte mitt eget oppdrett. Jeg er allerede i NKK med en registrert hund. Men det er vel litt mer avansert enn som så? 

Tar imot all informasjon med stor takk!! :) 

Skrevet (endret)

Første bud er vel at hunder som går i avl skal være bedre enn gjennomsnittet for sin rase, både når det gjelder eksteriør, helse og gemytt. Ellers er det jo veldig varierende krav mtp. avl for de ulike rasene, så det må du nesten sjekke opp med raseklubben.

Endret av Wilhelmina
Skrevet
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Første bud er vel at hunder som går i avl skal være bedre enn gjennomsnittet for sin rase, både når det gjelder eksteriør, helse og gemytt. Ellers er det jo veldig varierende krav mtp. avl for de ulike rasene, så det må du nesten sjekke opp med raseklubben.

Hva legger du i "bedre enn gjennomsnittet"? Hvis hunden oppfyller standarden, helsa er tipp topp, gemytt like så, hvor mye bedre kan en rasehund egentlig bli? Standarden setter jo en begrensning på hvordan hunden skal være. Kan hunden bli "bedre enn standarden"? For det er jo det som har skjedd med mange mange raser, bare at "bedre" sjelden egentlig virkelig er noe bra, mer overdrivelser av alle punkter i standarden...  

En ting er jo hvis det er en liten rase som er ganske så skakkkjørt, da er det klart at man kan få en hund som er bedre enn de fleste, men hvis man ser på tallrike raser hvor det slett ikke er uvanlig med friske og flotte hunder med godt gemytt, hva skal da til for å rettferdiggjøre å avle på den, om den ikke har "det lille ekstra"(hva nå enn det skulle være?)?

Jeg tenker at hunden skal oppfylle rasestandarden eksteriøsmessig (den må da stilles litt ut for å få dokumentert dette), helsen skal være på topp og sjekket for alt som bør / kan sjekkes for, og hunden skal være en trivelig hund. Kommer jo litt an på hva slags rase man har og. En hel rekke utstillingstitler betyr lite for meg, mens om man tenker selge utstillignshunder er jo såklart det viktig.

Er det titler som gjør hunden bedre enn gjennomsnittet? Dette er såklart veldig relevant når det kommer til bruks og jakthunder. 

  • Like 3
Skrevet (endret)
Just now, Orca said:

Hva legger du i "bedre enn gjennomsnittet"? Hvis hunden oppfyller standarden, helsa er tipp topp, gemytt like så, hvor mye bedre kan en rasehund egentlig bli? Standarden setter jo en begrensning på hvordan hunden skal være. Kan hunden bli "bedre enn standarden"? For det er jo det som har skjedd med mange mange raser, bare at "bedre" sjelden egentlig virkelig er noe bra, mer overdrivelser av alle punkter i standarden...  

Et helt konkret eksempel - har flertallet av individer i en rase A-hofter, da avler man ikke på C selv om det er "lov". Mener jeg. 

"Hvis hunden oppfyller standarden, helsa er tipp topp, gemytt like så" - da er hunden - sannsynligvis - bedre enn gjennomsnittet, tenker jeg. "Alle" raser har vel noe rusk på et eller flere av punktene, så finner du et individ som er tilnærmet "feilfri" tenker jeg du har et godt utgangspunkt for avl.

Endret av Wilhelmina
  • Like 4
Skrevet

Dette er snakk om en russisk tsvetnaya, hun oppfyller absolutt alle krav på proporsjoner, helse, helhet osv. Eneste er at hun har én tann som er litt overbitt på (ikke så det synes, men om man ser etter så er det der). Ellers er hun helt perfekt. En god familiehund er hun også, og hun har et gemytt som jeg har aldri har vært borti. Hun har også meget gode linjer jeg har sett nøye gjennom, og utforsket litt. 

Jeg får sjekke litt opp, og jeg håper ikke den tannen gjør slik at hun ikke bør avles på. Men takk for svar, dere!

