Gå til innhold
Hundesonen.no

Starte eget oppdrett


Melissa
 Share

Recommended Posts

Første bud er vel at hunder som går i avl skal være bedre enn gjennomsnittet for sin rase, både når det gjelder eksteriør, helse og gemytt. Ellers er det jo veldig varierende krav mtp. avl for de ulike rasene, så det må du nesten sjekke opp med raseklubben.

Endret av Wilhelmina
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Første bud er vel at hunder som går i avl skal være bedre enn gjennomsnittet for sin rase, både når det gjelder eksteriør, helse og gemytt. Ellers er det jo veldig varierende krav mtp. avl for de ulike rasene, så det må du nesten sjekke opp med raseklubben.

Hva legger du i "bedre enn gjennomsnittet"? Hvis hunden oppfyller standarden, helsa er tipp topp, gemytt like så, hvor mye bedre kan en rasehund egentlig bli? Standarden setter jo en begrensning på hvordan hunden skal være. Kan hunden bli "bedre enn standarden"? For det er jo det som har skjedd med mange mange raser, bare at "bedre" sjelden egentlig virkelig er noe bra, mer overdrivelser av alle punkter i standarden...  

En ting er jo hvis det er en liten rase som er ganske så skakkkjørt, da er det klart at man kan få en hund som er bedre enn de fleste, men hvis man ser på tallrike raser hvor det slett ikke er uvanlig med friske og flotte hunder med godt gemytt, hva skal da til for å rettferdiggjøre å avle på den, om den ikke har "det lille ekstra"(hva nå enn det skulle være?)?

Jeg tenker at hunden skal oppfylle rasestandarden eksteriøsmessig (den må da stilles litt ut for å få dokumentert dette), helsen skal være på topp og sjekket for alt som bør / kan sjekkes for, og hunden skal være en trivelig hund. Kommer jo litt an på hva slags rase man har og. En hel rekke utstillingstitler betyr lite for meg, mens om man tenker selge utstillignshunder er jo såklart det viktig.

Er det titler som gjør hunden bedre enn gjennomsnittet? Dette er såklart veldig relevant når det kommer til bruks og jakthunder. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Orca said:

Hva legger du i "bedre enn gjennomsnittet"? Hvis hunden oppfyller standarden, helsa er tipp topp, gemytt like så, hvor mye bedre kan en rasehund egentlig bli? Standarden setter jo en begrensning på hvordan hunden skal være. Kan hunden bli "bedre enn standarden"? For det er jo det som har skjedd med mange mange raser, bare at "bedre" sjelden egentlig virkelig er noe bra, mer overdrivelser av alle punkter i standarden...  

Et helt konkret eksempel - har flertallet av individer i en rase A-hofter, da avler man ikke på C selv om det er "lov". Mener jeg. 

"Hvis hunden oppfyller standarden, helsa er tipp topp, gemytt like så" - da er hunden - sannsynligvis - bedre enn gjennomsnittet, tenker jeg. "Alle" raser har vel noe rusk på et eller flere av punktene, så finner du et individ som er tilnærmet "feilfri" tenker jeg du har et godt utgangspunkt for avl.

Endret av Wilhelmina
  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er snakk om en russisk tsvetnaya, hun oppfyller absolutt alle krav på proporsjoner, helse, helhet osv. Eneste er at hun har én tann som er litt overbitt på (ikke så det synes, men om man ser etter så er det der). Ellers er hun helt perfekt. En god familiehund er hun også, og hun har et gemytt som jeg har aldri har vært borti. Hun har også meget gode linjer jeg har sett nøye gjennom, og utforsket litt. 

Jeg får sjekke litt opp, og jeg håper ikke den tannen gjør slik at hun ikke bør avles på. Men takk for svar, dere!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye nyttig å finne hos NKK :)  F.eks denne boka http://nkkbutikken.no/butikk/boker/genetikk-avl-og-oppdrett/

En del artikler ++ https://nkk.no/avl-og-oppdrett/category971.html

Har du kontakt med oppdretteren av din hund? Kan det være støtte og råd å få der? :) Mange ferske oppdrettere synes det er greit med en slags mentor som de kan spørre når det dukker opp ting en lurer på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Registreringsrestriksjoner for rasen: 

https://bolonka.nmhk.net/raseinfo/registreringsrestriksjoner/

Det kan være greit å høre med klubben om det er vanlig å teste for andre ting også, selv om det ikke nødvendigvis er et krav. Jeg ser CLP (Calvé Legg Perthes sykdom) nevnes, så det er nok lurt å sjekke opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 2.7.2018 at 2:47 PM, Wilhelmina skrev:

Et helt konkret eksempel - har flertallet av individer i en rase A-hofter, da avler man ikke på C selv om det er "lov". Mener jeg. 

