Gå til innhold
Hundesonen.no

Å velge en annen rase enn «hjerterasen»


jma
 Share

Recommended Posts

Dere som har hatt en og samme rase i mange år, som dere er glade i, stolte av, engasjert i og veldig fornøyd med, for så å prøve en annen rase av ulike årsaker. Hvordan fungerte det for deg? 

Jeg vurderer å prøve en annen rase neste gang vi skal ha valp, men er så splitta. 

Endret av jma
Skriveleif
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det fungerer veldig bra. Jeg har blitt engasjert i og lært å bli svært glad i min "nye" rase. Samtidig så tenker jeg hele tiden på at jeg vil tilbake til hjerterasen og det stikker litt hver gang jeg møter på individer av den. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi skulle ha ny rase, har besøkt flere oppdrettere og hatt god kontakt. Men så har vi møtt ørten av hjerterasen (labrador) og vi klarer det ikke. Klarer ikke byttet. Det blir hjerterasen allikevel. Det føltes ikke riktig. Mulig vi valgte feil "ny" rase (som ikke ble ny rase..), men det ble bare ikke rett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om jeg er veldig engasjert i den rasen jeg har og som definitivt er min hjerterase er det slettes ikke sikkert det blir samme neste gang. Litt fordi at jeg uansett aldri kommer til å få en klone av den hunden jeg har nå, så da kan jeg like gjerne velge noe helt annet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt flere hunder av min favorittrase, men det var en rase med store helseutfordringer og etter råd fra dyrlege fant jeg meg en ny rase. Da jeg skulle finne ny rase hadde jeg friskt i minne hvor tungt det var å bære hunden opp alle trappene etter en operasjon, så størrelse og vekt ble viktig. Jeg trodde ikke at en ny rase ville føles like perfekt som drømmerasen, men da tok jeg feil. Jeg er superfornøyd, og veldig tilfreds med nye rasen. Men når det er sagt, så er det forskjeller innen alle raser, så selv om rase er viktig er individet enda viktigere, tror jeg. Nå har jeg den perfekte hunden: litt sær og rar, akkurat som meg;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er i samme situasjon selv. Neste hund må av helsemessige årsaker bli noe helt annet enn det jeg ønsker og planla.

Har halvveis bestemt meg for hvilken rase jeg evt. skal gå for som alternativ, men per nå er jeg usikker på om jeg vil ha flere hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er i samme situasjon, vingler daglig. Rasjonelt sett vet at jeg hadde trivdes og blitt veldig fornøyd med et godt eksemplar av alternativrasen, men så ser jeg Blade eller en annen presa og hjertet sier at at næææh, det går ikke an å ha noe annet vel :wub:. Samtidig, det er jo ikke over og ut for presaen selv om det kommer en annen rase i hus.

Jeg har landet på et solid "vi får se" :fear: og tenker at det var skikkelig hjelpsomt :D

  • Haha 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er litt der jeg også, selv om ny hund er i fremtiden og langt unna. Det er fortsatt tibetansk terrier jeg vil ha, men det er sannsynlig at jeg må velge noe som er litt mer selvstendig og trives bedre som alenehund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, Aussie er jo rasen i hjertet :heart: Men en Aussie krever også sitt. Da vi skulle ha hund nr 2 falt valget på kortis. Fortsatt krutt, men ikke i aussiesjiktet. 

Det fungerte jo, ble veldig glade i Yoshi og vi ble engasjert i miljøet og innad rasen. Nå har Yoshi snart vært død i 1 år. Og mannen vil ikke ha kortis igjen. Selv vet jeg om et par ærlige og gode oppdrettere, men det blir med drømmen. Helsa og det generelle miljøet rundt rasen er big no-no for meg nå. Orker bare ikke mer uærlighet, drama og utskjelling på privaten...

Helst vil jeg ha Aussie igjen. Men fornuften i meg sier at hverdagen ikke vil gå opp for hunden. Den vil ikke få nok aktivitet med det livet vi lever nå. Så Aussie må det bli når barna er større og mor har med tid til hund.

Neste hund blir antakeligvis av en mindre modell reint fysisk og ikke et fullt så aktivitets nivå som Aussien kan ha. Men hva slags ?... Får lage rase valg tråd :frantics:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

spent på det selv.  Har et par raser til jeg gjerne skulle hatt,  iallefall noen jeg føler jeg vil teste.  Men jeg vil helst ha de som hund nr to/i tillegg til,  ikke istedenfor. Selv om bølla forhåpentligvis henger med lenge enda så blir hun  ji ikke det jeg ønsket /ville å sånn sett skulle jeg hatt en til hollender, på sikt. Men av praktiske årsake og fordi det hadde vært greit med en pause fra hollenderproblemer så vurderer jeg ånkjøpe collie istedet,  neste gang.  Men vi får se ? jeg tror jeg kommer til å trives med rasen,  men jeg tror ikke den vil vøre en fullgod erstatter for hollender. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finner jeg og ut snart (håper jeg). Riesen er jo hjerterasen over alle raser, men pga livsituasjon og sånt så føler jeg ikke at det passer inn, så går for en annen favoritt (collie), og ser ikke på det som "nedgradering" på noe vis, er ikke å ta til takke med noe "dårligere" om dere skjønner, det er bare litt mer passende for oss nå og en rase jeg er veldig glad i. (Og har hatt før.) 