 

Skrevet

Mye nyttig å finne hos NKK :)  F.eks denne boka http://nkkbutikken.no/butikk/boker/genetikk-avl-og-oppdrett/

En del artikler ++ https://nkk.no/avl-og-oppdrett/category971.html

Har du kontakt med oppdretteren av din hund? Kan det være støtte og råd å få der? :) Mange ferske oppdrettere synes det er greit med en slags mentor som de kan spørre når det dukker opp ting en lurer på.

Skrevet

Vet ikke hvor din hund er fra, men jeg kjenner ett par fornuftige oppdrettere av rasen. Ta evt kontakt hvis du vil ha kontaktinformasjon, det kan være lurt med en erfaren oppdretter i ryggen :) 

Skrevet
På 2.7.2018 at 2:47 PM, Wilhelmina skrev:

Et helt konkret eksempel - har flertallet av individer i en rase A-hofter, da avler man ikke på C selv om det er "lov". Mener jeg. 

"Hvis hunden oppfyller standarden, helsa er tipp topp, gemytt like så" - da er hunden - sannsynligvis - bedre enn gjennomsnittet, tenker jeg. "Alle" raser har vel noe rusk på et eller flere av punktene, så finner du et individ som er tilnærmet "feilfri" tenker jeg du har et godt utgangspunkt for avl.

Hvis gjennomsnittet (eller flertallet) har A hofter, hvordan skal man da avle på en hund som er bedre enn gjennomsnittet? Finnes det noe bedre enn A?

Det er såklart mer enn hofter som bestemmer om en hund egner seg i avl, det er bare at jeg synes det er litt komisk at det alltid må være noen som vet bedre enn alle andre. 

 

 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Midas skrev:

Hvis gjennomsnittet (eller flertallet) har A hofter, hvordan skal man da avle på en hund som er bedre enn gjennomsnittet? Finnes det noe bedre enn A?

Det er såklart mer enn hofter som bestemmer om en hund egner seg i avl, det er bare at jeg synes det er litt komisk at det alltid må være noen som vet bedre enn alle andre. 

 

For raser som har HD-index, så er jo den godt til hjelp :) 

Skrevet
Akkurat nå, maysofie skrev:

For raser som har HD-index, så er jo den godt til hjelp :) 

Ja, det er viktig, men det er langt ifra alt. Det var ikke poenget mitt heller da :) 

Skrevet

Sier som wilhelmina,  første bud er å ha avlshunder som kan tilføre noe positivt til rasen/være med å forbedre snittet på rasen,  ikke bare produksjon av middelmådige hunder som er ok. Og med bedre enn gjennomsnittet så sikter jeg til alt,  ikke bare enkelte ting,  man må se an helheten, og huske på at den perfekte hund finnes ikke,  men samtidig trenger man jo ikke å lukke øynene for alt heller. 

og skaff deg kunnskap. oppdretterskolen til nkk feks,  bøker, bruk tid på å studere linjer mtp alt,  sykdom,  eksteriør,  mentalitet,  størrelse,  farger, ja hva nå som er viktig og relevant på din rase. Grav i dybden og sjekk i bredden. Oversikt er viktig. 

Og husk at ditt individ ikke er det viktigste å sjekke ut ifht avl.  Hennes søsken(helheten i kullet og ellers i linjene hennes)  er vell så viktig for å få et bilde av hvordan hun kommer til å avle. Drt samme gjelder jo da også utvalgt hannhund. Mange trekk og sykdommer nedarves også av de som ikke selv er rammet,  så ligger det på linjene så er det stor sannsynlighet for at de nedarves til avkom selv om avlsdyrene selv er fri .

nå vet man jo selvsagt ikke hvordan noen hund avler før de har avlet,  men man kan jo ikke annet enn å bruke de beste utgangspunktene iallefall. Og i stor grad kan man forutse resultatet om man har god koll på linjene man avler på,  selv om det kan bli helt skivebom også noen ganger uten noen åpenbar grunn. 

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...