Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Det er ikke vanskelig å løfte opp og bære (ikke en hel fjelltur da..) en Labrador på 28-32kg, med mindre man er en undertrent 16 år gammel jente.

Da må du være ualminnelig sterk, særdeles til kvinne å være. Jeg vil gjerne se en person/kvinne bære en 30 kilo + hund av et slikt format et godt stykke i kupert terreng, foran seg, uten annen hjelp enn armene..

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Så hvis en semi trailer parkerer ved siden av en flaggstang, så er flaggstangen større en kjøretøyet?   

Vel, dette fortsetter å fascinere meg, @Kangerlussuaq. Du avviser altså, helt kategorisk, vekt og omfang som relevante faktorer når du beskriver hunder (og mennesker) som større eller mindre enn hvera

Staff større enn Whippet? Wow, trodde ikke man kunne tenke så forskjellig!

Skrevet
Just now, QUEST said:

Da må du være ualminnelig sterk, særdeles til kvinne å være. Jeg vil gjerne se en person/kvinne bære en 30 kilo + hund av et slikt format et godt stykke i kupert terreng, foran seg, uten annen hjelp enn armene..

Aha, altså snakket du om spesialtilfellet "et godt stykke, i kupert terreng, foran seg"? Jeg poengterte - ut fra det jeg leste hos deg :) - at det er fullt mulig å løfte opp, og bære, en Labrador - endog ikke en hel fjelltur. At du mente dette spesialtilfellet endrer selvsagt saken; jeg tror ikke noen normale folk (mann eller kvinne) bærer hverken en Labrador, Golden, Flat eller Chesapeake gjennom kupert terreng foran seg i armene sine. Men å løfte og bære alle disse rasene er i større eller mindre grad fullt mulig, da jeg er alt annet enn sterk, og fint klarer å løfte hunden min. Når jeg kan det, kan en voksen mann enkelt løfte hunder av tilsvarende størrelse, og bære den et stykke.

Skrevet
Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Aha, altså snakket du om spesialtilfellet "et godt stykke, i kupert terreng, foran seg"? Jeg poengterte - ut fra det jeg leste hos deg :) - at det er fullt mulig å løfte opp, og bære, en Labrador - endog ikke en hel fjelltur. At du mente dette spesialtilfellet endrer selvsagt saken; jeg tror ikke noen normale folk (mann eller kvinne) bærer hverken en Labrador, Golden, Flat eller Chesapeake gjennom kupert terreng foran seg i armene sine. Men å løfte og bære alle disse rasene er i større eller mindre grad fullt mulig, da jeg er alt annet enn sterk, og fint klarer å løfte hunden min. Når jeg kan det, kan en voksen mann enkelt løfte hunder av tilsvarende størrelse, og bære den et stykke.

Spesialtilfelle? Å bare løfte en hund og holde den en kort stund, er vel noe de fleste klarer medmindre vi snakker om riktig store raser. 

Jeg tenker på at er man på tur ute i naturen og nå snakker vi ikke om kjørbar vei/sti men i terreng, så kan det være et poeng i at man har mulighet til å få med seg hunden, skulle det skje et uhell av et slag som gjør at hunden ikke kan gå selv. 

I verste fall kan det bety at man må forlate hunden på stedet og håpe på at den er der når man kommer tilbake med hjelp. Ikke alle ønsker å ha med seg mobiltelefon ut i terrenget.

Skrevet (endret)
Just now, QUEST said:

Spesialtilfelle? Å bare løfte en hund og holde den en kort stund, er vel noe de fleste klarer medmindre vi snakker om riktig store raser. 

Jeg tenker på at er man på tur ute i naturen og nå snakker vi ikke om kjørbar vei/sti men i terreng, så kan det være et poeng i at man har mulighet til å få med seg hunden, skulle det skje et uhell av et slag som gjør at hunden ikke kan gå selv. 

I verste fall kan det bety at man må forlate hunden på stedet og håpe på at den er der når man kommer tilbake med hjelp. Ikke alle ønsker å ha med seg mobiltelefon ut i terrenget.

