Gå til innhold
Hundesonen.no

Å velge en annen rase enn «hjerterasen»


jma
 Share

Recommended Posts

Dere som har hatt en og samme rase i mange år, som dere er glade i, stolte av, engasjert i og veldig fornøyd med, for så å prøve en annen rase av ulike årsaker. Hvordan fungerte det for deg? 

Jeg vurderer å prøve en annen rase neste gang vi skal ha valp, men er så splitta. 

Endret av jma
Skriveleif
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det fungerer veldig bra. Jeg har blitt engasjert i og lært å bli svært glad i min "nye" rase. Samtidig så tenker jeg hele tiden på at jeg vil tilbake til hjerterasen og det stikker litt hver gang jeg møter på individer av den. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi skulle ha ny rase, har besøkt flere oppdrettere og hatt god kontakt. Men så har vi møtt ørten av hjerterasen (labrador) og vi klarer det ikke. Klarer ikke byttet. Det blir hjerterasen allikevel. Det føltes ikke riktig. Mulig vi valgte feil "ny" rase (som ikke ble ny rase..), men det ble bare ikke rett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om jeg er veldig engasjert i den rasen jeg har og som definitivt er min hjerterase er det slettes ikke sikkert det blir samme neste gang. Litt fordi at jeg uansett aldri kommer til å få en klone av den hunden jeg har nå, så da kan jeg like gjerne velge noe helt annet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt flere hunder av min favorittrase, men det var en rase med store helseutfordringer og etter råd fra dyrlege fant jeg meg en ny rase. Da jeg skulle finne ny rase hadde jeg friskt i minne hvor tungt det var å bære hunden opp alle trappene etter en operasjon, så størrelse og vekt ble viktig. Jeg trodde ikke at en ny rase ville føles like perfekt som drømmerasen, men da tok jeg feil. Jeg er superfornøyd, og veldig tilfreds med nye rasen. Men når det er sagt, så er det forskjeller innen alle raser, så selv om rase er viktig er individet enda viktigere, tror jeg. Nå har jeg den perfekte hunden: litt sær og rar, akkurat som meg;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er i samme situasjon selv. Neste hund må av helsemessige årsaker bli noe helt annet enn det jeg ønsker og planla.

Har halvveis bestemt meg for hvilken rase jeg evt. skal gå for som alternativ, men per nå er jeg usikker på om jeg vil ha flere hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er i samme situasjon, vingler daglig. Rasjonelt sett vet at jeg hadde trivdes og blitt veldig fornøyd med et godt eksemplar av alternativrasen, men så ser jeg Blade eller en annen presa og hjertet sier at at næææh, det går ikke an å ha noe annet vel :wub:. Samtidig, det er jo ikke over og ut for presaen selv om det kommer en annen rase i hus.

Jeg har landet på et solid "vi får se" :fear: og tenker at det var skikkelig hjelpsomt :D

  • Haha 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er litt der jeg også, selv om ny hund er i fremtiden og langt unna. Det er fortsatt tibetansk terrier jeg vil ha, men det er sannsynlig at jeg må velge noe som er litt mer selvstendig og trives bedre som alenehund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, Aussie er jo rasen i hjertet :heart: Men en Aussie krever også sitt. Da vi skulle ha hund nr 2 falt valget på kortis. Fortsatt krutt, men ikke i aussiesjiktet. 

Det fungerte jo, ble veldig glade i Yoshi og vi ble engasjert i miljøet og innad rasen. Nå har Yoshi snart vært død i 1 år. Og mannen vil ikke ha kortis igjen. Selv vet jeg om et par ærlige og gode oppdrettere, men det blir med drømmen. Helsa og det generelle miljøet rundt rasen er big no-no for meg nå. Orker bare ikke mer uærlighet, drama og utskjelling på privaten...

Helst vil jeg ha Aussie igjen. Men fornuften i meg sier at hverdagen ikke vil gå opp for hunden. Den vil ikke få nok aktivitet med det livet vi lever nå. Så Aussie må det bli når barna er større og mor har med tid til hund.

