Gå til innhold
Hundesonen.no

importere valp fra land med krav om rabiesvaksine


Recommended Posts

Skrevet

Om egne avlsplaner går i vasken, vurderer jeg importere valp fra land hvor det er krav om rabiesvaksine for import til Norge. Jeg er jo såklart litt bekymret fordi jeg da går glipp av hovedperioden for sosialisering, og alt avhenger av oppdretter. Dere som har gjort dette, hva er deres erfaring? 

 

 

Skrevet

Da jeg skulle ha valp sist hadde jeg bestemt meg for å kun vurdere oppdrettere i Norge og Sverige på grunn av dette, men så endte jeg likevel med å kjøpe valp fra et annet land. Tenkte at hvis hunden var bra, så var ikke de syv ekstra ukene det viktigste. Har ikke angret et sekund. Hentet valpen da han var 15 uker, og da var han husren og ferdig med valpebitingen. :P Oppdretter hadde gjort en god jobb. Var også litt spent på om han ville knytte seg like mye/fort til meg som en valp på åtte uker, men det var ikke noe problem. Etter å ha hatt ham noen timer så gadd han knapt å se på noen andre, det var bare jeg som betydde noe. 

Klart at jobben oppdretter gjør med valpen de ekstra ukene er viktig, samtidig så tenker jeg også at hvis valpen har et godt genetisk utgangspunkt, så får du en trygg og fin hund selv med litt slurvete sosialisering og miljøtrening. Har hunden derimot ikke det, så kan man miste mye viktig trening på de ukene. 

Ville ikke vært redd for å kjøpe en så "gammel" valp igjen.

  • Like 2
Skrevet

Nå ble det jo ikke supert for min del,  men det er nok en kombo av hund som ikke var tipp topp,  enmannshund(som gjør adskillelsen vanskeligere enn for en mer åpen og utadvent hund)  og oppdretter som var dårlig på å ta med hunden ut og rundt.  Jeg kommer nok til å importere igjen senere,  de fleste tåler det helt fint ?

Skrevet

Med Damir gikk det kjempefint, med Iraia gikk det ikke så fint. Oppdretteren var dog flinkere til å ha med Damir ut, og få besøk, enn hun var med Iraia. Men de er generelt dårlig på sosialisering der nede, i forhold til Norge. Er nok arv også, men det gjorde ikke saken så mye bedre for hennes del, og vi mistet mye tid som kunne hjulpet på gemyttet hennes. 

Skrevet

Jeg tenker at om valpen har god mentalitet i utgangspunktet så spiller det ingen rolle. Om den har noen mentale brister kan det ha mye å si. Jeg importerte Aya fra Tenerife da hun var fire måneder. Hun er oppvokst i hagen/bakgården til oppdretter med andre hunder rundt seg og oppdretters familie. Hun har nok ikke opplevd særlig mer enn det og veterinærbesøk før hun kom til Norge. Hun har vært trygg og sosial hele veien. Null problem med flytur eller noe annet. Veldig tillitsfull til folk (unormalt tillitsfull for rasen), og hun gjorde en ganske bra mentalitets da hun var unghund. 

Jeg hadde gjort det igjen, men hadde aldri gjort det uten å ha kjent godt til oppdretter og hundene derfra. Jeg besøkte oppdretter flere ganger før jeg fikk hund derfra. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...