Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du adoptivhund fra utlandet?


Prinsesse Mira
 Share

Recommended Posts

Det er vel et par her inne, om de er aktive enda, men generelt sett så er vel de fleste her motstandere av å adoptere slike hunder. Det er få gode grunner til å gjøre det, og mange gode grunner til å ikke gjøre det. Håper du har satt deg godt inn i valget du har tatt!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Det er vel et par her inne, om de er aktive enda, men generelt sett så er vel de fleste her motstandere av å adoptere slike hunder. Det er få gode grunner til å gjøre det, og mange gode grunner til å ikke gjøre det. Håper du har satt deg godt inn i valget du har tatt!

Ja jeg har tenkt meg godt om og hvilke gode grunner sikter du til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, og jeg kommer aldri til å gjøre det heller. Da med tanke på sykdommer og parasitter de kan dra med seg til landet som vi ikke har her. I tillegg har de fleste gatehunder jeg kjenner som er tatt inn i landet atferdsproblemer. 

Edit: La til noe.

Endret av Sprettballen
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit: Jeg tenker ikke på om du har tenkt over valget du har tatt, men om du har satt deg grundig inn i dette med å ta til seg en adopsjonshund fra utlandet, hvor mye arbeid det kan kreve utover en hund fra Norge, hvilke risikoer som ligger i det, informasjon fra mattilsynet osv.

---

Det står "gatehunder" i innlegget over, og om du søker etter "gatehunder" her på forumet finner du også noen tråder. Det gjelder ikke bare gatehunder som sådan, men generelt adopsjon av hjemløse hunder fra utlandet. De har sykdommer som ikke tas av de obligatoriske behandlingene før innføring til Norge, og som kan være dødelige. Nå hilser vi normalt ikke på andre hunder på tur, men adopterte løshunder fra andre land holder vi oss langt unna. Vi trenger ikke nye, ukjente sykdommer på hundene her i landet.

I tillegg er det organisasjoner som er tatt for å forfalske de veterinærbehandlingene som faktisk er påkrevet. Det har vist seg at flere organisasjoner tjener mye penger på å adoptere hunder til andre land, og de pengene går ofte ikke tilbake inn i organisasjoner men til privatpersoner.

Om det er hunder som har levd på gaten i syd-europa kan det også være problematisk for dem å omstille seg til livet her i Norge, inne i et hus, gå i bånd, være alene hjemme osv.

Først og fremst er det smittefaren og utbredelsen av sykdom som bekymrer meg, men også det at organisasjoner gjør business ut av dette. Noen avler også visstnok på gatehundene for å selge søte valper til naive nordmenn som tror de hjelper en god sak. Om man faktisk vil hjelpe hunder i utlandet er det bedre å støtte arbeidet der de er, og gi et nytt hjem til en omplasseringshund her i Norge.

I tillegg er det såklart mye svindel rundt dette.

Jeg håper ihvertfall at du er brennsikker på at veterinærattester og organisasjonen du adopterer fra er reelle og seriøse, og at du er forberedt på å få en hund som kanskje trenger ekstra oppfølging fremover.

 

Endret av simira
  • Like 9
  • Thanks 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, Prinsesse Mira skrev:

Tenker mest på om det er noe spesielt jeg bør tenke på i forhold til å gjøre det beste for hunden siden den må bytte både land og hjem

Vær hjemme med den en stund. Min hund krevde ekstremt med arbeid. Gjør det ikke igjen. Du aner jo ikke hva du får siden du tar en hund usett. Mange har traumer fra livet de levde før og sliter med nerver, urenslighet, aggresjon etc. 

  • Like 3
  • Sad 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke hatt noen hund med ukjent fortid, men jeg overtok en voksen hund for en del år siden. Det gikk helt fint det altså, men den brukte litt lengre tid på å finne ut at dette var hjemmet nå. Kanskje 1-2 mnd. Valper pleier jo å ta sånt på et par dager til en uke til sammenligning. 