Neste hund blir antakeligvis av en mindre modell reint fysisk og ikke et fullt så aktivitets nivå som Aussien kan ha. Men hva slags ?... Får lage rase valg tråd :frantics:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

spent på det selv.  Har et par raser til jeg gjerne skulle hatt,  iallefall noen jeg føler jeg vil teste.  Men jeg vil helst ha de som hund nr to/i tillegg til,  ikke istedenfor. Selv om bølla forhåpentligvis henger med lenge enda så blir hun  ji ikke det jeg ønsket /ville å sånn sett skulle jeg hatt en til hollender, på sikt. Men av praktiske årsake og fordi det hadde vært greit med en pause fra hollenderproblemer så vurderer jeg ånkjøpe collie istedet,  neste gang.  Men vi får se ? jeg tror jeg kommer til å trives med rasen,  men jeg tror ikke den vil vøre en fullgod erstatter for hollender. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finner jeg og ut snart (håper jeg). Riesen er jo hjerterasen over alle raser, men pga livsituasjon og sånt så føler jeg ikke at det passer inn, så går for en annen favoritt (collie), og ser ikke på det som "nedgradering" på noe vis, er ikke å ta til takke med noe "dårligere" om dere skjønner, det er bare litt mer passende for oss nå og en rase jeg er veldig glad i. (Og har hatt før.) 

Da vi fikk, og bestemte oss for å beholde, Hottie så ble det på "bekostning" av valp, og jeg angret ikke på det - i gode perioder så kjente jeg på at jeg ønsket meg en hund å trene som nr 3, men ville ikke bytte bort H for alt i verden. Nå har jeg sagt nei til saluki igjen som nr 3 fordi nå skal jeg ha noe mer førerorientert, men jeg ønsker ikke skarpheten og tyngden som kan være i riesen. Pluss pelsstellet. Så litt kompromiss blir det, ikke følge hjertet blindt, men følge både fornuft og hjerte. Men jeg drømmer fremdeles om en ny riesen etterhvert... om 20 år eller no. 

Endret av Raksha
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har min hjerterase nå og kunne kun tenkt meg rasen videre. Men det ser ut som at hvis det blir mer hund i fremtiden må jeg velge  annerledes pga sambers allergi. Så da må jeg gå bort ifra hjerterasen. Men jeg er sikker på at jeg kommer til å bli glad i den hunden også :)  Bedre enn å ikke ha hund, uansett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bytte ut hjerterasen nå når min gamle dør, grunnet min egen allergi. Har brukt et par år på å venne meg til tanken på en krøllehund, men nå kjenner jeg at jeg gleder meg! Tror det viktigste er å ikke sammenligne ny og gammel hund for mye, uansett om det er samme eller ny rase. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hjerterase er whippeten! Valgte ikke whippet ved forrige anskaffelse, av flere grunner, men det blir garantert whippet igjen. Når det passer. Èn gang, alltid, osv.. 

Dette hjalp deg sikkert ingenting :icon_redface:

  • Like 1
  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk meg ny hjerterase, jeg. :lol: 

Men mer enn noe så fikk jeg hjertehunden, eller hva jeg skal kalle det. Once in a lifetime-hunden. Så jeg er ikke 100% prosent sikker på at det blir samme rase neste gang. Kanskje jeg må forsøke noe annet først. Men det blir definitivt flere på et eller annet tidspunkt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fant min hjerterase på 2. forsøk. Den første hunden min ble kjøpt sammen med familien da jeg bodde hjemme (golden), men da jeg flyttet ut tok det ikke lange tiden før jeg turte å satse på min daværende drømmerase. Det ble full klaff, og om en uke henter jeg mitt eksemplar nr. 4 av rasen (malamute). Jeg var inne på tanken nå om å kjøpe meg en annen polarhund, men det klarte jeg rett og slett ikke da jeg fikk tilbud om en valp av rett kombinasjon. Er usikker på om jeg klarer skifte ut malamuten i fremtiden om jeg har samme ønskene som i dag. 

