Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Mine leker sammen med mye lyd og mye tenner, ser og høres voldsomt ut men er stort sett god stemning, man hører at det bare er på tull. Høy og glad hale og ører, avslappet holdning. Dersom den ene får vondt hyler den og den andre stopper straks det den holdt på med.

Jeg ser når det går over i alvor når den ene blir hissigere i lyden(ordentlig sinna istedet for leke-sinna), leken ikke stoppes av at den ene får vondt og hyler, av haleføring (halen lav/mellom bena istedet for høy), osv. Da er det gjerne fordi den ene synes leken har blitt for voldsom og ikke vil mer mens den andre gjerne vil fortsette eller at den ene prøver å leke opp den andre som har planer om f.eks å sove og derfor ikke vil leke. Ganske harmløse krangler her i huset da, aldri hatt ordentlig klinsj mellom dem (liten tispe og mellomstor hannhund).

Skrevet

Nå har ikke våre hunder slåss, men vi har to unge hunder der leken fort eskalerer over stokk og stein og blir av en sånn karakter at det _kan_ gå over i krangling. Det merkes ved at de blir veldig røffe med hverandre, biter hverandre hardt, holder hverandre fast og det blir veldig mye lyd. Ikke koselig lekelyder, men høylydt knurring i tillegg til mye fart og kaving. De kan ikke være sammen uten tilsyn, fordi de ikke greier å begrense leken på egenhånd og stoppe selv når det er nok, de bare eskalerer og eskalerer. Vi er veldig strenge på leken dem i mellom. De har fått lov til å leke rolig, men så fort det er antydning til eskalering, så stoppes de og skilles (nå får de ikke leke, siden den yngste har brukne ribben og ikke skal leke med andre hunder). Begge to kan forøvrig leke sammen med den voksne tispa i flokken uten at det eskalerer, men der styrer også tispa i stor grad leken dem i mellom og de får aldri eskalert. Hannen kan i utgangspunktet også leke fint med de fleste, men akkurat de to fungerer ikke så godt sammen i lek. Mye fordi hun yngste har hatt problemer med å styre lek fra hun var valp og har skutt opp i stress og blitt alt for voldsom fra hun var liten. Hun kunne f.eks. ikke være med på valpetreff etc. fordi hun overkjørte alt og alle. 

Skrevet

Hadde i en periode en hannhund og ei tispe som ikke var biologisk mor men hun hadde fostra han opp. De lekte ganske voldsomt med mye tenner og lyd. Det eskalerte til småkrangling noen få ganger, da var det stivere kroppsspråk og annerledes knurring. Ikke lett å se forskjell men om man kjenner hundene og studerer dem ser man det. ? 

blir morsomme bilder av lek med mye språk da ? 

7A0AEC63-9721-45D5-B4DA-5995F8EB84D7.jpeg.77cf9f8a0352b54ac2c6ea0de53604e6.jpeg

 

 

 

 

  • Like 1
  • Haha 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvilket navn er finest av Emmy, Lilly eller Sally?
    • Det er variasjon i egenskaper innad i rasen, men generelt vil jeg påstå at Hovawarten er mer samlet mentalt. De skal ha arbeids- og samarbeidslyst. Til forskjell fra mange av gjeterne kan de nok virke litt sta og egenrådige, men mitt inntrykk er at det veldig ofte er fører som ikke har knekt koden for å motivere til samarbeid med en hund som gjerne arbeider selvstendig. Det som gjør at jeg tror hoffen kan passe deg ut i fra din beskrivelse av ønsker er: - "atletiske og friske bruksschäfere der «mykere» egenskaper vektlegges" - Hoffen er en generelt frisk rase, med en funksjonell bygning. Det finnes dessuten et enormt helseregister hvor det er god oversikt over forskjellige sykdommer.  -  "Hunden som jeg ser etter er atletisk og lett, elsker å bruke nesen til f eks smeller, fungerer bra til lydighet, veldig lite skarp og ikke like mye drifter og «heithet» som hos de heftigste bruksschäfere, men ellers med forventede egenskaper av en schäferhund i en sunn kropp." - dette er for meg egentlig essensen av en hoffe. De er veldig alsidige uten å være ekstreme, og perfekte som aktive familiehunder med kapasitet for langt mer. De er atletiske og holdbare (noe variasjon i størrelse er det). Elsker å bruke nesa og trener gjerne lydighet. Den gjennomsnittlige hoffen har lite skarphet. De har (og skal ha) en del drifter, men de aller fleste er mer moderate enn de heftigste bruksschäferne. Det en skal være klar over, er at det er en vokter. De skal dog ikke vokte på alt og alle. Mine følger for eksempel gjerne med på det som skjer utendørs, men varsler kun i veldig spesielle tilfeller (hvis det plutselig står en ukjent hund på gårdsplassen eller om det er unormal aktivitet på natta). De reagerer for eksempel ikke om det banker på døra. Lager ikke lyd når jeg kommer hjem eller om noen de kjenner kommer inn uanmeldt når jeg ikke er hjemme. Vet ikke hvor du holder til, men send meg en PM om du har spørsmål og/eller eventuelt ønsker å møte en eller flere hoffer så skal jeg finne noen i nærheten av deg
    • Hovawart er vel en vokterhund mer enn en gjeterhund, altså type hunder som går sammen med flokken og passer på dem. Det vil si at de er noe mindre førerorienterte og mer selvstendige, blant annet. Det er ikke fryktelig mange av dem i Norge, og de få jeg har møtt har hatt varierende gemytt, men det er lenge siden nå.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...