Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du adoptivhund fra utlandet?


Prinsesse Mira
 Share

Recommended Posts

Det er vel et par her inne, om de er aktive enda, men generelt sett så er vel de fleste her motstandere av å adoptere slike hunder. Det er få gode grunner til å gjøre det, og mange gode grunner til å ikke gjøre det. Håper du har satt deg godt inn i valget du har tatt!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Det er vel et par her inne, om de er aktive enda, men generelt sett så er vel de fleste her motstandere av å adoptere slike hunder. Det er få gode grunner til å gjøre det, og mange gode grunner til å ikke gjøre det. Håper du har satt deg godt inn i valget du har tatt!

Ja jeg har tenkt meg godt om og hvilke gode grunner sikter du til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, og jeg kommer aldri til å gjøre det heller. Da med tanke på sykdommer og parasitter de kan dra med seg til landet som vi ikke har her. I tillegg har de fleste gatehunder jeg kjenner som er tatt inn i landet atferdsproblemer. 

Edit: La til noe.

Endret av Sprettballen
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit: Jeg tenker ikke på om du har tenkt over valget du har tatt, men om du har satt deg grundig inn i dette med å ta til seg en adopsjonshund fra utlandet, hvor mye arbeid det kan kreve utover en hund fra Norge, hvilke risikoer som ligger i det, informasjon fra mattilsynet osv.

---

Det står "gatehunder" i innlegget over, og om du søker etter "gatehunder" her på forumet finner du også noen tråder. Det gjelder ikke bare gatehunder som sådan, men generelt adopsjon av hjemløse hunder fra utlandet. De har sykdommer som ikke tas av de obligatoriske behandlingene før innføring til Norge, og som kan være dødelige. Nå hilser vi normalt ikke på andre hunder på tur, men adopterte løshunder fra andre land holder vi oss langt unna. Vi trenger ikke nye, ukjente sykdommer på hundene her i landet.

I tillegg er det organisasjoner som er tatt for å forfalske de veterinærbehandlingene som faktisk er påkrevet. Det har vist seg at flere organisasjoner tjener mye penger på å adoptere hunder til andre land, og de pengene går ofte ikke tilbake inn i organisasjoner men til privatpersoner.

Om det er hunder som har levd på gaten i syd-europa kan det også være problematisk for dem å omstille seg til livet her i Norge, inne i et hus, gå i bånd, være alene hjemme osv.

Først og fremst er det smittefaren og utbredelsen av sykdom som bekymrer meg, men også det at organisasjoner gjør business ut av dette. Noen avler også visstnok på gatehundene for å selge søte valper til naive nordmenn som tror de hjelper en god sak. Om man faktisk vil hjelpe hunder i utlandet er det bedre å støtte arbeidet der de er, og gi et nytt hjem til en omplasseringshund her i Norge.

I tillegg er det såklart mye svindel rundt dette.

Jeg håper ihvertfall at du er brennsikker på at veterinærattester og organisasjonen du adopterer fra er reelle og seriøse, og at du er forberedt på å få en hund som kanskje trenger ekstra oppfølging fremover.

 

Endret av simira
  • Like 9
  • Thanks 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, Prinsesse Mira skrev:

Tenker mest på om det er noe spesielt jeg bør tenke på i forhold til å gjøre det beste for hunden siden den må bytte både land og hjem

Vær hjemme med den en stund. Min hund krevde ekstremt med arbeid. Gjør det ikke igjen. Du aner jo ikke hva du får siden du tar en hund usett. Mange har traumer fra livet de levde før og sliter med nerver, urenslighet, aggresjon etc. 

  • Like 3
  • Sad 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke hatt noen hund med ukjent fortid, men jeg overtok en voksen hund for en del år siden. Det gikk helt fint det altså, men den brukte litt lengre tid på å finne ut at dette var hjemmet nå. Kanskje 1-2 mnd. Valper pleier jo å ta sånt på et par dager til en uke til sammenligning. 