Vi tok inn en annen rase for litt over et år siden (shiba). Jeg var spent på om jeg ville engasjere meg like mye for den rasen, men nei. Det gjør jeg rett og slett ikke. Jeg digger de, men de er ikke drømmehundene for meg. Super "tilleggshund" da riktignok. Vi digger shibaen vår, og kunne ikke fått en bedre "maskot" i tillegg til malamutene. Jeg kan likevel ikke tenke meg å gå for å bare ha shiba.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Det er ikke bare meg som sliter litt med avgjørelser nei! :D

Takk for alle innspill! Ble kanskje bare enda mer usikker men :D Det er jo fremdeles en stund til dette blir aktuelt, så har forsåvidt god tid til å gruble videre. :P Men tror nok jeg har falt på at jeg alltid kommer til å ha en presa i hus, så får heller den nye rasen i tilfelle bli hund nr. 2. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shcäfer er  min drømmerase, og selv om jeg var skikkelig uheldig sist gang, og vurderte lenge en del andre raser som kunne passe til mine behov, ble det til syvende og sist feil for meg og jeg ente opp med schäfer igjen. Jeg håper av hele mitt hjerte at det går bedre denne gangen. 

Ellers har jeg jo whippet, og de er fine hunder de altså, men jeg kjenner ikke på de samme følelsene når jeg tenker på whippet kontra schäfer. Jeg føler meg mer knyttet til schäfervalpen nå, som jeg bare har hatt i 4 dager, enn jeg gjorde med whippetvalpene mine. Missforstå meg rett nå, jeg er kjempeglad i whippetene mine, og vil ikke bytte de ut, men det kan ikke sammenlignes. Jeg synes det er vanskelig å sette ord på hva det er med schäfer som gjør den så spesiell for meg. Det kan simpelten være fordi vi hadde schäfer da jeg var liten og den knytta jeg meg veldig til. Det er ikke urimelig at jeg hadde hatt en annen hjerterase om foreldrene mine hadde kommet hjem med noe annet enn schäfer den gang. 

