Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Jeg lurer litt på hvor jeg starter for å starte mitt eget oppdrett. Jeg er allerede i NKK med en registrert hund. Men det er vel litt mer avansert enn som så? 

Tar imot all informasjon med stor takk!! :) 

Skrevet (endret)

Første bud er vel at hunder som går i avl skal være bedre enn gjennomsnittet for sin rase, både når det gjelder eksteriør, helse og gemytt. Ellers er det jo veldig varierende krav mtp. avl for de ulike rasene, så det må du nesten sjekke opp med raseklubben.

Endret av Wilhelmina
Skrevet
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Første bud er vel at hunder som går i avl skal være bedre enn gjennomsnittet for sin rase, både når det gjelder eksteriør, helse og gemytt. Ellers er det jo veldig varierende krav mtp. avl for de ulike rasene, så det må du nesten sjekke opp med raseklubben.

Hva legger du i "bedre enn gjennomsnittet"? Hvis hunden oppfyller standarden, helsa er tipp topp, gemytt like så, hvor mye bedre kan en rasehund egentlig bli? Standarden setter jo en begrensning på hvordan hunden skal være. Kan hunden bli "bedre enn standarden"? For det er jo det som har skjedd med mange mange raser, bare at "bedre" sjelden egentlig virkelig er noe bra, mer overdrivelser av alle punkter i standarden...  

En ting er jo hvis det er en liten rase som er ganske så skakkkjørt, da er det klart at man kan få en hund som er bedre enn de fleste, men hvis man ser på tallrike raser hvor det slett ikke er uvanlig med friske og flotte hunder med godt gemytt, hva skal da til for å rettferdiggjøre å avle på den, om den ikke har "det lille ekstra"(hva nå enn det skulle være?)?

Jeg tenker at hunden skal oppfylle rasestandarden eksteriøsmessig (den må da stilles litt ut for å få dokumentert dette), helsen skal være på topp og sjekket for alt som bør / kan sjekkes for, og hunden skal være en trivelig hund. Kommer jo litt an på hva slags rase man har og. En hel rekke utstillingstitler betyr lite for meg, mens om man tenker selge utstillignshunder er jo såklart det viktig.

Er det titler som gjør hunden bedre enn gjennomsnittet? Dette er såklart veldig relevant når det kommer til bruks og jakthunder. 

  • Like 3
Skrevet (endret)
Just now, Orca said:

Hva legger du i "bedre enn gjennomsnittet"? Hvis hunden oppfyller standarden, helsa er tipp topp, gemytt like så, hvor mye bedre kan en rasehund egentlig bli? Standarden setter jo en begrensning på hvordan hunden skal være. Kan hunden bli "bedre enn standarden"? For det er jo det som har skjedd med mange mange raser, bare at "bedre" sjelden egentlig virkelig er noe bra, mer overdrivelser av alle punkter i standarden...  

Et helt konkret eksempel - har flertallet av individer i en rase A-hofter, da avler man ikke på C selv om det er "lov". Mener jeg. 

"Hvis hunden oppfyller standarden, helsa er tipp topp, gemytt like så" - da er hunden - sannsynligvis - bedre enn gjennomsnittet, tenker jeg. "Alle" raser har vel noe rusk på et eller flere av punktene, så finner du et individ som er tilnærmet "feilfri" tenker jeg du har et godt utgangspunkt for avl.

Endret av Wilhelmina
  • Like 4
Skrevet

Dette er snakk om en russisk tsvetnaya, hun oppfyller absolutt alle krav på proporsjoner, helse, helhet osv. Eneste er at hun har én tann som er litt overbitt på (ikke så det synes, men om man ser etter så er det der). Ellers er hun helt perfekt. En god familiehund er hun også, og hun har et gemytt som jeg har aldri har vært borti. Hun har også meget gode linjer jeg har sett nøye gjennom, og utforsket litt. 

Jeg får sjekke litt opp, og jeg håper ikke den tannen gjør slik at hun ikke bør avles på. Men takk for svar, dere!

