Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det er vel et par her inne, om de er aktive enda, men generelt sett så er vel de fleste her motstandere av å adoptere slike hunder. Det er få gode grunner til å gjøre det, og mange gode grunner til å ikke gjøre det. Håper du har satt deg godt inn i valget du har tatt!

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Det er vel et par her inne, om de er aktive enda, men generelt sett så er vel de fleste her motstandere av å adoptere slike hunder. Det er få gode grunner til å gjøre det, og mange gode grunner til å ikke gjøre det. Håper du har satt deg godt inn i valget du har tatt!

Ja jeg har tenkt meg godt om og hvilke gode grunner sikter du til?

Skrevet (endret)

Nei, og jeg kommer aldri til å gjøre det heller. Da med tanke på sykdommer og parasitter de kan dra med seg til landet som vi ikke har her. I tillegg har de fleste gatehunder jeg kjenner som er tatt inn i landet atferdsproblemer. 

Edit: La til noe.

Endret av Sprettballen
  • Like 3
Skrevet (endret)

Edit: Jeg tenker ikke på om du har tenkt over valget du har tatt, men om du har satt deg grundig inn i dette med å ta til seg en adopsjonshund fra utlandet, hvor mye arbeid det kan kreve utover en hund fra Norge, hvilke risikoer som ligger i det, informasjon fra mattilsynet osv.

---

Det står "gatehunder" i innlegget over, og om du søker etter "gatehunder" her på forumet finner du også noen tråder. Det gjelder ikke bare gatehunder som sådan, men generelt adopsjon av hjemløse hunder fra utlandet. De har sykdommer som ikke tas av de obligatoriske behandlingene før innføring til Norge, og som kan være dødelige. Nå hilser vi normalt ikke på andre hunder på tur, men adopterte løshunder fra andre land holder vi oss langt unna. Vi trenger ikke nye, ukjente sykdommer på hundene her i landet.

I tillegg er det organisasjoner som er tatt for å forfalske de veterinærbehandlingene som faktisk er påkrevet. Det har vist seg at flere organisasjoner tjener mye penger på å adoptere hunder til andre land, og de pengene går ofte ikke tilbake inn i organisasjoner men til privatpersoner.

Om det er hunder som har levd på gaten i syd-europa kan det også være problematisk for dem å omstille seg til livet her i Norge, inne i et hus, gå i bånd, være alene hjemme osv.

Først og fremst er det smittefaren og utbredelsen av sykdom som bekymrer meg, men også det at organisasjoner gjør business ut av dette. Noen avler også visstnok på gatehundene for å selge søte valper til naive nordmenn som tror de hjelper en god sak. Om man faktisk vil hjelpe hunder i utlandet er det bedre å støtte arbeidet der de er, og gi et nytt hjem til en omplasseringshund her i Norge.

I tillegg er det såklart mye svindel rundt dette.

Jeg håper ihvertfall at du er brennsikker på at veterinærattester og organisasjonen du adopterer fra er reelle og seriøse, og at du er forberedt på å få en hund som kanskje trenger ekstra oppfølging fremover.

 

Endret av simira
  • Like 9
  • Thanks 2
Skrevet
18 minutter siden, Prinsesse Mira skrev:

Tenker mest på om det er noe spesielt jeg bør tenke på i forhold til å gjøre det beste for hunden siden den må bytte både land og hjem

Vær hjemme med den en stund. Min hund krevde ekstremt med arbeid. Gjør det ikke igjen. Du aner jo ikke hva du får siden du tar en hund usett. Mange har traumer fra livet de levde før og sliter med nerver, urenslighet, aggresjon etc. 

  • Like 3
  • Sad 1
Skrevet

Har ikke hatt noen hund med ukjent fortid, men jeg overtok en voksen hund for en del år siden. Det gikk helt fint det altså, men den brukte litt lengre tid på å finne ut at dette var hjemmet nå. Kanskje 1-2 mnd. Valper pleier jo å ta sånt på et par dager til en uke til sammenligning. 

Håper det går bra med hunden du skal adoptere. 
Jeg hører til de som er skeptiske til å importere hunder med noe ukjent opphav fra sør og øst Europa, men ønsker deg likevel lykke til og håper det hele blir vellykket for både deg og hunden. 

  • Like 3
Skrevet

Et familiemedlem av meg adopterte en gatehund.

Den hunder var full av nerver, stresset mye, og kunne gå rundt og pipe tilsynelatende uten grunn. I tillegg til en rekke sykdommer, blant annet hudproblemer (pelsen falt av og den fikk sår i huden og under labbene blant annet). Det ble heller ikke dekket av forsikring. 

