Gå til innhold
Hundesonen.no

Sommer- eller vintervalp?


Colargol
 Share

Recommended Posts

Er det forskjell på å få valp om sommer eller vinter? Fordeler/ulemper? Hva foretrekker du? Ting og tenke på?

Hadde planer om valp i sommer, men oppdretter som vi ønsker valp fra får ikke før til vinteren. Kan få kjøpe valp hos andre oppdrettere i sommer, men er så i tvil på om det å få valp om sommeren trumper det å få vintervalp fra en oppdretter som vi har god kjemi med og føler oss trygg på avler på de egenskapene vi er på jakt etter. Jeg tenker at valp i sommersesongen er enklere mtp dotrening og sosialisering. Jeg er uansett hjemme, så ferie i valpetiden er ikke et tema. Noen innspill?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at trygg/riktig oppdretter og valp er mye viktigere enn årstid, tross alt.

Selv om jeg nok ville gått for sommervalp om det var mulig. Hadde alternativene vært like gode/vippet mellom to kull/oppdrett, så ville sommervalpen vært et avgjort valg. Men riktig oppdretter går først.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville valgt etter kullet og oppdretter og ikke årstid. Når det er sagt er sommer absolutt å foretrekke synes jeg. Vi har valp nå, og de dagene det er fint vær er vi ute nesten hele dagen. Han en omtrent husren (han er 11 uker). Synes det er litt vanskeligere med valp på vinteren fordi de ofte vegrer seg litt spesielt hvis det er veldig vått og slapsete. De kan lettere få urinveisinfeksjon og de fryser lettere. Nå spørs det jo litt hvilken rase du skal ha og da. Det er enklere på sommeren, men ville ikke kommet på prioriteringslisten så lenge jeg har hatt tid til å være hjemme med valpen på vinteren og. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke ille å ha vintervalp (kommer kanskje litt an på hvor du bor), selv om det kan være enklere med sommervalp. Dog...med de syke temperaturene vi har hatt en stund i det siste, så har det ikke vært noe ideelt med sommervalp heller altså.

Det har sine fordeler når det er varmt i været og lange, lyse kvelder, men man får gjort mye med en vintervalp også om man bare går inn for det. Selv har jeg hentet valp innen alle årstider omtrent og det har da blitt hunder av alle sammen :) Jeg har hentet i oktober, februar, mai og nå henter jeg i juni. Joda, kaldt og surt i februar, men det gikk nå på et vis det også. 

Prioriter kullet framfor årstid. Årstid kan man velge om man har den muligheten, men det er mer en bonus tenker jeg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mine øyne kan man ikke bestemme om det blir sommer aller vinter, for alt avhenger av nårtid tispa får kullet. Og jeg går etter ønskelig linjer og ikke etter nårtid hunden får kullet.   Alle vil nok foretrekke å få en valp på sommeren. Det er tross alt enklere på mange måter.   Jeg har hatt 2 vintervalper og det var utfordrende med sosialisering og miljøtrening. Det var kaldt og valpen ville ikke ikke være ute over lengere tid. Så da begrenses utforskningen.  Også er jo det generelt sett mindre ting som skjer om vinteren og mindre folk uke. Tissetreningen gikk veldig greit, selv om det var vinter.

Siste valpen fikk vi i august og det var en fin tid. Vi kunne være ute mye mer og slikt.  Men om jeg får valp igjen på vinteren, så går det nok bare bra det og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velg valp etter oppdretter, ikke årstid. Om du hadde hatt like god følelse for begge kullene så hadde jeg nok sikta meg inn på sommervalp dog. Dotrening med frossen valp og -19 ei ukes tid var ikke mye moro...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke erfaring med sommervalp (som egen hund i alle fall, hatt i familie i oppveksten) og må bare si at vintervalp gikk overaskende greit. Velg etter oppdretter :) 

Vi hadde ikke ferie, og måtte derfor ha henne litt frem og tilbake mellom oss. (to i turnus). For vår del var det faktisk veldig praktisk å ha vintervalp, da hun var mye med på jobb, i bil. Selv om det var nede i -5 grader lå hun i bilen hele arbeidsdager. Da det gikk mot mai og det ble for varmt i bil, var hun akkurat rukket å bli 5,5 mnd og var først da alene hjemme en arbeidsdag. Vi hadde slitt mer med sommervalp av denne ene grunnen :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...