Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Mine leker sammen med mye lyd og mye tenner, ser og høres voldsomt ut men er stort sett god stemning, man hører at det bare er på tull. Høy og glad hale og ører, avslappet holdning. Dersom den ene får vondt hyler den og den andre stopper straks det den holdt på med.

Jeg ser når det går over i alvor når den ene blir hissigere i lyden(ordentlig sinna istedet for leke-sinna), leken ikke stoppes av at den ene får vondt og hyler, av haleføring (halen lav/mellom bena istedet for høy), osv. Da er det gjerne fordi den ene synes leken har blitt for voldsom og ikke vil mer mens den andre gjerne vil fortsette eller at den ene prøver å leke opp den andre som har planer om f.eks å sove og derfor ikke vil leke. Ganske harmløse krangler her i huset da, aldri hatt ordentlig klinsj mellom dem (liten tispe og mellomstor hannhund).

Skrevet

Nå har ikke våre hunder slåss, men vi har to unge hunder der leken fort eskalerer over stokk og stein og blir av en sånn karakter at det _kan_ gå over i krangling. Det merkes ved at de blir veldig røffe med hverandre, biter hverandre hardt, holder hverandre fast og det blir veldig mye lyd. Ikke koselig lekelyder, men høylydt knurring i tillegg til mye fart og kaving. De kan ikke være sammen uten tilsyn, fordi de ikke greier å begrense leken på egenhånd og stoppe selv når det er nok, de bare eskalerer og eskalerer. Vi er veldig strenge på leken dem i mellom. De har fått lov til å leke rolig, men så fort det er antydning til eskalering, så stoppes de og skilles (nå får de ikke leke, siden den yngste har brukne ribben og ikke skal leke med andre hunder). Begge to kan forøvrig leke sammen med den voksne tispa i flokken uten at det eskalerer, men der styrer også tispa i stor grad leken dem i mellom og de får aldri eskalert. Hannen kan i utgangspunktet også leke fint med de fleste, men akkurat de to fungerer ikke så godt sammen i lek. Mye fordi hun yngste har hatt problemer med å styre lek fra hun var valp og har skutt opp i stress og blitt alt for voldsom fra hun var liten. Hun kunne f.eks. ikke være med på valpetreff etc. fordi hun overkjørte alt og alle. 

Skrevet

Hadde i en periode en hannhund og ei tispe som ikke var biologisk mor men hun hadde fostra han opp. De lekte ganske voldsomt med mye tenner og lyd. Det eskalerte til småkrangling noen få ganger, da var det stivere kroppsspråk og annerledes knurring. Ikke lett å se forskjell men om man kjenner hundene og studerer dem ser man det. ? 

blir morsomme bilder av lek med mye språk da ? 

7A0AEC63-9721-45D5-B4DA-5995F8EB84D7.jpeg.77cf9f8a0352b54ac2c6ea0de53604e6.jpeg

 

 

 

 

  • Like 1
  • Haha 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...