Ønsker deg lykke til!

Personlig har jeg ikke erfaring, men har overtatt voksen hund og det gikk veldig fint.

 

Skrevet

Velkommen til forumet :) Som @mushi sier kan det sikkert være lurt hvis du har mulighet til å være hjemme med henne så mye som mulig i starten. Blir jo en veldig stor omveltning for henne. Har ikke hatt yorkie selv men kan se for meg at det er en del pelsstell med de så det hadde jeg startet med med en gang, prøve å ha en liten kosestund iløpet av dagen der du grer litt og gjør henne vant til det.

 

Og så vil jeg tipse om å sjekke godt opp organisasjonen du skal få henne fra, her kan google være ett veldig bra hjelpemiddel. Vi virker sikkert litt hysteriske her men farene ved å ta inn gatehunder er reelle hvis ikke papirene er i orden, og det kan få store konsekvenser for alle oss hundeeiere :) 

  • Like 1
  • Thanks 1
Skrevet

Jeg har hatt noen yorkier uti familien og har stort sett ikke vært spesielt imponert. Nå tror jeg det dreier seg i veldig stor grad om hvordan hundene har blitt håndtert og det har kun vært hannhunder. Ressursforsvar, biting, aggressjon mot andre hunder osv har vært et stort problem ( i mine øyne) på disse hundene. Jeg ville brukt mye tid på miljøtrening, bygge relasjon og tillit til deg, og trygge henne. Hun har sikkert litt i bagasjen. Ville vært hjemme evt tatt henne med på jobb til jeg visste at hun var trygg. Tatt ting i valpetempo og vel så det. Jeg skjønner godt at man blir fristet til å hjelpe, samtidig som det kan være risikofylt og utgjøre en fare for hundene her hjemme å ta inn gatehunder. Likevel vil jeg ønske deg velkommen på sonen og all lykke til med hunden. Håper alle papirer er i orden og at hun er frisk og får et godt liv ☺️ 

Skrevet

Jeg er på min femte hund, det er min andre yorkie. Han er en omplassering. Jeg merker forskjell på ham i forhold til den som var hos meg var 8 uker, men han er en supergrei hund. Han trenger bare mye mer oppfølging,  Ikke at han gjør noe galt, men han er hyperoppmerksom, og merker seg hver eneste endring i fjeset mitt og bevegelsene mine. Jeg opplever det som jeg må være mye mer fokusert enn jeg ellers ville være.

Eller så er jeg enig med det de fleste her i tråden skriver, jeg ville ikke importert en hund på denne måten. Det er jo så mange hunder i Norge som trenger et nytt hjem, så det er ingen grunn til å finne hund i utlandet

Skrevet

Nå vil jeg først og fremst si at denne har aldri vært gatehund. Hun ble gitt vekk fordi hun ikke ble gravid og de drev puppy mill. Hun bor i privat fosterhjem og har mer enn nok av vaksiner og papirer fra vetrinær. Alt har gått gjennom ei norsk dame men klart at å ta med seg gatehunder uten skikkelig vetrinær, vaksiner etc er jeg også imot

Skrevet (endret)

De fleste adopsjonsorganisasjoner hevder at de bruker seriøse veterinærer. Selvfølgelig. Det er også dessverre nordmenn involvert i disse organisasjonene, så det er heller ingen garanti. Så selv om hunden din ikke har bodd på gaten så gjør det ikke nødvendigvis ting noe bedre, dessverre. Men håper du får en bra hund uansett, når du først har tatt dette valget. Det er jo heldigvis ikke slik at alle adoptivhundene kommer med store adferdsproblemer og smittefarlige sykdommer, selv om risikoen gjør det uønsket.

Men kan jeg spørre om hvorfor du har valgt å adoptere en hund fra utlandet, i stedet for fra Norge?

Endret av simira
  • Like 4
Skrevet

Kan jeg få spørre hvor i Spania den er fra? Hvilket omplasseringssenter? Min mor jobber på et omplasseringssenter i Spania, og har hatt kontakt med et par andre. Jeg er bare nysgjerrig på om jeg vet hvilket senter den kommer fra.

  • Like 1
Skrevet
7 hours ago, Prinsesse Mira said:

Hun kommer fra new start rescue spain, NSRS, skal hente henne i Malaga neste lørdag

Takk for svar! Tror ikke jeg har hørt mamma nevne det stedet tidligere. 

Lykke til med hunden! ?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...