Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Dere som har hatt en og samme rase i mange år, som dere er glade i, stolte av, engasjert i og veldig fornøyd med, for så å prøve en annen rase av ulike årsaker. Hvordan fungerte det for deg? 

Jeg vurderer å prøve en annen rase neste gang vi skal ha valp, men er så splitta. 

Endret av jma
Skriveleif
Skrevet

Jeg synes det fungerer veldig bra. Jeg har blitt engasjert i og lært å bli svært glad i min "nye" rase. Samtidig så tenker jeg hele tiden på at jeg vil tilbake til hjerterasen og det stikker litt hver gang jeg møter på individer av den. 

  • Like 2
Skrevet

Vi skulle ha ny rase, har besøkt flere oppdrettere og hatt god kontakt. Men så har vi møtt ørten av hjerterasen (labrador) og vi klarer det ikke. Klarer ikke byttet. Det blir hjerterasen allikevel. Det føltes ikke riktig. Mulig vi valgte feil "ny" rase (som ikke ble ny rase..), men det ble bare ikke rett.

Skrevet

Selv om jeg er veldig engasjert i den rasen jeg har og som definitivt er min hjerterase er det slettes ikke sikkert det blir samme neste gang. Litt fordi at jeg uansett aldri kommer til å få en klone av den hunden jeg har nå, så da kan jeg like gjerne velge noe helt annet. 

Skrevet

Jeg har hatt flere hunder av min favorittrase, men det var en rase med store helseutfordringer og etter råd fra dyrlege fant jeg meg en ny rase. Da jeg skulle finne ny rase hadde jeg friskt i minne hvor tungt det var å bære hunden opp alle trappene etter en operasjon, så størrelse og vekt ble viktig. Jeg trodde ikke at en ny rase ville føles like perfekt som drømmerasen, men da tok jeg feil. Jeg er superfornøyd, og veldig tilfreds med nye rasen. Men når det er sagt, så er det forskjeller innen alle raser, så selv om rase er viktig er individet enda viktigere, tror jeg. Nå har jeg den perfekte hunden: litt sær og rar, akkurat som meg;)

  • Like 1
Skrevet

Er i samme situasjon selv. Neste hund må av helsemessige årsaker bli noe helt annet enn det jeg ønsker og planla.

Har halvveis bestemt meg for hvilken rase jeg evt. skal gå for som alternativ, men per nå er jeg usikker på om jeg vil ha flere hunder.

Skrevet

Jeg er i samme situasjon, vingler daglig. Rasjonelt sett vet at jeg hadde trivdes og blitt veldig fornøyd med et godt eksemplar av alternativrasen, men så ser jeg Blade eller en annen presa og hjertet sier at at næææh, det går ikke an å ha noe annet vel :wub:. Samtidig, det er jo ikke over og ut for presaen selv om det kommer en annen rase i hus.

Jeg har landet på et solid "vi får se" :fear: og tenker at det var skikkelig hjelpsomt :D

  • Haha 2
Skrevet

Er litt der jeg også, selv om ny hund er i fremtiden og langt unna. Det er fortsatt tibetansk terrier jeg vil ha, men det er sannsynlig at jeg må velge noe som er litt mer selvstendig og trives bedre som alenehund.

  • Like 1
Skrevet

Vel, Aussie er jo rasen i hjertet :heart: Men en Aussie krever også sitt. Da vi skulle ha hund nr 2 falt valget på kortis. Fortsatt krutt, men ikke i aussiesjiktet. 

Det fungerte jo, ble veldig glade i Yoshi og vi ble engasjert i miljøet og innad rasen. Nå har Yoshi snart vært død i 1 år. Og mannen vil ikke ha kortis igjen. Selv vet jeg om et par ærlige og gode oppdrettere, men det blir med drømmen. Helsa og det generelle miljøet rundt rasen er big no-no for meg nå. Orker bare ikke mer uærlighet, drama og utskjelling på privaten...

Helst vil jeg ha Aussie igjen. Men fornuften i meg sier at hverdagen ikke vil gå opp for hunden. Den vil ikke få nok aktivitet med det livet vi lever nå. Så Aussie må det bli når barna er større og mor har med tid til hund.

Neste hund blir antakeligvis av en mindre modell reint fysisk og ikke et fullt så aktivitets nivå som Aussien kan ha. Men hva slags ?... Får lage rase valg tråd :frantics:

  • Like 1
Skrevet

spent på det selv.  Har et par raser til jeg gjerne skulle hatt,  iallefall noen jeg føler jeg vil teste.  Men jeg vil helst ha de som hund nr to/i tillegg til,  ikke istedenfor. Selv om bølla forhåpentligvis henger med lenge enda så blir hun  ji ikke det jeg ønsket /ville å sånn sett skulle jeg hatt en til hollender, på sikt. Men av praktiske årsake og fordi det hadde vært greit med en pause fra hollenderproblemer så vurderer jeg ånkjøpe collie istedet,  neste gang.  Men vi får se ? jeg tror jeg kommer til å trives med rasen,  men jeg tror ikke den vil vøre en fullgod erstatter for hollender. 

  • Like 1
Skrevet (endret)

Det finner jeg og ut snart (håper jeg). Riesen er jo hjerterasen over alle raser, men pga livsituasjon og sånt så føler jeg ikke at det passer inn, så går for en annen favoritt (collie), og ser ikke på det som "nedgradering" på noe vis, er ikke å ta til takke med noe "dårligere" om dere skjønner, det er bare litt mer passende for oss nå og en rase jeg er veldig glad i. (Og har hatt før.) 

