Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Mine leker sammen med mye lyd og mye tenner, ser og høres voldsomt ut men er stort sett god stemning, man hører at det bare er på tull. Høy og glad hale og ører, avslappet holdning. Dersom den ene får vondt hyler den og den andre stopper straks det den holdt på med.

Jeg ser når det går over i alvor når den ene blir hissigere i lyden(ordentlig sinna istedet for leke-sinna), leken ikke stoppes av at den ene får vondt og hyler, av haleføring (halen lav/mellom bena istedet for høy), osv. Da er det gjerne fordi den ene synes leken har blitt for voldsom og ikke vil mer mens den andre gjerne vil fortsette eller at den ene prøver å leke opp den andre som har planer om f.eks å sove og derfor ikke vil leke. Ganske harmløse krangler her i huset da, aldri hatt ordentlig klinsj mellom dem (liten tispe og mellomstor hannhund).

Skrevet

Nå har ikke våre hunder slåss, men vi har to unge hunder der leken fort eskalerer over stokk og stein og blir av en sånn karakter at det _kan_ gå over i krangling. Det merkes ved at de blir veldig røffe med hverandre, biter hverandre hardt, holder hverandre fast og det blir veldig mye lyd. Ikke koselig lekelyder, men høylydt knurring i tillegg til mye fart og kaving. De kan ikke være sammen uten tilsyn, fordi de ikke greier å begrense leken på egenhånd og stoppe selv når det er nok, de bare eskalerer og eskalerer. Vi er veldig strenge på leken dem i mellom. De har fått lov til å leke rolig, men så fort det er antydning til eskalering, så stoppes de og skilles (nå får de ikke leke, siden den yngste har brukne ribben og ikke skal leke med andre hunder). Begge to kan forøvrig leke sammen med den voksne tispa i flokken uten at det eskalerer, men der styrer også tispa i stor grad leken dem i mellom og de får aldri eskalert. Hannen kan i utgangspunktet også leke fint med de fleste, men akkurat de to fungerer ikke så godt sammen i lek. Mye fordi hun yngste har hatt problemer med å styre lek fra hun var valp og har skutt opp i stress og blitt alt for voldsom fra hun var liten. Hun kunne f.eks. ikke være med på valpetreff etc. fordi hun overkjørte alt og alle. 

Skrevet

Hadde i en periode en hannhund og ei tispe som ikke var biologisk mor men hun hadde fostra han opp. De lekte ganske voldsomt med mye tenner og lyd. Det eskalerte til småkrangling noen få ganger, da var det stivere kroppsspråk og annerledes knurring. Ikke lett å se forskjell men om man kjenner hundene og studerer dem ser man det. ? 

blir morsomme bilder av lek med mye språk da ? 

7A0AEC63-9721-45D5-B4DA-5995F8EB84D7.jpeg.77cf9f8a0352b54ac2c6ea0de53604e6.jpeg

 

 

 

 

  • Like 1
  • Haha 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...