Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 98
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Enda en oppdatering. Veterinær virket ikke overbevist om en begynnende infeksjon, men tok en prøve av såret allikevel. (hun var superkoselig altså) Det var visst bakterier inni der, så da blir de

Mye bedre! Bildet er tatt i går, og i dag ser det enda bedre ut. Hevelsen er på vei ned, og nå er det bare hevelse fra håndledd til poten, men det har også merkbart gått ned.  Minion føler seg end

Ehm.  De fant ingenting i kulen som ble sendt inn, bare koagulert blod.  Så ingen vet hvorfor hun spontant begynte å blø inni albuen, en blødning som ikke stoppet på 1 uke.  Vi klør oss alle i

Posted Images

Skrevet
14 hours ago, Midas said:

Hvordan går det med henne? 

Mye bedre!
Bildet er tatt i går, og i dag ser det enda bedre ut. Hevelsen er på vei ned, og nå er det bare hevelse fra håndledd til poten, men det har også merkbart gått ned. 
Minion føler seg endelig bedre etter operasjonen, det har vært noen misfornøyde dager fra hennes side.

Celleprøven som ble sendt inn viste bare blod, så vi må nok vente til slutten av neste uke før vi får 100% vite hva de fant i albuen.

20180524_132946.thumb.jpg.8d4e1012531c062a7179a62a88c0bd02.jpg

  • Like 11
Skrevet
Akkurat nå, Taz skrev:

Mye bedre!
Bildet er tatt i går, og i dag ser det enda bedre ut. Hevelsen er på vei ned, og nå er det bare hevelse fra håndledd til poten, men det har også merkbart gått ned. 
Minion føler seg endelig bedre etter operasjonen, det har vært noen misfornøyde dager fra hennes side.

Celleprøven som ble sendt inn viste bare blod, så vi må nok vente til slutten av neste uke før vi får 100% vite hva de fant i albuen.

20180524_132946.thumb.jpg.8d4e1012531c062a7179a62a88c0bd02.jpg

Så bra!! Håper kulen var ufarlig :) 

  • Like 1
Skrevet

Lite oppdatering igjen. 
Hevelsen i foten er nesten helt borte, til og med poten. Litt igjen, men nesten ingenting. 
Men såret lakk litt blod og væske i dag, og ser kanskje litt mer hovent ut rundt stingene, så jeg krysser alt jeg har det ikke er en infeksjon på vei! 
Blir veterinærtur på mandag hvis jeg fortsatt er usikker da.

Ellers sier Minion at det kløøøør, så da er det ihvertfall på god vei å gro.

Sitter å funderer på om klinikken burde gitt henne antibiotika eller ikke etter operasjonen, ettersom hun går på kortison som gjør henne mer utsatt for infeksjoner. Men igjen, litt dumt med unødvendig antibiotikabruk også. 

  • Like 2
Skrevet
5 hours ago, Taz said:

Men igjen, litt dumt med unødvendig antibiotikabruk også. 

Ja, men better safe that sorry - spesielt når det kommer til våre dyrebare som ikke enkelt kan gi oss beskjed om noe føles galt. Men er jo bare å kontakte veterinæren igjen for å høre om det eventuelt er lurt å sette henne på det.

Godt at det går fremover hvertfall!

  • Like 1
Skrevet
3 hours ago, AussieAllTheWay said:

Om du har mulighet, så er laser ypperlig på sår/infeksjon :)

Godt at det går bedre- fortsatt god bedring :)

Ikke anbefalt å bruke laser på hunder som går på kortison dessverre. 

Herregud, albuen må jo være den verste plassen noensinne å ha en skade, det er jo et prosjekt i seg selv å bandasjere og beskytte området. Tror jeg må få tak i en skjerm eller noe til henne (noe som nesten er umulig også, for den bikkja kommer seg ut av alt!), for såret trenger jo luft, men hvis jeg ikke har det bandasjert så kan det fort begynne å lekke/sprekke opp, eller Minion er teit å er borti det (selv når jeg dekker det til med tskjorte etc).
Kortisonhud er forferdelig å ha skader i! 
Så nå består dagen av å lufte litt, dekke det til, lufte litt, dekke det til. :gaah:

Skrevet

Enda en oppdatering.

Veterinær virket ikke overbevist om en begynnende infeksjon, men tok en prøve av såret allikevel. (hun var superkoselig altså)
Det var visst bakterier inni der, så da blir det antibiotikakur.
Såret lekker enda pga tynn og skjør kortisonhud har gjort at det området som blir mest utsatt ved bevegelse har revnet et sting eller to.

Men det er så mye som foregår med Minion akkurat nå at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. 

