Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 98
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Enda en oppdatering. Veterinær virket ikke overbevist om en begynnende infeksjon, men tok en prøve av såret allikevel. (hun var superkoselig altså) Det var visst bakterier inni der, så da blir de

Mye bedre! Bildet er tatt i går, og i dag ser det enda bedre ut. Hevelsen er på vei ned, og nå er det bare hevelse fra håndledd til poten, men det har også merkbart gått ned.  Minion føler seg end

Ehm.  De fant ingenting i kulen som ble sendt inn, bare koagulert blod.  Så ingen vet hvorfor hun spontant begynte å blø inni albuen, en blødning som ikke stoppet på 1 uke.  Vi klør oss alle i

Posted Images

Skrevet
14 hours ago, Midas said:

Hvordan går det med henne? 

Mye bedre!
Bildet er tatt i går, og i dag ser det enda bedre ut. Hevelsen er på vei ned, og nå er det bare hevelse fra håndledd til poten, men det har også merkbart gått ned. 
Minion føler seg endelig bedre etter operasjonen, det har vært noen misfornøyde dager fra hennes side.

Celleprøven som ble sendt inn viste bare blod, så vi må nok vente til slutten av neste uke før vi får 100% vite hva de fant i albuen.

20180524_132946.thumb.jpg.8d4e1012531c062a7179a62a88c0bd02.jpg

  • Like 11
Skrevet
Akkurat nå, Taz skrev:

Mye bedre!
Bildet er tatt i går, og i dag ser det enda bedre ut. Hevelsen er på vei ned, og nå er det bare hevelse fra håndledd til poten, men det har også merkbart gått ned. 
Minion føler seg endelig bedre etter operasjonen, det har vært noen misfornøyde dager fra hennes side.

Celleprøven som ble sendt inn viste bare blod, så vi må nok vente til slutten av neste uke før vi får 100% vite hva de fant i albuen.

20180524_132946.thumb.jpg.8d4e1012531c062a7179a62a88c0bd02.jpg

Så bra!! Håper kulen var ufarlig :) 

  • Like 1
Skrevet

Lite oppdatering igjen. 
Hevelsen i foten er nesten helt borte, til og med poten. Litt igjen, men nesten ingenting. 
Men såret lakk litt blod og væske i dag, og ser kanskje litt mer hovent ut rundt stingene, så jeg krysser alt jeg har det ikke er en infeksjon på vei! 
Blir veterinærtur på mandag hvis jeg fortsatt er usikker da.

Ellers sier Minion at det kløøøør, så da er det ihvertfall på god vei å gro.

Sitter å funderer på om klinikken burde gitt henne antibiotika eller ikke etter operasjonen, ettersom hun går på kortison som gjør henne mer utsatt for infeksjoner. Men igjen, litt dumt med unødvendig antibiotikabruk også. 

  • Like 2
Skrevet
5 hours ago, Taz said:

Men igjen, litt dumt med unødvendig antibiotikabruk også. 

Ja, men better safe that sorry - spesielt når det kommer til våre dyrebare som ikke enkelt kan gi oss beskjed om noe føles galt. Men er jo bare å kontakte veterinæren igjen for å høre om det eventuelt er lurt å sette henne på det.

Godt at det går fremover hvertfall!

  • Like 1
Skrevet
3 hours ago, AussieAllTheWay said:

Om du har mulighet, så er laser ypperlig på sår/infeksjon :)

Godt at det går bedre- fortsatt god bedring :)

Ikke anbefalt å bruke laser på hunder som går på kortison dessverre. 

Herregud, albuen må jo være den verste plassen noensinne å ha en skade, det er jo et prosjekt i seg selv å bandasjere og beskytte området. Tror jeg må få tak i en skjerm eller noe til henne (noe som nesten er umulig også, for den bikkja kommer seg ut av alt!), for såret trenger jo luft, men hvis jeg ikke har det bandasjert så kan det fort begynne å lekke/sprekke opp, eller Minion er teit å er borti det (selv når jeg dekker det til med tskjorte etc).
Kortisonhud er forferdelig å ha skader i! 
Så nå består dagen av å lufte litt, dekke det til, lufte litt, dekke det til. :gaah:

Skrevet

Enda en oppdatering.

Veterinær virket ikke overbevist om en begynnende infeksjon, men tok en prøve av såret allikevel. (hun var superkoselig altså)
Det var visst bakterier inni der, så da blir det antibiotikakur.
Såret lekker enda pga tynn og skjør kortisonhud har gjort at det området som blir mest utsatt ved bevegelse har revnet et sting eller to.

Men det er så mye som foregår med Minion akkurat nå at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. 