Håper det går bra med hunden du skal adoptere. 
Jeg hører til de som er skeptiske til å importere hunder med noe ukjent opphav fra sør og øst Europa, men ønsker deg likevel lykke til og håper det hele blir vellykket for både deg og hunden. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et familiemedlem av meg adopterte en gatehund.

Den hunder var full av nerver, stresset mye, og kunne gå rundt og pipe tilsynelatende uten grunn. I tillegg til en rekke sykdommer, blant annet hudproblemer (pelsen falt av og den fikk sår i huden og under labbene blant annet). Det ble heller ikke dekket av forsikring. 

Ønsker deg lykke til!

Personlig har jeg ikke erfaring, men har overtatt voksen hund og det gikk veldig fint.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velkommen til forumet :) Som @mushi sier kan det sikkert være lurt hvis du har mulighet til å være hjemme med henne så mye som mulig i starten. Blir jo en veldig stor omveltning for henne. Har ikke hatt yorkie selv men kan se for meg at det er en del pelsstell med de så det hadde jeg startet med med en gang, prøve å ha en liten kosestund iløpet av dagen der du grer litt og gjør henne vant til det.

 

Og så vil jeg tipse om å sjekke godt opp organisasjonen du skal få henne fra, her kan google være ett veldig bra hjelpemiddel. Vi virker sikkert litt hysteriske her men farene ved å ta inn gatehunder er reelle hvis ikke papirene er i orden, og det kan få store konsekvenser for alle oss hundeeiere :) 

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt noen yorkier uti familien og har stort sett ikke vært spesielt imponert. Nå tror jeg det dreier seg i veldig stor grad om hvordan hundene har blitt håndtert og det har kun vært hannhunder. Ressursforsvar, biting, aggressjon mot andre hunder osv har vært et stort problem ( i mine øyne) på disse hundene. Jeg ville brukt mye tid på miljøtrening, bygge relasjon og tillit til deg, og trygge henne. Hun har sikkert litt i bagasjen. Ville vært hjemme evt tatt henne med på jobb til jeg visste at hun var trygg. Tatt ting i valpetempo og vel så det. Jeg skjønner godt at man blir fristet til å hjelpe, samtidig som det kan være risikofylt og utgjøre en fare for hundene her hjemme å ta inn gatehunder. Likevel vil jeg ønske deg velkommen på sonen og all lykke til med hunden. Håper alle papirer er i orden og at hun er frisk og får et godt liv ☺️ 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er på min femte hund, det er min andre yorkie. Han er en omplassering. Jeg merker forskjell på ham i forhold til den som var hos meg var 8 uker, men han er en supergrei hund. Han trenger bare mye mer oppfølging,  Ikke at han gjør noe galt, men han er hyperoppmerksom, og merker seg hver eneste endring i fjeset mitt og bevegelsene mine. Jeg opplever det som jeg må være mye mer fokusert enn jeg ellers ville være.

Eller så er jeg enig med det de fleste her i tråden skriver, jeg ville ikke importert en hund på denne måten. Det er jo så mange hunder i Norge som trenger et nytt hjem, så det er ingen grunn til å finne hund i utlandet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vil jeg først og fremst si at denne har aldri vært gatehund. Hun ble gitt vekk fordi hun ikke ble gravid og de drev puppy mill. Hun bor i privat fosterhjem og har mer enn nok av vaksiner og papirer fra vetrinær. Alt har gått gjennom ei norsk dame men klart at å ta med seg gatehunder uten skikkelig vetrinær, vaksiner etc er jeg også imot

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste adopsjonsorganisasjoner hevder at de bruker seriøse veterinærer. Selvfølgelig. Det er også dessverre nordmenn involvert i disse organisasjonene, så det er heller ingen garanti. Så selv om hunden din ikke har bodd på gaten så gjør det ikke nødvendigvis ting noe bedre, dessverre. Men håper du får en bra hund uansett, når du først har tatt dette valget. Det er jo heldigvis ikke slik at alle adoptivhundene kommer med store adferdsproblemer og smittefarlige sykdommer, selv om risikoen gjør det uønsket.

Men kan jeg spørre om hvorfor du har valgt å adoptere en hund fra utlandet, i stedet for fra Norge?

Endret av simira
  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...