Jeg var ikke klar over at det var det du la i "å bære". Beklager altså, ironisk i en sånn tråd :P , men du skreiv:

13 minutes ago, QUEST said:

Jeg ville ikke drømt om emgang å skulle bære en labradorf.eks med samme høyde. Disse fremstår jo ofte som tønner med ben og jeg ville segne sammen om jeg prøvde..

Altså leste jeg det som at du ville segnet om om du engang prøvde å bære en Labrador.

Jeg har i alle år båret Labradoren min over gammeldagse ferister, og jeg er virkelig ikke noe bodybuilder. Derfor reagerte jeg med forundring at en mann sa noe sånt :) Men det er altså ikke det du mener. Helt ok. Da har vi klarnet opp i det. Ser ikke helt problematiseringen om at man skal måtte kunne bære en hund hvis man går i terreng, det er vel relativt åpenbart for alle som velger å ta ekstremturer at de evt. må avlive hund selv hvis de ikke kommer seg ut av området med en akutt skadet hund som er for tung til å bære.

Endret av Gjest
Skrevet
Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Jeg har i alle år båret Labradoren min over gammeldagse ferister, og jeg er virkelig ikke noe bodybuilder. Derfor reagerte jeg med forurndring at en mann sa noe sånt :) Men det er altså ikke det du mener. Helt ok. Da har vi klarnet opp i det. Ser ikke helt problematiseringen om at man skal måtte kunne bære en hund hvis man går i terreng, det er vel relativt åpenbart for alle som velger å ta ekstremturer at de evt. må avlive hund selv hvis de ikke kommer seg ut av området med en akutt skadet hund som er for tung til å bære.

Nå var det altså ikke ferister det var snakk om.

Ekstremturer? Jøsses, da er jeg på 'ekstremtur' hver dag altså.. Jeg ville ikke hatt noen som helst mulighet til å bære en labrador med meg hjem fra dagens turer( som chi'ene gladelig er med på..) . Jeg går i bratt og ulendt terreng og å bære 30+ pluss foran meg, over en slik distanse, hadde jeg ikke hatt mulighet til. Jeg har dog aldri tenkt på det som ekstremturer men helt alminnelige turer.

Det er langt fra åpenbart for 'alle' at man avliver en skadet hund på stedet, om man ikke klarer å få den med seg alene.. Og hvor mange går tur med skytevåpen for den del? Eller skal man slå den ihjel med stein eller bruke kniv? Ingen av delene er lovlige eller humane 'for folk flest'. 

Skrevet (endret)
Just now, QUEST said:

Nå var det altså ikke ferister det var snakk om.

Ekstremturer? Jøsses, da er jeg på 'ekstremtur' hver dag altså.. Jeg ville ikke hatt noen som helst mulighet til å bære en labrador med meg hjem fra dagens turer( som chi'ene gladelig er med på..) . Jeg går i bratt og ulendt terreng og å bære 30+ pluss foran meg, over en slik distanse, hadde jeg ikke hatt mulighet til. Jeg har dog aldri tenkt på det som ekstremturer men helt alminnelige turer.

Det er langt fra åpenbart for 'alle' at man avliver en skadet hund på stedet, om man ikke klarer å få den med seg alene.. Og hvor mange går tur med skytevåpen for den del? Eller skal man slå den ihjel med stein eller bruke kniv? Ingen av delene er lovlige eller humane 'for folk flest'. 

Nei, det er altså ganske åpenbart at jeg misforstod hva du la i "å bære" :) 

Puh, vi går ganske langt vekk fra tematikken her men: ja, for meg er turer hvor jeg ikke har med telefon, og turer hvor jeg er så langt vekk fra allmennheten at det ikke er mulig å ringe for å hente hjelp (kanskje har vi bare utrolig god mobildekning i Nord-Norge?), hvor det ikke er mulig å møte andre mennesker, hvor jeg har gått kanskje 1-2 dager langt inn på vidda uten telefonkontakt og uten noen som helst muligheter til noe - en ekstremtur. Det er for meg uansvarlig og uetisk å legge ut på slik tur med f.eks en malamute, uten å ha tenkt gjennom hva man skal gjøre med hunden om den skader seg såpass at den ikke kan gå ut for egen maskin. Alle handlinger har en risikoplan, men du mener kanskje at alle som vil legge ut på viddevandring må ha en liten hund som det går an å bære ut? Eller mener du at alle som legger ut på langtur aldri har tenkt over det? Har hørt om tilfeller med kvestede hunder på skitur som har måttet bli kvelt, mener jeg leste noe sånt her på forumet for noen år tilbake også. Humanitet endrer seg så fort hunder ligger med en brukket fot og skriker i smerte, det er ikke særlig humant å bære en slik hund i 12 timer tilbake til bilen og deretter kjøre 5-8 timer til nærmeste veterinærsenter. Også om det er en chihuahua.