Håper det går bra med hunden du skal adoptere. 
Jeg hører til de som er skeptiske til å importere hunder med noe ukjent opphav fra sør og øst Europa, men ønsker deg likevel lykke til og håper det hele blir vellykket for både deg og hunden. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et familiemedlem av meg adopterte en gatehund.

Den hunder var full av nerver, stresset mye, og kunne gå rundt og pipe tilsynelatende uten grunn. I tillegg til en rekke sykdommer, blant annet hudproblemer (pelsen falt av og den fikk sår i huden og under labbene blant annet). Det ble heller ikke dekket av forsikring. 

Ønsker deg lykke til!

Personlig har jeg ikke erfaring, men har overtatt voksen hund og det gikk veldig fint.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velkommen til forumet :) Som @mushi sier kan det sikkert være lurt hvis du har mulighet til å være hjemme med henne så mye som mulig i starten. Blir jo en veldig stor omveltning for henne. Har ikke hatt yorkie selv men kan se for meg at det er en del pelsstell med de så det hadde jeg startet med med en gang, prøve å ha en liten kosestund iløpet av dagen der du grer litt og gjør henne vant til det.

 

Og så vil jeg tipse om å sjekke godt opp organisasjonen du skal få henne fra, her kan google være ett veldig bra hjelpemiddel. Vi virker sikkert litt hysteriske her men farene ved å ta inn gatehunder er reelle hvis ikke papirene er i orden, og det kan få store konsekvenser for alle oss hundeeiere :) 

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt noen yorkier uti familien og har stort sett ikke vært spesielt imponert. Nå tror jeg det dreier seg i veldig stor grad om hvordan hundene har blitt håndtert og det har kun vært hannhunder. Ressursforsvar, biting, aggressjon mot andre hunder osv har vært et stort problem ( i mine øyne) på disse hundene. Jeg ville brukt mye tid på miljøtrening, bygge relasjon og tillit til deg, og trygge henne. Hun har sikkert litt i bagasjen. Ville vært hjemme evt tatt henne med på jobb til jeg visste at hun var trygg. Tatt ting i valpetempo og vel så det. Jeg skjønner godt at man blir fristet til å hjelpe, samtidig som det kan være risikofylt og utgjøre en fare for hundene her hjemme å ta inn gatehunder. Likevel vil jeg ønske deg velkommen på sonen og all lykke til med hunden. Håper alle papirer er i orden og at hun er frisk og får et godt liv ☺️ 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er på min femte hund, det er min andre yorkie. Han er en omplassering. Jeg merker forskjell på ham i forhold til den som var hos meg var 8 uker, men han er en supergrei hund. Han trenger bare mye mer oppfølging,  Ikke at han gjør noe galt, men han er hyperoppmerksom, og merker seg hver eneste endring i fjeset mitt og bevegelsene mine. Jeg opplever det som jeg må være mye mer fokusert enn jeg ellers ville være.

Eller så er jeg enig med det de fleste her i tråden skriver, jeg ville ikke importert en hund på denne måten. Det er jo så mange hunder i Norge som trenger et nytt hjem, så det er ingen grunn til å finne hund i utlandet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vil jeg først og fremst si at denne har aldri vært gatehund. Hun ble gitt vekk fordi hun ikke ble gravid og de drev puppy mill. Hun bor i privat fosterhjem og har mer enn nok av vaksiner og papirer fra vetrinær. Alt har gått gjennom ei norsk dame men klart at å ta med seg gatehunder uten skikkelig vetrinær, vaksiner etc er jeg også imot

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste adopsjonsorganisasjoner hevder at de bruker seriøse veterinærer. Selvfølgelig. Det er også dessverre nordmenn involvert i disse organisasjonene, så det er heller ingen garanti. Så selv om hunden din ikke har bodd på gaten så gjør det ikke nødvendigvis ting noe bedre, dessverre. Men håper du får en bra hund uansett, når du først har tatt dette valget. Det er jo heldigvis ikke slik at alle adoptivhundene kommer med store adferdsproblemer og smittefarlige sykdommer, selv om risikoen gjør det uønsket.

Men kan jeg spørre om hvorfor du har valgt å adoptere en hund fra utlandet, i stedet for fra Norge?

Endret av simira
  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...