Gå til innhold
Hundesonen.no

Starte eget oppdrett


Melissa
 Share

Recommended Posts

Første bud er vel at hunder som går i avl skal være bedre enn gjennomsnittet for sin rase, både når det gjelder eksteriør, helse og gemytt. Ellers er det jo veldig varierende krav mtp. avl for de ulike rasene, så det må du nesten sjekke opp med raseklubben.

Endret av Wilhelmina
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Første bud er vel at hunder som går i avl skal være bedre enn gjennomsnittet for sin rase, både når det gjelder eksteriør, helse og gemytt. Ellers er det jo veldig varierende krav mtp. avl for de ulike rasene, så det må du nesten sjekke opp med raseklubben.

Hva legger du i "bedre enn gjennomsnittet"? Hvis hunden oppfyller standarden, helsa er tipp topp, gemytt like så, hvor mye bedre kan en rasehund egentlig bli? Standarden setter jo en begrensning på hvordan hunden skal være. Kan hunden bli "bedre enn standarden"? For det er jo det som har skjedd med mange mange raser, bare at "bedre" sjelden egentlig virkelig er noe bra, mer overdrivelser av alle punkter i standarden...  

En ting er jo hvis det er en liten rase som er ganske så skakkkjørt, da er det klart at man kan få en hund som er bedre enn de fleste, men hvis man ser på tallrike raser hvor det slett ikke er uvanlig med friske og flotte hunder med godt gemytt, hva skal da til for å rettferdiggjøre å avle på den, om den ikke har "det lille ekstra"(hva nå enn det skulle være?)?

Jeg tenker at hunden skal oppfylle rasestandarden eksteriøsmessig (den må da stilles litt ut for å få dokumentert dette), helsen skal være på topp og sjekket for alt som bør / kan sjekkes for, og hunden skal være en trivelig hund. Kommer jo litt an på hva slags rase man har og. En hel rekke utstillingstitler betyr lite for meg, mens om man tenker selge utstillignshunder er jo såklart det viktig.

Er det titler som gjør hunden bedre enn gjennomsnittet? Dette er såklart veldig relevant når det kommer til bruks og jakthunder. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Orca said:

Hva legger du i "bedre enn gjennomsnittet"? Hvis hunden oppfyller standarden, helsa er tipp topp, gemytt like så, hvor mye bedre kan en rasehund egentlig bli? Standarden setter jo en begrensning på hvordan hunden skal være. Kan hunden bli "bedre enn standarden"? For det er jo det som har skjedd med mange mange raser, bare at "bedre" sjelden egentlig virkelig er noe bra, mer overdrivelser av alle punkter i standarden...  

Et helt konkret eksempel - har flertallet av individer i en rase A-hofter, da avler man ikke på C selv om det er "lov". Mener jeg. 

"Hvis hunden oppfyller standarden, helsa er tipp topp, gemytt like så" - da er hunden - sannsynligvis - bedre enn gjennomsnittet, tenker jeg. "Alle" raser har vel noe rusk på et eller flere av punktene, så finner du et individ som er tilnærmet "feilfri" tenker jeg du har et godt utgangspunkt for avl.

Endret av Wilhelmina
  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er snakk om en russisk tsvetnaya, hun oppfyller absolutt alle krav på proporsjoner, helse, helhet osv. Eneste er at hun har én tann som er litt overbitt på (ikke så det synes, men om man ser etter så er det der). Ellers er hun helt perfekt. En god familiehund er hun også, og hun har et gemytt som jeg har aldri har vært borti. Hun har også meget gode linjer jeg har sett nøye gjennom, og utforsket litt. 

Jeg får sjekke litt opp, og jeg håper ikke den tannen gjør slik at hun ikke bør avles på. Men takk for svar, dere!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye nyttig å finne hos NKK :)  F.eks denne boka http://nkkbutikken.no/butikk/boker/genetikk-avl-og-oppdrett/

En del artikler ++ https://nkk.no/avl-og-oppdrett/category971.html

Har du kontakt med oppdretteren av din hund? Kan det være støtte og råd å få der? :) Mange ferske oppdrettere synes det er greit med en slags mentor som de kan spørre når det dukker opp ting en lurer på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Registreringsrestriksjoner for rasen: 

https://bolonka.nmhk.net/raseinfo/registreringsrestriksjoner/

Det kan være greit å høre med klubben om det er vanlig å teste for andre ting også, selv om det ikke nødvendigvis er et krav. Jeg ser CLP (Calvé Legg Perthes sykdom) nevnes, så det er nok lurt å sjekke opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 2.7.2018 at 2:47 PM, Wilhelmina skrev:

Et helt konkret eksempel - har flertallet av individer i en rase A-hofter, da avler man ikke på C selv om det er "lov". Mener jeg. 

"Hvis hunden oppfyller standarden, helsa er tipp topp, gemytt like så" - da er hunden - sannsynligvis - bedre enn gjennomsnittet, tenker jeg. "Alle" raser har vel noe rusk på et eller flere av punktene, så finner du et individ som er tilnærmet "feilfri" tenker jeg du har et godt utgangspunkt for avl.

Hvis gjennomsnittet (eller flertallet) har A hofter, hvordan skal man da avle på en hund som er bedre enn gjennomsnittet? Finnes det noe bedre enn A?

Det er såklart mer enn hofter som bestemmer om en hund egner seg i avl, det er bare at jeg synes det er litt komisk at det alltid må være noen som vet bedre enn alle andre. 

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Midas skrev:

Hvis gjennomsnittet (eller flertallet) har A hofter, hvordan skal man da avle på en hund som er bedre enn gjennomsnittet? Finnes det noe bedre enn A?

Det er såklart mer enn hofter som bestemmer om en hund egner seg i avl, det er bare at jeg synes det er litt komisk at det alltid må være noen som vet bedre enn alle andre. 

 

For raser som har HD-index, så er jo den godt til hjelp :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier som wilhelmina,  første bud er å ha avlshunder som kan tilføre noe positivt til rasen/være med å forbedre snittet på rasen,  ikke bare produksjon av middelmådige hunder som er ok. Og med bedre enn gjennomsnittet så sikter jeg til alt,  ikke bare enkelte ting,  man må se an helheten, og huske på at den perfekte hund finnes ikke,  men samtidig trenger man jo ikke å lukke øynene for alt heller. 

og skaff deg kunnskap. oppdretterskolen til nkk feks,  bøker, bruk tid på å studere linjer mtp alt,  sykdom,  eksteriør,  mentalitet,  størrelse,  farger, ja hva nå som er viktig og relevant på din rase. Grav i dybden og sjekk i bredden. Oversikt er viktig. 

Og husk at ditt individ ikke er det viktigste å sjekke ut ifht avl.  Hennes søsken(helheten i kullet og ellers i linjene hennes)  er vell så viktig for å få et bilde av hvordan hun kommer til å avle. Drt samme gjelder jo da også utvalgt hannhund. Mange trekk og sykdommer nedarves også av de som ikke selv er rammet,  så ligger det på linjene så er det stor sannsynlighet for at de nedarves til avkom selv om avlsdyrene selv er fri .

nå vet man jo selvsagt ikke hvordan noen hund avler før de har avlet,  men man kan jo ikke annet enn å bruke de beste utgangspunktene iallefall. Og i stor grad kan man forutse resultatet om man har god koll på linjene man avler på,  selv om det kan bli helt skivebom også noen ganger uten noen åpenbar grunn. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...