Gå til innhold
Hundesonen.no

Sommer- eller vintervalp?


Colargol
 Share

Recommended Posts

Er det forskjell på å få valp om sommer eller vinter? Fordeler/ulemper? Hva foretrekker du? Ting og tenke på?

Hadde planer om valp i sommer, men oppdretter som vi ønsker valp fra får ikke før til vinteren. Kan få kjøpe valp hos andre oppdrettere i sommer, men er så i tvil på om det å få valp om sommeren trumper det å få vintervalp fra en oppdretter som vi har god kjemi med og føler oss trygg på avler på de egenskapene vi er på jakt etter. Jeg tenker at valp i sommersesongen er enklere mtp dotrening og sosialisering. Jeg er uansett hjemme, så ferie i valpetiden er ikke et tema. Noen innspill?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at trygg/riktig oppdretter og valp er mye viktigere enn årstid, tross alt.

Selv om jeg nok ville gått for sommervalp om det var mulig. Hadde alternativene vært like gode/vippet mellom to kull/oppdrett, så ville sommervalpen vært et avgjort valg. Men riktig oppdretter går først.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville valgt etter kullet og oppdretter og ikke årstid. Når det er sagt er sommer absolutt å foretrekke synes jeg. Vi har valp nå, og de dagene det er fint vær er vi ute nesten hele dagen. Han en omtrent husren (han er 11 uker). Synes det er litt vanskeligere med valp på vinteren fordi de ofte vegrer seg litt spesielt hvis det er veldig vått og slapsete. De kan lettere få urinveisinfeksjon og de fryser lettere. Nå spørs det jo litt hvilken rase du skal ha og da. Det er enklere på sommeren, men ville ikke kommet på prioriteringslisten så lenge jeg har hatt tid til å være hjemme med valpen på vinteren og. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke ille å ha vintervalp (kommer kanskje litt an på hvor du bor), selv om det kan være enklere med sommervalp. Dog...med de syke temperaturene vi har hatt en stund i det siste, så har det ikke vært noe ideelt med sommervalp heller altså.

Det har sine fordeler når det er varmt i været og lange, lyse kvelder, men man får gjort mye med en vintervalp også om man bare går inn for det. Selv har jeg hentet valp innen alle årstider omtrent og det har da blitt hunder av alle sammen :) Jeg har hentet i oktober, februar, mai og nå henter jeg i juni. Joda, kaldt og surt i februar, men det gikk nå på et vis det også. 

Prioriter kullet framfor årstid. Årstid kan man velge om man har den muligheten, men det er mer en bonus tenker jeg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mine øyne kan man ikke bestemme om det blir sommer aller vinter, for alt avhenger av nårtid tispa får kullet. Og jeg går etter ønskelig linjer og ikke etter nårtid hunden får kullet.   Alle vil nok foretrekke å få en valp på sommeren. Det er tross alt enklere på mange måter.   Jeg har hatt 2 vintervalper og det var utfordrende med sosialisering og miljøtrening. Det var kaldt og valpen ville ikke ikke være ute over lengere tid. Så da begrenses utforskningen.  Også er jo det generelt sett mindre ting som skjer om vinteren og mindre folk uke. Tissetreningen gikk veldig greit, selv om det var vinter.

Siste valpen fikk vi i august og det var en fin tid. Vi kunne være ute mye mer og slikt.  Men om jeg får valp igjen på vinteren, så går det nok bare bra det og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velg valp etter oppdretter, ikke årstid. Om du hadde hatt like god følelse for begge kullene så hadde jeg nok sikta meg inn på sommervalp dog. Dotrening med frossen valp og -19 ei ukes tid var ikke mye moro...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke erfaring med sommervalp (som egen hund i alle fall, hatt i familie i oppveksten) og må bare si at vintervalp gikk overaskende greit. Velg etter oppdretter :) 

Vi hadde ikke ferie, og måtte derfor ha henne litt frem og tilbake mellom oss. (to i turnus). For vår del var det faktisk veldig praktisk å ha vintervalp, da hun var mye med på jobb, i bil. Selv om det var nede i -5 grader lå hun i bilen hele arbeidsdager. Da det gikk mot mai og det ble for varmt i bil, var hun akkurat rukket å bli 5,5 mnd og var først da alene hjemme en arbeidsdag. Vi hadde slitt mer med sommervalp av denne ene grunnen :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...