Endret av Gjest
Skrevet

For meg vil høyde være mest avgjørende... en whippet er for meg større enn en staff, og som ble nevnt : en borzoi er større enn en am.bull selv om de kan veie det samme. 

  • Like 1
Skrevet
1 hour ago, Kangerlussuaq said:

Det er ikke vanskelig å løfte opp og bære (ikke en hel fjelltur da..) en Labrador på 28-32kg, med mindre man er en undertrent 16 år gammel jente.

Da er jeg tydeligvis en undertrent fjortis, for jeg har ikke sjangs til det, kupert terreng eller ei. 

  • Like 2
Skrevet

Jeg slet veldig og klarte akkurat å bære hunden min på 17 kilo ned en bratt trapp til underetasjen siden den ikke turte selv. Var svingete og bratt og den var ikke lang men jeg hadde ikke fått det til om hun veide mere. Hun klarte fint å gå opp trappa men ikke ned. Var på besøk så hadde ikke trent i sånn trapp før og vi sov i kjelleren så måtte bære henne flere ganger nedover. Da var jeg glad hun ikke veide 25 kilo ?

Så da er jeg også en undertrent fjortis eller 16 år gammel jente. Jeg er ikke særlig sterk nei. ?

Skrevet
47 minutes ago, Katharina said:

Jeg slet veldig og klarte akkurat å bære hunden min på 17 kilo ned en bratt trapp til underetasjen siden den ikke turte selv. Var svingete og bratt og den var ikke lang men jeg hadde ikke fått det til om hun veide mere. Hun klarte fint å gå opp trappa men ikke ned. Var på besøk så hadde ikke trent i sånn trapp før og vi sov i kjelleren så måtte bære henne flere ganger nedover. Da var jeg glad hun ikke veide 25 kilo ?

Så da er jeg også en undertrent fjortis eller 16 år gammel jente. Jeg er ikke særlig sterk nei. ?

Jeg har ikke sagt noe om trapp eller svingtrapp - jeg har sagt at alle og en hver klarer å løfte opp og bære et stykke. Å gå i trapp eller i kupert terreng er da et helt annet kapittel enn å løfte opp en hund og gå bortover et stykke. Jeg er borderline ekstremt svak i "løftemusklene" - type undermuskulert i arm/skulderparti pga medinske årsaker. Men klarer framdeles å løfte labradoren rett opp, og gå et lite stykke. Altså er det enda enklere for voksne menn, noe annet klarer jeg ikke tro i og med at jeg vet hva jeg selv klarer og hvor ****** veik jeg er i armene. Eller så blir jeg magisk superwoman-sterk når jeg løfter bikkja, men som naturviter slår jeg fra meg slik overtro :P 

Skrevet

Til de som tenker kun høyde: Gjelder det samme når dere tenker størrelse på andre ting også, som mennesker, bygninger, maskiner? Er det virkelig kun høyde som påvirker hvorvidt dere tenker størrelsen er stor eller liten (eller alt imellom)? Hva med klesstørrelser? Er det en egen, separat greie? Altså, omfang og vekt, som er størrelser, teller for andre ting - bare ikke hunder? 

Det er vel i og for seg ingen fasit her, ordbokdefinisjoner styrer jo ikke bruk og utvikling, jeg er bare fascinert. Ikke rart det oppstår misforståelser rundt omkring, spesielt når man kommuniserer skriftlig! ?

 

Skrevet

Jeg tenker høyde og vekt. En corgi f.eks. er faktisk ikke en så himla liten hund, den har bare veldig korte bein. Jeg syns også mine malamuter er større enn endel settere, selv om høyden i noen tilfeller kan være lik. 