Da vi fikk, og bestemte oss for å beholde, Hottie så ble det på "bekostning" av valp, og jeg angret ikke på det - i gode perioder så kjente jeg på at jeg ønsket meg en hund å trene som nr 3, men ville ikke bytte bort H for alt i verden. Nå har jeg sagt nei til saluki igjen som nr 3 fordi nå skal jeg ha noe mer førerorientert, men jeg ønsker ikke skarpheten og tyngden som kan være i riesen. Pluss pelsstellet. Så litt kompromiss blir det, ikke følge hjertet blindt, men følge både fornuft og hjerte. Men jeg drømmer fremdeles om en ny riesen etterhvert... om 20 år eller no. 

Endret av Raksha
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har min hjerterase nå og kunne kun tenkt meg rasen videre. Men det ser ut som at hvis det blir mer hund i fremtiden må jeg velge  annerledes pga sambers allergi. Så da må jeg gå bort ifra hjerterasen. Men jeg er sikker på at jeg kommer til å bli glad i den hunden også :)  Bedre enn å ikke ha hund, uansett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bytte ut hjerterasen nå når min gamle dør, grunnet min egen allergi. Har brukt et par år på å venne meg til tanken på en krøllehund, men nå kjenner jeg at jeg gleder meg! Tror det viktigste er å ikke sammenligne ny og gammel hund for mye, uansett om det er samme eller ny rase. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hjerterase er whippeten! Valgte ikke whippet ved forrige anskaffelse, av flere grunner, men det blir garantert whippet igjen. Når det passer. Èn gang, alltid, osv.. 

Dette hjalp deg sikkert ingenting :icon_redface:

  • Like 1
  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk meg ny hjerterase, jeg. :lol: 

Men mer enn noe så fikk jeg hjertehunden, eller hva jeg skal kalle det. Once in a lifetime-hunden. Så jeg er ikke 100% prosent sikker på at det blir samme rase neste gang. Kanskje jeg må forsøke noe annet først. Men det blir definitivt flere på et eller annet tidspunkt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fant min hjerterase på 2. forsøk. Den første hunden min ble kjøpt sammen med familien da jeg bodde hjemme (golden), men da jeg flyttet ut tok det ikke lange tiden før jeg turte å satse på min daværende drømmerase. Det ble full klaff, og om en uke henter jeg mitt eksemplar nr. 4 av rasen (malamute). Jeg var inne på tanken nå om å kjøpe meg en annen polarhund, men det klarte jeg rett og slett ikke da jeg fikk tilbud om en valp av rett kombinasjon. Er usikker på om jeg klarer skifte ut malamuten i fremtiden om jeg har samme ønskene som i dag. 

Vi tok inn en annen rase for litt over et år siden (shiba). Jeg var spent på om jeg ville engasjere meg like mye for den rasen, men nei. Det gjør jeg rett og slett ikke. Jeg digger de, men de er ikke drømmehundene for meg. Super "tilleggshund" da riktignok. Vi digger shibaen vår, og kunne ikke fått en bedre "maskot" i tillegg til malamutene. Jeg kan likevel ikke tenke meg å gå for å bare ha shiba.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Det er ikke bare meg som sliter litt med avgjørelser nei! :D

Takk for alle innspill! Ble kanskje bare enda mer usikker men :D Det er jo fremdeles en stund til dette blir aktuelt, så har forsåvidt god tid til å gruble videre. :P Men tror nok jeg har falt på at jeg alltid kommer til å ha en presa i hus, så får heller den nye rasen i tilfelle bli hund nr. 2. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shcäfer er  min drømmerase, og selv om jeg var skikkelig uheldig sist gang, og vurderte lenge en del andre raser som kunne passe til mine behov, ble det til syvende og sist feil for meg og jeg ente opp med schäfer igjen. Jeg håper av hele mitt hjerte at det går bedre denne gangen. 

Ellers har jeg jo whippet, og de er fine hunder de altså, men jeg kjenner ikke på de samme følelsene når jeg tenker på whippet kontra schäfer. Jeg føler meg mer knyttet til schäfervalpen nå, som jeg bare har hatt i 4 dager, enn jeg gjorde med whippetvalpene mine. Missforstå meg rett nå, jeg er kjempeglad i whippetene mine, og vil ikke bytte de ut, men det kan ikke sammenlignes. Jeg synes det er vanskelig å sette ord på hva det er med schäfer som gjør den så spesiell for meg. Det kan simpelten være fordi vi hadde schäfer da jeg var liten og den knytta jeg meg veldig til. Det er ikke urimelig at jeg hadde hatt en annen hjerterase om foreldrene mine hadde kommet hjem med noe annet enn schäfer den gang. 

Nå er jeg ikke noe veldig engasjert i noe rasemiljø, verken whippet eller schäfer, fordi jeg synes det er for mye drama, men jeg må jo innrømme at jeg nok har satt meg bedre inn i schäfer enn jeg har gjort på whippet, fordi rasen interesserer meg mer. Jeg er usikker på om det blir noen flere whippeter i hus etter disse to har dratt til de evige jaktmarker (men det er jo lenge til!), vi får se :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...