 

Skrevet

Mye nyttig å finne hos NKK :)  F.eks denne boka http://nkkbutikken.no/butikk/boker/genetikk-avl-og-oppdrett/

En del artikler ++ https://nkk.no/avl-og-oppdrett/category971.html

Har du kontakt med oppdretteren av din hund? Kan det være støtte og råd å få der? :) Mange ferske oppdrettere synes det er greit med en slags mentor som de kan spørre når det dukker opp ting en lurer på.

Skrevet

Vet ikke hvor din hund er fra, men jeg kjenner ett par fornuftige oppdrettere av rasen. Ta evt kontakt hvis du vil ha kontaktinformasjon, det kan være lurt med en erfaren oppdretter i ryggen :) 

Skrevet
På 2.7.2018 at 2:47 PM, Wilhelmina skrev:

Et helt konkret eksempel - har flertallet av individer i en rase A-hofter, da avler man ikke på C selv om det er "lov". Mener jeg. 

"Hvis hunden oppfyller standarden, helsa er tipp topp, gemytt like så" - da er hunden - sannsynligvis - bedre enn gjennomsnittet, tenker jeg. "Alle" raser har vel noe rusk på et eller flere av punktene, så finner du et individ som er tilnærmet "feilfri" tenker jeg du har et godt utgangspunkt for avl.

Hvis gjennomsnittet (eller flertallet) har A hofter, hvordan skal man da avle på en hund som er bedre enn gjennomsnittet? Finnes det noe bedre enn A?

Det er såklart mer enn hofter som bestemmer om en hund egner seg i avl, det er bare at jeg synes det er litt komisk at det alltid må være noen som vet bedre enn alle andre. 

 

 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Midas skrev:

Hvis gjennomsnittet (eller flertallet) har A hofter, hvordan skal man da avle på en hund som er bedre enn gjennomsnittet? Finnes det noe bedre enn A?

Det er såklart mer enn hofter som bestemmer om en hund egner seg i avl, det er bare at jeg synes det er litt komisk at det alltid må være noen som vet bedre enn alle andre. 

 

For raser som har HD-index, så er jo den godt til hjelp :) 

Skrevet
Akkurat nå, maysofie skrev:

For raser som har HD-index, så er jo den godt til hjelp :) 

Ja, det er viktig, men det er langt ifra alt. Det var ikke poenget mitt heller da :) 

Skrevet

Sier som wilhelmina,  første bud er å ha avlshunder som kan tilføre noe positivt til rasen/være med å forbedre snittet på rasen,  ikke bare produksjon av middelmådige hunder som er ok. Og med bedre enn gjennomsnittet så sikter jeg til alt,  ikke bare enkelte ting,  man må se an helheten, og huske på at den perfekte hund finnes ikke,  men samtidig trenger man jo ikke å lukke øynene for alt heller. 

og skaff deg kunnskap. oppdretterskolen til nkk feks,  bøker, bruk tid på å studere linjer mtp alt,  sykdom,  eksteriør,  mentalitet,  størrelse,  farger, ja hva nå som er viktig og relevant på din rase. Grav i dybden og sjekk i bredden. Oversikt er viktig. 

Og husk at ditt individ ikke er det viktigste å sjekke ut ifht avl.  Hennes søsken(helheten i kullet og ellers i linjene hennes)  er vell så viktig for å få et bilde av hvordan hun kommer til å avle. Drt samme gjelder jo da også utvalgt hannhund. Mange trekk og sykdommer nedarves også av de som ikke selv er rammet,  så ligger det på linjene så er det stor sannsynlighet for at de nedarves til avkom selv om avlsdyrene selv er fri .

nå vet man jo selvsagt ikke hvordan noen hund avler før de har avlet,  men man kan jo ikke annet enn å bruke de beste utgangspunktene iallefall. Og i stor grad kan man forutse resultatet om man har god koll på linjene man avler på,  selv om det kan bli helt skivebom også noen ganger uten noen åpenbar grunn. 

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...