"Hvis hunden oppfyller standarden, helsa er tipp topp, gemytt like så" - da er hunden - sannsynligvis - bedre enn gjennomsnittet, tenker jeg. "Alle" raser har vel noe rusk på et eller flere av punktene, så finner du et individ som er tilnærmet "feilfri" tenker jeg du har et godt utgangspunkt for avl.

Hvis gjennomsnittet (eller flertallet) har A hofter, hvordan skal man da avle på en hund som er bedre enn gjennomsnittet? Finnes det noe bedre enn A?

Det er såklart mer enn hofter som bestemmer om en hund egner seg i avl, det er bare at jeg synes det er litt komisk at det alltid må være noen som vet bedre enn alle andre. 

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Midas skrev:

Hvis gjennomsnittet (eller flertallet) har A hofter, hvordan skal man da avle på en hund som er bedre enn gjennomsnittet? Finnes det noe bedre enn A?

Det er såklart mer enn hofter som bestemmer om en hund egner seg i avl, det er bare at jeg synes det er litt komisk at det alltid må være noen som vet bedre enn alle andre. 

 

For raser som har HD-index, så er jo den godt til hjelp :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier som wilhelmina,  første bud er å ha avlshunder som kan tilføre noe positivt til rasen/være med å forbedre snittet på rasen,  ikke bare produksjon av middelmådige hunder som er ok. Og med bedre enn gjennomsnittet så sikter jeg til alt,  ikke bare enkelte ting,  man må se an helheten, og huske på at den perfekte hund finnes ikke,  men samtidig trenger man jo ikke å lukke øynene for alt heller. 

og skaff deg kunnskap. oppdretterskolen til nkk feks,  bøker, bruk tid på å studere linjer mtp alt,  sykdom,  eksteriør,  mentalitet,  størrelse,  farger, ja hva nå som er viktig og relevant på din rase. Grav i dybden og sjekk i bredden. Oversikt er viktig. 

Og husk at ditt individ ikke er det viktigste å sjekke ut ifht avl.  Hennes søsken(helheten i kullet og ellers i linjene hennes)  er vell så viktig for å få et bilde av hvordan hun kommer til å avle. Drt samme gjelder jo da også utvalgt hannhund. Mange trekk og sykdommer nedarves også av de som ikke selv er rammet,  så ligger det på linjene så er det stor sannsynlighet for at de nedarves til avkom selv om avlsdyrene selv er fri .

nå vet man jo selvsagt ikke hvordan noen hund avler før de har avlet,  men man kan jo ikke annet enn å bruke de beste utgangspunktene iallefall. Og i stor grad kan man forutse resultatet om man har god koll på linjene man avler på,  selv om det kan bli helt skivebom også noen ganger uten noen åpenbar grunn. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Du skal i prinsippet alltid gå/kjøre på rødt inn til Norge.
    • De kjører via Sverige, og har rabies og ormebehandling. Men trenger de å kjøre på rødt ved grenseovergangen til Norge på tilbakereisen?? Finnes det også skjema en kan fylle ut når en reiser med hund mellom EU/EØS land? Finner ingenting på Mattilsynet sine sider.    Takk for hjelp
    • Og så en helt ok dag. Var forberedt på det verste, gitt erfaringer fra stedet vi var på. Fikk fineste adferden tilbudt uten krav. Innfridde samtlige forespørsler. .. lenge. Så skjedde tydligvis noe med ham jeg ikke aner årsaken til, og han begynte stresse og sluttet oppføre seg pent, uten å bli veldig vanskelig heller. La seg pent ned på matten sin for å slappe av i 30 minutter på bussholdeplassen, og begynte ikke flippe før de siste 10, da han ble ufyselig vokal mot to huskyer på andre siden av gaten, nyankomne ventende til holdeplassen og livet og universet og alt. 30 min venting akkurat der, rett oppi en travelt trafikkert vei med mye støy fra tungtransport ble å tøye strikken for mye, altså. Han holdt ut fint i 20 min før han fikk eksistensiell angst av å vente så mye lenger enn han er vant med fra før.  Ikke på sitt mest avslappede, men muttern har gått på skole og lært om former og vinkler og komposisjon og sånn derre der, så vi velger heller det bildet som føles mer behagelig å se på, enn det klønete og keitete som viser hvor flink gutt han kan være, men som ikke lar seg beskjære pent:
    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...