Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det forskjell på å få valp om sommer eller vinter? Fordeler/ulemper? Hva foretrekker du? Ting og tenke på?

Hadde planer om valp i sommer, men oppdretter som vi ønsker valp fra får ikke før til vinteren. Kan få kjøpe valp hos andre oppdrettere i sommer, men er så i tvil på om det å få valp om sommeren trumper det å få vintervalp fra en oppdretter som vi har god kjemi med og føler oss trygg på avler på de egenskapene vi er på jakt etter. Jeg tenker at valp i sommersesongen er enklere mtp dotrening og sosialisering. Jeg er uansett hjemme, så ferie i valpetiden er ikke et tema. Noen innspill?

 

Skrevet

Jeg tenker at trygg/riktig oppdretter og valp er mye viktigere enn årstid, tross alt.

Selv om jeg nok ville gått for sommervalp om det var mulig. Hadde alternativene vært like gode/vippet mellom to kull/oppdrett, så ville sommervalpen vært et avgjort valg. Men riktig oppdretter går først.

  • Like 4
Skrevet

Jeg ville definitivt prioritert å fått valp fra oppdretteren du er mest fornøyd med, men ja, det er mye enklere med valp om sommeren. Særlig med tanke på renslighet. 

Skrevet

Jeg ville valgt etter kullet og oppdretter og ikke årstid. Når det er sagt er sommer absolutt å foretrekke synes jeg. Vi har valp nå, og de dagene det er fint vær er vi ute nesten hele dagen. Han en omtrent husren (han er 11 uker). Synes det er litt vanskeligere med valp på vinteren fordi de ofte vegrer seg litt spesielt hvis det er veldig vått og slapsete. De kan lettere få urinveisinfeksjon og de fryser lettere. Nå spørs det jo litt hvilken rase du skal ha og da. Det er enklere på sommeren, men ville ikke kommet på prioriteringslisten så lenge jeg har hatt tid til å være hjemme med valpen på vinteren og. 

Skrevet

Det er ikke ille å ha vintervalp (kommer kanskje litt an på hvor du bor), selv om det kan være enklere med sommervalp. Dog...med de syke temperaturene vi har hatt en stund i det siste, så har det ikke vært noe ideelt med sommervalp heller altså.

Det har sine fordeler når det er varmt i været og lange, lyse kvelder, men man får gjort mye med en vintervalp også om man bare går inn for det. Selv har jeg hentet valp innen alle årstider omtrent og det har da blitt hunder av alle sammen :) Jeg har hentet i oktober, februar, mai og nå henter jeg i juni. Joda, kaldt og surt i februar, men det gikk nå på et vis det også. 

Prioriter kullet framfor årstid. Årstid kan man velge om man har den muligheten, men det er mer en bonus tenker jeg. 

Skrevet

I mine øyne kan man ikke bestemme om det blir sommer aller vinter, for alt avhenger av nårtid tispa får kullet. Og jeg går etter ønskelig linjer og ikke etter nårtid hunden får kullet.   Alle vil nok foretrekke å få en valp på sommeren. Det er tross alt enklere på mange måter.   Jeg har hatt 2 vintervalper og det var utfordrende med sosialisering og miljøtrening. Det var kaldt og valpen ville ikke ikke være ute over lengere tid. Så da begrenses utforskningen.  Også er jo det generelt sett mindre ting som skjer om vinteren og mindre folk uke. Tissetreningen gikk veldig greit, selv om det var vinter.

Siste valpen fikk vi i august og det var en fin tid. Vi kunne være ute mye mer og slikt.  Men om jeg får valp igjen på vinteren, så går det nok bare bra det og.

Skrevet

Velg valp etter oppdretter, ikke årstid. Om du hadde hatt like god følelse for begge kullene så hadde jeg nok sikta meg inn på sommervalp dog. Dotrening med frossen valp og -19 ei ukes tid var ikke mye moro...

Skrevet

Har ikke erfaring med sommervalp (som egen hund i alle fall, hatt i familie i oppveksten) og må bare si at vintervalp gikk overaskende greit. Velg etter oppdretter :) 

Vi hadde ikke ferie, og måtte derfor ha henne litt frem og tilbake mellom oss. (to i turnus). For vår del var det faktisk veldig praktisk å ha vintervalp, da hun var mye med på jobb, i bil. Selv om det var nede i -5 grader lå hun i bilen hele arbeidsdager. Da det gikk mot mai og det ble for varmt i bil, var hun akkurat rukket å bli 5,5 mnd og var først da alene hjemme en arbeidsdag. Vi hadde slitt mer med sommervalp av denne ene grunnen :) 

Skrevet

Vi fikk vintervalp som såvidt hadde vært utenfor stua til oppdretter et par ganger, det gikk helt fint selv om han frøs veldig i starten. Rensligshetstrening var ikke noe problem!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...