Skrevet
2 timer siden, Stjerneskinn skrev:

Da er jeg tydeligvis en undertrent fjortis, for jeg har ikke sjangs til det, kupert terreng eller ei. 

Ikke jeg heller.. 

Skrevet

Jeg tenker masse når det kommer til størrelse, altså høyde og vekt kombinert. Det skal ikke mer til enn en liten skogstur ca 15 minutter hjemmefra pluss en huggorm før jeg må greie å bære hunden, da oppleves selv en medium hund på 14 kg som ikke vil bli båret som stor nok. Ikke akkurat noen ekstremtur.

Det er flere raser som er lave men meget kompakte, for meg blir det feil å si at de er små hunder selv om de er lavere enn en slank, lettbent tibbe.

Skrevet
4 minutes ago, Nimbus said:

Til de som tenker kun høyde: Gjelder det samme når dere tenker størrelse på andre ting også, som mennesker, bygninger, maskiner? Er det virkelig kun høyde som påvirker hvorvidt dere tenker størrelsen er stor eller liten (eller alt imellom)? Hva med klesstørrelser? Er det en egen, separat greie? Altså, omfang og vekt, som er størrelser, teller for andre ting - bare ikke hunder? 

Det er vel i og for seg ingen fasit her, ordbokdefinisjoner styrer jo ikke bruk og utvikling, jeg er bare fascinert. Ikke rart det oppstår misforståelser rundt omkring, spesielt når man kommuniserer skriftlig! ?

 

For min del er årsaken åpenbar: jeg er vant med å sette ting i kategorier, og leste hundebøker fra jeg lærte meg å lese. Størrelse var bestandig knyttet til grupperinger av hunder i "liten, medium, stor". Litt som agility-klasser. Selvfølgelig bruker jeg en annen ordlyd og ser sammenhengene i hva folk snakker om muntlig, men når man leser en tekst og hører noen snakke om en stor hund, så tenker jeg på hund som i høyde. Hvis man ønsker seg en kraftig hund, så er det gjerne en stor hund med masse, en middels hund med masse, en liten hund med masse. En Chesapeake Bay Retriever er en hund i grenseland av mellomstor-stor hund i størrelse, den er en medium kraftig bygget hund, og er veldig mye hund gemyttmessig. For min del er det slik det skriftlig kategoriserer seg :) 

 

Skrevet
1 hour ago, Kangerlussuaq said:

For min del er årsaken åpenbar: jeg er vant med å sette ting i kategorier, og leste hundebøker fra jeg lærte meg å lese. Størrelse var bestandig knyttet til grupperinger av hunder i "liten, medium, stor". Litt som agility-klasser. Selvfølgelig bruker jeg en annen ordlyd og ser sammenhengene i hva folk snakker om muntlig, men når man leser en tekst og hører noen snakke om en stor hund, så tenker jeg på hund som i høyde. Hvis man ønsker seg en kraftig hund, så er det gjerne en stor hund med masse, en middels hund med masse, en liten hund med masse. En Chesapeake Bay Retriever er en hund i grenseland av mellomstor-stor hund i størrelse, den er en medium kraftig bygget hund, og er veldig mye hund gemyttmessig. For min del er det slik det skriftlig kategoriserer seg :) 

 

Ja, kategoriserer gjør vi jo alle! Viktig å putte ting i (relativt) ryddige båser. Men det er et interessant poeng, da er kanskje høyde som avgjørende for størrelse, for din del, knyttet til at man i ulike hundegrener forholder seg til kun det?

Jeg har vokst opp med både hund, hundebøker og utstilling - men selv om man har maks- og minimumshøyder for sistnevnte kom som regel dommerne kun rekende med høydemåler hvis hunden så for stor eller liten ut. Og der spilte jo nettopp masse en viktig rolle. Eventuelt illusjonen om masse. Med litt smart klipping kunne man få en hund til å se både større og mindre ut. 

Skrevet
6 timer siden, frk-franzen skrev:

For meg vil høyde være mest avgjørende... en whippet er for meg større enn en staff, og som ble nevnt : en borzoi er større enn en am.bull selv om de kan veie det samme. 

