Gå til innhold
Hundesonen.no

Uling ved hjemkomst eller dørklokke


Prois
 Share

Recommended Posts

Vi har to hunder, en mor og hennes valp på ett år. Vi sliter med at valpen blir helt rabiat ved å springe rundt, bjeffe og oftes uler noe helt fryktelig når enten vi kommer hjem etter mer enn et par timer, eller når det ringer på døren. Rett og slett ut av glede.

Hun bjeffer også en del når ytterdøren til huset går opp, noe som er litt slitsomt i og med at vi deler huset med andre. Denne typen bjeffing skjer enten om vi er hjemme med hundene eller ikke. Dette virker å være mest pga hun er spent på hva som skjer.

Har noen av dere noe tips til hva vi kan gjøre for å dempe valpen, spesielt når vi kommer hjem? Ulingen er slik at det gjør vondt i ørene våre, og er nok til en plage for de vi deler huset med. Ulingen kan holde på i flere minutter, selv om vi forsøker å klappe og dette henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om dere bare går rolig inn,  overser hundene og fortsetter med deres ting så blir det ofte ikke noe stress i hjemkomsten ? man må bare dempe hundens forventninger til at det går i døren. Evt kan dere jo prøve å hive noe godis på gulvet,  men spar ros,  klapp og kos til senere,  det vil bare skape større forventninger

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har rett og slett koblet fra ringeklokken for å slippe peset. Ellers passer jeg på å bruke så dyp og rolig stemme som jeg klarer, for ikke å gire opp hundene. Observerer at mange snakker til hundene med veldig lys og giret stemme, som ofte kan trigge hunder til å bli mer aktive. Er eller helt enig med Malamuten om å overse hundene ved hjemkomst

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 13.6.2018 at 10:39 PM, julnil said:

Tydelig «ti still» stopper ulerne her

Og det ble de født med, eller?

Generell rotrening/betinging av dørklokka ville jeg jobbet med her.  @Malamuten er inne på gode tips når dere kommer hjem. Ellers kan dere jobbe med å ringe på dørklokka (gjerne med fjernkontroll om mulig) og lære hunden å legge seg på plassen sin når det ringer på (eller døra går opp). Det er en del jobb og krever at man er konsekvent, og at man tar tiden til å få hunden til å legge seg der hver gang (heng lapp på døra om at det kan ta tid å åpne!). Men det funker. Og så må man opprettholde det litt av og til, så det ikke glir helt ut igjen, slik det har gjort her. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flinke folk i Glädjeklick viser for tiden hvordan man kan trene vekk bjeffing/uro når dørklokka ringer. De metodene fungerer stort sett veldig bra. Du kan trene begge hundene samtidig slik at begge legger seg når det ringer på. Strekk treningen slik at de skal ligge også en stund etter dere kommer inn i huset. Hjemkomst = trene på å ligge. Det er nok en del jobb å få i mål, men det er veldig gøy å trene på! 

https://www.facebook.com/gladjeklick/ 

Endret av borderen
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, borderen skrev:

Flinke folk i Glädjeklick viser for tiden hvordan man kan trene vekk bjeffing/uro når dørklokka ringer. De metodene fungerer stort sett veldig bra. Du kan trene begge hundene samtidig slik at begge legger seg når det ringer på. Strekk treningen slik at de skal ligge også en stund etter dere kommer inn i huset. Hjemkomst = trene på å ligge. Det er nok en del jobb å få i mål, men det er veldig gøy å trene på! 

https://www.facebook.com/gladjeklick/ 

Supert tips! :) Hos oss har vi trent litt på at når vi kommer hjem så skal de sitte og vente mens vi tar av oss jakke og sko, men det virker som om spenningen i dem bare øker og øker av det for så å eksplodere når de da får værsågod til å komme og hilse:icon_redface: Kanskje det hjelper å gå litt systematisk til verks med denne metoden :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 hours ago, julnil said:

Nei man lærer de fra starten av at nei betyr nei, men ett sted må man begynne

Kanskje du burde begynne med begynnelsen da ;) Å informere TS om at «ti still» er en innlært kommando som fungerer på dine hunder hjelper nok ikke stort.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 16.6.2018 at 8:14 AM, Wilhelmina skrev:

Kanskje du burde begynne med begynnelsen da ;) Å informere TS om at «ti still» er en innlært kommando som fungerer på dine hunder hjelper nok ikke stort.

Kroppspråket må si at du mener det, og det gjøres ikke ved å putte godbiter inn eller overse.

Jeg kjører samme tankegang på hund som jeg gjør på hest, spiller ingen rolle hvor stor eller liten.

Overser de mental korrigering, korrigerer jeg fysisk ved berøring. Beordring til sitt og ligg er også en måte mine hunder kan brytes av mønsteret

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder kan bli mer stressa og intense hvis du overser den når du kommer hjem, de er sosiale dyr og å bli oversett etter at du har «forlatt» hunden er en stor påkjenning. Du bør hilse på hunden når du kommer hjem, uten å gjøre et stort nummer av det. Ikke bruk mye stemme og store bevegelser, men vær rolig. Det kan hjelpe å gjøre hunden vant til at døren åpnes og lukkes, uten at det kommer noen. Dere kan prøve å gå ut en liten stund og komme tilbake, igjen uten å gjøre et stort nummer av det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...