Da vi fikk, og bestemte oss for å beholde, Hottie så ble det på "bekostning" av valp, og jeg angret ikke på det - i gode perioder så kjente jeg på at jeg ønsket meg en hund å trene som nr 3, men ville ikke bytte bort H for alt i verden. Nå har jeg sagt nei til saluki igjen som nr 3 fordi nå skal jeg ha noe mer førerorientert, men jeg ønsker ikke skarpheten og tyngden som kan være i riesen. Pluss pelsstellet. Så litt kompromiss blir det, ikke følge hjertet blindt, men følge både fornuft og hjerte. Men jeg drømmer fremdeles om en ny riesen etterhvert... om 20 år eller no. 

Endret av Raksha
  • Like 1
Skrevet

Jeg har min hjerterase nå og kunne kun tenkt meg rasen videre. Men det ser ut som at hvis det blir mer hund i fremtiden må jeg velge  annerledes pga sambers allergi. Så da må jeg gå bort ifra hjerterasen. Men jeg er sikker på at jeg kommer til å bli glad i den hunden også :)  Bedre enn å ikke ha hund, uansett.

  • Like 1
Skrevet

Jeg må bytte ut hjerterasen nå når min gamle dør, grunnet min egen allergi. Har brukt et par år på å venne meg til tanken på en krøllehund, men nå kjenner jeg at jeg gleder meg! Tror det viktigste er å ikke sammenligne ny og gammel hund for mye, uansett om det er samme eller ny rase. 

  • Like 1
Skrevet

Min hjerterase er whippeten! Valgte ikke whippet ved forrige anskaffelse, av flere grunner, men det blir garantert whippet igjen. Når det passer. Èn gang, alltid, osv.. 

Dette hjalp deg sikkert ingenting :icon_redface:

  • Like 1
  • Haha 1
Skrevet

Jeg fikk meg ny hjerterase, jeg. :lol: 

Men mer enn noe så fikk jeg hjertehunden, eller hva jeg skal kalle det. Once in a lifetime-hunden. Så jeg er ikke 100% prosent sikker på at det blir samme rase neste gang. Kanskje jeg må forsøke noe annet først. Men det blir definitivt flere på et eller annet tidspunkt.

  • Like 1
Skrevet

Jeg fant min hjerterase på 2. forsøk. Den første hunden min ble kjøpt sammen med familien da jeg bodde hjemme (golden), men da jeg flyttet ut tok det ikke lange tiden før jeg turte å satse på min daværende drømmerase. Det ble full klaff, og om en uke henter jeg mitt eksemplar nr. 4 av rasen (malamute). Jeg var inne på tanken nå om å kjøpe meg en annen polarhund, men det klarte jeg rett og slett ikke da jeg fikk tilbud om en valp av rett kombinasjon. Er usikker på om jeg klarer skifte ut malamuten i fremtiden om jeg har samme ønskene som i dag. 

Vi tok inn en annen rase for litt over et år siden (shiba). Jeg var spent på om jeg ville engasjere meg like mye for den rasen, men nei. Det gjør jeg rett og slett ikke. Jeg digger de, men de er ikke drømmehundene for meg. Super "tilleggshund" da riktignok. Vi digger shibaen vår, og kunne ikke fått en bedre "maskot" i tillegg til malamutene. Jeg kan likevel ikke tenke meg å gå for å bare ha shiba.

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

Det er ikke bare meg som sliter litt med avgjørelser nei! :D

Takk for alle innspill! Ble kanskje bare enda mer usikker men :D Det er jo fremdeles en stund til dette blir aktuelt, så har forsåvidt god tid til å gruble videre. :P Men tror nok jeg har falt på at jeg alltid kommer til å ha en presa i hus, så får heller den nye rasen i tilfelle bli hund nr. 2. 

  • Like 1
Skrevet

Shcäfer er  min drømmerase, og selv om jeg var skikkelig uheldig sist gang, og vurderte lenge en del andre raser som kunne passe til mine behov, ble det til syvende og sist feil for meg og jeg ente opp med schäfer igjen. Jeg håper av hele mitt hjerte at det går bedre denne gangen. 

Ellers har jeg jo whippet, og de er fine hunder de altså, men jeg kjenner ikke på de samme følelsene når jeg tenker på whippet kontra schäfer. Jeg føler meg mer knyttet til schäfervalpen nå, som jeg bare har hatt i 4 dager, enn jeg gjorde med whippetvalpene mine. Missforstå meg rett nå, jeg er kjempeglad i whippetene mine, og vil ikke bytte de ut, men det kan ikke sammenlignes. Jeg synes det er vanskelig å sette ord på hva det er med schäfer som gjør den så spesiell for meg. Det kan simpelten være fordi vi hadde schäfer da jeg var liten og den knytta jeg meg veldig til. Det er ikke urimelig at jeg hadde hatt en annen hjerterase om foreldrene mine hadde kommet hjem med noe annet enn schäfer den gang. 

Nå er jeg ikke noe veldig engasjert i noe rasemiljø, verken whippet eller schäfer, fordi jeg synes det er for mye drama, men jeg må jo innrømme at jeg nok har satt meg bedre inn i schäfer enn jeg har gjort på whippet, fordi rasen interesserer meg mer. Jeg er usikker på om det blir noen flere whippeter i hus etter disse to har dratt til de evige jaktmarker (men det er jo lenge til!), vi får se :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...