Engelsk bulldog :)  Borzoitispe 70 cm kan fint veie det samme som en engelsk bulldog. Si 25 kilo. Allikevel vil jeg si at borzoien er en stor hund og en bulldog er liten. 

  • Like 2
Skrevet

For meg teller både høyde og kroppsform/vekt når jeg snakker om størrelse.

Et eksempel er drever vs puddel.  Dreverhannen min er 35cm høy og 20kg, mens puddelen til venninna mi er 38cm og 6 kg. Det kunne aldri ha falt meg inn å si at puddelen er større enn dreveren, selv om den er høyere.

Skrevet
7 timer siden, Stjerneskinn skrev:

Da er jeg tydeligvis en undertrent fjortis, for jeg har ikke sjangs til det, kupert terreng eller ei. 

Samme her.

Min Labrador kunne jeg selvsagt løfte og bære noen FÅ METER over f.eks en ferist. Men det er ikke det jeg legger i ordet «bære». Jeg kunne aldri bært han mer enn noen få meter av gangen.

Når der er sagt så er ikke det avgjørende for meg når jeg kjøper hund akkurat. Men det å kunne bære i nødstilfelle er praktisk!

Skrevet
2 timer siden, yurij skrev:

Engelsk bulldog :)  Borzoitispe 70 cm kan fint veie det samme som en engelsk bulldog. Si 25 kilo. Allikevel vil jeg si at borzoien er en stor hund og en bulldog er liten. 

Hællemåne, kan en engelsk bulldog veie så mye? Men ja, absolutt, jeg syns alikevel at borzoien blir større :teehe:

Skrevet
Akkurat nå, frk-franzen skrev:

Hællemåne, kan en engelsk bulldog veie så mye? Men ja, absolutt, jeg syns alikevel at borzoien blir større :teehe:

Utifra hva jeg leser rundt omkring :D  

Skrevet
2 hours ago, Monikawt said:

For meg teller både høyde og kroppsform/vekt når jeg snakker om størrelse.

Et eksempel er drever vs puddel.  Dreverhannen min er 35cm høy og 20kg, mens puddelen til venninna mi er 38cm og 6 kg. Det kunne aldri ha falt meg inn å si at puddelen er større enn dreveren, selv om den er høyere.

Er det slik å forstå at du også kaller en kvinne på 165cm og 100kg for større enn en mann på 185 og 95kg? Fordi hun er bredere enn han er høy?

Skrevet
Just now, Kangerlussuaq said:

Er det slik å forstå at du også kaller en kvinne på 165cm og 100kg for større enn en mann på 185 og 95kg? Fordi hun er bredere enn han er høy?

Du synes altså puddelen er større enn dreveren, selv om den er en fjerdedel av vekten? Og her er det ikke snakk om overvekt på noen av hundene.

Skrevet
Just now, Monikawt said:

Du synes altså puddelen er større enn dreveren, selv om den er en fjerdedel av vekten? Og her er det ikke snakk om overvekt på noen av hundene.

Om puddelen er større (høyere) enn dreveren, så er den større. Irrelevant av vekt, ja :) Men jeg spurte deg om du gjør det med mennesker også, eller om det er en spesialting med hunder?

Skrevet

Vel, dette fortsetter å fascinere meg, @Kangerlussuaq. Du avviser altså, helt kategorisk, vekt og omfang som relevante faktorer når du beskriver hunder (og mennesker) som større eller mindre enn hverandre? Hva med to menn - én er 196 cm og veier 75 kg, en annen er 190 cm og veier 150 kg? Jeg ville sagt at nr. 1 er høyest, men nr. 2 er størst. Du er altså uenig i den beskrivelsen? I tilfellet @Monikawt skisserer er dreveren omtrent 3,3 ganger tyngre (og jeg vil tro også en del mer omfangsrik/kraftig) enn puddelen, mens puddelen på sin side er bare ca. 1,1 ganger så høy (og trolig en god del smalere). Jeg tipper jeg også ville beskrevet dreveren som størst. Puddelen er selvsagt høyestog dreveren er tyngst.

(Ja, jeg er litt over gjennomsnittlig interessert i definisjoner, språkbruk og detaljer.)

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...