Hun har utviklet "blåmerker" (røde områder/flekker som kan minne om blåmerker) på ene siden av brystkassen, og den albuen som ikke ble operert har også fått "blåmerker". 
Veterinær virket litt uten svar da hunder får ikke blåmerker, så det må være en underliggende årsak.
(blodkreft er fortsatt en av diagnosene de mistenker)

Hun har også gått ned 1 kg i vekt på mindre enn 1 uke. Og når vi er utenfor veterinærkontoret så driter hun blod (aka mye blod i avføringen).

Så dette er ikke akkurat veldig lovende tegn på at det ikke er kreft, så jeg håper vi får svar på kulen som har blitt sendt inn snart! :no:

  • Sad 13
Skrevet

Uff stakkars deg og henne :( Håper at du hvertfall får et svar på hva som foregår med henne så du kan vurdere i forhold til fakta. Det er så vondt å være usikker på hva som er galt. Håper du oppdaterer oss når du vet noe mer. I mellomtiden, god bedring til henne :flowers:

  • Like 1
Skrevet

Det har vært en slitsom uke, men vi har fortsatt ikke fått svar på kulen som ble sendt inn. Forhåpentligvis får vi svar i morgen. 

Uken startet med veterinærtur på mandag fordi jeg mistenkte begynnende infeksjon i operasjonssåret, vi fikk som sagt antibiotika for å behandle dette. Dette var da det minst bekymringsverdige som skulle skje den dagen. 
Jeg skrev jo lenger oppe at hun hadde litt blod i avføringen før veterinærtimen, men ikke noe som ga grunn til bekymring der og da.

Så kom vi hjem fra veterinærtimen, klinikken stengte, og MInion begynte å drite rent blod. Da mener jeg ikke blodig avføring, det var 100% blod. Store mengder, og hver gang jeg gikk ut å luftet henne så kom det blod ut. Hun fikk feber, og var veldig slapp. 
I tillegg klarte hun å få tilgang til såret i 2 1/2 minutt, og hun gjorde ikke noe annet enn å slikke på det, men med den skjøre kortisonhuden var det nok til at huden rundt stinget revnet.  Det stakk ut granulasjonsvev og koagulert blod, og hele greia så ikke pent ut.
Det var heldigvis ikke store greiene som hadde revnet.

Vi var i samtale med veterinærvakten, og hennes faste veterinær på mail. Bilder ble sendt og hun sa det beste var å la såret være åpent (men bandasjert selvsagt, men hun har brukt bandasje etc siden operasjonen)
Så da ble det en natt med bekymring og følge med på at feberen ikke steg mer og at det ikke ble forverring i allemennetilstanden.
Dagen etter var det fortsatt blod, men ingen feber. Hun fikk da mer medisiner (for mage og tarm), diarsanyl og skånefôr.
Så på onsdagen var det ikke mer blod, og hun begynte å virke piggere, mer seg selv, og det har bare gått bedre siden. 

Hun går nå med både krage og albuebeskytter og får ikke lov å være alene. Hun er for smart for sitt eget beste, og hun har kommet seg ut av krager før. 

Men hun føler seg ihvertfall bedre og hun er mer seg selv igjen. Såret ser veldig pent ut også nå, selv om det nok tar en stund til før det har grodd helt.

  • Like 1
  • Sad 3
Skrevet

For en uflaks altså, både med denne og tidligere,  nå må du begynne å få bedre tider, håper virkelig det er noe ufarlig som lar seg behandle @taz. ?

  • Like 1
Skrevet

Ehm. :icon_confused::huh:
De fant ingenting i kulen som ble sendt inn, bare koagulert blod. 
Så ingen vet hvorfor hun spontant begynte å blø inni albuen, en blødning som ikke stoppet på 1 uke. 

Vi klør oss alle i hodet over mysteriumet som er Minion. 
Veterinær mistenker en auto-immun sykdom (i tillegg til den hun allerede har da) som gir økt risiko for blødninger. Men vi vet jo ikke.

Men igjen, hun har ikke kreft! :jump:

  • Like 11
  • 2 weeks later...
Skrevet
2 hours ago, Gry83 said:

Hvordan går det? ❤

Det går bedre med henne, hun sliter litt med dårlig mage igjen, men heldigvis ingen blod denne gangen. 
I tillegg så gror jo aldri operasjonssåret! Det er håpløst.  Det er over 3 uker siden hun ble operert nå, og det har ikke grodd skikkelig enda!
Så hun tusler rundt med krage enda stakkars. Har gått til innkjøp av manuka honning (herregud så dyrt!) i dag i håp om at det vil hjelpe.

Vet enda ikke hva som skjedde, veterinær skal ringe meg i morgen. Hun skulle gjøre litt research, høre med kollega'er etc om noen hadde vært borti noe lignende. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...