Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har noen erfaringer med Ruffwear sin kløv? Jeg har en fra Kennel, men bikkja hater den. Selene til Ruffwear sitter godt på og da tipper jeg kløven også er fin. :)

Hvordan er erfaringen med de? Hvilken modell? Jeg skal bruke hunden i stedet for sekk samt lett kløving på tur. :) Ser det har kommet en ny nå som ser fryktelig lekker ut, men vet ikke hvor praktisk den er når hunden skal rullle seg og hoppe inn i busker.

Variantene de har nå er: Approach, palisades (avtagbare vesker), communter (den nye!) og single track (til kun vann).

 

 

 

 

 

 

Skrevet

Har kun brukt approach pack, og den sitter like godt på hunden som webmasterselen :)
Jeg har hatt to eldre modeller (den forrige og den før).
Kun brukt på dvergpinscher, fordi den jeg fikk tak i til huskyen ikke satt bra (den ble bytta i en annen kløv). 
Sitter selen godt, så vil kløven gjøre det også. 
Eneste minuset er muligens at veskene ikke er så store? 
 

Skrevet

Nå har vi ikke brukt våre veldig mye, men jeg synes de er utmerket til lett kløving på kortere turer. Om det er snakk om flerdagersturer med turpakket kløv ville jeg nok investert i en spesialsydd en.

Skrevet

Jeg hadde en litt eldre versjon av Ruffwear Palisades strl M(?) til Keo, ble dog solgt til @Tine Kristine Lindbeck ettersom den var hakket for stor i selen til Keo. 

Likte veldig godt at den var avtakbar, man kunne bare hive lommene på egen arm eller sekk om nødvendig. Lommene var OK størrelse, kunne ikke vært mindre iallefall, relativt stødig. Selen har jeg ikke så mye til overs for, men om man liker den, så er nok kløvmodellene bygd på denne et godt alternativ - ekstra pluss er at man får Y-front og godt selefeste uten å måtte ha sele under kløv. Han bar alt fra mathandel, skolebøker og turutstyr uten store forandringer i kløven, men ting som kan ha skarpe kanter, som bøker og matforpakninger kjennes godt inn mot ribbeina da den er relativt dårlig polstret.

10599151_10152620766577597_5881699322115

Skrevet

Jeg har brukt approach modellen mye før, da det var eneste jeg fant som passa whippsene. Gode og fine kløver til enkle turer. Det kjipe er at det bare er små vesker, men det er kanskje likegreit mtp det ikke er noen heverem på dem. Mine har fått en del juling og de holder fint ennå, selvom de har falma i fargen og blitt litt slitte :) 

Skrevet

Hadde approach pack jeg også. Syntes den var helt ok. Min fikk gnagsår siste gang hun brukte den, men godt mulig det var tilfeldig(feil innstilt e.l), for hun brukte den en del ganger uten problem. Syntes bunnen av veskene ble litt fort slitt, men min er ikke så høy, så hun dro lett veskene nedi buskas o.l. 

Skrevet

Har approach pack.  Jeg har aldri hatt noe ønske om å overlesse hunden  (jeg synes det er overlessing når de vralter seg frem med en gigakløv), derfor synes jeg denne var grei. Plass til litt ting og tang, og ligger godt. Men om man har som mål å kløve 1/3 av kroppsvekta så ville jeg valgt en spesialtilpasset kløv.

  • Like 1
Skrevet

Har også approach. Godt fornøyd med den. Hun begynte først med kløv i fjor, seks år gammel. Så jeg har heller ingen interesse av å lesse på. Hun bar egen mat da vi gikk trekanten i Rondane i fjor, også trener vi litt med den - ypperlig til det! Men ja, tynne poser, som flere har nevnt. Unngå skarpe gjenstander.

IMG_2724.JPG

Skrevet

Jeg har Ruffwear til shibaen, og har også et par i malamutestørrelse liggende som har blitt brukt på yngre hunder for å begynne treninga. Jeg syns de sitter ok om man pakker lett, og hundene får bevege seg relativt fritt. Men med det samme kløven skal brukes til noe mer enn lette turer, syns jeg den ikke holder mål. 2 av de 3 jeg har her, bærer preg av å ha blitt brukt i kratt, steinrøyser mm. De tåler ikke like mye som de andre, mer solide kløvene jeg har (Togo og Laika). Skulle jeg kjøpe en kløv som skulle brukes til lettere vekt i ok terreng hadde jeg kunne kjøpt en Ruffwear, men om man skal pakke tyngre og trene for lengre turer, da er de rett og slett for små, før dårlig mulighet til å heise veskene, og jeg syns stoffet tåler vanskelig terreng for dårlig. På shibaen sitter den mye bedre enn på malamutene. Shibaen blir trent til å gå med opp til 30% av kroppsvekta, og det fungerer greit med kløvveskene på de mindre størrelsene. Vurderer likevel en kløv som er mer hardfør til shibaen også. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...