Nå er jeg ikke noe veldig engasjert i noe rasemiljø, verken whippet eller schäfer, fordi jeg synes det er for mye drama, men jeg må jo innrømme at jeg nok har satt meg bedre inn i schäfer enn jeg har gjort på whippet, fordi rasen interesserer meg mer. Jeg er usikker på om det blir noen flere whippeter i hus etter disse to har dratt til de evige jaktmarker (men det er jo lenge til!), vi får se :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Litt kortere tur i dag, med Maps Timeline på. Viste seg at den kortere turen var 44 min uten stans. Ikke rart Ede ble sliten i går.  Det er altså padde flatt rundt her vi bor nå, og Mutterns gamle traver av en hjerne som har navigert i by og kuperte landskap hele livet, den tolker tydeligvis alt synlig som mye nærmere enn det egentlig er. Får mæppe rute i en æpp og sjekke nøyere før vi går nye turveier fremover. Ede har ikke oppdaget verken pinner eller bading ennå, og aner ikke hva slags paradis av et lykkeland mange andre hunder synes han sitter i her.
    • Han er utrolig søt og pen 😍 Jeg hadde slitt veldig med å ikke la det søte kjekkastrynet der få tvinne meg rundt potene. 
    • Takk, han er nuskesnusk kosemos søtnos når han ikke har biteraptus. Gikk en for lang tur i sted. Kjempekoselig på sandstrand i vindstille solnedgang og utforskning av ny og finere hjemvei, helt til han ble sliten og ville være hjemme uten å gå resten av veien som ikke luktet kjent. Veier ca 22 kg nå. Lettere å feilberegne sånt med mindre valp.  Tørst ble han også, og det er vanskelig å forklare en valp at det er dumt å drikke skittent sølevann når vi er hjemme om 5 minutter. Følte meg som en sadistisk mishandler hver gang jeg måtte dra ham unna en søledam.  Vel hjemme ville han jeg skulle legge meg sammen med ham (for å være sikker på at jeg ikke forsvinner ut av rommet? Han er skikkelig borrelås. Kun når han sover virkelig dypt jeg kan forlate rommet uten min personlige livvakt på post.) Han ble frustrert og prøvde bite og true og trekke meg til sengen. Han fikk viljen sin på det fordi han var ute av seg overtrøtt og trengte sove umiddelbart. Sover som en stein nå, og jeg tør ikke reise meg og gjøre noe, for tvert han er ute av dyp søvnfase våkner han av den minste bevegelse, spretter opp og er på jobb som personlig livvakt og assistent igjen. 
    • Jeg tyvtitter litt på insta, du er utrolig flink med ham og han virker jo som den perfekte hund. Jeg tviler ikke på at det er mye jobb og utfordrende i blant altså. Fortsett slik!
    • Hei og hå, lenge siden sist nå!  Tempo har blitt 1 år gammel 🎂 I den anledning har vi tatt HD og AD røntgen med topp resultat! HD: A og AD: 0. Veldig glad for det. Så da kan vi kjøre på med agility fremover uten å bekymre oss for den biten.  Vi har allerede gått et agilitykurs til etter jul, agility basic. Første kursdag gikk kjempebra. Han er en heit hund med mye motor, og kan fort gire seg opp litt vel mye og bikke over i stress. Men det var håndterbart på første treningen. Andre gang var han helt umulig. Det var en ganske utfordrende bane, og allerede hinder nummer 1 hadde vi utfordringer da det var et skrått hinder. Han koblet helt ut, gikk masse rundt og snuste, var lite samarbeidsvillig og jeg tenkte nesten at det bare var å gi opp agility. Satse på en mer beroligende sport. Men på siste kursdagen var han så fin å jobbe med igjen 😃 Vi må nok bare finne ut hvordan jeg best kan legge til rette for at han skal mestre oppgaven, og balansere det veldig i forhold til å ikke la han bikke over i for høyt stress. Jeg må også være nøye på å ikke la han ruse rundt på egenhånd, men gi han tydelige oppgaver.  Ellers trener vi jevnlig rally lydighet, lydighet i forbindelse med bruks, feltsøk og spor. Han har endelig kommet litt forbi den verste unghundsfasen hvor andre hunder er kulere enn alt, og klarer å fokusere mer og mer på trening. Deilig 😊 Feltsøk har vi trent mye alene, så han får påvirkning av at jeg går ut i feltet og ligger ut gjenstandene mens han er bundet fast i et tre. Jeg legger stort sett alltid 3-4 gjenstander ut, og lar han hente alle, med belønning i mellom. Vi har ikke trent på lydigheten på start enda. Med forrige kelpien fikk jeg kommentar på brukskurs at hun var "for lydig". De ville ha mer driv og lyst i søket, hvor jeg nok fort hadde krevd lydighet på startlinjen fra henne. Så nå prøver jeg å la Tempo få skikkelig søkelyst og driv med å ikke medta lydighetern helt enda. Så får vi se hvordan det går 🤣 Vi jobber iherdig med å få inn avlevering av gjenstander i utgangsstilling. Så langt får jeg han bare til å holde gjenstanden i utgangsstilling. Det å gå inn i utgangsstilling med en gjenstand i munnen, og sette seg, det er litt vanskelig enda. Jeg skylder på mannehjernen som ikke klarer å multitaske 🙈 I spor er han blitt mye flinkere til å plukke pinner. Nå trenger vi å trene mer på fremmedspor tror jeg. Vi er meldt inn i en brukshundklubb, og gleder oss til å få være med på både spor og feltreninger her fremover.  I starten av april reiser vi til Sverige for å gå MH. Det blir veldig spennende! 😄 Glemte nesten å skrive at vi har også debutert på utstilling! Jeg var skikkelig nervøs før vi skulle inn i ringen, og jeg har ikke vært nervøs på hundeutstilling på kanskje 16 år 😅 Dommeren så skikkelig streng ut, ringsekretæren og skriveren like så. Men da vi kom inn i ringen var dommeren så hyggelig! 😄 Første kommentaren vi fikk var "herlig humør". Da dommeren skulle ta på Tempo og stod først å snakket til han, så gjorde han alle triksene han kunne omtrent. Sitt, dekk, osv. Da sa dommeren "åå, kan du sitte, kan du dekke, du kan jo alt"! Så hyggelig opplevelse 😊 Vi var alene i ringen og Tempo stod som en påle! Det endte med BIR junior, BIR og CERT! Så da måtte vi ta med treningen å få gå i gruppen og Beste junior. Her fikk vi litt andre hunder sammen med oss i ringen, og Tempo var så morsom. Han løp rundt og virket som han tøffet seg for de andre hundene der han løp med halen rett til værs og bjeffet litt på de andre 🤣 Men alt i alt oppførte han seg ganske fint i grupperingen og.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...