Hun har utviklet "blåmerker" (røde områder/flekker som kan minne om blåmerker) på ene siden av brystkassen, og den albuen som ikke ble operert har også fått "blåmerker". 
Veterinær virket litt uten svar da hunder får ikke blåmerker, så det må være en underliggende årsak.
(blodkreft er fortsatt en av diagnosene de mistenker)

Hun har også gått ned 1 kg i vekt på mindre enn 1 uke. Og når vi er utenfor veterinærkontoret så driter hun blod (aka mye blod i avføringen).

Så dette er ikke akkurat veldig lovende tegn på at det ikke er kreft, så jeg håper vi får svar på kulen som har blitt sendt inn snart! :no:

  • Sad 13
Skrevet

Uff stakkars deg og henne :( Håper at du hvertfall får et svar på hva som foregår med henne så du kan vurdere i forhold til fakta. Det er så vondt å være usikker på hva som er galt. Håper du oppdaterer oss når du vet noe mer. I mellomtiden, god bedring til henne :flowers:

  • Like 1
Skrevet

Det har vært en slitsom uke, men vi har fortsatt ikke fått svar på kulen som ble sendt inn. Forhåpentligvis får vi svar i morgen. 

Uken startet med veterinærtur på mandag fordi jeg mistenkte begynnende infeksjon i operasjonssåret, vi fikk som sagt antibiotika for å behandle dette. Dette var da det minst bekymringsverdige som skulle skje den dagen. 
Jeg skrev jo lenger oppe at hun hadde litt blod i avføringen før veterinærtimen, men ikke noe som ga grunn til bekymring der og da.

Så kom vi hjem fra veterinærtimen, klinikken stengte, og MInion begynte å drite rent blod. Da mener jeg ikke blodig avføring, det var 100% blod. Store mengder, og hver gang jeg gikk ut å luftet henne så kom det blod ut. Hun fikk feber, og var veldig slapp. 
I tillegg klarte hun å få tilgang til såret i 2 1/2 minutt, og hun gjorde ikke noe annet enn å slikke på det, men med den skjøre kortisonhuden var det nok til at huden rundt stinget revnet.  Det stakk ut granulasjonsvev og koagulert blod, og hele greia så ikke pent ut.
Det var heldigvis ikke store greiene som hadde revnet.

Vi var i samtale med veterinærvakten, og hennes faste veterinær på mail. Bilder ble sendt og hun sa det beste var å la såret være åpent (men bandasjert selvsagt, men hun har brukt bandasje etc siden operasjonen)
Så da ble det en natt med bekymring og følge med på at feberen ikke steg mer og at det ikke ble forverring i allemennetilstanden.
Dagen etter var det fortsatt blod, men ingen feber. Hun fikk da mer medisiner (for mage og tarm), diarsanyl og skånefôr.
Så på onsdagen var det ikke mer blod, og hun begynte å virke piggere, mer seg selv, og det har bare gått bedre siden. 

Hun går nå med både krage og albuebeskytter og får ikke lov å være alene. Hun er for smart for sitt eget beste, og hun har kommet seg ut av krager før. 

Men hun føler seg ihvertfall bedre og hun er mer seg selv igjen. Såret ser veldig pent ut også nå, selv om det nok tar en stund til før det har grodd helt.

  • Like 1
  • Sad 3
Skrevet

For en uflaks altså, både med denne og tidligere,  nå må du begynne å få bedre tider, håper virkelig det er noe ufarlig som lar seg behandle @taz. ?

  • Like 1
Skrevet

Ehm. :icon_confused::huh:
De fant ingenting i kulen som ble sendt inn, bare koagulert blod. 
Så ingen vet hvorfor hun spontant begynte å blø inni albuen, en blødning som ikke stoppet på 1 uke. 

Vi klør oss alle i hodet over mysteriumet som er Minion. 
Veterinær mistenker en auto-immun sykdom (i tillegg til den hun allerede har da) som gir økt risiko for blødninger. Men vi vet jo ikke.

Men igjen, hun har ikke kreft! :jump:

  • Like 11
  • 2 weeks later...
Skrevet
2 hours ago, Gry83 said:

Hvordan går det? ❤

Det går bedre med henne, hun sliter litt med dårlig mage igjen, men heldigvis ingen blod denne gangen. 
I tillegg så gror jo aldri operasjonssåret! Det er håpløst.  Det er over 3 uker siden hun ble operert nå, og det har ikke grodd skikkelig enda!
Så hun tusler rundt med krage enda stakkars. Har gått til innkjøp av manuka honning (herregud så dyrt!) i dag i håp om at det vil hjelpe.

Vet enda ikke hva som skjedde, veterinær skal ringe meg i morgen. Hun skulle gjøre litt research, høre med kollega'er etc om noen hadde vært borti noe lignende. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...